Faglig profilering og utvikling på Innlandet

Fokuset på kvalitet i høyere utdanning er sterkt og selv om koblingen mellom evalueringsresultater og finansiering ikke direkte er knyttet sammen synes en del av myndighetenes arbeid å være preget av et ønske om å legitimere anvendelsen av skattepenger og dokumentere resultatene av investeringene.

3.3 Faglig profilering og utvikling på Innlandet

Det er flere steder pekt på behovet for faglig utvikling, kompetanseheving og profilering.

En hovedutfordring for Innlandshøgskolene – det være seg enkeltvis eller samlet, er

utvikling av studietilbud på høyere nivå. Noe er etablert, og det foreligger planer om videre utvikling. På sikt må det imidlertid i større grad utvikles tilbud som gis i egen regi. HiL er den av de tre som er kommet lengst i dette arbeidet ( Utredning om fordypningsstudier ved Høgskolen i Lillehammer). Også ved HiG er det gjennomført et større omstillingsarbeid, bla for å frigjøre ressurser til etablering av sivilingeniørutdanning. Vi har også sett at alle høgskolene har utpekt strategiske satsningsområder med sikte på faglig profilering og utvikling av spisskompetanse. Utvikling av høyere grads studier er igjen nært relatert til forskningskompetanse og FOU-virksomhet. For å tilby høyere grads studier på selvstendig grunnlag, må det bygges opp sterke fagmiljøer. Dette berører planmessig rekruttering, så vel som tilrettelegging for kompetanseheving blant de som er ansatt ved høgskolene per i dag. Dette er ikke minst viktig hvis det neste ønskelige utviklingstrekket er opprettelse av doktorgradsutdanning. Generelt vil vi understreke at profilering og utvikling av

kompetanse er svært viktig, særlig i en tid hvor mangfoldet er stort og

utdanningstilbyderne mange. Høgskolene må spisse sine særtrekk ytterligere, og velge ut noen felt hvor man har forutsetninger for å bli særlig gode – i en nasjonal, og fortrinnsvis også i en internasjonal kontekst. Til syvende og sist vil mye dreie seg om evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet fra så vel studenter, som godt kvalifiserte medarbeidere og ulike finansieringskilder. I den sammenheng må høgskolene ha noe å markedsføre. Dette gjelder ikke minst i forhold til universitetsambisjonen.

Det er ikke nødvendigvis enkelt å peke ut særlige satsningsområder. Prioritering av noe, må gå på bekostning av noe annet. Det gjelder for den enkelte høgskole, og det vil gjøre

seg gjeldende innenfor rammen av en eventuell Innlandshøgskole. Det ligger imidlertid som en forutsetning for dette prosjektet at prosessen skal ta utgangspunkt i den nåværende faglige virksomheten, og at det er denne som skal styrkes. Med hensyn til synliggjøring, profilering og videre faglig utvikling, må Innlandshøgskolene derfor stille seg følgende spørsmål:

• Hvor har vi våre konkurransefortrinn?

• Hva kan høgskolene samlet tilføre hverandre mht. faglige utviklingsmuligheter?

• Hva har vi å vinne på et tettere samarbeid mellom fagmiljøene på Innlandet?

• Hva skal være satsningsområder innenfor rammen av en Innlandshøgskole?

Disse spørsmålene er også svært viktig for målrettet utvikling mht. realisering av

universitetsambisjoner. Grunnlaget for realisering av en slik målsetting, er imidlertid et av flere spørsmål som foreløpig står uavklart. Mjøs-utvalgets utredninger og departementets melding om høyere utdanning inneholder forslag som flere steder står i motsetning til hverandre. Blant annet gjelder dette tema om på hvilket grunnlag institusjonene skal få muligheter til å opprette høyere grads studier og forskerutdanning, samt

institusjonsbenevnelser. I Mjøs-utvalgets utredning knyttes disse beslutningene til faglige vurderinger ved å la det foreslåtte akkrediteringsorganet gjøre vurderingsarbeidet og rådgi i henhold til bestemte faglige kriterier. De endelige beslutningene tas deretter på grunnlag av organets vurderinger av institusjonseier /departementet. I stortingsmeldingen foreslås dette løst på en annen måte, som tidligere nevnt foreslås det at Norgesnettrådets rolle og mandat endres og at oppgavefeltet i sterkere grad rettes inn mot kvalitetssikringsarbeid. Likevel er graden av faglig vurdering som grunnlag for beslutning om institusjonsbenevnelse tonet ned til fordel for de politiske vurderinger og beslutninger. Riktignok må institusjonene søke om å få opprette doktorgradsstudier og gjennomgå en kvalitetsvurdering i den forbindelse, men selve vurderingen og beslutningsgrunnlaget er i meldingens forslag lagt tettere opp til den politiske arenaen. Stortingets beslutning på dette feltet vil kunne ha mye å si for hvordan Innlandshøgskolene bør planlegge sin strategi for utvikling av videre virksomheter.

Referanser

Arbo, Peter (1995) Ringvirkninger av en universitetsetablering. Notat 34. Tromsø:

NORUT Samfunnsforskning.

Dale, Kristin (1994) Utdanning – Den skjulte produksjonsfaktoren. SNF-Bullentin 1994 nr.

1. Bergen: Stiftelsen for Samfunns- og næringslivsforskning.

Dahl, Jorunn og Bjørn Stensaker (1999) Fra modernitet til tradisjon? Styring og organisering av virksomheten ved Universitetet i Tromsø. NIFU-rapport 4/99.

Hægeland, Torbjørn og Jarle Møen (2000) Betydningen av høyere utdanning og akademisk forskning for økonomisk vekst. En oversikt over teori og empiri. Statistisk sentralbyrå.

Rapport nr. 10.

Gammelsæter Hallgeir, Åsmund Dimmen og Svein Kyvik (1999) Administrasjonen i de statlige høgskolene. Delrapport nr. 3. Evaluering av høgskolereformen. Norges forskningsråd.

Gornitzka Åse, Svein Kyvik og Ingvild Marheim Larsen (1996) Byråkratisering av universitetene? NIFU rapport 3/96

Gulbrandsen, Magnus og Ingvild Marheim Larsen (2000) Forholdet mellom næringslivet og UoH-sektoren – et krevende mangfold. NIFU-rapport nr. 7/2000.

Kyvik, Svein (1999) Evaluering av høgskolereformen. Sluttrapport. Norges Forskningsråd.

Kyvik, Svein og Ole-Jacob Skodvin (1998) FoU ved statlige høgskoler. NIFU-rapport nr.

10/98.

Maassen, P. (2001) Organisation of Contract and Life-long learning activities in HEIs.

NIFU, upublisert.

Næss, Terje (2000) Utdanning frem til år 2015. Framtidig beholdning, tilgang og erstatningsbehov. NIFU-rapport nr. 10.

Skodvin, Ole-Jacob (1999) Administrasjon og faglig samarbeid ved samlokaliserte høgskoler og nettverkshøgskoler. Delrapport nr. 6. Evaluering av høgskolereformen.

Norges forskningsråd.

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Det kongelige Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Sæther, B. et al. (2000) Høgskolenes regionale betydning, NIBR prosjektrapport 2000:9