Case: Mitthögskolan

umiddelbare erfaringer nevner han likevel: det tok tid å få ansatt en ny direktør til det nye fakultetet, læreplanendringer tar lengre tid enn strukturelle endringer og studenter tatt opp før omorganiseringen måtte tilpasse seg en ny institusjonskultur.

4.9 Sverige

Det svenske systemet har vært preget av få store universiteter som har hatt resursser til både grunnutdanning, forskning og forskerutdanning. Parallelt med universitetene har det i løpet av 1960-70 årene vokst fram et antall mindre og middelstore høyskoler. I 1997 gjennomgikk høyere utdanning i Sverige en omfattende reform. Reformen innebar grovt sett at all postgymnasial utdanning ble integrert i ett enhetlig system under en felles lov.

Grunntrekkene i reformen vektla at all høyskoleutdanning skulle forberede til arbeidslivet og tilpasses mer til arbeidslivets behov. For å nå denne ambisjonen ble en rekke studier organisert som studieprogrammer eller såkalte fast strukturerte utdanningsløp som begrenser studentenes valgfrihet. Samtidig ble det frie opptaket avviklet og erstattet av et system der Riksdagen hvert år besluttet dimensjoneringen av de enkelte

studieprogrammene og de frie kursene. Opptaket til studieprogrammene ble gjort sentralt mens høyskolene selv tok seg av opptaket til de frie studiene. Både opptaket og

utdanningstilbudet av studieprogram ble sentralt bestemt, i tillegg hadde myndighetene ansvar for å fastsette utdanningsplaner for de sentralt fastsatte studiene. Det nye systemet ble kritisert av studentene ettersom systemet med studieprogrammene begrenset

studentenes rett til fritt å velge studiekurs. På begynnelsen av 1990-tallet ble et nytt reformarbeidet satt i gang, noe som ledet fram til en ny lov som trådte i kraft for

høyskolene 1993. Reformen innebar større frihet for institusjonene, myndighetene skulle ikke lenger bestemme hvilke studieprogrammer som skulle finnes men isteden definere grader og mål og omfang for disse³⁵

Siden 1997 har læresteder som har grunnutdanning og forskning, samt generell rett til å gi forskerutdanning, rett til å kalle seg universitet. Institusjoner som har grunnutdanning og forskning kalles högskolor. I dag finnes det 13 statlige universiteter og 23 mindre og middelstore høyskoler i Sverige³⁶.

4.10 Case: Mitthögskolan

Mitthögskolan ble etablert 1. juni 1993 ved en sammenslåing av Högskolan i Sundsvall/Härnösand og Högskolan i Östersund. Videre ble helse/vårdhögskolene i Sundsvall/Örnsköldsvik og Östersund integrert 1. juli 1995 (Högskoleverket 1998).

Mitthögskolan er lokalisert i Härnösand, Sundsvall, Örnsköldsvik og Östersund.

Institusjonen er en nettverksorganisasjon i form av en desentralisert organisasjon der enhetene er knyttet sammen av ulike typer relasjoner og kontakter uten et egentlig sentrum.

35 www.eurydice.org

36 www.eurydice.org

Virksomheten drives med utstrakt bruk av IKT og ved at de tilsatte forflytter seg mellom studiestedene. Ved etableringen av Mitthögskolan var nettverksorganiseringen en

forutsetning og organisasjonsformen ble nedtegnet som en del av avtalen mellom

institusjonene. Nettverksorganiseringen var en naturlig konsekvens av regionens struktur og ønske om at høyskolekonstruksjonen skulle komme hele regionen til gode.

Institusjonens organisasjonsform er unik i Sverige og betraktes som en utprøving av en ny organisasjonsmodell for samling og distribusjon av kompetanse over store avstander.

Initiativet

Initiativet til Mitthögskolan ble tatt på lokalt/regionalt nivå som en følge av regionale behov for utbygging av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner Nordling (1996).

Initiativet hadde sitt utgangspunkt i Västernorrlands forskningsråd som høsten 1989 tok initiativ til en undersøkelse som skulle utrede fremtidig FoU-muligheter i fylket.

Utredningen var i hovedsak finansiert av fylkesadministrasjonen. Utredningen ble presentert i en høsten 1990 og konkluderte med et forslag om å omforme høyskolene Sundsvall/Härnösand til et nytt universitet. I forbindelse med realiseringen av forslaget ble Jämtland fylke og høyskolen i Östersund også involvert. Prosjektet, med navnet Omega, startet opp som et samarbeid mellom ledelsene i fylkene og ledelsene ved høyskolene under styring av tidligere statsminister Torbjörn Falldin. I tillegg ble et utvalg

representanter fra universitetsverdenen og næringslivet også involvert. Prosjektets

hovedoppgave var å drive ideen om sammenslåing frem fra en politisk synsvinkel på alle nivåer. Ideen om en sammenslåing ble presentert i 1992 og ble raskt godkjent både sentralt i utdanningsdepartementet og lokalt. Høyskolenes styrer kom til en beslutning om

institusjonsendring i november 1992 (Nordling 1996).

Utforming

I løpet av våren 1993 ble planene for utformingen av den nye institusjonen lagt med stor intensitet. En rekke arbeidsgrupper ble etablert for å arbeide nærmere med

fusjoneringsplanene innenfor enkeltområder. Det ble for eksempel etablert en

arbeidsgruppe for forskning, der ansatte fra hver institusjon deltok i arbeidsgrupper. En større gruppe blant annet bestående av rektorene fra høyskolene hadde ansvaret for koordineringen av planleggingen (Nordling 1996).

Planene for sammenslåingen innebar at de eksisterende avdelingene ved de gamle høyskolene skulle fortsette som før. I løpet av det først året fortsatte de i hovedtrekk slik virksomhetene hadde planlagt. Det ble etablert utdannings- og forskningsråd for de ulike fagområdene – samfunnsvitenskap, realfag og teknologi, humanistiske fag og

lærerutdanning.

Et rådgivende styre ble dannet for å ta seg av forskningen på institusjonen. I

forskningsstyret er det medlemmer for hvert fagfelt bestående av en oppnevnt lærer/forsker og en annen person oppnevnt av rektor. To representanter for doktorgradsstudentene ble også inkludert. Studentene representerer de tre studiestedene og vararepresentanten

sirkulerer på årlig basis. I og med at forskningsfinansieringen for året 1993/94 ble gitt før sammenslåingen ble disse midlene fordelt av forskningsstyrene ved de gamle høyskolene.

Det nye styret tok seg av fordelingen av forskningsmidlene fra 1994/95 (Nordling 1996).

Grunnideen bak Mitthögskolans forskningsstrategi karakteriseres av konsentrasjon ved å skape lokale forskergrupper under ledelse av tilsatte med professorkompetanse, orientering mot ukonvensjonelle forskningsområder og regional tilknytning. Ambisjonen er å arbeide tverrvitenskapelig for utvikling av en flerdisiplinær forskningsorientering. En annen grunnidé for nettverksinstitusjonen er at det ikke skal være noe geografisk sentrum, men at virksomhetene på studiestedene samarbeider i nettverk der de ulike delene komplementerer og styrker hverandre. I tråd med dette beskrives nettverket av ”samverkan på avstånd” og som ”distansoberoende”. Av dette følger det at det tekniske nettverket er en forutsetning for at høgskolen skal fungere (http://www.mh.se/om/grundideer.html).

Figur 4.4 Mitthögskolans organisasjon 1995

Mitthögskolans organisation

Regional tilknytning og regional forskningsfinansiering

Nettverksinstitusjonens nærhet til samfunnet understrekes og særlig den regionale tilknytningen. Høyskolen har nære relasjoner til næringsliv, kommuner, myndigheter og andre aktører. Dette samarbeidet ses som viktig for både institusjonens og regionens utvikling. Fylkesadministrasjonen, fylkesstyret og kommunene har gitt omfattende

økonomisk støtte til utviklingen av forskningen ved Mitthögskolan (Nordling 1996). I 1996 mottok institusjonen 10 millioner svenske kroner årlig fra de offentlige organene i

Västnorrland fylke. Tilsvarende mottar institusjonen 9 millioner svenske kroner i gjennomsnitt årlig fra Jämtland via forskningsrådet i fylket. Finansørene understreker at forskning som vil kunne ha verdi for den regionale utviklingen og som er relevant for regionale og kommunale forhold skal gis prioritet. Hensikten med de regionale midlene er å legge et grunnlag for en forskningsorganisasjon ved et fremtidig universitet, pengene skal derfor brukes til å etablere forskningsstillinger og helst professorater.

Mitthögskolan ser en viktig oppgave i å bidra til differensiering og fornyelse av regionens næringsliv og å øke etterspørselen etter utdanning blant regionens befolkning

(http://www.mh.se/om). Som en følge av den svenske regjeringens arbeid med å styrke høyskolenes forskningsprogrammer og krav om at høyskolene selv må utvikle sin forskningsprofil i tråd med høyskolenes forutsetninger, har Mitthögskolan valgt ut fem såkalte profilområder: skogen som ressurs, entreprenørskap og lederskap, elektronikk og telematikk, nettverksutvikling og turisme (Högskoleverket 1997,

http://www.mh.se/om/profilomraden). Områdene er valgt ut dels av hensyn til

institusjonens forutsetninger og dels ut fra regionens interesser. Satsningen på områdene ligger i hovedsak på forskning og forskerutdanning, men det er en forutsetning at

institusjonen også skal gi grunnutdanninger knyttet til profilområdene.

Mitthögskolan er i dag en av de ti største lærestedene i Sverige regnet i antall studenter. I løpet av et studieår studerer rundt 11 000 personer ved institusjonen. Omkring tusen tilsatte driver utdannings- og forskningsvirksomhet, samt administrasjon. Nettverksinstitusjonen tilbyr kurs og utdanningsprogrammer innenfor fire utdanningsområder; humaniora, samfunnsvitenskap, teknikk og naturvitenskap, samt helsefag. Utdanningen skjer på seks studiesteder, de ulike utdanningene kan finnes flere steder.

Det første året som Mitthögskola

I løpet av det første året etter sammenslåing har institusjonen klart å skape forpliktelse til forskningsaktiviteter i vid forstand. Dette gjelder både for forskningen og

hovedfagsstudiene. Forskningsaktivitetene har hatt en tilfredsstillende utvikling både med tanke på kvalitet og kvantitet. Forskning utført ved institusjonen i 1993/94 involverte 66 universitetslektorer med doktorgrad, hvorav 20 er professor eller førstelektor. Antall hovedfagsstudenter samme år var 115. Antall stipendiatstillinger har økt betraktelig siden 1993/94 og antallet hovedfagsstudenter har økt tilsvarende. Dette blir sett på som en svært viktig komponent i den videre utviklingen av forskningsaktivitetene ved høyskolen. Den økte forsknings- og hovedfagsaktiviteten innebærer at bortimot halvparten av de ansatte er involvert i dette arbeidet.

Högskoleverkets granskning og bedømning av kvalitetsarbeidet ved Mitthögskolan En av oppgavene til Högskoleverket i Sverige er å granske og bedømme kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler. Arbeidet er en del av den svenske stats oppfølging og vurdering/evaluering av virksomhetene. Mitthögskolan gjennomgikk en slik granskning i 1997. Høgskoleverkets granskningsrapport tar for seg kvalitetsarbeidet ved institusjonen både generelt og spesielt. Det kan være verdt å merke seg noen av resultatene i denne sammenheng.

Sammenfatningsvis vurderes Mitthögskolan å være preget av stor entusiasme og

kreativitet, det vises til et positivt utviklingsklima og en optimistisk holdning til fremtiden.

Institusjonen er preget av å ha en sterk ledelse, og ledere på ulike nivå gir inntrykk av å ville arbeide for den samlede virksomhet. Forventningene til institusjonen er høye og

støtten i det regionale omlandet er sterk. Samtidig vises det til brudd mellom strategi, målsettinger, idegrunnlag og det operative planet. Det pekes spesielt på at en av

hovedintensjonene med Mitthögskolans nettverkside er å kombinere den lille høyskolens positive egenskaper med styrken av å være stor. På ledelsesnivå synes dette å fungere.

Imidlertid er bedømmergruppen ikke like sikre på om nettverkskonseptet er implementert og fungerer like godt nedover i systemet. Det vises til at studenter og lærere er svært stedbundne, at de har vanskeligheter med å oppfatte institusjonen som en enhet og at studentene opplever mer konkurranse enn samarbeid mellom studiestedene. Det legges til at dette ikke er uvanlig og at det ser ut til at Mitthögskolan er på rett vei. En annen ting bedømmergruppen er i tvil om er hvorvidt konkurransen mellom de ulike enhetene med tilsvarende virksomheter er noe som styrker kvalitetsarbeidet (Högskoleverket 1997).