Del II overlevert styringsgruppen for Innlandsuniversitetet 11. september 2001
5 Utfordringer, status og universitetsambisjoner
5.2 Høyskolene på Innlandet – status
Målsettingene for et utvidet samarbeid mellom høyskolene på Innlandet bør forankres i den situasjonen institusjonene er i idag. Dette er beskrevet i prosjektets delrapport I.
Institusjonenes status i dag er førende for det videre arbeidet og hvilke målsettinger en vil legge for et eventuelt fremtidig samarbeid. Høyskolenes status bør også ses i forhold til de utfordringer en ser for seg at institusjonene for høyere utdanning vil måtte svare på i fremtiden både alene og samlet. Under følger et ekstrakt av delrapport I, delvis tabellarisk fremstilt delvis skriftlig. Det følgende er kun et sammendrag av rapporten og må ikke betraktes som uttømmende, imidlertid skal det kunne fungere som en påminnelse og sjekkliste for hvilke forhold høyskolene på Innlandet har å forholde seg til når vi skal se nærmere på ulike alternative modeller for samarbeid mellom institusjonene.
Innlandshøyskolene representerer samlet sett et stort mangfold – både med hensyn til struktur, lokalisering, fagprofil, studietilbud, tradisjoner og historie. Når det gjelder den faglige virksomheten går det grovt sett et skille mellom den akademiske tradisjonen og profesjonstradisjonen. Deler av undervisningen har røtter i de undervisningsintensive
profesjonsutdanningene med liten tradisjon for forskning, mens andre deler springer ut av distriktshøgskoletradisjonen der forskning tidlig var en viktig aktivitet.
Ut fra tabell 5.1 kan vi se at det er relativt stor forskjell i størrelser både i studenttall og antall faglig ansatte. Videre har høyskolene ulik organisering med tanke på lokalisering.
Samlet sett har institusjonene ca 7000 studenter og ca 500 faglig ansatte noe som er noe mer enn Universitetet i Tromsø.
Høyskolene tilbyr samlet sett et bredt spekter av studietilbud, både profesjonsutdanninger, disiplinfag og kandidatutdanninger, samt studietilbud som er unike for regionen. Det kan sies at høyskolene komplementerer hverandre. Det er liten grad av konkurranse om studentene og flere samarbeidsprosjekter er i gang. Dette mangfoldet kan være viktig med tanke på markedsføring og rekruttering av høyskolene samlet sett i regionen. Mangfoldet kan også være grunnlag for etablering av nye tverrfaglige studier. Samtidig er det flere faglige berøringspunkter innenfor like eller beslektede studier som gir muligheter for tettere samarbeid – eksempelvis helse- og sosialfaglig utdanning/sykepleierutdanning.
Bredden blir sånn sett en styrke, imidlertid kan manglende dybde være en svakhet.
Sett i forhold til en eventuell universitetsambisjon, krav om økt fleksibilitet og fremtidig rekruttering må det i større grad utvikles mastergradstilbud som på sikt gis i egen regi.
Høgskolen på Lillehammer er kommet lengst på dette feltet, Høgskolen i Hedmark har et mastergradstilbud og mål om å etablere minst to tilbud til innen 2004 og Høgskolen i Gjøvik tilbyr sivilingeniørutdanning fra høsten 2001. Utvikling av
master/hovedfagsutdanning på tvers av de tre høyskolene er også et eget delprosjekt.
Når det gjelder studentrekruttering nådde den toppen i 1994 etter en lang periode med vekst for så å peke nedover. I perioden 1998-2000 hadde Innlandsregionen en nedgang i primærsøkere som var større enn på landsbasis – men høy oppfyllingsgrad i 2000.
Tabell 5.1 Innlandshøyskolene samlet sett langs noen sentrale dimensjoner
Høgskole HH HiG HiL
Høgskoletype DH/profesjonshøgskole Profesjonshøgskole DH/profesjonshøgskole
Studenter 3787 1372 1880
Faglig personale 250 119 128
Avdelinger 5 2 4
Geografisk struktur Nettverksinstitusjon Tilnærmet samlokalisert Samlokalisert Avdelings- og
instituttnivå
5 avdelinger 2 avdelinger
Uformelle fagseksjoner Knutepunkt Norsk i lærerutdanningen Grafisk ingeniørutdanning Film- og
fjernsynsutdanning;
Oppvekst/sosialisering Satsningsområder Norsk i lærerutdanningen;
Informasjon og
Verdiskaping i skog og utmark Minoritetsstudier;
Bioteknologi
Grafisk ingeniørutdanning og digitale medier;
Kommunal helsetjeneste med basis i eldreomsorg;
Geomatikk
Alle de tre høyskolene er involvert i en rekke samarbeidsnettverk – både nasjonalt og internasjonalt. Innlandshøyskolene deltar i Universitetsalliansen Indre Skandinavia (UNISKA) og har gjennom det allerede erfaring med samarbeid innenfor
internasjonalisering. Et hovedtrekk, som er gjennomgående for alle høyskolene, er at langt flere studenter reiser ut enn det er studenter som reiser inn.
Tabell 5.2 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. 2000 Program/avtale Gjøvik
I de senere årene har myndighetene stadig pekt på viktigheten av forskermobilitet som en del av internasjonaliseringsarbeidet. I delrapport I vises det til fagpersonalet som i 1997 oppgir å ha deltatt i FoU-samarbeid med forskere generelt er særlig høyt ved HiL.
Høyskolen ligger langt over landsgjennomsnittet, mens HH og HiG plasserer seg noe under gjennomsnittet.
Tabell 5.3 Mobilitet blant vitenskapelig ansatte innenfor etablerte utvekslingsprogram, 2000*
Program Gjøvik
*Omfatter utenlandske gjesteforskere ved institusjonene, og institusjonenes egne forskere som hadde faglig utenlandsopphold innenfor de enkelte utvekslingsprogrammene. Oppdragene må ha minimum en ukes varighet.
Kilde: Forslag til budsjett for 2002 (tabell 8.1.12.2) for hhv. HiG, HH og HiL.
Etter- og videreutdanning
Alle de tre høgskolene har lange tradisjoner for å tilrettelegge undervisningstilbud for studenter som ikke har kunnet følge den ordinære undervisningen. I takt med den oppmerksomhet EVU har fått på 1990- tallet, har virksomheten endret karakter ved
innlandshøgskolene: EVU-aktivitetene har økt i omfang, blitt mer systematisert og er også skilt ut som egne satsingsområder. Omfanget på (antall tilbud) EVU-virksomheten er stor, det samme gjelder bredden i tilbud. Forprosjektet konkluderer også med at
innlandshøgskolene utfyller hverandre i betydelig grad, og viser også til at det de senere årene er høstet gode erfaringer av samarbeidet mellom innlandshøgskolene på EVU-området. Målt i antall studenter er EVU-aktiviteten samlet sett i dag omtrent like omfattende som den ordinære virksomheten knyttet til heltidsstudier. Når det gjelder fagprofil er det særlig HiL og SELL (Senter for Livslang læring) som har markert seg nasjonalt, mens HiG og HH har hatt en mer regional profil. De tre høgskolene har utviklet EVU-virksomheten på ulikt vis. Det benyttes ulike medier og teknologi (og derav ulike undervisnings- og studiemodeller) og det er valgt ulike organisatoriske løsninger (sentralisert vs. desentralisert).
Forskning og utvikling
Tabell 5.4 Arbeidstidens fordeling i 1997, etter høgskole. Prosent Høgskole Under-
Det fremgår at fagpersonalet i 1997 benytter langt mer tid til FOU (33 prosent) enn hva tilfellet var ved HH (17 prosent) og HiG (9 prosent). Vi ser også at HiL kommer godt ut i forhold til enkelte andre høgskoler, samt i forhold til gjennomsnittet for høgskolene totalt sett. Hovedårsaken til forskjeller i bruk av tid til FOU ligger i ulike tradisjoner, og ulik undervisningsbelastning. Som tabell 5.4 illustrerer oppga personalet ved HH og HiG (hhv.
64 og 60 prosent) langt større andel brukt til undervisning enn personalet ved HiL (40 prosent). Også per i dag er det store forskjeller mellom de tre høgskolene med hensyn til omfanget av FOU-aktiviteten. Ved HiL anslås FOU-aktivitetene for 1999 å være på om lag 35 prosent (50 forskerårsverk av 115 årsverk). Grovt anslått regner man med at 10 av årsverkene er grunnforskning. I budsjettforslaget for 2002 er tallet noe høyere. Det anslås et samlet omfang på 11 årsverk til grunnforskning i 2000. Til sammenligning sier HiG i sin strategiske plan at FOU-aktiviteten er på om lag 10 prosent. Anslagsvis benyttes 4 årsverk til grunnforskning (Forprosjektrapporten). Ved HH fremgår av budsjettdokument for 2002 at grunnforskningsaktiviteten i 2000 omfatter om lag 4 årsverk. For HH har vi ikke
tilsvarende prosentvise anslag for samlet FOU-aktivitet.
Tabell 5.5 Fordeling av FOU o.l. blant fagpersonalet i 1997, etter høgskole. Prosent Høgskole Grunn-
* = Gjennomsnittlig fordeling av FOU for alle høgskoler.
Kilde: Kyvik og Skodvin 1998
Det er også forskjeller mellom høgskolene med hensyn til FoU-profilen. Undersøkelser har vist at skillet er tydelig mellom profesjonshøgskolene på den ene siden og høgskoler med et stort innslag av tidligere DH-utdanninger, siviløkonom- og sivilingeniørutdanninger på den andre. Førstnevnte kjennetegnes av en relativt høy andel utviklingsarbeid, mens sistnevnte har en relativt høy andel grunnforskning og anvendt forskning. Tabellen over viser at dette mønsteret også gjelder for innlandshøgskolene. Igjen er ulike tradisjoner på tvers av utdanningene/fagområdene en viktig forklaring.
En indikasjon på fagpersonalets FOU-virksomhet får en også ved å se på omfanget av faglig/vitenskapelige publikasjoner. Både HiG og HH kommer relativt dårlig ut mht. hvor stor prosentandel av det vitenskapelige personalet som oppgir å ha minst ett
faglig/vitenskapelig arbeid i løpet av årene 1995,1996 og 1997 (jf. tabell 6.7). Under halvparten oppgir å ha publisert minst ett faglig/vitenskapelig arbeid. HiL kommer på sin side svært godt ut. En stor andel av personalet (hhv. 81 prosent) oppgir å ha publisert minst ett arbeid, og den gjennomsnittlige produksjonen er på hele 5,1 mot gjennomsnittlig 2,3 for hele sektoren. Nok en gang ligger hovedforklaringen til forskjellene i ulik historie,
fagprofil og kompetanseprofil. Sammenligner vi med universitetene, hvor 86 prosent av
det faste vitenskapelig personalet hadde minst en faglig/vitenskapelig publikasjon i 1989-91, og i gjennomsnitt 8,0 publikasjoner hver, ser vi at HiL her holder et svært høyt nivå.
Tabell 5.7 Andel av personalet med publikasjoner i perioden 1995-97 og gjennomsnittlig antall faglig/vitenskapelige publikasjoner, etter høgskole
Faglig/
Vitenskapelig
På ikke- nordisk språk
Populær- vitenskapelige
Allmenn Samfunnsdebatt
%-andel Antall %-andel %-andel %-andel Antall (N)
Gjøvik 44 1,1 7 10 12 (41)
Hedmark 48 1,7 12 22 18 (105)
Lillehammer 81 5,1 49 44 33 (43)
Agder 59 2,5 27 33 24 (217)
Bodø 60 3,2 34 24 29 (92)
Molde 65 5,0 48 23 25 (40)
Gjennomsnitt 51 2,3 22 24 19 (2272)
Kilde: Delrapport I
I forprosjektet slås det fast at regionen har et ”FOU-problem”, noe som knyttes både til Innlandet generelt og til de tre høgskolene. Aktiviteten beskrives som for liten og ofte heller ikke god nok. Generelt påpekes at ulikhetene mellom de tre høgskolene i særlig grad går på den interne FOU-aktiviteten, dvs. den som er inkludert i stillingsressursen for den enkelte.37 I tillegg påpekes, som vi også har sett her, at de tre høgskolene er svært ulike mht. både omfanget av og type FOU-aktivitet. Et viktig spørsmål er hvordan de samlede FOU-ressursene i regionen best kan utnyttes.