Ressursfordel

Et selskap som oppnår høyere rentabilitet enn bransjesnittet vil ha en ressursfordel (Knivsflå, 2019, F. 11, s. 36). En ressursfordel kan stamme fra en unik organisasjonskultur, spesielt dyktige ansatte, varehusenes lokalisering, effektiv bruk av teknologi, eller andre ressurser som gjør at en virksomhet skiller seg positivt fra sine konkurrenter. For å kunne beholde en ressursfordel over tid, må ressursen som danner grunnlaget for fordelen være vanskelig for konkurrentene å imitere, eller være ikke-imiterbar (Baardsen mfl., 2016, s. 158). Matematisk utrykkes en ressursfordel slik:

𝑅𝑒𝑠𝑠𝑢𝑟𝑠𝑓𝑜𝑟𝑑𝑒𝑙 𝑑𝑟𝑖𝑓𝑡 = (𝑛𝑑𝑟 − 𝑛𝑑𝑟_@) + (𝑛𝑑𝑘 − 𝑛𝑑𝑘_@)

Ettersom vi har forutsatt at netto driftskrav for Europris og bransjen er likt, faller det siste leddet bort, slik at ressursfordelen kan uttrykkes slik:

0

𝑅𝑒𝑠𝑠𝑢𝑟𝑠𝑓𝑜𝑟𝑑𝑒𝑙 = 𝑛𝑑𝑟 − 𝑛𝑑𝑟_@

Tabell 8.6 presenterer ressursfordelen til Europris over analyseperioden.

Tabell 8.6 - Ressursfordel drift, Europris

Figur 8.3 - Ressursfordel, Europris

Tabell 8.6 viser at Europris har hatt en ressursulempe samtlige år i analyseperioden. Ulempen er spesielt stor i 2019T, og er på 5,79 prosent. I den interne ressursbaserte analysen i kapittel 4.3, konkluderte vi med at Europris sin goodwill-post på i overkant av 1,6 milliarder, vil være kilde til en moderat omløpsulempe. Videre har selskapet immaterielle eiendeler i form av varemerke og programvare. I 2019T utgjorde de immaterielle eiendelene i overkant av 2 milliarder kroner, der goodwill alene utgjorde like over 1,6 milliarder kroner. Til sammenligning hadde Clas Ohlson immaterielle eiendeler for NOK 427 millioner, Rusta for NOK 24,4 millioner og Jula null i sine balanser i 2019T. De immaterielle eiendelene til Europris er ikke finansiert med driftsrelatert gjeld. Dette gjør at Europris har langt mer netto driftseiendeler enn bransjen, og en større kapital å måle rentabilitet på. En lavere netto driftsrentabilitet for Europris enn for bransjen, kan tyde på at Europris oppnår svak lønnsomhet på sine immaterielle eiendeler.

2014 2015 2016 2017 2018 2019T Vektet snitt

ndr 0,1061 0,1104 0,1133 0,1061 0,1089 0,0971 0,1061

ndrb 0,1242 0,1157 0,1235 0,1354 0,1372 0,1550 0,1364

Ressursfordel drift -0,0181 -0,0053 -0,0103 -0,0292 -0,0283 -0,0579 -0,0304

0,05 0,07 0,09 0,11 0,13 0,15 0,17

2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Ressursfordel, Europris

ndr ndrb

For å undersøke hva ressursulempen skyldes, vil ressursfordelen i det følgende dekomponeres i en marginfordel og en omløpsfordel (Penman, 2010, s. 372). Dette gjøres ved bruk av DuPont- modellen, ved bruk av følgende formel (Petersen mfl., 2017, s. 141):

Der: ndm = netto driftsmargin (netto driftsresultat/driftsinntekter), onde = omløpet til netto driftseiendeler (driftsinntekter/ netto driftseiendeler)

Marginfordel

En marginfordel oppstår dersom en virksomhet har lavere driftskostnader enn hva som er tilfellet for bransjen, målt i forhold til driftsinntektene (Knivsflå, 2019, F.12, s. 28).

𝑀𝑎𝑟𝑔𝑖𝑛𝑓𝑜𝑟𝑑𝑒𝑙 = (𝑛𝑑𝑚 − 𝑛𝑑𝑚_@) ∗ 𝑜𝑛𝑑𝑒 Tabell 8.7 viser marginfordel for Europris over analyseperioden.

Tabell 8.7 – Marginfordel, Europris

Tabell 8.7 viser at Europris har hatt en marginfordel samtlige år i analyseperioden. For å avdekke kildene til den uvektede marginfordelen, nyttes common-size-analyse. I analysen måles resultatpostene i andel av driftsinntektene for både Europris og bransjen. Dernest trekkes beregnet andel for den enkelte resultatpost for bransjen fra den beregnede andelen for samme resultatpost for Europris (Petersen mfl., 2017, s. 161). Resultatet fra analysen følger av tabell 8.8.

2014 2015 2016 2017 2018 2019T Vektet snitt

ndm 0,1031 0,0999 0,0953 0,0850 0,0832 0,0718 0,0852

ndmb 0,0773 0,0697 0,0680 0,0701 0,0681 0,0707 0,0698

= Marginfordel uvektet 0,0258 0,0303 0,0273 0,0149 0,0152 0,0011 0,0155

* Onde 1,0293 1,1047 1,1884 1,2483 1,3085 1,3518 1,2026

Marginfordel 0,0266 0,0334 0,0324 0,0186 0,0199 0,0014 0,0186

Tabell 8.8 - Common size analyse, Europris

Analysen viser at Europris har hatt lavere driftskostnader per driftsinntektskrone enn bransjen i hele analyseperioden, men noe høyere driftsrelatert skattekostnad. Dette følger av at selskapsskattesatsen har vært lavere i Sverige samtlige år i analyseperioden. Videre har bransjen høyere nettoresultat fra driftstilknyttede virksomheter enn Europris. Hovedkilden til marginfordelen til Europris i perioden 2014 til 2018 er følgelig lavere driftskostnader. Ved å splitte de øvrige driftskostnadene ville man fått ytterligere innsikt, men som følge av ulik rapportering og sammenslåtte poster i resultatregnskapene, lar ikke dette seg gjøre.

Fra tabell 8.8 ser vi at den største kilden til marginfordelen til Europris er lavere personalkostnader per krone tjent enn for gjennomsnittsbransjen. Dette kan ha med realitetene å gjøre. Årsaken må i tilfelle enten være at Europris sine ansatte har lavere lønninger enn de ansatte i de komparative virksomhetene, at Europris har lavere bemanning i sine butikker, eller en kombinasjon. Dersom Europris gir lavere lønninger til sine ansatte enn de komparative selskapene, burde det tilsi at Europris har mindre kompetent arbeidskraft. Dette kunne eksempelvis vært tilfellet dersom de komparative selskapene solgte produktgrupper som krevde mer spesifikk kunnskap, og at tilgangen på kompetent arbeidskraft er begrenset. Etter vår oppfatning er imidlertid dette ikke tilfelle, og vi mener dette ikke kan være årsaken. Vi viser her til analyse av butikkmedarbeidernes forhandlingsmakt i kapittel 4.2.2. Det kan være at Europris har færre ansatte i sine butikker enn de komparative selskapene, men som følge av at selskapene oppgir antall ansatte etter ulike måltall, har ikke vi lykkes i å avdekke om dette kan være en årsak. Rapporteringen varierer fra gjennomsnittlig antall ansatte gjennom regnskapsåret, til antall fulltidsansatte, og antall fulltidsansatte ekskludert midlertidige ansettelser. Selskapene oppgir ikke antall årsverk. En tredje mulighet er at Europris i større grad benytter innleid arbeidskraft, og da vil lønn til innleide inngå i andre driftskostnad (Bjørnenak, 2019). Vi har imidlertid ikke funnet noe som tyder på at dette er tilfellet, og forventer heller ikke at Europris har lavere bemanning i sine butikker enn de komparative selskapene.

Common size resultat 2014 2015 2016 2017 2018 2019T Vektet snitt

Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 0

Personalkostnader -0,0346 -0,0281 -0,0317 -0,0295 -0,0325 -0,0252 -0,0296

Øvrige driftskostnader -0,0014 -0,013 -0,0067 -0,0061 0,0078 0,0176 0,0027

Driftsresultat fra egen virksomhet 0,036 0,0411 0,0384 0,0356 0,0247 0,0076 0,0269

Driftsrelatert skattekostnad 0,0097 0,0109 0,0101 0,0093 0,0068 0,0027 0,0073

Netto driftsresultat fra egen virksomhet 0,0263 0,0303 0,0283 0,0263 0,0179 0,0049 0,0195 Nettoresultat fra driftstilknyttet virksomhet -0,0004 0 -0,001 -0,0114 -0,0027 -0,0038 -0,0041

Netto driftsresultat 0,0258 0,0303 0,0273 0,0149 0,0152 0,0011 0,0155

Følgelig forventer vi at lavere personalkostnader for Europris enn for bransjen, skyldes målefeil. Som drøftet i kapittel 5.5.1 medfører manglende justering for konsolidering av franchiser at Europris sine driftsinntekter og personalkostnader er undervurdert. Dette gjør at Europris får en kunstig fordel på personalkostnadene, og gir opphav til en overvurdert marginfordel. Som følge av at vi mener fordelen knyttet til personalkostnader skyldes målefeil, velger vi å ikke vektlegge dette videre i utredningen. Sett bort fra denne målefeilen er tidsvektet marginfordel for Europris tilnærmet i paritet med bransjen over analyseperioden.

I 2018 og 2019 hadde Europris likevel en marginulempe knyttet til øvrige driftskostnader. I kapittel 4.5 konkluderte vi med en forventning om en kostnadsulempe for Europris i 2018 og 2019, og en forventning om paritet over analyseperioden. Argumentasjonen var at de komparative selskapene har effektivisert sine lagerfasiliteter, mens Europris har operert med fem lagerfasiliteter. Europris har vært i sterk vekst, og som presentert i kapittel 4.3 fremkommer det av selskapets kvartalsrapporter fra 2019, at selskapets lagerfasiliteter ikke lenger holder tritt med veksten. Selskapet har måttet leie lagercontainere, og dette har gått utover den daglige driften, og resultert i høyere kostnader (Dagens Næringsliv, 2019). På bakgrunn av dette konkluderte vi med en forventning om at dette ville vært kilde til en marginulempe for Europris i 2018 og 2019 i kapittel 4.3.2. Dette stemmer slik med vår forventning. Tidsvektet gjennomsnittlig uvektet marginulempe over analyseperioden knyttet til øvrige driftskostnader er imidlertid 0,27 prosent, og følgelig omtrent i paritet med bransjen.

Dette samsvarer med vår forventning.

Europris har over analyseperioden hatt lavere nettoresultater fra driftstilknyttede selskaper enn bransjesnittet, og dette er isolert sett en kilde til en marginal marginulempe.

Følgelig er hovedkilden til marginfordelen til Europris en kunstig fordel knyttet til personalkostnader. Ettersom vi mener dette skyldes målefeil, mener vi at Europris ikke har hatt en marginfordel over analyseperioden. Selskapet har derimot hatt en marginal marginulempe. Hovedkilden til den reelle ressursulempen til Europris over analyseperioden er følgelig en omløpsulempe. Denne vil undersøkes i det følgende.

Omløpsfordel

Et selskap som har høyere omløp på sine netto driftseiendeler enn hva som er tilfellet for bransjen, vil ha en omløpsfordel. Dette er tilfellet dersom et selskap har høyere driftsinntekter per krone investert enn bransjen (Knivsflå, 2019, F. 12, s. 28).

𝑂𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑓𝑜𝑟𝑑𝑒𝑙 = 𝑛𝑑𝑚_@∗ (𝑜𝑛𝑑𝑒 − 𝑜𝑛𝑑𝑒_@)

Omløpsfordelen til Europris over analyseperioden fremkommer av tabell 8.9.

Tabell 8.9 – Omløpsfordel

Tabell 8.9 viser at Europris har hatt en tidsvektet gjennomsnittlig omløpsulempe på 4,89 prosent over analyseperioden. I kapittel 4.3.2 konkluderte vi med en forventing om en kapitalulempe for Europris, som følge av den store goodwillposten i selskapets balanse.

Europris har hatt lavere omløp på sine netto driftseiendeler enn bransjen over hele analyseperioden. Europris har en relativt tung balanse med høy andel netto driftseiendeler sett i forhold til bransjen, og har ikke vært i stand til å oppnå like høyt omløp på sine netto driftseiendeler som bransjen. Dette stemmer med vår forventning. Imidlertid påvirkes også omløpet til netto driftseiendeler for Europris av at vi ikke har justert for konsolidering av franchiser. Dette skyldes at driftsinntektene vil være undervurdert, og følgelig ville omløpet til netto driftseiendeler for Europris trolig vært høyere dersom franchisene var konsolidert inn i konsernregnskapet. I hvilken grad en justering ville fått innvirkning avhenger imidlertid av hvem som sitter på leieavtalene av lokalene franchisebutikkene drives fra. Dette skyldes at netto driftseiendeler vil påvirkes av om det er Europris selv, eller franchisetaker som sitter på leieavtalene. Uavhengig av effekten av denne målefeilen, har Europris hatt en moderat omløpsulempe over analyseperioden.