Analyse av målefeil og justering

Årsregnskapene til Europris er reviderte, og det forutsettes derfor at vesentlige målefeil av type tre ikke er tilstede i regnskapstallene. Følgelig vil vi kun analysere og justere for målefeil av type 2. For Europris er det manglende balanseføring av operasjonelle leieavtaler som fremstår som mest relevant å justere for. Markedsføring har vi valgt å ikke justere for, da notene til de komparative selskapene ikke gir tilstrekkelige opplysninger.

Operasjonell leie

Tidligere har det vært et skille mellom operasjonelle leieavtaler og finansielle leieavtaler etter IAS 17. Etter standarden skulle leieavtaler der de vesentligste risikoer knyttet til eierskapet overførtes til leietaker, håndteres som finansiell leieavtale. Det innebærer at en leieeiendel og en tilsvarende leieforpliktelse innregnes i balansen. I motsatt tilfelle skulle leieavtalen håndteres som en operasjonell leieavtale, som innebærer at den årlige leiebetalingen direkte kostnadsføres. Om en leieavtale klassifiseres som operasjonell eller finansiell, har imidlertid i noen grad vært basert på subjektive vurderinger. Dette er en sentral årsak til at en ny standard har blitt utarbeidet. Den nye standarden, IFRS 16, ble innført i 2019. Etter standarden skal i utgangspunktet alle leieavtaler håndteres som finansielle leieavtaler. Europris har fått en tyngre balanse i 2019, som følge av den nye standarden. Både for å gjøre årene i analyseperioden sammenlignbare, og for å kunne måle rentabilitet på faktisk investert kapital, justeres det for leieavtalene som har vært håndtert som operasjonelle leieavtaler øvrige år i analyseperioden.

Europris har operasjonelle leieavtaler av inventar, kontorer, butikker og varehus. Leieavtalene løper i tidsintervallet 1 til 15 år. Ettersom vi kjenner inngående leierett og leieforpliktelser for Europris og Clas Ohlson i 2019, velger vi å nytte denne for samtlige år i analyseperioden. Vi forutsetter slik at leiekostnadene er i tilnærmet «steady state». I regnskapet til Europris og Clas Ohlson er det imidlertid bruttorapportert, og vi har regnet om slik at vi får det nettorapportert.

For Rusta og Jula har vi balanseført de operasjonelle leieavtalene ved å beregne en gjennomsnittlig leiekapital for perioden, ved å multiplisere gjennomsnittlige leieutgifter med en kapitaliseringsfaktor som beregnes ut fra den gjennomsnittlige renten og leieperioden.

Renten for det enkelte år er beregnet ved å dele finanskostnad på finansiell gjeld IB. For 2019T kjenner vi renteelementet i den finansielle leasingen for Q1-Q3, (MNOK 34,3), og har multiplisert dette med 4/3, hvilket gir oss MNOK 45,73 som et beste estimat på renteelementet i finansiell leie for 2019T for Europris.

Tabell 5.23 - Renteberegning finansiell gjeld, Europris

Tabellene under viser effekten av justering for operasjonell leie på Europris sine resultatregnskap og balanser. Tallene for 2019T i tabellene under viser imidlertid ikke den faktiske justeringen, ettersom Europris har ført leien som finansiell leie i 2019T. Vi har likevel tatt med 2019 i tabellene under, for å illustrere hvordan Europris sine regnskapstall ville blitt påvirket ved justering etter denne fremgangsmåten, dersom selskapet hadde ført leieavtalene som operasjonell leie i 2019.

Tabell 5.24 - Endring i leie, Europris

Tabell 5.25 - Effekter av kapitalisering, Europris

Tall i NOK (1000) 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Finanskostnad 178 121 142 332 80 831 39 085 37 880 38 755

Finansiell gjeld IB 2 008 357 1 851 432 1 633 918 1 652 651 1 648 146 1 650 780

Rente 0,089 0,077 0,049 0,024 0,023 0,023

(Tall i NOK 1000) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Inngående leierett/leiekrav 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352

Leieutgift 272 000 307 828 349 448 392 438 452 541 489 232 438 933

Rentekostnad -207 211 -179 611 -115 581 -55 254 -53 697 -54 850 -45 733

Avskrivning/avdrag -64 789 -128 217 -233 867 -337 184 -398 844 -434 382 -393 200 Utgående leigerett/leiekrav 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352

Balansen (Tall i NOK 1000) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Driftseiendeler 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352 2 336 352

- Utsatt skatt 570 510 570 510 570 510 570 510 570 510 570 510 570 510

Netto driftseiendeler 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 Kortsiktig netto finansiell gjeld 48 968 96 908 176 760 254 847 301 451 328 311 297 185 Langsiktig netto finansiell gjeld 1 716 874 1 668 934 1 589 083 1 510 995 1 464 392 1 437 531 1 468 657 Netto finansiell gjeld 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842 1 765 842

Resultatet (Tall i NOK 1000) 2 013 2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Netto driftsresultat 207 211 179 611 115 581 55 254 53 697 54 850 45 733

- Utsatt skatt 50 598 43 859 28 223 13 492 13 112 13 394 11 168

Fullstendig netto driftsresultat 156 612 135 752 87 357 41 762 40 585 41 456 34 566

- Netto finanskostnad 156 612 135 752 87 357 41 762 40 585 41 456 34 566

Fullstendig nettoresultat til EK 0 0 0 0 0 0 0

Forklaring 2 013 2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Tilbakeføring av leige 272 000 307 828 349 448 392 438 452 541 489 232 438 933

- Avskrivning på leigeretten 64 789 128 217 233 867 337 184 398 844 434 382 393 200

- Endring i utsett skatt 50 598 43 859 28 223 13 492 13 112 13 394 11 168

= Verknad på netto driftsresultat i eiga verksemd 156 612 135 752 87 357 41 762 40 585 41 456 34 566

-Rentekostnad på leigekravet 207 211 179 611 115 581 55 254 53 697 54 850 45 733

+ Endring i utsett skatt 50 598 43 859 28 223 13 492 13 112 13 394 11 168

= Verknad på nettoresultat til eigenkapital 0 0 0 0 0 0 0

Manglende konsolidering av franchiser

Europris har i hele analyseperioden hatt franchisebutikker. Franchisedrift er eksplisitt regulert i IFRS 10, og standarden krever at Europris må kontrollere franchisene, for å konsolidere regnskapstallene til franchisetakerne inn i konsernregnskapet. Europris kontrollerer merkevaren og Europris-konseptet, men dette er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravene til kontroll etter IFRS 10. Dette skyldes mellom annet at det først og fremst er franchisetakeren som besitter beslutningsmyndigheten til å påvirke avkastningen som franchisebutikken genererer.

Konsekvensen av manglende konsolidering er mellom annet at driftsinntektene og lønnskostnadene undervurderes. Dette kan slik anses som en målefeil, og skulle ideelt sett vært justert for. Europris opplyser ikke hva totalresultatet inklusive franchiseomsetningen er, eller hvordan driftskostnadene ville vært ved konsolidering. For å justere for dette forholdet, må vi følgelig gå gjennom hvert enkelt regnskap til franchisetakerne for alle årene i analyseperioden. Dette vil være svært tidkrevende, og vil ikke bli gjort i denne utredningen.

Forholdet vil dermed ha påvirkning på nøkkeltall som beregnes senere i oppgaven, men dette vil tas hensyn til i analysene som gjennomføres.

Franchisetakeren vil foreta sine varekjøp fra Europris-konsernet. Dette vil dermed representere en inntekt for Europris, og en tilsvarende varekostnad for franchisetakeren. Ved en konsolidering vil følgelig denne effekten bli eliminert. Det samme er tilfellet for franchiseavgiften som utgjør en kostnad for franchisetakeren, og en tilsvarende inntekt for Europris-konsernet.

Imidlertid ville spesielt lønnskostnadene, men også driftskostnadene vært høyere for Europris-konsernet dersom franchisebutikkene hadde vært konsolidert inn i konsernregnskapet. I noen tilfeller vil franchisegiver sitte på leieavtalen på lokalene der franchisetaker drifter franchisegivers konsept. Det vil ofte være vanlig at franchisegiver inngår leieretten og fremleier til franchisetaker, dersom franchisegiver anser det for å være viktig å ha råderetten til en attraktiv lokasjon. I andre tilfeller vil franchisetaker selv sitte på leieavtalen. Europris opplyser ikke på sine nettsider, eller i sine årsrapporter om innholdet i deres franchiseavtaler.

Dersom Europris ikke sitter på leieavtalene av lokalene som franchisetakerne drifter, vil dette medføre at driftskostnadene til Europris ville vært høyere dersom franchisebutikkene hadde vært konsolidert inn i konsernregnskapet.

Forholdene drøftet over innebærer at Europris sin netto driftsmargin vil bli overvurdert, og vil påvirke en eventuell ressursfordel og de underliggende kildene. Dette vil diskuteres nærmere under common-size-analyse i delkapittel 8.2.2. Videre i utredningen vil de diskuterte effektene tas hensyn til, og diskuteres der vi anser forholdet for å kunne ha vesentlig betydning.