Politiske forhold

Politiske forhold påvirker næringslivet gjennom reguleringer og rammebetingelser satt av de politiske myndighetene i landet (Vale, 2007, s. 14 og 15). Videre må bransjen forholde seg til Norges bi- og multilaterale avtaler, som blant annet legger føringer for handelen med utlandet (Regjeringen, 2014). Finans-, nærings- og handelspolitikk, med regulering av innen- og utenrikshandel er av særlig interesse for vår analyse. Videre mener vi miljøpolitikk og norske særavgifter er av interesse. Av multilaterale avtaler som påvirker bransjen vil vi se nærmere på Verdenspostkonvensjonen. Pengepolitikk vil vi presentere under økonomiske faktorer.

Norske særavgifter

Til tross for medlemskapet i EØS, er ikke Norge forpliktet til å implementere EU sine skatte- og avgiftsregler. Norge er imidlertid forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene og praktiseringen av disse er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene i EU (Regjeringen, 2018). Dette innebærer at så lenge Norge har en skatte- og avgiftspolitikk som er i overenstemmelse med EU-traktatens felles regelverk, samt andre bi- og multilaterale avtaler, (eksempelvis GATT/WTO) så står Norge fritt til å fastsette egen skatte- og

avgiftspolitikk. Dette gir med andre ord rom for norske særavgifter. Formålet med særavgifter er å finansiere offentlige utgifter, samt som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av helse- og miljøskadelige produkter (Regjeringen, 2018b). Tollfritaket på varer sendt fra utlandet (350-kronersgrensen) er av særlig relevans for bvu-bransjen. Videre er det interessant å se på konsekvensen av særavgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, da disse særavgiftene forsterkes av 350-kronersgrensen og Verdenspostkonvensjonen.

Sukkeravgift

Sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer inngår i sortimentet til flere av bransjeaktørene. For Europris er eksempelvis smågodt et satsingsområde, og kjeden har egne merkevarer innen alkoholfrie drikkevarer (Europris, 2019f). I 2018 økte sukkeravgiften på sjokolade og sukkervarer fra 20,19 kr/kg til 36,92 kr/kg, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer økte med i fra 3,34 kr/l til 4,75 kr/l (Skatteetaten, 2019). Etter mye press ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer reversert fra og med 2019. Avgiftene ble imidlertid stående på alkoholfrie drikkevarer.

350-kronersgrensen

I dag er varekjøp fra utlandet av mindre verdi enn 350 kroner inkludert frakt og forsikring.

fritatt for toll- og avgifter. Beløpsgrensen ble endret i 2015, og var tidligere på 200 kroner.

Den 7. oktober 2019 la Regjeringen Solberg fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020. I dette budsjettet, etter oppfordring fra Stortinget, ligger fjerning av 350-kronersgrensen inne.

Forslaget innebærer avgift på alle varer inkludert næringsmidler fra første krone. Det vil være den utenlandske selgeren som gjennom en ny digital plattform vil være ansvarlig for å rapportere og innbetale avgiftspliktig handel. Dette er i tråd med OECD’s retningslinjer for internasjonal handel, og EU’s nye system som skal implementeres i 2021. Alle varer, foruten næringsmidler, med verdi under 350 kroner skal fortsatt etter forslaget leveres til forbruker uten ordinær tollbehandling, og dermed uten tollavgift. Næringsmidler vil etter forslaget deklareres ved innførsel til Norge, og merverdiavgift og eventuelle særavgifter må betales.

Samtidig foreslås det at alle varer utenom næringsmidler får oppjustert tollfritaket fra dagens 350 kroner til 3000 kroner (Regjeringen, 2019). Det oppjusterte tollfritaket mener vi er av særlig interesse for videre analyse av bvu-bransjen.

Verdenspostkonvensjonen (UPU)

For å utvikle og forbedre posttjenester mellom verdens nasjoner, ble Verdenspostforeningen (Union Postale Universelle - UPU) etablert i 1874 i Bern i Sveits. Organisasjonen er i dag underlagt FN, og består av 192 medlemsland (Universal Postal Union, 2019).

Verdenspostforeningen regulerer prisene for frakt på brevpakker mellom medlemslandene i Verdenspostkonvensjonen. Konvensjonen er lagt opp slik at de industrialiserte landene subsidierer brorparten av fraktkostnadene på brevforsendelser opp til 2 kg fra utviklingsland til i-land. Kina er i UPU ikke klassifisert som et rent u-land, men som et land i en overgangsfase, hvilket gjør det mulig for kinesiske nettbutikker å sende brevpost med totalvekt under to kilo tilnærmet fraktfritt til Norge. Sammen med 350-kronersgrensen favoriserer dette handel fra utenlandske nettbutikker fra eksempelvis Kina (Menon Economics, 2018). I 2016 økte den norske netthandelen fra Kina med 75%, og i 2017 med ytterligere 50%. I 2017 utgjorde dette 15 millioner pakker (E24, 2019a). Posten Norge anslo i 2018 at rundt 20 prosent av mindre pakker som nordmenn kjøpet på nett kommer fra Kina (E24, 2018b). På bakgrunn av Verdenspostkonvensjonen bidro dette til betydelig økte kostnader for Posten Norge. I slutten av september 2019 holdt Verdenspostforeningen en ekstraordinær kongress med sikte på å stake ut kursen for de kommende årene. Forventingene var fra flere hold høye i forhold til omklassifisering av Kina sitt medlemskap. Likevel ble det klart under kongressen at Kina får fortsette å klassifisere seg som et land i en overgangsfase, og med det beholde konkurransefortrinnene det innebærer. Imidlertid ble det bestemt at fraktratene de neste fem årene skal komme mer i tråd med den nasjonale kostnadsdekningen ved pakkesendinger. Blant annet ble det bestemt en maksgrense for beløpet som kan overføres fra mottakerlandet til avsenderlandet. Denne ble satt til 70% av nasjonale fraktrater (Virke, 2019). Posten Norge har imidlertid forhandlet direkte med China Post for å redusere sine kostnader. Dette ved at China Post ikke lenger sender brev som rekommandert post, hvilket er dyrere å håndtere for Posten.

Avtalene inneholder ytterligere lønnsomhetsforbedrende tiltak, men disse er hemmelige (Nettavisen, 2018a).

Sverige er likestilt med Norge i Verdenspostforeningen, og står således overfor tilsvarende utfordringer som Norge. I Sverige har de imidlertid tatt grep for å redusere den økende netthandelen fra Kina. Grepet som er tatt er i tråd med overordnede EU-regler, som Sverige naturligvis må forholde seg til. Postnord som er et resultat av fusjonen mellom det svenske og det danske postvesenet, har innført en avgift på 75 svenske kroner for alle forsendelser med

samlet verdi under 1600 kroner. Varer med samlet verdi over 1600 kroner ilegges et gebyr på 125 kroner. I tillegg påløper merverdiavgift fra første krone. Merverdiavgiftssatsen i Sverige er på 25 prosent, til liks med den norske (Postnord, 2019). Konsekvensen av innføringen av 75-kronersavgiften ble at over 400 000 pakker ikke ble uthentet, og således måtte returneres til Kina. Videre falt antall pakker inn til Sverige fra mellom 120 000 - 150 000, til 15 000 pakker daglig etter innførselen av avgiften (E24, 2018c).

Selskapsskattesats

I Norge har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 prosent i perioden 2013 til 2019.

Bakgrunnen for reduksjonen er å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

Økt globalisering og internasjonal utvikling knyttet til økt kapitalmobilitet og skattetilpasning gjør at et lands økonomi i større grad påvirkes av hvordan selskapsskatten settes i forhold til sine nærmeste handelspartnere. Til tross for at selskapsskattesatsen i Norge har blitt redusert de siste årene, er den fremdeles noe høyere enn skattesatsen i de andre nordiske landene, men omtrent på linje med gjennomsnittet i OECD (RSM, 2019). Historisk har det vært et større avvik mellom selskapsskattesatsen i Norge og øvrige nordiske land. Reduksjon i selskapsskatten er positivt for norsk varehandel, da dette bedrer deres konkurransekraft i forhold til utenlandske aktører som selger konkurrerende varer over internett. Figur 2.5 viser utviklingen i selskapsskattesatsen i Norge, Sverige og Finland i perioden 2013 til 2019.

Figur 2.5 - Utvikling selskapsskattesats, Finland, Norge og Sverige

Bomringer

I perioden 1990 til 2017 har totale passeringsinntekter fra norske bomringer økt fra om lag én milliard- til om lag 11 milliarder kroner målt i 2019-kroner (Faktisk, 2019a).

Passeringsinntektene for 2019 forventet å beløpe seg til 13 milliarder kroner i henhold til vegdirektoratets prognoser (Motor, 2019a). Økningen i perioden skyldes i stor grad at antallet bomstasjoner har økt. I perioden 2004 til 2018 har antallet bomstasjoner i Norge økt fra 140 til 245 (Motor, 2019b). I juni i år ble 54 nye bomstasjoner åpnet i Oslo (Abcnyheter, 2019a).

Videre vil ni bompengefinansierte veiprosjekter åpnes i høst i henhold til vegdirektoratet (Motor, 2019b). Dette medfører at det forventes å være 309 bomstasjoner i Norge ved utgangen av 2019. I Sverige er det kun bompengeavgift i Stockholm og Göteborg, samt ved passering av en bro i Sundsvall og en bro i Motala (Visit Sweden, 2019). I Finland har de ikke bomstasjoner (Campingnett, 2018).

Når det gjelder hvilken virkning bompenger har på varehandel, er det gjort forholdsvis få empiriske studier på dette området. I Osloanalysen, som er den største handelsundersøkelsen som gjøres for Oslo og Akershus, og som utgis av Oslo Handelstandsforening, fremkommer det at foreningen i liten grad vet hvilke effekter økte bompenger vil få på sentrumshandelen i 2019 (Nettavisen, 2019a). I en rapport utformet av Asplan Viak i 2012, på engasjement for Førdepakken AS, fremkommer det imidlertid at det i Trondheim og Namsos ble registrert noe endring i handelsomsetningen etter at bompenger ble innført der i henholdsvis 1991 og 2003.

Imidlertid var endringene små, ble bare registrert første halvår, og det ble konkludert med at endringene ikke uten videre kunne forklares med innføringen av bomringene (Asplan Viak, 2012, s. 25).