Økonomiske forhold

Økonomiske forhold omfatter faktorer som er egnet til å beskrive den økonomiske tilstanden i en økonomi på et overordnet nivå. Den økonomiske tilstanden i en økonomi er sentral for å forstå etterspørselssiden, og påvirker virksomheters strategiske finansielle beslutninger.

Sentrale forhold knyttet til å undersøke tilstanden i en økonomi er mellom annet styringsrenten, valutakurs, inflasjon, BNP per innbygger, kjøpekraft og arbeidsledighet (Hill

& Jones, 2013, s. 71).

BNP per innbygger

BNP utrykker den økonomiske merverdien som skapes gjennom produksjon av varer og tjenester, og er således et mål på verdiskaping og økonomisk aktivitet i en økonomi. I 2018 var prisjustert BNP per innbygger i Norge 50 prosent høyere enn gjennomsnittet for EU. For Sverige og Finland var prisjustert BNP per innbygger henholdsvis 21 og 10 prosent over gjennomsnittet for EU i 2018 (SSB, 2019b). Ofte vil nivået på personlig konsum være høyt i land der BNP per innbygger er høyt. I hvilken grad BNP per innbygger er egnet til å beskrive kjøpekraft og konsum i et land, avhenger imidlertid av blant annet rentenivå og inflasjon. Vi vil derfor videre ta for oss utviklingen i styringsrente, valutakurs, konsumprisindeksen og kjøpekraft målt ved disponibel inntekt per innbygger.

Pengepolitikk; styringsrente og valuta

Sentralbanken, Norges Bank, styrer pengepolitikken i Norge. Hensikten med pengepolitikken er å bidra til lav og stabil inflasjon (2%), samt høy og stabil sysselsetting og produksjon. I dette arbeidet er styringsrenten sentralbankens viktigste virkemiddel. Høye renter gir insentiv til sparing gitt at inflasjonen er lavere enn renten, mens lave renter gir insentiv til å konsum i dag fremfor i fremtiden, da alternativkostnaden er lavere. Dette gjelder særlig ved høy inflasjon. Lave renter vil videre stimulere til investeringer, da det blir rimeligere å låne, og sparing blir mindre attraktivt.

I tillegg til å sette styringsrenten kan sentralbanken foreta valutaintervensjoner med hensikt å påvirke kronekursen. Valutakursen er av stor betydning for bedrifter som driver handel med utlandet. En svak krone styrker norsk eksportindustri, da det blir relativt billigere for utlandet å importere varer fra Norge. Samtidig vil en svak krone gjøre det relativt dyrere å importere varer fra utlandet. Norge opererer med en flytende valutakurs, og det er flere variabler som påvirker utviklingen i denne. I global sammenheng er Norge å anse som en oljetung økonomi, og historisk sett har det vært en viss korrelasjon mellom oljepris og kronekurs. Spesielt i perioder med sterk nedgang i oljepris, har kronen en tendens til å svekke seg (Alfred Berg, 2019). Dette må ses i sammenheng med forventningen til utviklingen i norsk økonomi, som i stor grad avhenger av utviklingen i olje- og gassrelatert virksomhet. Videre avhenger kronekursen av den norske styringsrenten sin relative styrke i forhold til utenlandske rentenivåer. Figur 2.6 viser utviklingen i styringsrenten i Norge.

Figur 2.6 - Styringsrenten i Norge, 2001-2019 (Norges Bank, 2019)

I perioden etter oljeprisfallet i 2014 reduserte Norges Bank styringsrenten for å dempe konsekvensene oljeprisfallet hadde på norsk økonomi. Renten, som i utgangspunktet var lav i forbindelse med ettervirkningene av finanskrisen i 2008, ble ytterligere redusert fra 1,5 prosent til 1,25 prosent, og videre trinnvis (0,25 prosent) ned til 0,5 prosent. Først i 2018 startet Norges Bank opptrappingen av renten, og fra og med 19.09.2019 har styringsrenten vært 1,5 prosent (Norges Bank, 2019). Bakgrunnen for rentehevingene er bedret utvikling i norsk økonomi.

Ved å øke renten kjøler Norges Bank økonomien ned, for å forhindre at priser og lønninger skyter fart og finansielle ubalanser bygges opp.

Økningen i Norges banks styringsrente står i kontrast til hva den europeiske sentralbanken (ECB) gjør. ECB har i dag negativ styringsrente, og denne ble redusert den 18. september fra -0,4% til -0,5%. Når det kommer til den amerikanske styringsrenten har sentralbanken i USA, the Federal Reserve System (FED), kuttet styringsrenten tre ganger i 2019. Forut for dette er det 10 år siden sist FED kuttet renten. I dag er den amerikanske styringsrenten i intervallet 1,5 til 1,75 prosent (Federal Reserve, 2019).

Utviklingen i den svenske styringsrenten følger av figur 2.7.

Figur 2.7 - Styringsrenten i Sverige, 1995-2019 (Tradingeconomics, 2019)

Som konsekvens av global økonomisk nedtur i kjølvannet av finanskrisen, reduserte den svenske sentralbanken, Riksbanken, styringsrenten (reporenten) kraftig i slutten av 2008.

Dette som et pengepolitisk grep for å stimulere svensk innenlandsk økonomi. På tross av utsikter til bedring og en periode med høyere renter, ble renten satt ned til null i 2014, før den for første gang i historien inntok negativt lende i 2015. Styringsrenten i Sverige har siden den gang vært negativ, og er i dag -0,25 prosent.

Figur 2.8 og 2.9 under viser utviklingen i USD/NOK og EUR/NOK fra 18.01.2007 og fram til 17.10.2019. Figur 2.10 viser utviklingen i USD/SEK fram til 18.10.2019. Vi har valgt det lange tidsintervallet for å se effekten av finanskrisen i 2008, samt oljeprisfallet i 2014.

Figur 2.8: USD / NOK 2017-2019 (Norges Bank, 2019c)

Figur 2.9: EUR / NOK 2007-2019 (Norges Bank, 2019d)

Figur 2.10 - USD/ SEK 2007 – 2019 (Investing, 2019)

Som figurene over viser, er den norske kronen i dag svak i forhold til dollaren og euroen. Det samme gjelder for svenskekronen. Dette er en medvirkende årsak til at prisen på konsumvarer som Norge og Sverige importerer, målt i utenlandsk valuta, økte markert i 2018. Også i 2019 har prisveksten vært høyere enn anslått for de fleste varegrupper (Norges Bank, 2019h, s. 14).

Prisnivå og prisutvikling

Konsumprisindeksen brukes ofte som et mål for inflasjonen i en økonomi. Siden 2013 har endringen i konsumprisindeksen, som et er mål for prisnivået på varer og tjenester som private husholdninger etterspør, ligget nær inflasjonsmålet på 2 prosent i Norge, men noe høyere i 2016 og 2018. Figuren under viser prosentvis årlig utvikling i konsumprisindeksen i perioden 2011 til 2018 i Norge, Sverige og Finland.

Figur 2.11 - Utvikling i KPI 2005-2018, Norge, Sverige og Finland, (SSB, 2019c), (SCB, 2019b), (Statistics Finland, 2019)

Av figuren over ser vi at Finland har hatt svakere prisvekst enn Norge og Sverige i perioden 2015 til 2018. Videre ser vi at prisveksten har vært sterkere i Norge enn i de to andre landene i perioden 2013 til 2018.

Kjøpekraft

Disponibel realinntekt er et mål på inntekten sin kjøpekraft etter at skatter og prisstigning er trukket fra (Allkunne, 2018a). I perioden 2009 til 2018 var gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel inntekt per innbygger i Norge 1,6 prosent. Imidlertid var utviklingen negativ med 2,8 prosent i 2016, men har vært positiv i 2017 og 2018. Disponibel inntekt per innbygger er anslått til om lag 277 000 kroner i 2018 (NOU: 2019:6, s. 96). Tallene for 2017 og 2018 for Norge er imidlertid foreløpige. Figurene under viser utviklingen i disponibel inntekt i Norge, Sverige og Finland.

-0,50%

0,00%

0,50%

1,00%

1,50%

2,00%

2,50%

3,00%

3,50%

4,00%

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Årlig utvikling KPI

Norge Sverige Finland

Figur 2.12 - Utvikling i disponibel realinntekt per innbygger i Norge 2009-2018 (NOU: 2019:6, s. 96)

Figur 2.13 - Utvikling i disponibel realinntekt per husstand, Sverige (SCB, 2019c)

Figur 2.14 - Utvikling i disponibel realinntekt per husstand, Finland (Statistics Finland, 2019b)

Som vi ser av figurene oven har Norge og Sverige hatt relativt god vekst i disponibel inntekt per innbygger, mens Finland har hatt en svakere utvikling. Finland ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, og har hatt svak økonomisk vekst i årene etter (E24, 2015). Svak økonomisk vekst vil dermed være en årsak til svakere utvikling i disponibel realinntekt per husstand i Finland.