L IKVIDITETSANALYSE – ANALYSE AV KORTSIKTIG RISIKO

Formålet med likviditetsanalysen er å undersøke Europris og bransjen sin evne til å oppfylle sine kortsiktige leieforpliktelser ved forfall (Penman, 2010, s. 700). Med kort sikt menes normalt forpliktelser som forfaller innen rammen av en regnskapsperiode, eller ett år (Petersen mfl., 2017 s. 211). Svak likviditet vil medføre risiko for insolvens og konkurs.

Likviditetsanalysen vil gjennomføres i to steg, der (1) gjeldsdekningen i balansen og (2) gjeldsdekning gjennom resultat og kontantstrøm, analyseres (Knivsflå, 2019, F.9, s. 38).

6.1.1 Gjeldsdekning i balansen

Likviditetsgrad

For å analysere kortsiktig likviditetsrisiko vil nøkkeltallet likviditetsgrad 1 (lg1) nyttes. Dette nøkkeltallet måler forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som vist av formelen under (Penman, 2010, s. 700):

𝑙𝑔1 = 𝑂𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟 𝐾𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

En generell tommelfingerregel er at likviditetsgrad 1 bør være over 2 (Knivsflå, 2019, F.9, s.

41). Hva som kan anses som en god eller mindre god likviditetsgrad vil imidlertid avhenge av hvilken bransje som analyseres. Derfor har vi valgt å bruke bransjegjennomsnittet som sammenligningsgrunnlag. Figuren under viser utviklingen i forholdstallet for Europris og bransjen:

Figur 6.1 - Likviditetsgrad 1

Det tidsvektede gjennomsnittet gir en likviditetsgrad på 1,35 for Europris og 1,20 for bransjen.

En likviditetsgrad høyere enn 1, vil si at omløpsmidlene dekker kortsiktig gjeld med over 100 prosent. Europris har samtlige år, sett bort fra 2019T, hatt bedre likviditet enn bransjen målt ved likviditetsgrad 1. Det er hovedsakelig to årsaker til at likviditetsgraden til Europris er lav i 2019T. Den ene årsaken er at tidligere langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner på MNOK 1645 har forfall i mai 2020, og dermed er gått over til å bli kortsiktig gjeld. Den andre årsaken er at Europris betalte utbytte i andre kvartal 2019, slik at kontantbeholdningen er svært lav i 2019T, ettersom trailingbalansen settes lik sist kjente balanse som i vårt tilfelle var tredje kvartal 2019.

Dette gjør at omløpsmidlene blir unormalt lave, og den kortsiktige gjelden blir unormalt høy i 2019T. Hensyntatt disse forholdene mener vi likviditeten til Europris er god. Vi ser likevel at utviklingen i likviditetsgrad 1 har vært fallende for både Europris og bransjen siden 2016.

Likviditetsgrad 1 kan dekomponeres i driftsrelatert likviditetsgrad og likviditetsgrad 2 (lg2).

Driftsrelaterte omløpsmidler kan ikke realiseres uten at driften vil påvirkes (Petersen mfl., 2017, s. 227). Driftsrelatert likviditetsgrad viser forholdet mellom driftsrelaterte omløpsmidler og kortsiktig driftsrelatert gjeld. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom finansielle omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet viser slik forholdet mellom likvide eiendeler som kan frigjøres uten at driften påvirkes, og kortsiktig gjeld. Formelen for likviditetsgrad 2 er som følger:

𝑙𝑔2 = 𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑜𝑚𝑙ø𝑝𝑠𝑚𝑖𝑑𝑙𝑒𝑟 𝐾𝑜𝑟𝑡𝑠𝑖𝑘𝑡𝑖𝑔 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

Tabell 6.1 - Dekomponering av likviditetsgrad 1, Europris

Tabell 6.2 - Dekomponering av likviditetsgrad 1, bransjen

Som for likviditetsgrad 1, har Europris også hatt høyere likviditetsgrad 2 enn bransjen samtlige år bortsett fra 2019T. Det er utbyttebetalingen i andre kvartal 2019, samt at tidligere langsiktig gjeld har blitt kortsiktig i 2019, som er årsaken til at likviditetsgrad 2 tilnærmet er null for Europris i 2019T. Hensyntatt utbyttebetalingen mener vi likviditetsgrad 2 vil bedres betydelig i løpet av året. Tidsvektet gjennomsnittlig likviditetsgrad 2 for Europris er 0,27, og 0,21 for bransjen. At likviditetsgrad 2 er lav for en handelsbedrift er naturlig, da leverandørgjeld og kundefordringer i stor grad bør dekke den kortsiktige driftsrelaterte gjelden. Imidlertid påvirkes likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 i stor grad av justeringen som ble foretatt for operasjonell leasing.

Finansiell gjeldsdekning

Finansiell gjeldsdekning i balansen viser forholdet mellom finansielle eiendeler og finansiell gjeld:

𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑𝑠𝑑𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔 = 𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑒𝑖𝑒𝑛𝑑𝑒𝑙𝑒𝑟 𝐹𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑖𝑒𝑙𝑙 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑

Dersom forholdstallet er større enn 1, medfører det at selskapet har netto finansielle eiendeler.

Et tall under 1, medfører at selskapet har netto finansiell gjeld. Dess lavere forholdstallet er, dess større risiko er det for at selskapet vil komme i en likviditetsskvis (Knivsflå, 2019, F. 9, s. 45). Figuren under viser finansiell gjeldsdekning for Europris og bransjen over analyseperioden:

Europris 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Tidsvektet gjennomsnitt

Driftsrelatert likviditetsgrad 1,54 1,64 1,54 1,51 1,46 1,75 1,58

* Vekt KDG i forhold til KG 0,80 0,83 0,80 0,78 0,80 0,38 0,68

+ Likviditetsgrad 2 0,23 0,43 0,45 0,42 0,27 0,01 0,27

= Likviditetsgrad 1 1,47 1,80 1,68 1,60 1,43 0,66 1,35

Bransjen 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Tidsvektet gjennomsnitt

Driftsrelatert likviditetsgrad 1,73 1,65 1,63 1,68 1,72 1,76 1,70

* Vekt KDG i forhold til KG 0,60 0,56 0,67 0,64 0,59 0,49 0,58

+ Likviditetsgrad 2 0,22 0,30 0,34 0,18 0,19 0,11 0,21

= Likviditetsgrad 1 1,26 1,23 1,43 1,26 1,20 0,98 1,20

Figur 6.2 - Finansiell gjeldsdekning

Europris hadde lavere finansiell gjeldsdekning enn bransjen i starten og slutten av analyseperioden. Clas Ohlson påvirker bransjesnittet positivt i stor grad, da selskapet nærmest ikke har rentebærende gjeld gjennom hele analyseperioden, før justering for operasjonell leasing. Clas Ohlson sin kapitalstruktur skiller seg ut med høy andel egenkapitalfinansiering.

Årsaken til den lave finansielle gjeldsdekningen for Europris i 2019T, er at kontantbeholdningen er lav som følge av at utbytte ble betalt ut i andre kvartal 2019. Dersom utbyttet ikke hadde blitt utbetalt i andre kvartal 2019, og vi hadde justert kontantbeholdningen og egenkapitalen opp med netto betalt utbytte, ville finansiell gjeldsdekning for Europris vært omtrent på nivå med bransjen.

Vi vil videre presisere at justering av operasjonell leie påvirker sterkt finansiell gjeldsdekning, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2, ved at både kortsiktig og langsiktig finansiell gjeld øker.

Dermed vil disse forholdstallene bli høyere ved beregning med ikke-justerte tall. Tidsvektet gjennomsnittlig finansiell gjeldsdekning for Europris er 0,11 og 0,15 for bransjen.

2014 2015 2016 2017 2018 2019T

Europris 0,08 0,13 0,17 0,17 0,13 0,01

Bransjen 0,14 0,19 0,19 0,14 0,16 0,11

0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20

Finansiell gjeldsdekning

Europris Bransjen

6.1.2 Gjeldsdekning gjennom nettoresultat og kontantstrøm

Rentedekningsgrad

Foregående nøkkeltall har tatt for seg Europris og bransjen sin gjeldsdekning i form av eiendelene som ligger i balansen. Vi vil nå analysere i hvilken grad de normaliserte og justerte resultatene og kontantstrømmene dekker selskapets gjeld. For å undersøke resultatets gjeldsdekning vil rentedekningsgrad benyttes. Nettoresultat fra sysselsatt kapital er summen av netto driftsresultat og netto finansinntekter.

𝑅𝑒𝑛𝑡𝑒𝑑𝑒𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑠𝑔𝑟𝑎𝑑 = 𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓𝑟𝑎 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡 𝑘𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝑁𝑒𝑡𝑡𝑜 𝑓𝑖𝑛𝑎𝑛𝑠𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑

Rentedekningsgrad for Europris og bransjen i analyseperioden følger av figuren under:

Figur 6.3 - Rentedekningsgrad

Europris har hatt lavere rentedekningsgrad enn bransjen over hele analyseperioden. En årsak til at rentedekningsgraden for bransjen er høyere enn for Europris, er kapitalstrukturen til Clas Ohlson. Clas Ohlson har svært lav gjeld, og dermed svært lave rentekostnader. Selskapet er dermed med å heve rentedekningsgraden for bransjen. En annen årsak er at Europris har hatt høyere rente enn bransjen i analyseperioden, som følge av at styringsrenten har vært lavere i Sverige enn i Norge i perioden. Tidsvektet gjennomsnittlig rentedekningsgrad for Europris er 6,05 og 7,35 for bransjen.

Kontantstrømanalyse

Omgruppert og justert kontantstrømoppstilling ble presentert i kapittel 5.5.2. Vi har nå laget en mer kreditororientert oppstilling som viser endringer i likvide midler for Europris over analyseperioden (Knivsflå, 2019, F8, s. 53). Oppstillingen følger av tabell 6.3:

Tabell 6.3 - Endring i likvide midler, Europris

Oppstillingen viser at netto driftsresultat har vært positivt samtlige år. Dette tilsier at driften er lønnsom. Netto driftseiendeler har videre økt hvert eneste år i perioden bortsett fra i 2014.

Dette er med å redusere fri kontantstrøm fra drift, men er å anse som positivt da dette viser at Europris har hatt midler til å vokse og ekspandere sin drift. I 2019T blir fri kontantstrøm fra drift negativ, og skyldes i stor grad en stor økning i netto driftseiendeler.