P RAKTISKE VALG TIL REGNSKAPSANALYSEN

Før vi kan utføre regnskapsanalysen av Grieg Seafood er vi nødt å foreta noen praktiske valg som danner utgangspunkt for analysen av selskapet (Knivsflå, 2019). Først vil vi gjøre rede for valg av analysenivå, deretter analyseperiode og komparative selskap.

5.2.1 Valg av analysenivå

Før man utfører en verdsettelse må man ta stilling til om man skal analysere selskapet samlet som én enhet eller om potensielle ulike forretningsområder skal analyseres hver for seg.

Dette danner utgangspunkt for om man skal ta utgangspunkt i konsernregnskapet eller morselskapets selskapsregnskap for analyse.

Det foreligger flere faktorer som påvirker hvorvidt et selskap bør analyseres hver for seg eller som én samlet enhet. Ved analyse av et selskap med mange ulike forretningsområder anbefales det å analysere forretningsområdene separat (Kaldestad & Møller, 2016, s. 85).

Det at Grieg Seafood opererer innenfor en rekke ulike virksomhetsområder, inklusive alt fra produksjon, slakting, salg og distribusjon, taler isolert sett for å analysere enhetene separat.

Aktivitetene knyttet til de ulike virksomhetsområdene er imidlertid alle en del av Grieg Seafood sin vertikalt integrerte verdikjede og henger tett sammen.

Dersom virksomhetene innenfor selskapet er tett driftsmessig integrert innenfor et virksomhetsområde anbefaler Kaldestad & Møller (2016, s. 85) å analysere selskapet samlet.

Det at Grieg Seafood’s aktiviteter er tett knyttet sammen, og er gjensidig avhengig av hverandre, taler for å analysere Grieg Seafood’s samtlige forretningsområder samlet som én enhet.

Tilgang på regnskapsinformasjon er også en avgjørende faktor for hvorvidt man analyserer selskapet samlet som én enhet eller separat (Kaldestad & Møller, 2016, s. 85). Det at Grieg Seafood har mangelfull regnskapsinformasjon om de ulike forretningsområdene sine taler også for at selskapet burde analyseres samlet som én enhet.

Dersom selskapet har operasjoner lokalisert i flere ulike land kan blant annet faktorer som forskjellig valuta skape komplikasjoner. I slike tilfeller burde man ideelt sett analysere virksomhetene hver for seg, med relevant avkastningskrav for hver valuta. I praksis kan dette

bli komplisert, og en tyr gjerne til en samlet vurdering av selskapet. Ettersom Grieg Seafood har lokalisert sine segmenter i ulike land kan dette tale for å analysere enhetene hver for seg.

For Grieg Seafood som består av ulike forretningsområder, lokalisert i ulike land, burde en optimalt sett analysere disse hver for seg. Selskapet er imidlertid tett driftsmessig integrert rundt oppdrettslaks og regnskapsinformasjonen er gitt i en valuta, NOK. Alt i alt ser vi det derfor som hensiktsmessig å analysere selskapets forretningsområder samlet sett som én enhet.

Videre må man bestemme hvorvidt det er selskapets konsernregnskap eller morselskapets selskapsregnskap som skal analyseres. Formålet med konsernregnskapet er å vise resultat- og balanseregnskap for konsernselskapene som om de utgjorde én økonomisk enhet. Dette betyr at man regnskapsfører og analyserer mor og datterselskaper som ett selskap. I morselskapet sitt selskapsregnskap inkluderes heller investeringer i datterselskap som egne poster i regnskapene. Ettersom vi ønsker å analysere selskapets forretningsområder samlet sett som én enhet blir det derfor naturlig å ta utgangspunkt i konsernregnskapet for analyse i oppgaven.

5.2.2 Valg av analyseperiode

Valg av historisk analyseperiode avhenger av hvor stabil virksomheten har vært over tid, det vil si hvorvidt selskapet har vært igjennom store endringer (Knivsflå, 2019b). Dersom et selskap har vært gjennom store endringer, vil historiske regnskapstall bli mindre relevante, noe som taler for en kortere analyseperiode. For bransjer som er sykliske, kan det argumenteres for en lengre analyseperiode for å få et normalisert snitt som jevner ut svingningene (Knivsflå, 2019b).

Grieg Seafood har vært gjennom en del oppkjøp og opprettelse av nye virksomhetsområder de senere årene. Dette har naturlig ført til at Grieg Seafood har vært gjennom store endringer, ekspandert og vokst mye. Videre taler dette for en kortere analyseperiode for Grieg Seafood ettersom virksomheten ikke har vært stabil over tid. I tillegg har Grieg Seafood tilegnet seg en rekke konsesjoner opp gjennom den siste tiden. Dette har også bidratt til at selskapet har vært igjennom endringer, som tilsier at eldre regnskapstall blir mindre relevante.

Det at Grieg Seafood opererer i en syklisk bransje, hovedsakelig som følge av sin sensitivitet ovenfor lakseprisen, kan gjøre det usikkert å benytte seg av en kort analyseperiode, ettersom denne kan være sterkt preget av enten oppgangs- eller nedgangskonjunkturer. Dette kan videre føre til at man enten over- eller undervurderer bransjens framtidsutsikter.

Vi har likevel valgt en kort historisk analyseperiode for Grieg Seafood ettersom relevansen synker for hvert historiske år. For å ta hensyn til bransjens syklikalitet, inkorporerer vi heller estimert utvikling i laksepris i våre fremtidsestimater. Vi mener at så lenge man er bevisst på at estimatene kan være påvirket av sykliske trender, og tar hensyn til dette i estimatene, vil det ikke være problematisk med en kortere analyseperiode. Det ville i så måte vært verre å inkludere en rekke regnskapstall i analysen som ikke er relevante lenger grunnet endringer i omgivelser og selskapets drift. Mer spesifikt analyserer vi regnskapstall i tidsperioden 2012-2018. Vi baserer oss på offentlig tilgjengelig informasjon fra årsrapportene til Grieg Seafood.

Analysen av de historiske regnskapstallene, samt markedsutsikter for bransjen og selskapsspesifikke faktorer vil være utgangspunkt for våre estimater i fremtidsregnskapet.

5.2.3 Valg av komparative selskap

For å kunne si noe om Grieg Seafood sine finansielle prestasjoner må vi ha noe å sammenligne med. Vi har derfor valgt fire komparative selskaper vi vil sammenligne Grieg Seafood med. Vi ønsker også å sammenligne Grieg Seafood sine prestasjoner med bransjesnittet. Ved valg av komparative selskaper la vi følgende kriterier til grunn: laks som kjernevirksomhet, børsnotert og hovedkontor i Norge. Basert på disse faktorene kom vi frem til at bransjen består av henholdsvis Mowi, Lerøy, SalMar, Norway Royal Salmon og Grieg Seafood.

Basert på et vektet snitt av markedsverdier utgjør Grieg Seafood 6%, Mowi 47%, Lerøy 20%, Norway Royal Salmon 4% og SalMar 24%. Det at Mowi utgjør hele 47% av bransjen gjør at man kan være kritisk til å inkludere selskapet. Ved å inkludere Mowi vil bransjesnittet være sterkt preget av selskapet. På den andre siden vil det å ekskludere selskapet gi et feilaktig bilde av bransjen ettersom Mowi er en så dominerende aktør. Vi har derfor valgt å inkludere Mowi i bransjesnittet for vår analyse. Det er også verdt å nevne at vi

inkluderer Grieg Seafood i bransjesnittet. Ettersom Grieg Seafood utgjør en så liten andel av markedet mener vi dette ikke vil skape problemer for sammenligningen.