I det innledende kapitlet vil vi først presentere formålet med masteroppgaven som resulterer i oppgavens problemstilling. Deretter vil vi presentere oppgavens nødvendige avgrensninger.
Tilslutt vil vi presentere oppgavens struktur, noe vi mener er spesielt viktig for å gjøre det lettere for leseren å lese oppgaven som innehar en relativ kompleks struktur.
1.1 Formål
I denne oppgaven foretar vi en fundamental verdsettelse av Grieg Seafood ASA, et selskap i oppdrettsnæringen. Videre i oppgaven vil vi omtale selskapet som Grieg Seafood. Formålet med oppgaven er å beregne egenkapitalverdien til selskapet, og videre komme frem til et endelig verdiestimat på selskapet sin aksje per 31.12.2018.
Verdsettelsen bygger på en strategisk regnskapsanalyse som tar utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder. Ut ifra den strategiske regnskapsanalysen utarbeides det fremtidsregnskap- og krav for selskapet, og ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer fastsettes det fundamentale verdiestimatet på selskapet sin egenkapital og aksje. Det fundamentale verdiestimatet bygger på en rekke forutsetninger og subjektive vurderinger.
Dette bidrar til en del usikkerheter knyttet til det fundamentale verdiestimatet. Vi har derfor valgt å supplere med en komparativ verdsettelse av selskapet. Det endelige verdiestimatet fastsettes så ved en vekting av disse to metodene. Dette resulterer så i en anbefalt handlingsstrategi for selskapet sin aksje. Handlingsstrategien baseres på en sammenligning av børskursen per 31.12.2018 og vårt endelige verdiestimat. På basis av dette vil vi kunne si noe om aksjen er over- eller undervurdert på børs per 31.12.2018, eller om den ser ut til å være fair priset i markedet.
Dette leder oss til følgende problemstilling på vår masteroppgave:
«Hva er egenkapitalverdien med tilhørende aksjeverdi for Grieg Seafood ASA per 31.12.2018?»
1.2 Avgrensninger
Denne masteroppgaven er utarbeidet med et investor- og kreditororientert perspektiv. Dette betyr videre at verdsettelsen vi har gjennomført er investor- og kreditororientert. Det må også presiseres at oppgaven er mest investororientert ettersom oppgaven ender opp i en anbefalt handlingsstrategi for selskapet sin aksje per 31.12.2018.
Oppgaven baserer seg kun på tilgjengelig offentlig informasjon. Vi har innhentet informasjon fra eksterne kilder, herunder eksempelvis årsrapporter og artikler. Dette kan bidra til økt usikkerhet i verdiestimatet ettersom det naturlig vil kunne foreligge intern informasjon vi ikke har tilgang på som påvirker den fundamentale verdien av selskapet sin aksje.
Vi har valgt å begrense verdsettelsen til å ta i bruk to verdsettelsesteknikker, herunder fundamental- og komparativ verdsettelse. Videre verdsetter vi selskapet på konsernnivå. Vi går inn på argumentasjon for dette senere i oppgaven.
Vi har valgt en analyseperiode som er begrenset til en periode på syv år, fra 2012-2018. Vi anser denne perioden som tilfredsstillende ettersom vi får med oss både oppgangs- og nedgangskonjunkturer for bransjen i våre analyser, samtidig som vi mener at eldre år ikke gir noen særlig relevans for verdsettelsen.
Vi begrenser de komparative selskapene i bransjen til å inkludere Mowi ASA, Lerøy Seafood Group ASA, SalMar ASA, Norway Royal Salmon ASA og Grieg Seafood ASA. Vi kommer også inn på valg av komparative selskaper senere i oppgaven.
Ettersom vi skal fastsette et endelig verdiestimat på selskapet sin aksje per 31.12.2018, vil ikke offentlig informasjon utgitt etter denne datoen være relevant. Vi tar med andre ord ikke hensyn til dette i våre verdiestimater.
Når det gjelder kilder har vi også måtte gjøre noen avgrensninger. Da det ikke står noe spesifikt under Chicago B sin litteraturhenvisningsmetode om hvordan man skal referere til årsrapporter, forelesninger eller dokumentarer, har vi valgt å gjøre det slik vi har observert tidligere masteroppgaver har gjort det. Vi har også sett at noen nettsider vi har hentet informasjon fra tidligere nå har forsvunnet. Det vil si at vi per dags dato kun blir ledet til hjemmesiden istedenfor den spesifikke siden der vi hentet informasjonen fra. Vi vil derfor ikke kunne henvise korrekt til disse kildene per dags dato ettersom vi ikke har informasjon
om forfatter, dato publisert og lignende lenger. Da kildene likevel er å anse som troverdige henviser vi dermed til siden man kommer inn på i dag ved å trykke på linken. Våre antakelser er at sidene er fjernet av tilfeldige grunner og at informasjonen fortsatt er gyldig.
1.3 Struktur
Vi vil nå presentere strukturen i vår masteroppgave. Formålet med dette er å gi leseren en best mulig oversikt over strukturen i oppgaven før vedkommende starter lesingen.
Verdsettelsen er omfattende, og vi vil i det følgende gjøre vårt beste i å gi leseren en god oversikt.
Kapittel 2 presenterer oppdrettsnæringen og Grieg Seafood. Først vil vi gi et historisk overblikk over norsk oppdrettsnæring, før vi ser på miljøutfordringer, kommersielle utfordringer, markeds- og makroforhold i bransjen. Deretter presenterer vi selskapet vi verdsetter, Grieg Seafood ASA, herunder deres historie og virksomhetsområde, før vi går inn på presentasjonen av konkurrentene, og videre hvordan Grieg Seafood skiller seg fra disse.
Kapittel 3 omfatter den strategiske analysen av oppdrettsnæringen, herunder intern og ekstern bransjeanalyse. Her går vi inn på PESTEL, Porter- og VRIO-rammeverkene som resulterer i en SWOT-analyse. Dette gir oss innblikk i markedsutsikter for bransjen og mer selskapsspesifikke faktorer hos Grieg Seafood. Sammen med den historiske regnskapsanalysen danner dette grunnlaget for fremtidsregnskapet som kommer senere i oppgaven.
Kapittel 4 omfatter teoridelen i oppgaven. Her presenterer vi først en rekke verdsettelsesmodeller før vi går detaljert inn på rammeverket for fundamental og komparativ verdsettelse. Herunder to type rammeverk for den fundamentale verdsettelsen, presentert av Kaldestad & Møller (2016) og Knivsflå (2019), og et type rammeverk for den komparative verdsettelsen, presentert av Kaldestad & Møller.
I kapittel 5 kommer den historiske regnskapsanalysen. Her presenterer vi praktiske valg for regnskapsanalysen, før vi presenterer opprinnelig resultat og balanse. Deretter går vi inn på den nødvendige omgrupperingen og normaliseringen av regnskapene. Avslutningsvis presenterer vi rammeverket for forholdstallsanalysen som kommer i påfølgende kapittel.
I kapittel 6 presenterer vi risikoanalysen av Grieg Seafood og bransjen. Denne består av henholdsvis en likviditetsanalyse og soliditetsanalyse som resulterer i en syntetisk rating av bransjen og selskapet.
Kapittel 7 omfatter utarbeidelsen av historiske avkastningskrav for Grieg Seafood. Disse brukes videre i den strategiske lønnsomhetsanalysen i kapittel 8. Kapittel 8 omfatter blant annet analyse av selskapet sin netto driftsrentabilitet, egenkapitalrentabilitet og strategiske fordel.
De ovenfornevnte kapitlene danner grunnlaget for fremtidsregnskapet vi utfører og presenterer i kapittel 9 i oppgaven. I kapittel 10 presenterer vi de estimerte fremtidskravene og vår estimerte fremtidige strategiske fordel for selskapet. Dette resulterer så i den fundamentale verdsettelsen i kapittel 11. Her kommer vi frem til Grieg Seafood sin egenkapitalverdi og videre endelig fundamentalt verdiestimat av selskapet sin aksje. Grunnet usikkerhetene knyttet til flere av de mange forutsetningene i den fundamentale verdsettelsen utfører vi også en sensitivitetsanalyse i kapittel 11. Dette gir innsikt i usikkerheten knyttet til det fundamentale verdiestimatet vårt.
I kapittel 12 presenterer vi den supplerende verdsettelsesmetoden for Grieg Seafood sin aksje, nemlig den komparative verdsettelsen.
Kapittel 13 er vårt oppsummerende kapittel. Det omfatter vekting av det fundamentale og komparative verdiestimatet, som resulterer i vårt endelige verdiestimat på selskapet sin aksje per 31.12.2018. Dette ender så opp i en handlingsstrategi, som videre representerer konklusjonen i vår masteroppgave.
Nederst i vår avhandling ligger en figur-, formel-, graf-, diagram- og tabelloversikt, samt litteraturliste.