M ILJØUTFORDRINGER :

Oppdrettsnæringen står ovenfor en rekke miljøutfordringer. Vi har derfor valgt å gå grundig igjennom hvordan næringen påvirker miljøet. Oppdrett av laks har en del negative eksternaliteter og har mottatt kritikk for dette. På den andre siden har de forbedret seg mye siden 70-tallet og fortjener ros for dette. Vi har valgt å gå igjennom de momentene vi oppfatter har størst effekt på næringen og samfunnet rundt.

Det er å forvente at oppdrettsnæringen vil støte på miljøutfordringer når produksjonen går ut på å simulere et økosystem. Det kan fort bli problematisk når naturen er finjustert med hensyn til hvordan artene samhandler. Oppdrettsnæringen møter blant annet problemer som lakselus og sykdom knyttet til høy tetthet mellom laksen (Haukaas, N.D). Laksen inneholder også miljøgifter de får igjennom fôret (Norsk sjømatråd, 2018), noe som påvirker menneskene som spiser fisken. I tillegg skaper merdene en del forurensning som påvirker

den lokale havbunnen. Dette kommer i hovedsak fra avføring og fôr som ikke blir spist (WWF, «Miljøvennlig og bærekraftig fiskeoppdrett», 2018).

2.2.1 Lus:

Lakselus har vært et økende problem i næringen og representerer en trussel både for miljøet og lønnsomheten i bransjen. Lusen skader fisken slik at den blir sårbar for infeksjoner. Dette kan føre til tap av fisk eller vekttap som følge av stress. Dette i tillegg til utgifter til kjemikalier og annet arbeid mot lakselus er estimert til å koste næringen rundt 500 millioner kroner i året (Havforskningsinstituttet, 2019). En viktig forutsetning for å få konsesjoner til videre vekst er blant annet at det er lite lus i selskapets merder. Utbredt lus kan føre til at myndighetene tvinger oppdretteren til å redusere antall fisk i merdene (Opheim, 2016). Tap av fisk, men likevel tillatelse til å produsere og potensielt påvirket renomme kan ha svært negativ effekt på selskapets lønnsomhet.

I merdene er det veldig gode vekstmuligheter for lusa og bestanden vokser kraftig i merdene.

Dette kan øke smittefaren for fisken rundt, både for sjøørret og villaks. Villaksen blir skadet gjennom redusert vekst ved lakselus (Havforskningsinstituttet, 2019). Når fisken har en viss størrelse takler den en del lus, men den nye smolten er mye mer sårbar. Merder i området der fisk gyter vil dermed være en større trussel for miljøet sammenlignet med lus i merder ved andre plasseringer. Dette har ført til økt fokus på å redusere lus i merdene, både på grunn av lønnsomhetsinsentivet og presset fra myndighetene.

Det er primært to måter å redusere antall lus i merdene i sjøen på, dette er rensefisk som spiser lusa og kjemikalier som etser bort lusen. Kjemikalier er noe problematisk da det skaper avfall og lusa kan utvikle seg til å bli resistent. Denne behandlingen kan også være farlig for fisken dersom det forekommer små feil. SalMar endte for eksempel opp med 130 000 døde fisk i forbindelse med fjerning av lakselus (Grymer, 2016). Bruken av kjemikalier fører til avfall og oppdrettsselskap har blitt anklaget for å dumpe dette i sjøen, men straff har ikke forekommet (Trana & Sae-Khow, 2018). Ulempene ved bruk av kjemikalier har ført til at næringen har økt bruken av rensefisk. Rensefisk er fisk som spiser lakselusen og dermed reduserer antallet. Villfanget leppefisk og oppdrettet rognkjeks er de to vanligste typene rensefisk. Oppdrett av rensefisk er utfordrende da det tar lang tid å kartlegge de spesifikke behovene en art har i en oppdrettssituasjon (Biomar, N.D).

2.2.2 Miljøgift:

Laks og annen fet fisk er blant de matvarene som inneholder miljøgiftene dioksiner PCB og kvikksølv (Norsk sjømatråd, 2018). Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og tungt nedbrytbare (Miljødirektoratet, N.D) og kan blant annet føre til lavere sædkvalitet (Fjellanger, 2018).

Mengden miljøgift i oppdrettslaks er imidlertid under grensen myndighetene har satt og det anbefales å spise maks 1.3 kilo laks i uken (Fjellanger, 2018). Enkelte forskere kritiserer dette standpunktet og mener unge jenter, små barn og gravide er utsatte grupper og burde spise mindre (Brennpunkt, «Lakseeventyret», 2016).

Miljøgift i laks representerer dermed et risikomoment for bransjen ettersom det er en overhengende fare for press fra myndighetene og/eller andre interessegrupper knyttet til denne problemstillingen. Det vil være en trussel mot lønnsomheten dersom samfunnet ikke lenger skulle oppfatte den totale helseeffekten til fisk som positiv. Ledende konsensus i dag er at oppdrettslaks inneholder noe miljøgift, men at de positive helseeffektene overstiger ulempene.

2.2.3 Forurensing:

Under oppdrettsproduksjon forekommer det utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen.

Disse utslippene har økt som følge av økt produksjon (Miljødirektoratet, «Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett», 2017). I dag er fiskeoppdrett den største utslippskilden til fosfor langs norskekysten. Faren ved utslipp av næringsstoffer er at det kan gi høy algeproduksjon. Når disse algene brytes ned på havbunnen forbrukes det oksygen som fører til lavt oksygennivå på havbunnen. Næringen har forbedret både sammensetning av fôr og rutiner for fôring som har ført til en betydelig reduksjon i utslipp per produksjonsenhet. I tillegg er oppdretterne pålagt å overvåke bunnforholdene i nærområdet (Fjellanger, 2018).

2.2.4 Rømning av laks:

Næringen må forholde seg til et regelverk for hvor mye anleggene skal tåle. Dette regelverket eksisterer for å hindre at oppdrettsfisken rømmer. Rømning skjer primært på grunn av teknisk svikt, feil bruk av utstyr, skader på nota eller uvær. Ulempen ved at fisk rømmer fra anlegg har to effekter, det representerer et økonomisk tap for bedriften og det har

negative effekter for miljøet. Rømning skader miljøet når oppdrettslaksen parer seg med villaks. Dette reduserer den genetiske bredden til villaksen da oppdrettslaksen har liten variasjon i gener for å fremme de trekkene som er bedre i en oppdrettssituasjon. Man er også redd for at oppdrettslaksens innblanding på gyteplassene blir for stor, noe som kan lede til at villaksen blir utryddet i fremtiden (Miljødirektoratet, «Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett», 2017).