Kostnadsstruktur:

Det eksisterer mange relevante kostnadsdrivere i lakseoppdrettsnæringen. Disse er med på å påvirke lønnsomheten i bransjen. Produksjonskostnadene i næringen har økt betydelig siden 2005 (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

For oppdrettsnæringen vil noen av kostnadsdriverne være en naturlig konsekvens av driften i selskapet, mens andre drivere er knyttet til nasjonale forvaltningsregimer. Kostnader knyttet til blant annet smolt, fôr og lønn kommer som en naturlig konsekvens av driften. Særskilte norske reguleringer kan imidlertid også ha betydning for kostnadsutviklingen og ulik konkurransekraft mellom forskjellige lakseproduserende land. Dagens behandlingsregime for lus er blant annet en sterk kostnadsdriver og kommer som en følge av særskilte norske reguleringer (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Kostnadsdrivere:

Dagens kostnadsstruktur er preget av en rekke drivere som igjen er påvirket av de endringene næringen står ovenfor. Nedenfor er et utvalg av disse listet opp (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015):

- Som følge av den teknologiske utviklingen investeres det blant annet i solid utstyr, i større dimensjoner og i mer avansert utstyr.

- Biologiske faktorer er viktige for produksjonsresultat, vekst og overlevelse, sykdom og parasitter.

- Klimatiske faktorer som temperatur påvirker spesielt produksjon. Markeder for innsatsfaktorer som smolt, for, utstyr og lignende er i stadig endring.

- Myndighetskrav, miljø, fiskevelferd og HMS gir både operasjonelle og administrative kostnadsrelaterte konsekvenser. Reguleringssystem medfører produksjonsbegrensende virkemidler.

Disse drivkreftene kan vi se igjen i form av mange indikatorer som kan gi utslag på flere ulike kostnadsposter. Sammenhengen mellom overordnede drivkrefter, kostnadsparametere og kostnadsposter i regnskapene er synliggjort i figuren nedenfor, hentet direkte fra Nofima, et forskningsinstitutt for akvakulturnæring, fiskerinæring og matindustri (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Sammenheng mellom kostnadsdrivere og kostnadskategorier i norsk lakseoppdrett:

Figur 2 «Sammenheng mellom kostnadsdrivere- og kategorier i norsk lakseoppdrett» (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015)

Et eksempel fra figuren er kostnadskategorien «fôrkostnader». Fôrkostnaden er et resultat av fôrprisen og hvor mye for som går med for å produsere et kilo fisk, fôrfaktoren. Fôrprisen påvirkes igjen av markedspriser for de ulike råvarene som inngår i fôret, sammensetning av råvarer i fôret, fôrresept, valuta, konkurransesituasjon mellom forprodusentene og tilbuds- og etterspørselsforholdene for fôr i Norge. Markedsprisene for råvarer påvirkes igjen av en rekke faktorer. Pris på marint mel og olje er blant annet avhengig av utviklingen i pelagiske fiskerier i Sør-Amerika. Desto lenger bak i årsakskjeden vi går, desto mer komplekse blir sammenhengene. Det er med andre ord mange elementer som henger sammen og påvirker hverandre i kostnadsstrukturen til bransjen (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Kostnadsutvikling:

Siden 2000-tallet har næringen vært preget av en voldsom vekst i produksjonen. Næringen har fokusert på effektivisering og automatisering av driften, og i dag er oppdrettsanleggene blitt utviklet til høyteknologiske arbeidsplasser med avansert overvåknings- og fôringsteknologi.

Enhetsproduksjonskostnadene økte nesten 65% nominelt fra 2005 til 2015.

Produksjonskostnadene har vist en klart stigende trendlinje, med unntak 2009 og 2012 (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015). I kombinasjon med volatile laksepriser har dette medført sykliske variasjoner i inntjening og lønnsomhet for bransjen.

De siste årene har imidlertid bransjen vist god lønnsomhet. Dette kommer hovedsakelig fra det høye nivået på lakseprisen, ettersom kostnadsnivået har vært stigende.

Samtlige kostnadsposter har økt mye i perioden. Økningen i avskrivninger kan relateres til økte investeringer i kostnadseffektivt utstyr, men også knyttet til endrede krav.

Smoltkostnaden har hatt en jevn moderat utvikling siden 2005. Økte priser på smolt vil isolert sett øke enhetskostnaden per kilo produsert laks, mens økt smoltutbytte kan gi lavere smoltkostnad per kilo. Økningen i smoltkostnad skyldes i stor grad overgangen til større smolt. Kostnadsøkningen skyldes imidlertid ikke økt smoltutbytte da smoltutbytte bare steg marginalt i perioden 2005 til 2014, mens kostnaden økte signifikant. Fôrkostnader har vært en betydelig kilde til økte enhetskostnader per kilo laks. Økningen skyldes generell økning i fôrprisen, økning i forbruket av fôr og mer bruk av funksjonelt fôr som har høyere pris (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Lønnskostnadene har også hatt en jevn økende utvikling. Lusesituasjonen har blant annet ført til økte krav til overvåking og kontroll. I forbindelse med dette kreves det større administrativ kapasitet for blant annet rapportering og tilrettelegging for søknader om flere lokaliteter via konsesjoner og lignende. Tetthetsbestemmelsen som begrenser antall fisk per merd gir også økt behov for flere lokaliteter for optimalisering av drift. Dette medfører igjen økte lønnskostnader (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Økningen i andre driftskostnader inneholder en del endringer knyttet til den generelle luse- og helsesituasjonen. Dette gjelder blant annet telling av lakselus, kostnader knyttet til rensefisk, vask av nøter, badbehandling av lus, tapte fôringsdøgn, sykdom og dødelighet.

Kostnader knyttet til forebygging av luseproblemer vil trolig fortsette å øke noe. Det er imidlertid muligheter for potensielle teknologiske gjennombrudd som får ned denne kostnaden (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Når det gjelder rentekostnad, har vi sett en positiv utvikling. Næringen har investert i bedre og større utstyr, både til merder, fôrflåter, arbeidsbåter og lignende, men samtidig har produksjonsøkningen gjort at det blir flere kilo å fordele kostnadene på. Totalt sett har dette hatt positiv effekt på kostnadene (Iversen, Hermansen, Andreassen & Brandvik, 2015).

Gitt dagens laksepriser har lønnsomheten i bransjen holdt seg på et godt nivå, ettersom næringen har hatt god evne til å bære kostnadsøkningen (Iversen, Hermansen, Andreassen &

Brandvik, 2015). Det er imidlertid ikke gitt at siste års priser og marginer vil kunne holde seg på samme nivå. Lønnsomhet og marginer er forventet å synke dersom markedsprisen for laks reduseres i takt med en jevn kostnadsøkning. Vi forventer imidlertid ikke at fremtidig laksepris vil reduseres spesielt fra dagens nivå, gitt fremtidens etterspørselspotensiale.