5. REGNSKAPSANALYSE
5.5 O MGRUPPERING AV RESULTATREGNSKAPET :
Det fremstilte resultatregnskapet i årsrapportene kan gi et unøyaktig bilde av selskapets underliggende inntjening på grunn av innslag av ulike faktorer som bruk av virkelig verdi, regnskapsmanipulasjon og innslag av unormale poster. En annen sentral faktor er at det rapporterte resultatet blander resultat som relaterer seg til drift med resultat som relaterer seg til finansiering.
For verdsettelsesformål ønsker man å basere analysene av resultatet på den faktiske underliggende inntjeningen fra selskapets drift. Vi kategoriserer derfor resultatpostene som enten drifts- eller finansrelaterte, og normaliserer deretter resultatregnskapet, der blant annet unormale komponenter fjernes ettersom de ikke påvirker estimatene i fremtidsregnskapet. Vi har valgt å bruke rammeverket til Knivsflå for omgrupperingen ettersom han går langt mer detaljert til verks enn det Kaldestad & Møller gjør. Vi benytter oss av tilsendte forelesningsplansjer i faget «Verdivurdering med regnskapsanalyse», oppdatert i 2019, fra Knivsflå selv. Alle utregninger er gjort i Excel.
Oppsettet til Knivsflå består av en rekke trinn illustrert nedenfor i tabell 9. Først må man skille mellom det normaliserte og unormale driftsresultatet, før man går over på å finne det normaliserte og unormale finansresultatet. For å gjøre dette er man nødt til å kategorisere alle underposter som enten normale eller unormale. Man antar at stabile, gjentakende poster, som er mulige å predikere er «normale». Poster med lite informasjon, høy volatilitet, som sjeldent forekommer og som ikke innehar noen åpenbar trend er lite relevant å predikere og antas å være «unormale». Knivsflå har en liste over typiske unormale driftsrelaterte- og finansielle poster. Disse vil vi anvende i vår kategorisering av postene til Grieg Seafood.
Vi må også utarbeide den driftsrelaterte skattesatsen for å komme frem til driftsrelatert skatt i egen virksomhet som skal trekkes fra for å komme frem til netto driftsresultat i egen virksomhet. Minoritetsresultat og netto betalt utbytte må også identifiseres, for å komme gjennom alle stegene til endring i egenkapital.
Vi vil nå gå igjennom de ulike stegene i omgrupperingen av resultatregnskapet.
Driftsinntekt -Driftskostnad
=Driftsresultat i egen virksomhet -Driftsrelatert skatt i egen virksomhet
=Netto driftsresultat i egen virksomhet
+Nettoresultat fra driftstilknyttede virksomheter
=Netto driftsresultat
+Netto finansinntekt
=Netto resultat til sysselsatt kapital
-Netto finanskostnad -Netto minoritetsresultat
=Nettoresultat til egenkapital
+Unormalt netto driftsresultat +Unormalt netto finansresultat -Unormalt netto minoritetsresultat
=Fullstendig nettoresultat til egenkapital
-Netto betalt utbytte
=Endring i egenkapital
Tabell 9 «Omgruppering av resultatregnskap» (Knivsflå, 2019b)
5.5.1 Steg 1: Identifisering av normale og unormale driftsrelaterte poster Gruppering av driftsrelaterte poster
Typisk unormale driftsrelaterte poster er nedskrivninger, restruktureringsavsetninger, uvanlig gevinst eller tap ved salg, verdiendring biologiske eiendeler, unormal driftsskatt, ekstraordinære driftsposter, driftsrelaterte andre fullstendige nettoresultat, samt driftsrelatert
«dirty surplus» (Knivsflå, 2019b). Vi vil nå gå igjennom vår kategorisering av de driftsrelaterte postene i Grieg Seafood sitt resultatregnskap.
Salgsinntektene i sin helhet er driftsrelaterte og anses som normale. Varekostnader, lønns- og personalkostnader, og andre driftskostnader antas i sin helhet å være driftsrelaterte, normale kostnadsposter. Her har vi imidlertid trukket fra kostnadsposten «operasjonell leasing», som behandles i delkapittel 5.6.2 «Leasing». Avskrivninger varige driftsmidler/avskrivninger konsesjoner og andre immaterielle eiendeler viser en stabil og stigende trend og antas i sin helhet som en del av driften og som normale poster. Postene i resultatregnskapet «resultat fra
tilknyttede selskaper» er begge å anse som nært knyttet til konsernets drift og er dermed å anse som driftsrelaterte, normale poster.
Reversering/nedskrivning av varige driftsmidler representerer kostnadsføring av uforutsette hendelser, og oppstår således sporadisk. Vi observerer også at nedskrivningene ikke følger noen trend, og blir således lite relevante for framskrivning. Vi anser derfor denne posten i sin helhet som unormal, og inkluderer den i utarbeidelsen av det unormale driftsresultatet. Andre gevinster/tap inkluderer salg av aksjer og driftsmidler, samt verdiendringer på valutaterminkontrakter som føres til virkelig verdi over resultatet. Dette er engangshendelser for selskapet, og anses følgelig i sin helhet som unormale poster.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er gevinst/tap knyttet til prisendring på fisken Grieg Seafood har på varelager. Grieg Seafood følger IAS 41 Landbruk knyttet til den regnskapsmessige behandlingen av selskapets levende fisk (Grieg Seafood, «årsrapport 2017», 2018). Som hovedregel skal beholdningen av levende fisk vurderes til virkelig verdi slik at inntektsføringen skjer løpende gjennom hele vekstfasen (Bernhoft & Fardal, 2007).
Dette innebærer at eventuelle endringer i den virkelige verdien må resultatføres løpende hvert år (Grieg Seafood, «Årsrapport 2017», 2018). Det er flere faktorer som påvirker den virkelige verdien, og en sentral faktor er lakseprisen. Denne er som tidligere nevnt kjent for å være svært volatil, noe som gjør det vanskelig å predikere prisen. Å inkludere posten verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i det normaliserte resultatet i fremtidsregnskapet basert på skjønnsmessig vurdering av laksepris anser vi dermed å gi lite representative verdier. Vi velger derfor å anse denne posten i sin helhet som unormal.
Nedenfor i tabell 10 kan man se verdien av biologiske eiendeler som vi har justert for i normaliseringen av resultatregnskapet. Det er denne justeringen som utgjør størst effekt på resultatregnskapet i omgrupperingen. Vi ser at for 2018 er denne verdien positive 256 097 000, og gir følgelig en negativ effekt på det normaliserte resultatet. Effektene varierer imidlertid fra år til år.
Tabell 10 «Justering for biologiske eiendeler i analyseperioden 2012-2018» (Egenprodusert)
For å komme frem til netto normalisert driftsresultat i egen virksomhet må vi trekke estimert driftsselskapsskatt fra det normale driftsresultatet. Vi snakker mer om estimeringen av denne i delkapittel 5.1.3 «Steg 3: Utarbeidelse av driftsrelatert skatt».
Nedenfor i tabell 11 er resultatet fra utregningen av unormalt driftsresultat illustrert.
Tabell 11 «Unormalt netto driftsresultat i analyseperioden 2012-2018» (Egenprodusert)
5.5.2 Steg 2: Identifisering av normale og unormale finansielle poster
Gruppering av finansrelaterte poster
Typiske unormale finansposter inkluderer verdiendring på finansielle instrumenter, uvanlig gevinst eller tap ved salg, nettoresultat fra diskontinuerlig virksomhet, ekstraordinære finansposter, finansielt annet fullstendig nettoresultat, samt finansielt «dirty surplus». Vi vil nå gå igjennom vår kategorisering av de finansielle postene i Grieg Seafood sitt resultatregnskap.
Andre inntekter er hovedsakelig oppgjør av forsikringer og andre tjenester som ikke er direkte produksjonsrelatert, og anses dermed som en finansrelatert post. Den er imidlertid stabil og anses derfor som en normal post. Vi antar at «renteinntekt fra tilknyttede selskaper»
og «andre renteinntekter» representerer normale finansinntekter. Utbytte, netto endring i virkelig verdi på derivater, netto valutagevinster og andre finansinntekter er unormale finansinntektsposter og inkluderes i sin helhet under «netto unormalt finansresultat».
Rentekostnader banklån og leasing, samt andre rentekostnader antas å være normale finanskostnadsposter. Netto valutatap, netto endring i virkelig verdi på derivater, samt andre finanskostnader antas å være unormale, og inkluderes i sin helhet under «netto unormalt finansresultat» i det omgrupperte resultatet.
For å komme frem til netto normalisert finanskostnad trekker vi fra selskapsskatten. Dette gjør vi fordi man får skattefordel på finanskostnadene. Selskapsskatten settes av Stortinget hvert år, og var på 23% i 2018.
For å komme frem til netto normalisert finansinntekt trekker vi fra finansinntektsskatten, kjent under forkortelsen «fiss». Utbytte og aksjegevinst er ikke skattlagt på selskapsnivå.
Dette vil redusere den effektive skattesatsen på normal finansinntekt og unormalt finansresultat. En tommelregel for å beregne finansinntektsskatten er å ta to tredjedeler av selskapsskatten.
Nedenfor i tabell 12 er resultatet fra kategoriseringen av normale og unormale finansrelaterte poster illustrert:
Tabell 12 «Unormalt netto finansresultat i analyseperioden 2012-2018» (Egenprodusert)
5.5.3 Steg 3: Utarbeidelse av driftsrelatert skatt
Driftsskattesatsen kan avvike kraftig fra selskapsskatten. Årsaker til dette er blant annet faktorer som særskatt, fremførbart underskudd, permanente forskjeller, skattefunn og skatter i utlandet. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av både normal og unormal skattekostnad. Den unormale skattekostnaden består av korreksjon for betalbar skatt, definert som «betalbar skatt ikke avsatt i fjor», uinnregnede skattemessige underskudd til fremføring og tidligere ikke innregnet anvendelse av underskudd til fremføring. Vi justerer for dette når vi skal finne den normale skattekostnaden for året, som videre benyttes i formelen for driftsskattesats.
Formelen for driftsskattesats tar utgangspunkt i en rekke resultatposter, samt selskapsskattesatsen og finansinntektsskattesatsen. Selskapsskattesatsen settes av stortinget hvert år, og finansinntektsskattesatsen kan som nevnt ovenfor beregnes som 2/3 av denne.
For å komme frem til «Driftsrelatert skatt i egen virksomhet» benytter vi oss av Knivsflå (2019b) sin formel og tommelfingerregel. I telleren beregnes den driftsrelaterte normale skatten. Denne tar utgangspunkt i rapportert skattekostnad fratrukket unormal skattekostnad, med andre ord den rapporterte normale skattekostnaden. For så å komme til den driftsrelaterte skattesatsen trekker man fra finansinntektsskatten og legger til skattefordelen på finanskostnadene, som begge tar utgangspunkt i selskapsskattesatsen. Nevneren består av driftsresultat samt unormalt driftsresultat. For å komme frem til driftsskattesatsen deles den beregnede normale driftsskatten på totalt driftsresultat. Denne brukes videre til å beregne normal driftsskattesats («ndss»). Formelen kan uttrykkes som følger:
Der:
NSK = rapportert skattekostnad (SK) - unormal skattekostnad (SK) FI = normale finansinntekter har normal skattesats fiss
UFR = unormalt finansresultatet (=UFI-UFK) har skattesats ufrss FK = normale finanskostnader har normal skattesats fkss
DR = normalt driftsresultat (=DI-DK) UDR = unormalt driftsresultat (=UDI-DK)
Formel 26 «Utregning av driftsrelatert skatt» (Knivsflå, 2019b)
Normal driftsskattesats («ndss») brukes til å beregne «driftsrelatert skatt i egen virksomhet»
som videre trekkes fra normalt driftsresultat. Denne kan avvike mye fra den historisk rapporterte skattekostnaden grunnet forskjeller knyttet til unormalt driftsresultat og unormal skattekostnad. For å få konsist omgruppert resultat må vi bruke driftsskattesatsen til å utarbeide formel for normal og unormal driftsskattesats, og deretter finne to avvik: normal skatt på unormalt driftsresultat og unormal skatt på normalt driftsresultat. Etter justering for dette ender vi opp med tre skatteverdier knyttet til det totale driftsresultatet.
For det første får vi en skattefordel som trekkes fra normal finanskostnad. I tillegg får vi en skattekostnad som trekkes fra normal finansinntekt, samt en skattekostnad som trekkes fra unormalt finansresultat. Skattefordelen er beregnet på selskapsskattesatsen, mens de to sistnevnte er beregnet på finansinntektsskattesatsen.
5.5.4 Steg 4: Identifisering av nettoresultat til sysselsatt kapital
For å komme fra netto driftsresultat i egen virksomhet til netto resultat til sysselsatt kapital legger vil til resultat fra driftstilknyttede virksomheter, samt netto finansinntekt. Når det gjelder resultat fra driftstilknyttede virksomheter anser vi alle investeringer og derav resultater fra tilknyttede virksomheter å være driftsrelaterte. Nettoresultat til sysselsatt kapital representerer netto resultat tilgjengelig for kreditorer, minoriteter og aksjonærer.
5.5.5 Steg 5: Identifisering av netto minoritetsresultat
Grieg Seafood investerer i flere ulike selskaper. Når det kommer til å identifisere minoritetsresultat må vi først sjekke om Grieg Seafood har minoritetsinteresser i noen av disse selskapene. Et selskap har minoritetsinteresser dersom utenforstående aksjonærer har eierandel i datterselskaper som selskapet er eier av. For at noe skal betegnes som et datterselskap må selskapet ha bestemmende innflytelse over det, normalt ved en eierandel over 50%. Siden 2010 har Grieg Seafood hatt 60% eierskap i Ocean Quality (OQ), OQ representerer i så måte en minoritetsinteresse. Minoritetsresultat representerer vanligvis en normal post i resultatregnskapet (Knivsflå, 2019b). Grieg Seafood har 16.67% eierskap i Tytland AS, 49.9% i Finnmark Brønnbåtrederi AS og 34% i Salten Stamfisk AS. Disse representerer med andre ord ikke minoriteter for Grieg.
I årsrapporten til Grieg Seafood for 2017 står det at dersom selskapet eier mer enn 50%, men mindre enn 100% av datterselskapene, blir minoritetens andel av resultat etter skattekostnad og andel av egenkapitalen presentert på egne linjer.
Ettersom Grieg Seafood eier 60% i Ocean Quality har de minoritetsandeler det må tas hensyn til i omgrupperingen av regnskapet. Netto minoritetsresultat i omgrupperingen består av den andelen av Ocean Quality sitt årsresultat som tilhører Bremnes Fryseri, som eier 40%
av selskapet. I årsregnskapet for 2018 står det at: «Konsernet får ikke noe av inntjeningen på salget av Bremnes Fryseri sin fisk, da resultatet er skjevdelt basert på inntjening på det
leverte volum fra aksjonærene. Andel resultat og andel egenkapital i Bremnes Fryseri AS er presentert som ikke-kontrollerende eierinteresser» (2018, note 1).
Tallene i «netto minoritetsresultat» er altså hentet fra posten «ikke-kontrollerende eierinteresser» i resultatregnskapet. Denne andelen trekkes ut av resultatet for å komme frem til Grieg Seafood sitt eget nettoresultat til egenkapital. Posten representerer altså minoritetene i Ocean Quality sin andel av resultatet.
5.5.6 Steg 6: Identifisering av fullstendig nettoresultat til egenkapital
For å komme oss fra nettoresultat til sysselsatt kapital til fullstendig nettoresultat til egenkapital trekker vi først fra netto finanskostnad og netto minoritetsresultat. Deretter korrigerer vi for unormale poster ved å legge til unormalt netto drifts- og finansresultat, samt trekker fra unormalt netto minoritetsresultat.
5.5.7 Steg 7: Justering for netto betalt utbytte
Netto betalt utbytte er hentet direkte fra årsrapportene, og posten «betalt utbytte» for året i noten knyttet til «endring i egenkapital» for året. Det forekommer ingen justeringer som gjør at vi ikke må nette posten med andre poster. Vi observerer at Grieg Seafood ikke begynte å utbetale utbytte før i 2015.
5.5.8 Steg 8: Justering for diskontinuerlig resultat og «dirty surplus»
Nettoresultat fra diskontinuerlig virksomhet er nettoresultat fra virksomhet som skal selges eller avvikles (Knivsflå, 2019b). Da Grieg Seafood ikke har virksomhet som skal selges eller avvikles blir denne linjen irrelevant i omgrupperingen.
I omgruppering av resultatregnskap for verdsettelsesformål kan det forekomme et såkalt
«dirty surplus». Det kommer som følge av brudd på kongruensprinsippet om at inntekter og kostnader skal resultatføres (Knivsflå, 2019b). Dette fører til at kostnader og inntekter blir ført direkte mot egenkapitalen. Siden Grieg Seafood følger IFRS og IFRS opererer med annet fullstendig resultat, skal de i utgangspunktet ha en dirty surplus lik null. Dette gjelder for både finansielt og driftsrelatert «dirty surplus».
Noen inntekter og kostnader blir likevel ført direkte mot egenkapital, eksempelvis emisjonskostnader og diverse «justeringer» og «prinsippendringer» (Knivsflå, 2019b). Grieg
Seafood har imidlertid ikke gjort noen emisjoner i analyseperioden. Sistnevnte kan imidlertid representere potensielle feilkilder, men er vanskelig å identifisere. Unntak fra regelen er eksempelvis virkningen av å regne om utenlandske datterselskap fra utenlandsk valuta til norske kroner ved konsolidering.
I 2014 oppstod det en valutaomregningsdifferanse i forbindelse med investeringer i datterselskap som førte til brudd på kongruensprinsippet. Da dette imidlertid representerer et unntak fra regelen finner vi ingen tilfeller av «Dirty Surplus» for Grieg Seafood.
5.5.9 Steg 9: Identifisering av endring i egenkapital
For å komme oss fra driftsresultat til endring i egenkapital korrigerer vi fullstendig nettoresultat til egenkapital med netto betalt utbytte.
Avslutningsvis i omgrupperingen av resultatregnskapet vil vi fremstille vårt resultat i tabell 13 nedenfor.
Balanseregnskapet i årsrapporten til Grieg Seafood gir verken god innsikt i selskapets underliggende drift eller verdiskapning. Dette skyldes at organiseringen av årsrapportene ikke er investororienterte. Balansen blander for eksempel driftsrelaterte og finansrelaterte eiendeler og finansieringskilder. Vi vil derfor omgruppere balanseregnskapet for å legge til rette for analysen av selskapets økonomiske lønnsomhet. Vi deler balansepostene inn i henholdsvis driftsrelaterte og finansrelaterte poster. Slik vil vi kunne knytte det driftsrelaterte