Likviditetsgrad 2

Vi har valgt å regne ut to type likviditetsgrader innenfor likviditetsgrad 2. Først vil vi regne ut den originale likviditetsgraden før vi går inn på en justert likviditetsgrad 2.

Likviditetsgrad 2-1

Likviditetsgrad 2 skal få frem forholdet mellom omløpsmidler som raskt kan omsettes til likvide midler og kortsiktig gjeld (Knivsflå, 2019d). Kontantbeholdningen er normalt å anse som den mest likvide posten, mens varelager er å anse som minst likvid. I likviditetsgrad 2 trekkes derfor varelageret fra omløpsmidler med formålet å sitte igjen med de mest likvide midlene til selskapet. Formelen kan uttrykkes slik:

Der:

FOM = finansielle omløpsmidler KG = kortsiktig gjeld

Formel 29 «Likviditetsgrad 2-1» (Knivsflå, 2019d)

Ifølge Gunnar A. Dahl (N.D), medforfatter til lederkildens artikler, bør likviditetsgrad 2 være 1 eller høyere for å kategorisere som god, 0.5-1 for å kategoriseres som middels, og lavere enn 0.5 for å kategoriseres som dårlig. Den beste målestokken er imidlertid bransjesnittet, der en likviditetsgrad over vil anses som god (Knivsflå, 2019d).

Tabell 18 og graf 6 nedenfor viser at Grieg Seafood har en likviditetsgrad lavere enn bransjesnittet gjennom hele analyseperioden, med unntak av 2017, der Grieg har en noe høyere rate enn bransjesnittet. Ser vi på tidsvektet snitt ligger også Grieg Seafood under bransjesnittet. Dette kan som for likviditetsgrad 1 indikere at selskapet har en likviditetsulempe sammenlignet med de komparative selskapene. Det at raten ligger jevnt over 2 over hele perioden, med unntak av 2012 og 2014, indikerer imidlertid at Grieg Seafood ikke har likviditetsproblemer, men de gjør det tydelig svakere enn bransjesnittet på dette området. Vi ser likevel en positiv utvikling for likviditeten til Grieg Seafood som er på vei oppover. Ser vi forholdstallet opp mot tommelfingerregelen synes verken bransjen eller Grieg Seafood å slite med likviditet. Det må også nevnes her at de driftsrelaterte omløpsmidlene til selskapet og bransjen har en overvekt av biologiske eiendeler som ikke er likvide på kort sikt. Det er derfor begrenset hva vi kan konkludere med ut ifra denne analysen.

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Tidsvektet Grieg Seafood 1,75 2,16 1,97 2,27 2,44 2,39 2,50 2,33 Mowi 2,69 2,81 2,79 2,92 2,74 2,35 3,28 2,80 Salmar 1,89 4,10 2,91 2,70 2,21 1,85 1,88 2,24 NRS 1,50 1,90 1,89 2,28 2,09 1,68 2,25 1,99 LSG 2,35 2,59 2,89 2,37 2,73 2,72 2,68 2,67 Bransjesnitt 2,33 3,01 2,76 2,70 2,57 2,28 2,74 2,58

Tabell 18 «Likviditetsgrad 2-1 for Grieg Seafood og bransjen i analyseperioden 2012 til 2018»

(Egenprodusert, Basert på tall hentet fra respektive årsrapporter i analyseperioden 2012-2018)

Graf 6 «Likviditetsgrad 2-1 for Grieg Seafood og bransjen i analyseperioden 2012 til 2017» (Egenprodusert, Basert på tall hentet fra respektive årsrapporter i analyseperioden 2012-2018)

Vi observerer at forskjellen mellom «likviditetsgrad 1» og «likviditetsgrad 2-1» ikke er særlig stor. Det skyldes nok hovedsakelig at posten varelager som trekkes fra i

«likviditetsgrad 2-1» utgjør en liten andel av totale omløpsmidler. Varelager består av fôr, rogn, frossen fisk og andre tilleggsprodukter. Det er de biologiske eiendelene som klart utgjør den største andelen av omløpsmidlene. Jamfør det vi tidligere skrev om produksjonssyklusen til oppdrettslaksen ovenfor vil det først være når vi trekker ut de biologiske eiendelene at vi får frem de mest likvide kortsiktige midlene Grieg Seafood sitter med. Derfor har vi valgt å regne med en tilleggsrate som Knivsflå introduserer i sitt rammeverk, her omtalt som «likviditetsgrad 2-2».

Likviditetsgrad 2-2

Det å trekke ut varelager fra omløpsmidlene for å fremstille de mest likvide midlene til selskapet kan gi et feilaktig bilde av likviditeten til selskapet. Ifølge Knivsflå kan man også

regne ut dette forholdstallet på en litt mer utradisjonell måte, ved å se på forholdet mellom finansielle omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

I den tradisjonelle formelen for likviditetsgrad 2 trekker man ut varelager, for å kun sitte igjen med de mest likvide midlene til selskapet. Det finnes imidlertid en rekke andre mindre likvide midler blant de kortsiktige eiendelene til selskapet også. Derfor ønsker man å regne ut en rate som kun ser på forholdet mellom de aller mest likvide midlene, de finansielle omløpsmidlene, og kortsiktig gjeld. For Grieg Seafood består finansielle omløpsmidler kun av overflødig kontanter, og utgjør generelt en liten post hos samtlige selskaper i oppdrettsbransjen.

Formel 30 «Likviditetsgrad 2-2» (Knivsflå, 2019d)

For å kunne kategorisere likviditeten til selskapet som god, er tommelfingerregelen her som for likviditetsgrad 2-1, at raten må være høyere enn én. Dersom raten er én eller høyere, betyr det at selskapets finansielle omløpsmidler dekker den kortsiktige gjelden til selskapet.

Det betyr også at dersom raten er lavere enn én, har ikke selskapet nok likvide finansielle midler til å dekke inn den kortsiktige gjelden. I likhet med analysen av likviditetsgrad 1 og 2-1 er det mest hensiktsmessig å sammenligne med bransjesnittet.

Tabell 19 og graf 7 nedenfor viser at likviditetsgraden til Grieg Seafood sammenlignet med bransjen følger en litt «random walk», og det tidsvektede snittet viser at de ligger omtrent likt. Både Grieg Seafood og bransjen viser svake tall som ligger nærmere null enn én. Dette betyr for det første at selskapene sine mest likvide omløpsmidler ikke er store nok til å dekke den kortsiktige gjelden, og indikerer videre at bransjen har likviditetsproblemer.

Den lave likviditetsraten kan ha en naturlig sammenheng med at bransjen omfatter selskaper i stor vekst. Vekststrategier medfører gjerne økte driftsrelaterte omløpsmidler og reduserte finansrelaterte omløpsmidler. Dette er fordi den frie likviditeten skal investeres forløpende i driften for å vokse.

Vi ser at Grieg Seafood har gjort det varierende i løpet av analyseperioden sammenlignet med bransjen. I perioden 2012-2014 falt likviditeten og selskapet lå godt under bransjesnittet. Dette viser et tydelig «rødt flagg» for situasjonen til selskapet i denne

perioden. Fra 2014 av bedret imidlertid situasjonen seg i positiv retning, og likviditeten lå over bransjesnittet i 2015-2016. Den positive utviklingen har sammenheng med en økning i kontantbeholdningen til selskapet i perioden. I 2017 ser vi imidlertid at den positive utviklingen avtok, noe som resulterte i en lavere likviditetsgrad sammenlignet med bransjen.

I 2017 var raten nesten tilbake på samme bunnivå som i 2014, og i 2018 har den gått ytterlige ned, noe som indikerer et «rødt flagg» om dårlig likviditetssituasjon i Grieg Seafood. Dette skyldes i hovedsak en reduksjon i kontantbeholdningen på 230 millioner i perioden, som har sammenheng med utbetalt utbytte og driftsinvesteringer i perioden.

Kortsiktig gjeld har vokst med en «Compounded Annual Growth rate (CAGR)» på 9.09%, imens kontantbeholdningen har hatt en tilsvarende CAGR på 2.10%. Dette bidrar på samme måte til en tidsvektet gjennomsnittlig lav likviditetsrate.

Vi ser også at den tilbakevendende egenskapen til forholdstall generelt er svært gjeldene for likviditetsgrad 2-2, der lave forholdstall i en periode tenderer i en høyere i neste periode, og visa versa.

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Tidsvektet

Grieg Seafood 0,20 0,12 0,07 0,22 0,23 0,08 - 0,11 Mowi 0,01 0,04 0,16 0,01 0,04 0,00 - 0,03 Salmar - 0,02 0,77 0,02 0,07 0,03 - 0,00 0,05 NRS - 0,04 0,00 0,01 0,19 - 0,02 0,05 0,07 0,04 LSG 0,42 0,27 0,45 0,31 0,46 0,82 0,63 0,57 Bransjesnitt 0,09 0,27 0,17 0,10 0,13 0,17 0,13 0,14

Tabell 19 «Likviditetsgrad 2-2 for Grieg Seafood og bransjen i analyseperioden 2012 til 2018»

(Egenprodusert, Basert på tall hentet fra respektive årsrapporter i analyseperioden 2012-2018)

Graf 7 «Likviditetsgrad 2.2 for Grieg Seafood og bransjen i analyseperioden 2012 til 2018» (Egenprodusert, Basert på tall hentet fra respektive årsrapporter i analyseperioden 2012-2018)