Prosjektet som rapporteres her, er en longitudinell studie av et kull ungdommer som gikk siste året i grunnskolen våren 2002. De aller fleste som har deltatt i un-dersøkelsen er født i 1986, de begynte på skolen som sjuåringer i 1993, midt i grunnskolen møtte de Reform 97 og ’hoppet over’ et klassetrinn og skoleåret 2001–2002 var de i sitt siste år i ungdomsskolen. Studien, som startet med en spørreundersøkelse da elevene nærmet seg slutten av tiende klasse i april 2002, gjennomføres på Østlandet, i de sju fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Prosjektet følger ungdommene til de forlater videregående opplæring enten når de er ferdige eller når de slutter før tida. De som følges lengst følges frem til våren 2007.
Halvparten av de som var elever i tiende klasse i disse fylkene i april 2002, ble valgt ut til undersøkelsen.1 De aller fleste (97,2 prosent) av det opprinnelige net-toutvalget har vi fulgt via registerdata siden prosjektstart, mens andelene som har besvart de årlige spørreskjemaene har avtatt år for år (mer om dette neden-for). Til grunn for analysene som presenteres i denne rapporten ligger svar fra og opplysninger om 97492 ungdommer. Antall deltakere i prosjektet fra hvert av de sju fylkene fremgår av tabell 1.1. Det ulike antall deltakere i fylkene som vi ser i tabellen, er en gjenspeiling av ulik størrelse på årskullene i fylkene, ettersom halvparten av årskullene ble valgt ut i alle fylkene3.
Prosjektet hadde sitt utspring i et ønske i de sju Østlandsfylkene om å danne seg et bilde av bortvalget av videregående opplæring. Hvor stort er det? Når i ut-danningsløpet skjer det? Hvem er det som velger bort videregående opplæring?
Har de noen spesielle kjennetegn? Kan bortvalget forklares? Kan en økt forstå-else av bortvalg føre til tiltak som reduserer bortvalget?
1 Når det gjelder utvalget til undersøkelsen vises til vedlegg 1 i første rapport (Markussen 2003) for mer om dette.
2 Den observante leser vil se at tallet ungdommer er gått ned fra 9756 i prosjektets tredje rapport, til 9798 i prosjektets andre og 9826 i den første rapporten. Denne nedgangen skyldes at noen av de opprinnelige respondentene har trukket seg fra undersøkelsen
3 I Oslo ble av ulike grunner, ikke alle de utvalgte skolene med, slik at her opererer vi med et 40 prosent utvalg
Mot slutten av prosjektet rettes fokus mot ungdommenes kompetanseoppnåel-se. Hvilken kompetanse oppnås? Hvor stor andel oppnår studiekompetanse, yr-keskompetanse eller kompetanse på lavere nivå? Hvilke forhold kan forklare va-riasjon i kompetanseoppnåelse? Kan disse forklaringene peke mot tiltak som bi-drar til bedre kompetanseoppnåelse både når det gjelder studiekompetanse, yrkeskompetanse og kompetanse på lavere nivå?
På denne bakgrunn ble det definert to hovedproblemstillinger for prosjektet:
• Hvilke forhold kan bidra til å forklare bortvalg av videregående opplæring for tiendeklassekullet 2001/2002 i sju østlandsfylker?
• Hvilke forhold kan bidra til å forklare variasjon i kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring for tiendeklassekullet 2001/2002 i sju østlandsfyl-ker?
Prosjektet gjennomføres innenfor en prosjekt- og analysemodell som det rede-gjøres nærmere for i kapittel 2, prosjektets teoretiske grunnlag.
Datainnsamling i prosjektet har foregått kontinuerlig siden prosjektet startet våren 2002. Prosjektet har vært organisert slik at vi via kontaktpersoner i den enkelte fylkeskommune og på den enkelte videregående skole hele tiden har fulgt med bortvalget og registrert elever som sluttet. Når en elev sluttet, skulle han eller hun besvare et eget spørreskjema. Der ble elevene spurt om hvorfor de valgte å ikke gå i videregående opplæring og hva de gjorde i stedet. I tillegg ble det fortløpende hentet ut data fra fylkeskommunenes registre. Også her fikk vi informasjon om hvem som ikke lenger var elever, og til en viss grad også om hva de gjorde i stedet.
I tillegg til denne kontinuerlige datainnsamlingen har det vært gjennomført årlige spørreundersøkelser blant ungdommene som fortsatte i videregående opplæring. Den første av disse ble gjennomført i mars 2003. Da deltok 7689 elever av det opprinnelige nettoutvalget på 10030. Dvs. at prosjektet har spørre-Tabell 1.1 Antall deltakende elever fra hvert av fylkene
Fylke N
Østfold 1193
Akershus 2593
Oslo 1649
Hedmark 984
Buskerud 1227
Vestfold 1307
Telemark 796
Samlet 9749
skjemadata samlet inn på grunnkursnivå i videregående opplæring fra 76.7 pro-sent av de som opprinnelig var utvalgt til undersøkelsen. Den andre undersø-kelsen mens elevene gikk i videregående ble gjennomført i mars 2004. Da deltok 6674 ungdommer, dvs. 66.5 prosent av det opprinnelige nettoutvalget. I mars 2005 ble den fjerde undersøkelsen gjennomført. Da svarte 5166 elever, 590 lær-linger og ni lærekandidater, til sammen 5765 av det opprinnelige nettoutvalget, dvs. at svarprosenten i den fjerde undersøkelsen var 57,5 prosent. 3753 ung-dommer, tilsvarende 37,4 prosent av det opprinnelige nettoutvalget, har besvart spørreskjema alle de fire første årene i undersøkelsen. Når dette skrives (mars 2006) gjennomføres den femte spørreundersøkelsen blant de som har fortsatt i videregående opplæring, enten som lærlinger eller som elever.
I de årlige spørreundersøkelsene i videregående opplæring har vi, med refe-ranse til figur 2.1, samlet inn data omkring de forhold som er listet i boksen ’Vi-deregående opplæring’.
Som allerede nevnt har vi spørreskjemadata fra 97,2 prosent av utvalget mens elevene gikk i tiende klasse. Dette er et helt sentralt poeng når det gjelder datak-valiteten og mulighetene for å gjøre analyser av bortvalget blant elevene gjen-nom hele deres tid i videregående opplæring. Fordi prosjektet gjengjen-nomførte en spørreundersøkelse blant elevene allerede mens de gikk i tiende klasse, har vi kjennskap til sentrale bakgrunnsvariable om alle individene som deltar. Det be-tyr at vi kan gjøre analyser av valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse også for de elevene som etter hvert slutter, selv om de ikke har fylt ut de årlige spørre-skjemaene eller slutterspørre-skjemaene.
Som ledd i datainnsamlingen gjennomførte vi i februar 2005 kvalitative gruppeintervju i hvert av de sju fylkene. Hensikten var å skaffe informasjon til hjelp med å fortolke fylkesvise forskjeller, for eksempel i andelen ungdom som slutter eller stryker. Informantene var personer med særlig god kjennskap til fylkeskommunale rammevilkår, som fylkesopplæringssjef, ansatte i fylkeskom-munens opplæringsavdeling, Oppfølgingstjenesten, PPT, Aetat, fagopplæring og representanter for andre instanser i det tverretatlige samarbeidet omkring ungdom i videregående opplæring.
På bakgrunn av funn rapportert i forrige rapport har vi i forbindelse med ar-beidet med den foreliggende rapporten, gjennomført en kvalitativ tileggsstudie.
Vi har intervjuet 40 ungdommer som har sluttet på de tre studieretningene hel-se- og sosialfag, byggfag og hotell- og næringsmiddelfag. I disse intervjuene har vi særlig vært på jakt etter studieretningsspesifikke forhold som kan være med på å forklare det store bortvalget på noen yrkesfaglige retninger.
Når dette skrives i mars 2006, er det snart et år siden majoriteten av de som gikk ut av grunnskolen våren 2002, avsluttet sin tid i videregående opplæring.
De som har avsluttet videregående opplæring kan deles i to hovedgrupper; de som har fullført tre år og sluttet våren 2005, og de som ikke har fullført tre år, men valgt bort videregående opplæring før de var ferdige.
Men det var også en betydelig andel av kullet som fortsatte i videregående opplæring inn i det fjerde skoleåret (2005–2006). Disse kan også deles i to grup-per; lærlinger/lærekandidater og forsinkede elever.
Oppsummert betyr dette at ungdommene i prosjektet kan deles i fire grupper:
• De som har fullført tre år på normert tid og avsluttet videregående opplæring våren 2005, enten de har bestått eller ikke (58 prosent)
• De som har valgt bort videregående opplæring før de var ferdige (15 pro-sent)
• Lærlinger som fortsatte i videregående opplæring i det fjerde skoleåret (15 prosent)
• Elever som fortsatte i videregående opplæring i det fjerde skoleåret (12 pro-sent)
Denne rapporten skal handle om de to første gruppene, mens den endelige om-talen av de som fortsatt var i videregående opplæring skoleåret 2005–2006, lær-lingene, lærekandidatene og de forsinkede elevene, vil bli gjort i en seinere rapport fra prosjektet.
I kapittel 2 redegjør vi for prosjektets teoretiske grunnlag. I kapittel 3 ser vi nærmere på det valget ungdommene gjorde da de begynte i videregående opp-læring, hvem valgte studieforberedende og hvem valgte en yrkesfaglig retning?
I kapittel 4 studerer vi bortvalg av videregående opplæring. Vi kartlegger omfanget av bortvalget og forklarer hvilke forhold som ser ut til å ha betydning når ungdom velger å avbryte videregående opplæring. I kapittel 5 presenterer vi analysene fra dypdykket på de tre yrkesfaglige studieretningene helse- og sosi-alfag, byggfag og hotell- og næringsmiddelfag. Kan vi finne noen studieret-ningsspesifikke forhold som kan være med å forklare det høye bortvalget på noen yrkesfaglige studieretninger? Kapittel 6 handler om progresjon og bort-valg blant lærlinger og lærekandidater. Sjuende kapittel er viet bortbort-valg og kom-petanseoppnåelse blant minoritetsspråklige. Hvordan går det med disse grup-pene i videregående opplæring sammenlignet med majoritetsungdommene?
I kapittel 8 ser vi på bortvalg av utdanning blant 15–19-åringer i noen andre land.
Kapittel 9 handler om kompetanseoppnåelse blant de som har vært i et treå-rig løp i videregående skole. Dette gjelder i hovedsak ungdom som har valgt uli-ke løp frem til studiekompetanse, men også noen yruli-kesfaglige løp som er treår-ige skoleløp vil bli omtalt. I tillegg til å beskrive kompetanseoppnåelse, vil vi også forklare hvilke forhold som ser ut til å ha betydning for variasjon i kompe-tanseoppnåelse.
I rapportens siste kapittel, kapittel 10, ser vi nærmere på noen av de svarene ungdommene har gitt når vi i spørreskjema i tiende klasse og tre år i videregå-ende opplæring har spurt dem om ulike sider ved det å være elev i videregåvideregå-ende opplæring. Hvilke arbeidsmåter har de brukt, og gjennom hvilke arbeidsmåter syns de at de lærer best? Hvor mye tid har de brukt på lekser? Hvordan tilpasser de seg skolen? Har de atferdsvansker av ulike slag? Hvordan bruker de fritiden sin? Hvordan har de trivdes i klassen og på skolen?