kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklig ungdom
7.3 Et representativt bilde?
Er utvalget av minoritetsspråklige ungdommer i vårt datamateriale representa-tivt? For det første, har vi klart å identifisere de minoritetsspråklige blant eleve-ne som har deltatt i undersøkelsen? For det andre, gir materialet vårt et dekken-de bildekken-de av hvor mange minoritetsspråklige elever dekken-det fantes i 10. klasse våren 2002 i hvert av fylkene?
Det første spørsmålet handler om vi har klart å fange opp minoritetsspråkli-ge gjennom de forannevnte spørsmålene om mors, fars og eminoritetsspråkli-get fødeland. Disse opplysningene som er gitt av ungdommene selv, kan sammenholdes med regis-terdata som forteller at en elev er minoritetsspråklig. Vi finner at bare 779 av de opprinnelige 10. klasseelevene har slike registeropplysninger som tilsier at de har minoritetsspråklig bakgrunn. Respondentene i vårt materiale som har svart at de har to utenlandsfødte foreldre, utgjør 942 individer.36 Som tidligere rap-portert (Lødding 2003b), er det først og fremst ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn som er dekket i registeropplysningene om minoritetsbakgrunn.37 Alt i alt vitner dette om at respondentenes egne opplysninger gir et bedre bilde enn registeropplysningene av hvem som har minoritetsspråklig bakgrunn. Vi får også mer informasjon om de individene som har morsmålsregistrering enn om vi skulle forholdt oss til registerdata.
For å besvare det andre spørsmålet, må vi ha sammenlignbare opplysninger for de aktuelle fylkene, noe det viser seg vanskelig å finne for elever som gikk i 10. klasse våren 2002. I Statistikkbanken på SSBs hjemmeside kan vi imidlertid finne slike opplysninger frem til høsten 1999, men ikke senere. Vi lar kullene fra høsten 1997, 1998 og 1999 være sammenligningsgrunnlag for kullet fra våren 2002 i tabell 7.1. Kullet fra høsten 1999 gikk altså ut av grunnskolen to år før kul-let fra våren 2002.
En kan forvente at antallet minoritetsspråklige elever har økt over disse åre-ne. En annen grunn til at vi bør forvente høyere andeler minoritetsspråklige i vårt materiale, er at vi velger å forholde oss til respondentenes egne opplysnin-ger.38 Ikke minst gjelder det at vestlig bakgrunn sjeldnere fremgår av register-data. Når dette oppgis for hvert av fylkene i gjennomgangen nedenfor, er det
re-36 Dette betyr både innvandrere og etterkommere med så vel vestlig som ikke-vestlig bakgrunn. 32 individ-er med morsmålsopplysningindivid-er i registindivid-erdataene, har ifølge opplysningene som de selv har gitt, en norsk-født og en utenlandsnorsk-født forelder. Disse, i likhet med andre som har én norsknorsk-født forelder, har vi valgt å se bort fra blant dem vi kaller minoritetsspråklige ungdommer.
37 Dette gjelder spesielt for Oslo, hvor registeropplysningene dekker 96 prosent av innvandrerne med ikke-vestlig bakgrunn og 92 prosent av etterkommerne med ikke-ikke-vestlig bakgrunn. Bare 54 prosent av de med vestlig bakgrunn har registeropplysninger om morsmål. I de andre fylkene samlet sett, er registreringen dårligere enn i Oslo både for ikke-vestlig og for vestlig bakgrunn (Lødding 2003b: 17-18).
spondentenes opplysninger fra spørreskjemaet vi gjengir, ikke registerdata. An-delen med vestlig bakgrunn blant minoritetselevene i 2002-kullet omtales i det følgende som en tilleggsopplysning, som ikke kan leses direkte ut av tabellen.
Vårt kull fra våren 2002 er som nevnt, to år yngre enn det siste kullet vi har opplysninger om fra SSB. Den økningen i andel med minoritetsspråklig bak-grunn som vi kan spore over de tre første årene, må vi kunne anta har fortsatt etter 1999. Når andelen minoritetsspråklige er høyere i Østfold for 2002-kullet, er det nærliggende å se dette som en fortsettelse av denne utviklingen. Respon-dentenes opplysninger forteller oss imidlertid at drøyt en av fire blant de mino-ritetsspråklige som gikk ut av grunnskolen i Østfold i 2002, har vestlig bak-grunn.
Verken for Akershus, Hedmark eller Telemark, finner vi nevneverdige forskjel-ler i vårt datamateriale fra eldre årskull. Kanskje særlig for Akershus kunne vi ha forventet en noe høyere andel minoritetsspråklige elever i 2002. Dette desto mer når det også viser seg at hver fjerde minoritetsspråklige elev har vestlig bak-grunn. For både Hedmark og Telemark må det fremheves at elevkullene er
re-38 Våre opplysninger om morsmål i kullet fra våren 2002 skriver seg fra søkningen til videregående op-plæring – ikke fra grunnskolen, som i tallene fra SSB. SSB opplyser for øvrig at de som faller inn under kategorien «elever fra språklige minoriteter» som regel kun var de som fikk morsmålsopplæring, særskilt norskopplæring eller begge deler (Dzamarija og Kalve 2004: 41). Også i våre registerdata fra søkningen til videregående opplæring, er det grunn til å tro at søkere med behov for språklig tilrettelegging er best dekket. Alternativt til respondentenes opplysninger gjengitt i kolonnen for våren 2002, kunne vi ha valgt registerdata for dette kullet. Dette ville ha gitt følgende andeler: Tre prosent i Østfold; seks prosent i Ak-ershus; 22 prosent i Oslo; to prosent i Hedmark; åtte prosent i Buskerud; fem prosent både i Vestfold og i Telemark.
Tabell 7.1 Andeler av alle avgangselevene fra grunnskolen i 1997, 1998 og 1999 som hadde minoritetsspråklig bakgrunn i hvert av fylkene ifølge SSBs
Statistikkbank og andeler minoritetsspråklige avgangselever fra grunnskolen i 2002 med minoritetsspråklig bakgrunn ifølge ungdommenes egne
opplysninger i Bortvalgsprosjektet.
Høst 1997 Høst 1998 Høst 1999 Vår 2002
Østfold 4,6 6,6 6,4 8,0
lativt små, noe som gjør at andelene varierer en del. Det gjelder dessuten for begge de to sistnevnte fylkene at om lag en av fem blant de minoritetsspråklige ungdommene hadde vestlig bakgrunn.
I Oslo ble tre av skolene som var valgt ut, forhindret fra å delta i Bortvalgs-prosjektet, slik at vi fra Oslo i utgangspunktet har å gjøre med et 40 prosent ut-valg av 10. klasseelever, og ikke et 50 prosent utut-valg som i de øvrige seks fylkene.
Når vi går nærmere inn på data fra oppstarten av Bortvalgsprosjektet, viser det seg at i alle fall to ungdomsskoler med høye andeler minoritetsspråklige elever ikke var blant skolene som deltok. Dette fremstår som en hovedforklaring på at andelen minoritetsspråklige i Oslo er lavere enn vi kunne forvente. Andelen av de minoritetsspråklige elevene som har vestlig bakgrunn, er på bare sju prosent.
For Buskerud ser vi en høyere andel med minoritetsbakgrunn i Bortvalgs-prosjektet enn vi kunne forvente på grunnlag av SSBs tall. Blant ungdomsskole-ne som deltok i Bortvalgsprosjektet, finungdomsskole-ner vi en forholdsvis sterk representa-sjon av skoler i Drammen med nærområder, mens ungdomsskoler i mer spredt-bygde områder sjeldnere deltok. Bare om lag en av seks hadde vestlig bakgrunn blant minoritetselevene i Buskerud.
I Vestfold finner vi en betydelig høyere andel minoritetsspråklige ungdom-mer enn vi kunne forvente på grunnlag av SSBs tall. Det viser seg at så mye som hver tredje av de minoritetsspråklige i 2002-kullet hadde vestlig bakgrunn. Det-te er en vesentlig årsak til at andelen med minoriDet-tetsbakgrunn er høyere i vårt materiale enn i opplysningene fra SSBs Statistikkbank.
Alt i alt må vi si at våre opplysninger om minoritetsbakgrunn varierer mel-lom fylkene omtrent slik som grunnskolestatistikken fra SSB gir forventninger om at de skal gjøre. Flere minoritetsspråklige elever enn forventet gjør seg imid-lertid gjeldende i Østfold, Buskerud og Vestfold, og for dette har vi to forskjel-lige forklaringer: Delvis dreier det seg om relativt høye andeler med vestlig bak-grunn, hvilket vi også kan kontrollere for i analysene. Delvis dreier det seg om hvilke skoler som ble med i Bortvalgsprosjektet. For Oslo gjelder det sistnevnte som forklaring på at vi har færre minoritetselever enn vi burde forvente. Et styk-ke på vei kan vi si at den sterstyk-ke representasjonen av minoritetsspråklige elever i Buskerud veier opp for underrepresentasjon av minoritetsspråklige elever i Os-lo. Buskerud har en relativt sterk representasjon av etterkommere med ikke vestlig bakgrunn, 30 prosent av alle de elevene i Buskerud som hadde ikke-vest-lig bakgrunn, var etterkommere. For Oslo er andelen 43 prosent, for Akershus 33 prosent, og i de øvrige fylkene ligger for det meste godt under 20 prosent.