kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklig ungdom
7.5 Bortvalg og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige i studieforberedende minoritetsspråklige i studieforberedende
retninger
7.5.1 Størst forskjeller i andeler som gjennomførte uten å bestå Når vi nå skal se nærmere på hvordan det har gått med minoritetsspråklige elev-er på studieforbelev-eredende retningelev-er ettelev-er tre år, selev-er vi kun på de som startet på grunnkurs allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og dra-ma samt idrettsfag høsten 2002. Vi ser altså ikke på de som har valgt å ta studie-kompetanse innenfor studieretningene medier og kommunikasjon, naturbruk og formgivningsfag. Selv om betydelige andeler av de som starter på disse tre grunnkursene ender opp med studiekompetanse, velger vi å inkludere disse blant alle opprinnelige yrkesfagelever, som er i fokus senere i dette kapitlet.
I de to følgende figurene (7.2 og 7.3) inndeler vi eleven på samme måte som i figur 7.1, med et unntak: de som har endt opp som lærlinger i det tredje året, og som utgjør svært få av de som opprinnelig startet i de tre studieforberedende retningene, inkluderes ikke i figurene 7.2 og 7.3.
Figur 7.2 Fullført og bestått vkII ved slutten av tredje opplæringsår blant jenter som startet i et studieforberedende grunnkurs rett etter avsluttet 10. klasse
Når vi bare betrakter gjennomføring av vkII, altså de tre resultatkategoriene lengst til venstre i figuren, finner vi ikke store forskjeller mellom minoritets-språklige jenter med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsjentene. Tendensen er at minoritetsjentene i noe mindre grad hadde nådd vkII, men for etterkommere er forskjellen til majoritetsjentene ganske liten. De som skiller seg ut, er jenter med vestlig bakgrunn, som har et betydelig høyere bortvalg, noe som også er kommentert ovenfor. Dette betyr at gjennomføringen av videregående opplæ-ring på normert tid arter seg omtrent på samme måte for minoritetsjentene med ikke-vestlig bakgrunn som for majoritetsjentene, når de først hadde startet opp i studieforberedende retninger direkte etter at de var ferdige med grunnskolen.
Det er imidlertid forbløffende store forskjeller i andeler som hadde gjennom-ført uten å bestå. Når vi lar majoritetsjentene være sammenligningsgrunnlaget, finner vi at dobbelt så stor andel blant jentene som var etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn hadde minst ett strykfag, det samme gjaldt tre ganger så mange blant jentene som var innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Ikke bestått av andre grunner omfatter en dobbelt så stor andel blant etterkommerne med ikke-vestlig bakgrunn som blant majoritetsjentene.
Figur 7.3 Fullført og bestått vkII ved slutten av tredje opplæringsår blant gutter som startet i et studieforberedende grunnkurs rett etter avsluttet 10. klasse.
Blant guttene er bildet ikke veldig forskjellig fra det som er presentert for jente-ne. Vi ser en tendens til at jentene i større grad enn guttene hadde gjennomført og bestått vkII, og at guttene i større grad enn jentene hadde sluttet, men selv der hvor denne tendensen er mest uttalt, det vil si i kategorien innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, har vi ikke å gjøre med statistisk pålitelige forskjeller mellom jenter og gutter.
Når vi sammenligner guttene innbyrdes, finner vi at ti prosentpoeng færre blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn hadde gjennomført vkII (uansett om de hadde bestått eller ikke) sammenlignet med majoritetsguttene. Langt større forskjeller finner vi imidlertid i andeler som hadde gjennomført med be-stått-resultat. Ser vi på andeler med ikke-bestått på grunn av minst ett strykfag, dreier det seg om cirka dobbelt så store andeler i hver av de ikke-vestlige mino-ritetskategoriene sammenlignet med majoriteten. Ikke-bestått av andre grun-ner omfatter flere etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn, her ser vi altså om-trent det samme mønsteret som blant jentene. Vi skal komme tilbake til fra-værsopplysninger som mulig forklaring på ikke-bestått av andre grunner enn strykkarakterer. Først vil vi se nærmere på opplysninger om stryk for de samme elevene.
7.5.2 Hvor mange og hvilke strykfag?
Med disse betydelige andelene som har strøket blant minoritetsspråklige med ikke-vestlig bakgrunn, kan det være interessant å vite hvor mange strykkarakte-rer det dreier seg om, og også noe om hvilke fag de mest typisk har strøket i. Ka-rakterresultater fra vkII vil være mer komplisert enn det som gjaldt fra grunn-kurs. Ettersom elever kan ta et fag fra tidligere trinn om igjen eller for første gang i vkII, betyr det at vi ikke alltid kan si med sikkerhet hvilket nivå det aktu-elle faget er fra. Vi har også store samlekategorier valgfag og studieretningsfag, slik at det ikke er så mye å tjene på å grave veldig dypt i karakteropplysningene.
Noen interessante resultater kommer likevel frem.
I tabell 7.2 forholder vi oss bare til elever i to av kategoriene i de foregående fi-gurene, det vil si de som gjennomførte vkII uten å bestå fordi de hadde minst et strykfag og de som gjennomførte vkII uten å bestå av andre grunner. Ut fra den betraktningen at det er nokså små forskjeller mellom de med majoritetsbak-grunn og de med vestlig bakmajoritetsbak-grunn, og likeledes mellom innvandrere og etter-kommere med ikke-vestlig bakgrunn, har vi regruppert innvandrerkategoriene, slik det fremgår av de to tallkolonnene i tabell 7.2.
Vi ser at nesten halvparten av de minoritetselevene som kom ut av vkII våren 2005 uten å ha bestått, hadde strøket i bare ett fag, mens om lag en av fire hadde strøket i flere fag. Fordeling mellom antall strykfag i majoritetskategorien gir et bilde som ikke er vesentlig forskjellig.
Tabell 7.3 gir oversikt over hvilke fag elevene hadde strøket i. I denne tabellen forholder vi oss bare til de 468 elevene som har strøket i minst ett fag, og etter-som hver elev kan ha strøket i mer enn ett fag, utgjør summen mer enn 100 pro-sent. Det er bare fag som elevene har hatt gjennom skoleåret 2004/2005 som lig-ger til grunn. Her er alle karakterer i et fag, det vil si eksamen og standpunkt, muntlig og skriftlig slått sammen, slik at hvis eleven har strykkarakter på en av disse, oppfattes faget som et eleven har strøket i.
Tabell 7.2 Prosentandeler av elevene med forskjellig antall strykfag fra våren 2005. Bare elever som hadde startet i en studieforberedende retning høsten 2002 og som kom ut av vkII våren 2005 uten å ha bestått, er inkludert. Vertikal prosentuering. N=702.
Majoritetselever og elever med annen vestlig bakgrunn
Innvandrere og etterkom-mere med ikke-vestlig
bak-grunn
Ingen stryk fra våren 2005 34,4 28,2
Ett strykfag 42,1 47,9
To strykfag 13,7 14,5
Tre strykfag eller flere 9,8 9,4
Alle (N=) 585 117
Den eneste statistisk pålitelige forskjellen mellom kategorien majoritet/vestlig bakgrunn og kategorien ikke-vestlig bakgrunn finner vi mellom andelene som har strøket i norsk, med en nesten dobbelt så stor andel blant majoritetselevene.
Dette er kanskje et noe overraskende funn. Det er imidlertid bare minoritets-språklige elever som kan gå opp etter læreplan i norsk som andrespråk, og de vil være fritatt for sidemål, noe som også kan gjelde flere minoritetsspråklige elever uavhengig av om de har hatt norsk som andrespråk. En må huske at fordelingen i tabell 7.3 bare gjelder de som har strøket. Når vi imidlertid ser på hvordan stryk i norsk og i andre fag fordeler seg for alle elevene som kom ut fra vkII, enten de hadde bestått eller ikke, er det den motsatte tendensen vi finner.
Tabell 7.3 Prosentandeler med stryk i spesifikke fag blant de elevene som kom ut av vkII med minst ett strykfag våren 2005 etter å ha startet i en
studieforberedende retning høsten 2002. N=468.
Tysk, fransk eller andre b-/c-språk 21,9 21,4
Andre studieretningsfag 41,1 44,0
Nyere historie 8,3 10,7
Religion og etikk 4,9 9,5
N= (sum>100 prosent) 384 84
Tabell 7.4 Andeler med stryk i enkeltfag og i kombinasjoner av fag blant alle elever som kom ut av vkII med bestått eller ikke-bestått våren 2005, etter å ha startet på et studieforberedende grunnkurs høsten 2002. Vertikal
prosentuering. N=4211.
Ikke stryk vår 2005 89,6 75,1
Bare i norsk 2,2 3,2
Bare i b-/c-språk 1,2 3,5
Bare i matematikk 1,4 3,2
Bare i studieretningsfag 2,4 6,1
Norsk og minst ett annet fag 2,0 2,9
Matematikk og minst ett annet fag 0,3 1,7
Bare i samfunnslære, geografi og/eller historie 0,4 2,0
Andre fag og kombinasjoner av fag 0,5 2,3
N= (100 prosent) 3865 346
Når alle avgangselevene fra studieforberedende retninger tas med, som vist i ta-bell 7.4, ser vi at elevene med ikke-vestlig bakgrunn oftere hadde stryk, enten vi ser på enkeltfag eller kombinasjoner av fag. Det å ha strøket i norsk (med eller uten stryk i flere fag) forekom noe oftere blant elevene med ikke-vestlig bak-grunn enn blant majoritetselevene, uten at denne forskjellen er signifikant i sta-tistisk forstand.
En statistisk pålitelig forskjell finner vi derimot mellom de to elevkategoriene når det gjelder andeler som hadde strøket i matematikk (stryk matematikk alene og matematikk med minst ett annet fag summeres for hver av elevkategoriene).
Dette dreier seg om matematikk som elevene har hatt gjennom skoleåret, ikke eventuelle strykkarakterer fra tidligere års matematikk, men vi vet ikke noe mer spesifikt om hvilke matematikkurs elevene har gjennomført. Det kan dreie seg om fordypning i matematikk utover det obligatoriske, men det vil også kunne finnes de som har tatt matematikk fra grunnkurs om igjen.
Når minoritetselever med ikke-vestlig bakgrunn kommer ut med strykka-rakterer i flere fag enn norskfaget, kan det like fullt være begrensninger i norsk-ferdighetene som ligger til grunn. Slike ferdigheter vil også omfatte kjennskap til kulturelle koder som barn av en hvit norsk middelklasse vil være fortrolige med. Forståelsen av begreper og kontekster blir mer krevende for de som ikke deler de samme erfaringene, dette gjelder også majoritetsbarn og –ungdommer fra lavere sosiale lag. Også for minoritetsspråklige elever kan en si som Søgnen-utvalget: Alle lærere er norsklærere! (NOU 2003: 16: 13).
7.5.3 Høyere timefravær blant minoritetselever
Vi har sett at etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn oftere enn de andre elevkategoriene kom ut fra vkII uten å ha bestått, men av andre grunner enn at de hadde minst et strykfag. Fraværsopplysningene kan gi indikasjoner på om det har vært manglende grunnlag for å sette karakter i enkelte fag. Vi tar for oss alle som startet i studieforberedende løp og som hadde gjennomført vkII våren 2005, det vil si både de med bestått-resultat og de som ikke hadde bestått. Etter-som det er årsaker til forskjellene i andeler med ikke-bestått vi jakter på her, trekker vi ikke inn alle de andre, som lærlinger, elever på lavere trinn eller i an-dre former for utdanning eller de som hadde sluttet.
Ett mål på fravær er antall dager og antall timer lagt sammen og beregnet som prosentandel av et anslått totalt antall timer de skulle ha vært på skolen.
Dette er opplysninger som elevene selv har gitt i spørreskjemabesvarelsene.39 Når vi beregner fraværet på denne måten, finner vi ikke holdepunkter for at fra-vær er forklaringen på at så store andeler av etterkommerne med ikke-vestlig
bakgrunn kom ut med ikke-bestått selv om de ikke hadde strøket i noen fag. I datamaterialet kan en spore en tendens til at antall dager er lavere samtidig som antall timer er høyere blant innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bak-grunn sammenlignet med majoritetskategorien. Dersom fraværet i timer forde-ler seg systematisk på enkelte fag, kan dette være årsak til at det ikke har vært grunnlag for å sette karakter. Denne problemstillingen kan vi ikke forfølge i de-talj, men et visst inntrykk av hvor hvilken andel av elevene i hver av kategoriene som har et høyt fravær målt i antall i timer, går frem av figur 7.4. Vi velger å be-trakte et fravær på 49 timer eller mer (uansett hvor mange dager som eventuelt kommer i tillegg) som et høyt fravær. 40
39 Til dette skal de ha fått hjelp av kontaktlærer som har oppgitt hva som står i fraværsprotokollen, slik at fraværsopplysningene ikke skal være basert på deres egen hukommelse.
40 I sentralt gitte retningslinjer finnes det ikke i dag utvetydige regler for hvor stort fraværet skal være før det ikke er grunnlag for å sette karakter. I Forskrift til Opplæringslova,§4-28, heter det at stort fravær kan medføre at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter mangler.
Figur 7.4 Andel av elevene i hver innvandrerkategori som hadde et fravær i antall timer på 49 eller mer hvert av høstsemestrene 2002 til 2004. Resultatene gjelder utelukkende elever som kom ut av vkII våren 2005 med bestått eller ikke-bestått (enten på grunn av stryk eller av andre årsaker) etter å ha startet i et studieforberedende grunnkurs høsten 2002.
Det er tydelig at innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn ofte-re enn elevene i de to andofte-re kategoriene, hadde et høyt timefravær, slik vi her har valgt å definere dette. Dermed er det sannsynlig at relativt flere elever blant de minoritetsspråklige med ikke-vestlig bakgrunn hadde et så høyt fravær målt i enkelttimer at det ikke har vært grunnlag for å sette standpunktkarakterer i ett eller flere fag. Men likevel, hvis det var slik at timefravær var en hovedforklaring på ikke-bestått, uten strykfag fra siste skoleår, burde vi ha funnet høyest time-fravær blant etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn. Når vi sammenholder all denne informasjonen, er det tydelig at det også må være andre grunner til ikke-bestått uten stryk fra vkII enn timefravær. Manglende fag kan være en år-sak, men ikke minst utgjør det å trekke med seg strykfag fra tidligere trinn en betydelig utfordring som det også har vært pekt på tidligere (Markussen og Sandberg 2004: 149; 2005: 136–147). Allerede i studiene av gjennomstrømnin-gen i det første Reform 94-kullet, ble det samme utfordring poengtert (Vibe m.
fl. 1997: 173–174).
7.5.4 Mange minoritetsspråklige fortsetter
Til slutt skal vi kaste et blikk på hvor de samme elevene som hadde startet på et studieforberedende løp innenfor allmennfag, idrettsfag eller musikk, dans og drama høsten 2002, befant seg det fjerde skoleåret, det vil si skoleåret 2005/
2006. Her finner vi ingen forskjeller av betydning mellom de med majoritets-bakgrunn eller vestlig majoritets-bakgrunn på den ene siden og de med ikke-vestlig bak-grunn på den andre siden.
Tabell 7.5 Utdanningsaktivitet på videregående nivå det fjerde skoleåret blant elever som startet i studiekompetansegivende retninger høsten 2002, etter hvorvidt de hadde gjennomført og bestått vkII våren 2005 eller ikke.
Horisontal prosentuering.
Bestått vkII 97,9 2,0 0,1 3280
Ikke bestått vkII 88,0 11,8 0,2 585
Gk/vkI/annet 2,5 28,5 68,9 396
Ikke-vestlig bakgrunn
Bestått vkII 97,4 2,6 - 229
Ikke bestått vkII 83,8 15,4 0,9 117
Gk/vkI/annet 1,8 31,6 66,6 57
Vi ser at elevene med ikke-vestlig bakgrunn som hadde kommet ut av vkII uten å ha bestått, fortsatte i videregående opplæring i minst samme omfang som an-dre elever i samme situasjon. Også det å fortsette i videregående opplæring blant de med bestått, var omtrent like vanlig i de to elevkategoriene, men dette dreier seg om små andeler.