2 Prosjektets teoretiske grunnlag
4 Bortvalg gjennom tre og et halvt år
4.3 Bortvalg blant gutter og jenter på de forskjellige studieretningene i sju fylkerforskjellige studieretningene i sju fylker
I dette avsnittet skal vi se nærmere på bortvalg blant jenter og gutter på de forskjel-lige studieretningene. Vi starter med studieretningene. Dette viser vi i figur 4.4.
Som vi har vist i figur 4.1, hadde 15 prosent av ungdomsskolekullet på Øst-landet fra 2002, sluttet i videregående opplæring før de var ferdige, og forblitt utenfor opplæring. Vi ser av figur 4.4 at bortvalget varierer sterkt mellom de
studieforberedende og de yrkesfaglige studieretningene. På samtlige fire studi-eforberedende retninger allmenne, økonomiske og administrative fag, idretts-fag, musikk, dans og drama og medier og kommunikasjon18 var det en betydelig lavere andel enn gjennomsnittet på 15 prosent som hadde sluttet. Gjennom-snittlig andel bortvalg gjennom tre og et halvt år på disse fire studieretningene var 5,1 prosent.
På de yrkesfaglige studieretningene derimot ser vi betydelig høyere bortvalg-sandeler. I snitt hadde tre av ti yrkesfagelever, 29,6 prosent, sluttet før de var fer-dige med videregående opplæring. Bortvalget var høyt på alle de yrkesfaglige studieretningene. Aller høyest var det på studieretning for hotell- og nærings-middelfag, hvor en så stor andel som 45 prosent hadde sluttet før de var ferdige.
Dette bildet er nærmest en gjentakelse av det vi fant etter to og et halvt år (Markussen og Sandberg 2005: 105). Det som har skjedd i løpet av det ene året
18 Studieretning for medier og kommunikasjon er formelt sett en yrkesfaglig studieretning, men vi har tidligere vist (Markussen og Sandberg 2005: 59) at denne retningen i realiteten er en studieforberedende retning. Annet sted i denne rapporten viser vi at 86.8 prosent av elevene på denne retningen gikk i et stud-iekompetansegivende løp på vkII
Figur 4.4 Bortvalg på 13 studieretninger til og med midten av det tredje skoleåret etter avsluttet grunnskole. TR og KP utelatt. N=9595
Studieretningsforkortelser, se figur 3.1.
er at det er flere som har sluttet, slik at andelene er høyere, og at noen av retningene har byttet plass. Dessuten har det tydelige skillet mellom de studie-forberedende og de yrkesfaglige retningene blitt enda mer tydelig.
Andelen som hadde valgt bort videregående opplæring var høyere blant gut-tene enn jengut-tene; 16,9 prosent av gutgut-tene sluttet i videregående opplæring før de var ferdige, mens det gjaldt 13,1 prosent av jentene. Dette er en forskjell på nesten fire prosentpoeng, og det må betraktes som betydelig. Vi vet fra tidligere (Markussen 2003) at valg av studieretning i videregående opplæring er sterkt kjønnsmessig betinget. På noen av retningene er det en klar majoritet av gutter.
Andre har en klar majoritet av jenter, mens det på noen retninger er en noen-lunde lik fordeling av gutter og jenter. På dette grunnlaget, den skjeve kjønns-sammensetning innenfor noen av studieretningene, har vi undersøkt om denne forskjellen i bortvalg mellom jenter og gutter er et generelt fenomen, eller om det er skapt av spesielt høyt guttebortvalg på noen av studieretningene.
Vi vil se nærmere på fire grupper av studieretninger: De studieforberedende (allmenne fag, musikk, dans og drama, idrettsfag og medier og kommunika-sjon), de jentedominerte yrkesfaglige retningene (helse- og sosialfag, formgiv-ning og naturbruk), de kjønnsnøytrale yrkesfaglige retformgiv-ningene (salg og service og hotell og næring, og til slutt de guttedominerte yrkesfaglige retningene (elek-trofag, mekaniske fag, tekniske byggfag, byggfag, trearbeidsfag, og kjemi og pro-sessfag). I tabell 4.5 viser vi bortvalget på de studieforberedende retningene.
Studieretningsforkortelser, se figur 3.1.
Tabell 4.5 viser oss at det var større andel gutter (5,6 prosent) enn jenter (4,6 prosent) som hadde sluttet på studieforberedende retninger, og vi ser noen stu-dieretningsvise forskjeller. Men disse forskjellene er ikke signifikante, og antall ungdommer som hadde valgt bort videregående opplæring på disse retningene var så få, at disse forskjellene spiller liten rolle som bidrag til det totale bortval-Tabell 4.5 Bortvalg blant jenter og gutter på studieforberedende retninger
AF MK ID MD Alle
Jenter Prosent 4,2 5,6 3,0 8,4 4,6
Antall 105/2490 10/180 6/197 19/225 140/3092
Gutter Prosent 5,3 9,9 4,9 3,3 5,6
Antall 120/2277 13/131 12/243 4/76 149/2727
Alle Prosent 4,7 7,4 4,1 7,6 5,1
Antall 225/4767 23/311 18/440 23/301 279/5819
get. Disse tallene gir ikke grunnlag for å konkludere at det var betydelig større bortvalg på studieforberedende retninger blant gutter enn jenter.
Bortvalget på de jentedominerte retningene viser vi i tabell 4.6.
Studieretningsforkortelser, se figur 3.1.
Vi ser at guttene på to av disse jentedominerte retningene hadde et høyere bort-valg enn jentene; på studieretning for helse- og sosialfag var forskjellen nesten ti prosentpoeng. Dette kan tolkes som et uttrykk for at de få guttene som hadde dristet seg inn på jentenes domene, fant seg til rette i mindre grad og derfor slut-tet. Vi vet også (Markussen 2003) at de få guttene på HS, hadde svakere karak-terer fra grunnskolen enn jentene, og at det kan være faglige vansker som gjør at de sluttet. Det må ikke legges for stor vekt på disse forskjellene. De er ikke sig-nifikante, og antall gutter på disse retningene er så få, at et lite antall gjør store prosentvise utslag. Hadde det for eksempel vært fire færre gutter som hadde sluttet på helse- og sosialfag, ville andelen sluttere blant gutter og jenter vært identisk: 26,2 prosent.
Samlet var det få gutter (57) som hadde sluttet på disse retningene, og det var fem ganger så mange jenter (313) som hadde sluttet. Dette betyr at det ikke kan være gutteslutterne på jenteretningene som bidro at det gjennomsnittlige bort-valget blant gutter var større enn blant jentene.
Vi fortsetter med å se på bortvalget på de kjønnsnøytrale studieretningene (tabell 4.7).
Tabell 4.6 Bortvalg blant jenter og gutter på jentedominerte yrkesfaglige retninger
HS FO NA Alle
Jenter Prosent 26,2 23,0 20,6 24,2
Antall 148/564 144/625 21/102 313/1291
Gutter Prosent 35,7 20,2 25,4 24,5
Antall 15/42 25/124 17/67 57/233
Alle Prosent 26,9 22,6 22,5 24,3
Antall 163/606 169/749 38/169 370/1524
Studieretningsforkortelser, se figur 3.1.
På begge disse to yrkesfaglige studieretningene var bortvalget like stort for gut-ter og jengut-ter. Bortvalget her kan ikke bidra til å forklare hvorfor det gjennom-snittlige bortvalget var større for gutter og jenter.
Til slutt skal vi se på bortvalget på de guttedominerte yrkesfaglige retningene.
Dette viser vi i tabell 4.8.
Studieretningsforkortelser, se figur 3.1.
Tabell 4.8 viser at det er på de guttedominerte yrkesfaglige retningene vi finner bortvalget som forklarer hvorfor det gjennomsnittlige bortvalget var større blant gutter enn jenter. De prosentvise forskjellene er ikke signifikante, men det var så mange gutter på mekaniske fag, byggfag og elektrofag og til dels tekniske byggfag som hadde sluttet sammenlignet med jentene, at dette trakk opp gjen-nomsnittet for alle guttene. Når vi har funnet at 16,9 prosent av guttene og 13,1 prosent av jentene hadde sluttet før tida, kan vi altså forklare dette med det høye Tabell 4.7 Bortvalg blant jenter og gutter på de kjønnsnøytrale yrkesfaglige retningene
SA HN Alle
Jenter Prosent 37,4 44,6 41,7
Antall 43/115 75/168 118/283
Gutter Prosent 37,6 44,8 42,2
Antall 35/93 73/163 108/256
Alle Prosent 37,5 44,7 41,9
Antall 78/208 148/331 226/539
Tabell 4.8 Bortvalg blant jenter og gutter på guttedominerte yrkesfaglige retninger
EL ME BY TB TR KP Alle
Jenter Prosent 43,8 48,3 25,0 18,2 37,2
Ant 7/16 14/29 1/4 2/11 5/6 0/12 29/78
Gutter Prosent 24,5 33,0 30,3 31,7 29,4
Ant 125/511 162/491 155/512 44/139 11/25 5/31 502/1539
Alle Prosent 25,0 33,8 30,2 30,7 29,7
Ant 132/527 176/520 156/516 46/150 16/31 5/43 531/1787
antallet gutter som hadde sluttet på de tre guttedominerte studieretningene elektrofag, mekaniske fag og byggfag.
Vi har også, i figur 4.5, sett på bortvalg i de sju fylkene i prosjektet i forhold til de fire studieretningsgruppene.
Figur 4.5 viser et relativt likt bortvalgsmønster fra fylke til fylke. I alle fylkene var det på de studieforberedende retningene allmenne fag, medier og kommu-nikasjon, musikk, dans og drama og idrettsfag vi fant det laveste bortvalget, mens det var nest lavest på de jentedominerte retningene helse- og sosialfag, formgivning og naturbruk. Det høyeste bortvalget fant vi i samtlige fylker på de kjønnsnøytrale retningene hotell og næring og salg og service, og det nest høy-este bortvalget fant vi på de guttedominerte retningene elektrofag, mekaniske fag, tekniske byggfag, byggfag, trearbeidsfag og kjemi og prosessfag.
Vi har foran vist at de mange gutteslutterne på mekaniske fag, elektrofag og byggfag utgjør en viktig del av forklaringen på at det gjennomsnittlige bortval-get var høyere blant gutter enn jenter. I figur 4.5 ser vi at bortvalbortval-get på de gutte-dominerte retningene var ekstra stort i Oslo og Vestfold, noe som er en indika-tor på at guttesluttere på elektrofag, byggfag og mekaniske fag i Oslo og Vestfold Figur 4.5 Andel ungdommer som hadde sluttet i videregående opplæring i sju fylker og fire studieretningsgrupper frem til midten av det fjerde året etter avsluttet grunnskole.
bidro sterkt til at bortvalget var større blant gutter enn jenter i de sju Østlands-fylkene samlet.
Vi kan oppsummere om jenters og gutters bortvalg på de ulike studieretnin-gene i sju fylker:
• Bortvalget var betydelig mindre på de studieforberedende retningene (5,1 i snitt) enn på de yrkesfaglige (29,6 i snitt).
• Bortvalget var gjennomsnittlig høyere blant alle guttene (16,9 prosent) enn blant alle jentene (13,1 prosent). Dette kan føres tilbake til at betydelig flere gutter hadde sluttet på de tre guttedominerte studieretningene mekaniske fag, elektrofag og byggfag.
• Bortvalget var høyest på de to studieretningene hotell og næring (44,7 pro-sent) og salg og service (37,5 propro-sent). Dette var kjønnsnøytrale retninger, og bortvalget var like stort blant gutter og jenter på disse retningene.
• I alle fylkene var bortvalget størst på de kjønnsnøytrale, nest høyest på de guttedominerte, nest lavest på de jentedominerte yrkesfaglige retningene og desidert lavest på de studieforberedende retningene.
• På noen av de guttedominerte retningene var det slik at mange av de få jen-tene som hadde beveget seg inn på gutjen-tenes arena, hadde sluttet; elektrofag (7 av 16), mekaniske fag (14 av 29) og trearbeidsfag (5 av 6). På andre gutte-dominerte retninger hadde nesten ingen av jentene sluttet; byggfag (1 av 4), tekniske byggfag (2 av 11) og kjemi og prosessfag (ingen av 12). Bildet er altså sammensatt.
• Gutter sluttet på de jentedominerte retningene i mindre grad enn jentene på de guttedominerte retningene.
Til slutt i dette avsnittet skal vi vise utviklingen av bortvalget over tid i de sju fyl-kene. Dette fremgår av figur 4.6.
Figur 4.6 viser en fylkesvis variasjon i bortvalget av videregående. Fylkene var rangert fra venstre mot høyre på grunnlag av bortvalget etter det første skoleå-ret. Vi ser da at bortvalget var lavest i Buskerud og høyest i Vestfold. Bortvalget i Vestfold det første året var dobbelt så stort som i Buskerud. Fra første til andre år var det en gjennomsnittlig økning i nettobortvalget19 fra 5,0 til 8,2 prosent av utvalget. Denne økningen varierte fra fylke til fylke, og størst var økningen i Buskerud, fylket med det laveste bortvalget etter første år. Økningen var minst i Telemark og Vestfold, de to fylkene som hadde det største bortvalget det første året. Det har skjedd en utjevning av bortvalget mellom fylkene fra slutten av før-ste til slutten av andre skoleår.
Fra slutten av andre til slutten av tredje skoleår økte nettobortvalget i alle sju fylkene samlet med fem prosentpoeng fra 8,2 til 13,2 prosent av utvalget. Dette betyr at bortvalget i denne perioden var like stort som bortvalget første skoleår.
Fra før (se figur 4.2) vet vi at en vesentlig andel av dette bortvalget foregikk som-Figur 4.6 Andel blant ungdommene som gikk ut av grunnskolen våren 2002 som var utenfor utdanning på fire ulike tidspunkter. Sju fylker. Prosent beregnet innen det enkelte fylke. N for hvert enkelt fylke, se tabell 1.1.
19 Figur 4.6 viser nettobortvalget. Bruttobortvalget inkluderer også de som har sluttet i perioden, men gitt skolen en ny sjanse; de returnerte (se avsnitt 4.2).
meren mellom andre og tredje skoleår, og at mange av de som sluttet da, var læ-replassøkere som ikke fikk den læreplassen de søkte.
Igjen ser vi at utviklingen av nettobortvalget varierte fylkene i mellom. Blant annet ser vi en mindre økning i Buskerud og Akershus enn i de øvrige fylkene.
Dette fører til at disse to fylkene, som hadde det nest høyeste bortvalget våren 2004, var de to fylkene med det laveste bortvalget våren 2005. I Østfold ser vi motsatt tendens. Dette fylket hadde lavest nettobortvalg etter to skoleår, men hadde en så stor økning det neste året, at nettobortvalget her var det nest høy-este våren 2005. Økningen var på 7,6 prosentpoeng. Økningen var nhøy-esten like stor, 7,3 prosentpoeng, som i Vestfold.
Vestfold var det fylket med størst nettobortvalg gjennom hele perioden, og også det fylket hvor økningen i nettobortvalget var størst fra slutten av tredje skoleår frem til midten av fjerde skoleår. I Vestfold var nettobortvalget etter tre og et halvt år 20,7 prosent. Dette var 4,5 prosentpoeng høyere enn i fylket med nest høyest nettobortvalg.
Buskerud er det fylket som hadde det laveste nettobortvalget etter tre og et halvt år. Med unntak av slutten av andre skoleår, har dette vært situasjonen ved alle sjekkpunkter.