8.1 Privilegium, rettighet, nødvendighet
Hvordan arter bortvalg i Norge seg i sammenligning med situasjonen i andre land? Hvordan er sysselsettingen blant ungdom i relevant skolealder som ikke er i utdanning? I hvilken grad er bortvalg tematisert, og hva diskuteres i så fall i an-dre land? Dette er blant spørsmålene vi søker å besvare i dette kapitlet. Vi skal gi en oversikt over hvordan bortvalg av videregående opplæring i Norge fortoner seg i en internasjonal kontekst. Sammenligningsgrunnlaget vil være andre OECD-land. Dette gir oss samtidig en anledning til å vurdere resultater fra pro-sjektet Bortvalg og kompetanse i forhold til de resultatene som refereres for Nor-ge i OECDs oversikter. Å sammenligne situasjonen i NorNor-ge med andre land er en oppgave som kan være vanskelig å avgrense. I stedet for å vie mye plass til brede sammenligninger, velges noen land ut for nærmere beskrivelser, og smakebiter av de debattene som foregår: Storbritannia, Irland, Canada og USA. Mer plass vies til en beskrivelse av situasjonen i Sverige. Bortvalget i Sverige er lavere enn i Nor-ge, samtidig som det eksisterer mange likhetstrekk mellom de to landene både med hensyn til utdanningssystemet og sosiale og politiske strukturer forøvrig.
Hva som skjer på det videregående nivået er ganske sentralt for å forstå ut-danningssituasjonen i det enkelte land. Det meste av variasjonen mellom land når det gjelder forventet varighet av utdanning, kan tilskrives forskjeller i re-kruttering til utdanning på videregående nivå, fremhever OECD (2001: 13). Vår tematikk – bortvalg av utdanning på videregående nivå – er ikke like aktuell overalt i verden. I land hvor selv grunnleggende utdanning i høy grad er et skjevfordelt gode, vil problemstillingen neppe oppfattes som den allment mest presserende. Med demokratisering av så vel videregående som høyere utdan-ning, derimot, kan en med Trow (1977) konstatere hvordan utdanning trans-formeres fra å være et privilegium, til å bli en rettighet for etter hvert å fremstå som en nødvendighet. Det er i denne siste sammenhengen at ungdom som vel-ger bort videregående opplæring, vil skille seg ut og stå i fare for marginalisering i forhold til arbeidslivet. I alle fall for norsk ungdom finnes det en sammenheng mellom kompetansenivå fra videregående og sysselsettingssituasjon, med større arbeidsledighet blant dem med kompetanse på lavere nivå (Sandberg 2002;
Lødding 2003).43 Dermed kan bortvalg av utdanning på videregående nivå
ut-gjøre en tidlig fase i en marginaliseringsprosess. I en situasjon hvor bare et min-dretall av den unge voksne befolkningen er uten utdanning på videregående ni-vå, vil et viktig spørsmål være om det finnes sikkerhetsnett eller ordninger som gjør det mulig å vende tilbake til utdanning. Dette varierer fra land til land. Vi skal også se at det varierer i hvilken grad ungdom utenfor utdanning er absor-bert i arbeidslivet. Betydelige andeler av de relevante årskullene kan være i ar-beid i land hvor relativt lave andeler er integrert i utdanning.
8.2 OECDs utdanningsstatistikk
I tabellene som bygger på opplysninger fra OECD, er det noen av de siste årgan-gene i publikasjonsserien Education at a Glance vi bygger på. Når tall fra disse publikasjonene gjengis her, er det i tillit til at de forteller noe om utdanningsak-tiviteten i de forskjellige landene, uten at vi dermed har grunnlag for å konstru-ere noen rigid rangeringsliste mellom land. Én av årsakene til dette er at datoen for når opplysningene er innhentet, varierer mellom landene.
Det er ikke gitt detaljerte opplysninger om når på året materialet er hentet fra de ulike landene, men det opplyses generelt at OECD forholder seg til de nasjo-nale autoritetene som produserer utdanningsstatistikk. I Norge er telledato 1.
oktober, og alder refererer til fylte år ved kalenderårets utløp. For noen land oppgir OECD at det også kan være forskjell mellom telledato for skoledata og telledato for befolkningsdata. Forskjellig telledato for sysselsettingsdata og ut-danningsdata, kan også være årsak til at opplysningene ikke er innbyrdes kon-sistente for ett og samme land i de ulike tabellene som gjengis i dette kapitlet.
Et annet forhold som varierer, er andeler i yrkesfaglig opplæring og omfan-get av lærlingeordninger i de respektive landene. Dette gir ikke publikasjonene fra OECD noen direkte opplysninger om. En styrke ved statistikken er imidler-tid at utdanning i offentlig så vel som i privat regi er inkludert, ettersom forde-lingen mellom disse varierer mye fra land til land.
En alderskategori i OECDs senere publikasjoner, som vi velger å forholde oss til her, er ungdom i alderen 15 til 19 år. Dette sammenfaller ikke nøyaktig med ungdom i Norge som har ungdomsrett til videregående opplæring, noe vi skal komme tilbake til. En sammenligning av utdanningsaktiviteten i dette alders-segmentet er gitt i tabell 8.1. For å få med tendenser til endring over tid, presen-teres tall fra 1999, 2001 og 2003.44 Opplysningene gjelder netto registrerte elever
43 Dette gjelder så vel ungdom som sluttet i videregående som ungdom som gjennomførte, men uten å bestå alle fag.
som andel av antall individer i det aktuelle alderssjiktet i befolkningen (net en-rolment rate). Andeler under utdanning omfatter vel å merke ikke bare videre-gående, men alle utdanningsnivåer.
For Norge vil denne aldersavgrensningen overlappe nokså bra med ungdom som har rett til videregående opplæring, bortsett fra at 15-åringer i Norge fort-satt er omfattet av obligatorisk skolegang, og 19-åringer ofte vil ha fullført vide-regående. I flere av landene er det vanlig å starte i høyere utdanning tidligere enn i Norge. Dette gjør sammenligning mellom land vanskelig. Som en alterna-tiv avgrensning velger vi å forholde oss til 17-åringer og med opplysninger fra 1996 og 1999, presentert i tabell 8.2. Samme tabell gir en oversikt over alder ved avslutning av obligatorisk skolegang. Vi vender tilbake til avgrensningen 15–19 år i en presentasjon av andeler som var under utdanning, andeler i arbeid og an-deler verken i utdanning eller arbeid. Disse tallene er i hovedsak fra første kvar-tal av 2003.
8.3 Andeler i utdanning blant 15–19 åringer
Statistikken fra OECD indikerer at utdanningsaktiviteten er høy blant norsk ungdom, men det finnes land hvor enda høyere andeler er under utdanning.
Om lag halvparten av landene har hatt økning i andeler under utdanning i løpet av de tre årene. For andre land, som Frankrike, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike, ser det ut til å ha foregått en stabilisering, på ulike nivåer.
Tyskland hadde en stabilt høy andel i utdanning, men i Belgia var denne enda høyere og endog stigende. Enkelte land viser tegn til nedgang i andeler under utdanning: Nederland fra et relativt høyt nivå, men Portugal og USA fra relativt lave nivåer. Vi kommer tilbake til resultatene i tabell 8.1 etter en vurdering av hvor godt opplysningene stemmer for Norges del.
44 I de nevnte publikasjonene fra OECD er det slik at de opplysningene vi benytter, daterer to år tilbake i tid. For 1997 finnes ikke sammenlignbare opplysninger. Education at a Glance kom ikke ut i 1999. Op-plysninger fra 1996, som ble publisert i 1998, er også vurdert, men disse skiller seg mye fra opplysningene fra de senere årene. En grunn til dette kan være at kategorien 15-19 år da var etablert for første gang.
Note: m: opplysningen mangler.
Kilder: OECD: Education at a Glance 2001, 2003 og 2005: tabell C1.2. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av landenes verdier, ikke på grunnlag av samlede befolkningstall i OECDs medlemsland.
Tabell 8.1 Prosentandel av ungdom i alderen 15–19 år som var under
utdanning i privat eller offentlig regi, på heltid eller deltid i 1999, 2001 og 2003 i forskjellige OECD-land
1999 2001 2003
Australia 80,3 81,1 82,1
Belgia 90,6 91,0 93,9
Canada 75,3 75,0 M
Danmark 80,4 82,9 84,7
Finland 84,5 85,3 86,0
Frankrike 87,2 86,6 87,2
Hellas 82,0 77,0 82,6
Irland 79,8 80,9 84,4
Island 78,7 79,2 83,0
Italia 70,7 72,2 77,8
Korea 81,2 79,3 81,7
Mexico 39,3 41,0 43,9
Nederland 87,7 86,2 84,9
Norge 86,1 85,3 85,3
Ny Zealand 72,5 73,0 67,0
Polen 83,0 85,5 88,2
Portugal 76,3 73,3 70,9
Spania 76,3 80,1 78,5
Storbritannia 72,5 74,7 75,9
Sveits 83,6 83,3 83,1
Sverige 86,2 86,4 86,8
Ungarn 78,1 79,0 83,4
USA 78,1 77,6 75,4
Tsjekkia 74,8 87,8 90,1
Tyrkia 30,5 30,0 34,8
Tyskland 88,3 89,4 89,0
Østerrike 76,7 76,9 77,3
OECD-landsgjennomsnitt 76,9 77,7 79,1
8.4 Et gjenkjennelig bilde av Norge?
For Norge ser vi en andel i utdanning på om lag 85 prosent for den aktuelle al-dersgruppen, og denne har vært stabil. Hvor godt stemmer dette resultatet med annen informasjon om de samme årskullene? Hvordan rimer OECDs tall for Norge med dokumentasjonen fra Bortvalgsprosjektet?
En forutsetning for å kunne foreta en slik sammenligning må være at andeler under utdanning er stabile i Norge. Resultatene i tabell 8.1, gir inntrykk av sta-bilitet for Norges vedkommende. Sterk stasta-bilitet i SSBs tall for andeler som opp-når ulike kompetanseformer fra norsk videregående opplæring etter innførin-gen av Reform 94, som poengtert av Markussen (2005), peker også i denne ret-ningen.
For å kunne sammenligne, må vi først vite hvordan OECDs tall for Norge er konstruert. OECD oppgir å forholde seg til referansedatoen som brukes i det enkelte land, hvilket for Norge er 1. oktober. Aldersgruppene svarer til de indi-videne som fyller 15 år, 16 år osv i løpet av de aktuelle kalenderårene. Våre kil-der til verifisering av OECDs tall er SSB og Bortvalgsprosjektet, og vi må etable-re et bilde på grunnlag av fleetable-re deler. SSB publiseetable-rer ikke opplysninger om hvor stor prosentandel av de enkelte årskullene i befolkningen som var under opplæ-ring på videregående nivå de enkelte årene. For 19-åopplæ-ringer kan en ved hjelp av SSBs Statistikkbank få vite hvilket antall som var studenter i henholdsvis statlige høyskoler, andre høgskoler og universiteter, mens det ikke finnes tall for 19-åringer i videregående opplæring eller folkehøyskoler. Statistikkbanken gir også opplysninger om antall individer i befolkningen i de ulike årskullene for be-stemte år. Vi velger å forholde oss til året 2003.
Fra Bortvalgsprosjektet har vi opplysninger som ikke kan genereres ut fra SSBs Statistikkbank eller publiserte oversikter. Det gjelder andeler av 16-årin-ger, 17-årin16-årin-ger, 18-åringer og 19-åringer som var i utdanning. Her vil vi benytte resultater fra Bortvalgsprosjektet om andeler av det opprinnelige grunnskole-kullet fra 2002 på Østlandet som var innenfor eller utenfor utdanning hvert av de fire påfølgende årene. I Bortvalgsprosjektet er telledato noen måneder senere enn 1. oktober, som gjelder for SSB og OECD. Det dreier seg om situasjonen midt i skoleåret.
Til tross for at det neppe er et helt korrekt anslag, antar vi at 100 prosent av 15-åringene var under utdanning. Fra Bortvalgsprosjektet er det dokumentert at 96 prosent av de opprinnelige 10. klasseelevene var under utdanning midtveis i det neste opplæringsåret (Markussen 2003: 64). Enda et år senere gjaldt dette 92,5 prosent (Markussen og Sandberg 2004: 94) og det påfølgende året 87,5 pro-sent (Markussen og Sandberg 2005: 86). I tabell 4.1 i denne rapporten fremgår
det at 27 prosent av utvalget (som etter hvert var blitt 19-åringer) fortsatt var i videregående opplæring høsten 2006–15 prosent som lærlinger, de øvrige som elever på ulike nivåer. Alt dette har vi regnet om i absolutte tall på grunnlag av befolkningstall fra 2003. I tillegg kommer det antallet 19-åringer som samme år var i høyere utdanning, hvilket fremgår fra Statistikkbanken.
Når vi så regner det samlede antallet under utdanning som prosent av antal-let 15–19-åringer i befolkningen i 2003, får vi en andel under utdanning på 83,4 prosent. OECDs tall er 85,3. Forskjellen utgjør mindre enn to prosentpoeng.
Dette må kalles en ganske god overensstemmelse. Riktignok vil det være noen feilkilder, men disse kan tenkes å oppveie hverandre et stykke på vei. På den ene siden mangler vi opplysninger om 19-åringer under utdanning i utlandet, i fol-kehøyskoler eller andre former for utdanning på et mellomnivå mellom videre-gående og høyere utdanning. På den andre siden gir telledato i Bortvalgspro-sjektet, som er senere i opplæringsåret enn SSBs og OECDs telledato, en litt la-vere andel i utdanning i aldersgruppen 16–18 år. I tillegg er antakelsen om at samtlige 15-åringer er under utdanning neppe korrekt, men vi har intet fullgodt alternativ.
Konklusjonen er at OECDs tall for Norge stemmer ganske bra med det bildet vi kan tegne på grunnlag av andre kilder. En annen slutning vi kan trekke er at Bortvalgsprosjektet, selv om det er geografisk avgrenset til Østlandet, har gitt anslag som også er troverdige på landsbasis, sammenholdt med annen informa-sjon.
8.5 Høy, men ikke høyest deltakelse i Norge
Det fremgår av tabell 8.1 at Norge ligger godt over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder andeler av 15–19 åringene som er under utdanning, men andelene er enda høyere i Belgia, Frankrike og Tyskland hvert av årene. Både Ca-nada, Storbritannia og USA inngår blant landene med lavere andeler i utdanning enn hva som er tilfellet for Norge. Dette kan ikke forklares med forskjell i alder ved avslutning av obligatorisk skolegang, som er gjengitt i første tallkolonne i ta-bell 8.2.45 Denne er 16 år for Norge så vel som for Canada og Storbritannia, og enda et år eldre for USA, ifølge opplysningene fra OECD.46 I både Belgia og Tyskland er det vanlig å være 18 år ved avslutning av obligatorisk skolegang.
45 Andre opplysninger i tabell 8.2 skal vi kommentere senere i kapitlet.
46 Vi skal senere se at alder ved avslutning av obligatorisk skolegang i virkeligheten varierer fra provins til provins i Canada og fra stat til stat i USA.