kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklig ungdom
7.6 Bortvalg og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige i yrkesfaglige retningerminoritetsspråklige i yrkesfaglige retninger
Generelt om rekrutteringen til yrkesfag kan vi si at den er preget av elever med svakere prestasjoner sammenlignet med de ungdommene som startet i studie-kompetansegivende retninger. Dette gjelder selvfølgelig også for minoritetsele-ver. Elever med majoritetsbakgrunn som var yrkesfagelever høsten 2002, hadde en gjennomsnittskarakter fra elleve fag i grunnskolen på 3,6. Det samme gjaldt for yrkesfagelever med vestlig bakgrunn, mens den var 3,2 og 3,3 for henholds-vis innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn. I figur 7.5 og 7.6 ser vi status for jentenes og guttenes vedkommende ved slutten av det tredje opplæringsåret etter at ungdommene gikk ut av grunnskolen.
Figur 7.5 Fullført og bestått vkII ved slutten av tredje opplæringsår blant jenter som startet i et yrkesfaglig grunnkurs rett etter avsluttet 10. klasse.
Utover hva vi kan lese direkte ut av figurene, skal det nevnes at allmennfaglig påbygning var utbredt blant de opprinnelige yrkesfagelevene som var elever i vkII våren 2005. For gutter og jenter samlet gjaldt det for nær 40 prosent av alle de opprinnelige yrkesfagelevene som gikk i vkII våren 2005, at de var i allmenn-faglig påbygning. Det er snakk om små absolutte tall, og det er ikke grunnlag for å fremheve noen statistisk pålitelige forskjeller mellom innvandrerkategoriene.
Hva så med andeler som bestod? Det viser seg at halvparten av guttene med ikke-vestlig bakgrunn (innvandrere og etterkommere sett under ett) som var elever i allmennfaglig påbygning, kom ut med bestått, noe som også gjaldt for jentene med ikke-vestlig bakgrunn, så vel som for gutter med majoritetsbak-grunn. Det var jenter med majoritetsbakgrunn som skilte seg ut, med en høy an-del som bestod, dette dreide seg om nesten 70 prosent av majoritetsjentene som var elever i allmennfaglig påbygning våren 2005.
Overgang til opplæring i bedrift er ellers å forvente blant disse opprinnelige yrkesfagelevene. Vi ser av figurene (7.5 og 7.6) som illustrerer status våren 2005 for de opprinnelige yrkesfagelevene, at andelene i lære er forskjellige især blant guttene. Av figur 7.6 fremgår det at disse andelene er lavere i alle de tre katego-riene minoritetsspråklige enn den er blant guttene med majoritetsbakgrunn.
Figur 7.6 Fullført og bestått vkII ved slutten av tredje opplæringsår blant gutter som startet i et yrkesfaglig grunnkurs rett etter avsluttet 10. klasse.
Disse forskjellene fra majoritetskategorien er statistisk pålitelige. Det var med andre ord vesentlig lavere andeler i lære blant minoritetsspråklige gutter enn blant majoritetsguttene. Samtidig er det også svært mange som har sluttet blant de minoritetsspråklige guttene sammenlignet med majoritetsguttene. For gut-ter med ikke-vestlig bakgrunn er disse forskjellene signifikant større enn i ma-joritetskategorien, mens gutter med vestlig bakgrunn utgjør så få, at vi ikke kan hevde at denne er signifikant forskjellig.
Kanskje henger disse to fenomenene sammen. Er det slik at vi finner høyere andeler som har sluttet, som resultat av at de ikke har fått innfridd ønske om læ-replass? En slik direkte årsakskobling er vi ikke i stand til å forfølge innen ram-men av dette kapitlet, ram-men tidspunktet for slutting blant de guttene som hadde sluttet før våren 2005 gir oss en pekepinn. Det viser seg at den største andelen av de som var ute våren 2005 hadde sluttet i overgangen mellom andre og tredje opplæringsår, det vil mest typisk dreie seg om overgangen til opplæring i be-drift. Dette dreier seg om 32 prosent av slutterne blant guttene med ikke-vestlig bakgrunn, men så mye som 45 prosent blant slutterne blant guttene med majo-ritetsbakgrunn. Når gutter som hadde begynt i en av de yrkesfaglige studieret-ningene direkte etter grunnskolen, befant seg utenfor fylkeskommunal videre-gående opplæring mot slutten av våren 2005, hadde denne sluttingen som oftest skjedd i overgangen til det tredje opplæringsåret, og dette var enda vanligere blant slutterne med majoritetsbakgrunn enn blant slutterne med ikke-vestlig bakgrunn. Dessuten hadde en drøy femdel sluttet i løpet av det tredje opplæ-ringsåret, noe som gjelder for slutterne med majoritetsbakgrunn så vel som for slutterne med ikke-vestlig bakgrunn. Markussen og Sandberg har tidligere vist (2005) at 47 prosent av slutterne i overgangen fra første til andre opplæringsår, var læreplassøkere.
Enhver slutting bærer i seg muligheten for en senere tilbakevending (Tinto 1987). De som var utenfor våren 2005 kan komme til å vende tilbake til videre-gående opplæring. Ettersom opplæring i bedrift forutsetter fire år i videregåen-de opplæring, er videregåen-det for tidlig å oppsummere kompetanseoppnåelse for yrkes-fagelevene fra våren 2002 som har valgt lærlingveien og lykkes med å skaffe seg læreplass, utover det bildet vi har kunnet tegne ovenfor. Større andeler sluttere blant de minoritetsspråklige guttene er imidlertid verdt å merke seg. Det er snakk om en relativt liten gruppe gutter som er etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn som startet direkte i en yrkesfaglig studieretning, men ikke desto mindre er det oppsiktsvekkende at mot slutten av det tredje opplæringsåret, var bare noe over halvparten av disse fortsatt elever eller læringer.
7.7 Konklusjoner
Fra det siste temaet i kapitlet, status ved avslutningen av tredje opplæringsår blant ungdom som startet i yrkesfaglige grunnkurs, er det for tidlig å kartlegge kompetanseoppnåelse, særlig med tanke på at en del av dem fortsatt var i lære våren 2005. Til tross for det lille antallet i absolutte tall, har vi likevel funnet grunn til å fremheve det store omfanget av slutting. Det dreier seg om nesten halvparten av de guttene som var etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn som gikk i gang med et yrkesfaglig grunnkurs direkte etter 10. klasse. Blant ma-joritetsguttene hadde omtrent hver femte sluttet før våren 2005. Samtidig var andelen i lære langt lavere blant etterkommerne enn den vi finner blant majo-ritetsungdommene. Bildet av situasjonen blant gutter som var innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er nokså likt med det som trer frem for etterkommerne.
Blant jenter fra yrkesfaglige grunnkurs, er forskjellene mellom majoritets- og minoritetsjenter mindre oppsiktsvekkende, dog ser vi en tendens til at jenter med majoritetsbakgrunn oftere hadde gjennomført og bestått vkII enn vi finner blant de jentene med ikke-vestlig bakgrunn som startet i yrkesfag.
Blant alle som startet i studieforberedende grunnkurs direkte etter at de gikk ut av grunnskolen i 2002, finner vi at jenter med ikke-vestlig bakgrunn våren 2005 hadde nådd ut av vkII i omtrent samme omfang som jentene med majori-tetsbakgrunn, dog ser vi en tendens til at etterkommerne hadde en sterkere pro-gresjon enn innvandrerne. Blant guttene ligger andelen som gjennomførte vkII omtrent ti prosentpoeng lavere blant innvandrerne med ikke-vestlig bakgrunn enn blant majoritetsguttene, mens etterkommerne inntar en mellomposisjon.
Ganske oppsiktsvekkende forskjeller kommer derimot til syne når vi fokuserer på andeler som hadde kommet ut av vkII, men uten å ha bestått. Mellom to og tre ganger så mange av elevene med ikke-vestlig bakgrunn hadde ikke bestått på grunn av stryk sammenlignet med majoritetselevene med samme kjønn. Uan-sett innvandrerbakgrunn gjelder det at de fleste med ikke-bestått hadde strøket i ett fag, færre i to og enda færre i tre fag. Når vi ser på hvilke fag de hadde strøket i, ser vi at andelen med stryk i det enkelte fag eller kombinasjoner av fag gjen-nomgående er høyere blant elevene med ikke-vestlig bakgrunn enn blant majo-ritetselevene. Ikke minst forekommer stryk i et studieretningsfag mye oftere blant minoritetselevene med ikke-vestlig bakgrunn enn blant majoritetseleve-ne. Hyppigere forekomst av stryk blant minoritetselever enn blant majoritetse-lever, gjelder med andre ord ikke bare faget norsk. Språklige vanskeligheter hos minoritetsspråklige elever vil gi seg utslag innenfor flere fag. Når skolene er-kjenner at alle lærere i visse henseender også er norsklærere, vil en ha et ut-gangspunkt for å arbeide med disse utfordringene.
Vi kan her konstatere at elevene med ikke-vestlig bakgrunn, er utholdende i den forstand at de har gjennomført et treårig løp i omtrent samme omfang som majoritetselever. Dette kan tolkes som en sterk vilje til å skaffe seg studiekom-petanse. Lauglo (1996) har fremhevet tegn til det han kaller mer driv blant mi-noritetselever, altså et sterkt pågangsmot til tross for at vanskelighetene også er større. Krange og Bakken (1998) tar dette med i en analyse av minoritetselevers skoleprestasjoner, hvor de finner grunn til å fremheve at innvandrere jevnt over har større problemer med å høste fruktene av å befinne seg i posisjoner som normalt betinger suksess (side 393). Med henvisning til teorier om hvordan ut-danningssystemet reproduserer sosial ulikhet,41 heller de til den såkalte kultur-forklaringen som fremhever de kulturelle ressurser som en sorterende faktor.
De poengterer at innvandrerelever, uansett sosial bakgrunn, mangler noe de norske høystatusbarna oftere har: kulturell kapital som er omsettbar i det nor-ske skolesystemet (side 403).
Her har vi presentert relativt enkle analyser av gjennomføring og kompetan-seoppnåelse blant minoritetsspråklige elever, uten oppmerksomhet om forhold som kan ha betydning for at elever kommer ut av vkII uten å ha bestått. For ek-sempel har vi ikke tatt opp spørsmålet om hvor mye tid elevene brukte på lek-ser.42 Timefraværet var relativt høyt blant etterkommere med ikke-vestlig bak-grunn, noe som er forenlig med at relativt mange av disse kom ut med ikke-be-stått uten at dette skyldtes stryk.
Uansett, vår analyse av status etter tre opplæringsår blant minoritetsspråkli-ge elever i studieforberedende retninminoritetsspråkli-ger, tyder på sterk utholdenhet når det gjel-der gjennomføring, men også større tilbøyelighet til stryk i minst ett fag enn vi finner blant majoritetselever. Dette er interessante funn i sammenligning med rapporteringer fra Statistisk sentralbyrå som kategoriserer alt annet enn opp-nådd studie og/eller yrkeskompetanse som avbrudd. Tiltak må ta utgangspunkt i en mest mulig presis situasjonsbeskrivelse. Det kan være forskjell mellom til-tak rettet mot å forhindre frafall og tiltil-tak rettet mot at flere elever kommer ut med bestått resultat. Forbedring av prestasjonene blant de minoritetsspråklige elevene som kommer inn i og som blir værende i studieforberedende retninger fremstår som en hovedutfordring. Det er ikke dermed sagt at tiltak rettet mot å forebygge slutting vil være irrelevante, delvis kan dette dreie seg om å forsøke å generere flere gevinster ut fra de samme innsatsområdene.
41 Dette dreier seg særlig om verditeorien, kulturteorien og sosial posisjonsteori, som også er presentert i kapittel 2 og drøftet flere steder i denne rapporten.
42 Det er tidligere vist at jo mer tid de minoritetsspråklige elevene brukte på lekser, jo mindre var sannsyn-ligheten for å slutte i løpet av det første skoleåret, også kontrollert for en rekke andre forhold (Lødding 2003b:33ff)
Dersom vi legger til grunn de funnene og tolkningene Krange og Bakken (1998) gjør om kulturelle ressurser som sorterende faktor, synes det klart at mi-noritetsspråklige elever vil tjene på at lærere har et mer bevisst forhold til hvilke kulturelle ressurser som premieres og at de eksplisittgjør hva disse ressursene består i. En mer inkluderende praksis hvor også minoritetselevenes språk og re-feranser trekkes inn i undervisningen og gjøres aktuelle kan være en vei å gå innenfor mange av fagene. Strategier for å hindre stryk og bedre prestasjonene blant minoritetsspråklige elever i studieforberedende retninger må ikke nød-vendigvis peke ut selve kategorien minoritetsspråklige elever som svaktpreste-rende eller problemgruppe. En kan utmeisle generelle tiltak som imøtekommer de elevene som måtte trenge noen å spørre. Det synes påkrevd at skolen forhol-der seg til og bestreber seg på å utvikle strategier for både å møte de spesifikke utfordringene, men også høste gevinstene som følger av det å ha elever med an-dre språklige og kulturelle referanserammer enn flertallet av elevene har.