Nasjonale interesser i USAs politikk?

Det må med andre ord stilles spørsmål ved USAs vektlegging av normative forpliktelser i sin håndtering av folkemordet i Darfur når Bush-administrasjonen i så liten grad gjennom 2005 viste en vilje til å følge opp sanksjonene som de selv hadde fremmet og støttet oppunder. I tillegg må det stilles spørsmål ved om bruken av økonomiske sanksjoner og trussel om rettsforfølgelse er en tilstrekkelig håndhevelse av folkemordkonvensjonen all den tid folkemordet har fått fortsette med uforminsket styrke. Spørsmålet blir med andre ord hvor sterkt innslaget av normative forpliktelser er i USAs behandling av folkemordet i Darfur?

5.4.1 Nasjonale interesser i USAs politikk?

Utover høsten 2005 og inne i 2006 utviklet konflikten i Darfur seg fra vondt til verre.

Fra å være en borgerkrig spredde konflikten seg til Sudans naboland Tsjad og gjorde med det konflikten enda mer uoversiktlig. På samme tid begynte også motsetningene innad i de to største opprørsgruppende i Darfur, SLM og JEM å vise seg for alvor i form av væpnede kamper mellom forskjellige fraksjoner innad i de forskjellige militsene.³³⁶ Stridighetene innad i opprørsgruppene kom for alvor til overflaten i mai 2006 da den såkalte Darfur Peace Agreement - som hadde blitt fremforhandlet i regi av AU de foregående månedene i Abuja, Nigeria - ble åpnet for signering. Håpet om at avtalen ville utgjøre grunnmuren i den videre fredsprosessen svant imidlertid raskt hen ettersom det blant opprørerne kun var en fraksjon av SLM som var villig til å undertegne avtalen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra FN og AU gjorde JEM og resten av SLM det klart i begynnelsen av juni samme år at de ikke hadde til hensikt å undertegne avtalen.³³⁷

Folkemordet fikk med andre ord lov til å fortsette samtidig som det var klart for alle involverte at Sikkerhetsrådets politikk for å stoppe konflikten og folkemordet ikke hadde fungert. FNs spesialutsending til Sudan, Jan Pronk, sin beskrivelse av situasjonen er kanskje den mest dekkende: ”Terror continues. Looking back at three

336 For en oversikt, se Prunier 2007: 169-172.

337 S/2006/591 Generalsekretær Kofi Annans redegjørelse til Sikkerhetsrådet om situasjonen i Darfur, 28. juli 2006.

122

years of killings and ethnic cleansing in Darfur, we must admit that our peace strategy has failed”.³³⁸ Heller ikke AUs militære nærvær i form av AMIS-styrken, som ble opprettet som en del av N’Djamena-avtalen i april 2004, hadde hatt den ønskede effekten på situasjonen, til det var styrken for liten og for dårlig finansiert og med et for snevert mandat til effektivt å kunne skape sikkerhet i regionen. I januar 2006 ba derfor AUs Freds- og Sikkerhetsråd (Peace and Security Council, PSC) FN om at AMIS ble byttet ut med en bedre finansiert og utrustet FN-styrke med et sterkere mandat. Både USA og kanskje noe overraskende Kina støttet forslaget.³³⁹ Rent praktisk førte forslaget i første omgang til at Sikkerhetsrådet ved rådets president i begynnelsen av februar 2006 anmodet Kofi Annan om umiddelbart å igangsette arbeidet med å planlegge en eventuell FN-overtagelse av AUs operasjon i Darfur.³⁴⁰

USAs ambassadør til Sikkerhetsrådet, John Bolton, annonserte i januar 2006 at USA ville bruke sitt presidentskap i Sikkerhetsrådet den påfølgende måneden ”to move fast and far” i forhold til å etablere en FN-stryrke i Darfur.³⁴¹ Boltons optimistiske retorikk ble fulgt opp av George W. Bush da han i midten av februar ”called for doubling of the number of international troops in the war-ravaged Darfur region of Sudan and a bigger role for NATO in the peacekeeping effort”.³⁴² Det fantes imidlertid ingen konkrete planer om at NATO skulle delta i en slik operasjon. I tillegg var det få om noen utover AU, som var villige til å bidra med tropper til en FN-operasjon i Darfur. Gitt USAs sterke retorikk om å gjøre noe med situasjonen i Darfur er det naturlig å spørre seg hvorfor USA ikke sa seg villig til å bidra med tropper til en FN-styrke?

Som nevnt tidligere var Bush allerede i sin første presidentvalgkamp klar på at han ikke ville sende amerikanske soldater for å forhindre folkemord eller etnisk rensning. I 2006, med store styrker bundet opp i operasjoner i både Afghanistan og Irak, var

338 Sitert i Sudan Tribune 14. januar 2006.

339 På den andre siden har Kina etter den kalde krigen, som påpekt tidligere, i økende grad stemt for fredsbevarende operasjoner så lenge disse ikke har brutt med suverenitetsprinsippet.

340 S/PRST/2006/5 Uttalelse fra Sikkerhetsrådets president etter møte 03. februar 2006.

341 Sitert i Prunier 2007: 173.

342 Sitert i Vandeheim og Lynch 2006.

123

amerikansk deltagelse i en FN-operasjon i Darfur enda mindre aktuelt. Det kan med andre ord argumenteres for at vektleggingen av normative forpliktelser, som jeg har argumentert for ovenfor at finnes i USAs Darfur-politikk, ble tilsidesatt til fordel for nasjonale interesser når håndhevelse av folkemordkonvensjonen krevde bruk av militærmakt. Samtidig må det påpekes at selv om tropper hadde vært tilgjenglige og det hadde vært politisk vilje til å sende dem, så ville amerikanske styrker i nok et muslimsk land virket mot sin hensikt og bli oppfattet som en provokasjon i flere deler av den muslimske verden. Amerikanske styrker ville mest sannsynlig fungert som en

”magnet” på terrororganisasjoner som Al-Qaeda. En frykt som ble bekreftet av Bin Laden da ha i april 2006 uttalte følgende med referanse til et mulig amerikansk bidrag til en fredsbevarende styrke i Darfur:

This is a continuous Crusader-Zionist war against Muslims. In this respect I am inviting the mujahidin and their supporters in the Sudan and other countries around, including the Arabian peninsula in particular, to prepare all that is needed for a long-term war against the Crusaders and thieves in western Sudan.³⁴³

Troppebidrag fra USA var med andre ord utelukket. Egeland argumenterer imidlertid for at hvis USA virkelig ønsket og fortsatt ønsker å forhindre folkemordet i Darfur, så kunne de i langt større grad bidratt med det nødvendige utstyret som AMIS-styrken trengte i 2006, og som den kombinerte FN-AU-styrken som skal plasseres ut på våren 2008 har behov for.³⁴⁴ Egeland påpekte også videre at hvis USA er redd for signaleffekten av amerikansk utstyr i Darfur, så kan de gi utstyret via andre land eller gi FN pengene til å kjøpe utstyret selv.³⁴⁵ Bush-administrasjonens manglende vilje til å bidra med nødvendig utstyr undergraver med andre ord vektleggingen av normative forpliktelser i landets retorikk. Det undergraver også betydningen av landets bruk av sanksjoner ovenfor Al-Bashir-regimet og bidrag til nødhjelp i Darfur. Jeg vil derfor argumentere for at USA, stilt ovenfor folkemord der bruk av militærmakt er nødvendig for å stoppe folkemord, vil vektlegge nasjonale interesser fremfor normative

343 Al-Jazeera 2006. Avskrift av lydopptak av Osama Bin Laden.

344 Egeland intervjuet av forfatter 16. april 2008.

345 Ibid.

124

forpliktelser. Det ser med andre ord ut til å være et gap mellom USAs retorikk og vilje til å benytte nødvendig makt for å stoppe folkemordet. Ser man dette i forhold til betydningen av de to faktorene relasjoner til landet og forståelse av situasjonen, så bygger dette oppunder funnene fra den foregående analysen av folkemordet i Rwanda der betydningen av disse faktorene ser ut til å være fraværende med hensyn til å forklare den manglende håndhevelsen av folkemordkonvensjonen. Også med hensyn til betydningen av styresett ser ut til å følge funnene fra det foregående kapittelet.

Da verken USA eller noen andre sa seg villige til å bidra med de nødvendige troppene til en FN-operasjon, ble det i stedet bestemt å forlenge AMIS mandat til september samme år uten en klar plan for når og hvordan en eventuell overgang fra en AU til en FN styrke ville fungere.³⁴⁶ Boltons mål om å ”move fast and far” lot med andre ord vente på seg. Mens USAs politikk har vært preget av et gap mellom retorikk og vilje til å benytte nødvendig makt for å stoppe folkemordet, har Kina på den andre siden vært relativt konstante i sin støtte til Sudan i samme periode.