Rapporten bygger på flere datakilder, og både kvalitative og kvantitative metoder er brukt.
2 http://osha.europa.eu
3 Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn kom med i EU i 2004, mens Romania og Bulgaria ble EU-medlemmer i 2007.
Spørreundersøkelse blant ledere i bygg og anlegg
I dette prosjektet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Målgruppen har vært daglig leder/øverste leder, men i de største bedriftene med egen HR/personalavdeling, har det vært åpnet for at HR- eller perso-nalsjef har svart på spørsmålene. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden november 2010 til februar 2011. I desember ble det i hovedsak kun gjort intervjuer som var avtalt ved tidligere kontakt, siden dette er en særlig travel periode for næringen.
Siden vi i dette prosjektet har vært spesielt opptatt av læringseffekter mellom store og små bedrifter, har vi ikke, slik det ofte blir gjort, satt en nedre grense for antall ansatte i bedriftene. Kravet var at det skulle være registrert minimum én ansatt i bedriftene.
Bedrifter uten ansatte er dermed ikke med. Utvalget er trukket fra Lindorfs register over norske virksomheter, som er basert på Brønnøysundregistrene. Intervjuene er gjennomført av Norstat på telefon.
Siden vi vet at det særlig i byggebransjen er mange små bedrifter, har vi gjort en grov kvotering med utgangspunkt i følgende inndeling av ansatte: 1–4, 5–9 og ti eller flere. Målsetningen var 2000 intervjuer proporsjonalt til populasjonen innenfor disse ansattintervallene. Det skulle gitt en undersøkelse med cirka 58 prosent bedrifter i kategorien 1–4 ansatte, 20 prosent bedrifter med 5–9 ansatte og 23 prosent med ti eller flere ansatte. Fra tidligere undersøkelser vet vi at det er vanskelig å få intervjuer i de aller minste bedriftene (se for eksempel Andersen et al. 2009). Dette handler ofte om at lederne som regel også deltar i produksjonen. Når de blir oppringt mens de er ute i en arbeidsprosess, oppleves det som vanskelig å delta i en spørreundersøkelse.
Under arbeidet med telefonintervjuing ble det klart at det ville bli vanskelig å oppnå tilstrekkelig antall intervjuer i de aller minste bedriftene (1–4 ansatte). Vi valgte derfor å stoppe etter at totalt 1842 bedrifter var intervjuet. Bedriftene som ikke hadde sagt eksplisitt at de ikke ønsket å delta, var da oppringt så mange ganger (maks 10) at det ikke ble ansett som hensiktsmessig å fortsette. Vi kommer tilbake til hvordan dette påvirker datamaterialet.
Totalt ble 8862 bedrifter forsøkt kontaktet på telefon. Av disse var det 1062 som enten definerte seg selv som utenfor målgruppen (bedrift nedlagt, drev med andre ting etc.), eller det registrerte telefonnummeret var ikke lenger i bruk. 5958 ønsket av ulike grunner ikke å delta i undersøkelsen. Av det totale antallet bedrifter gir det en svarprosent på 21. Ser vi svarprosenten kun ut fra de som aktivt har nektet å delta, er den på 24 prosent. Dette er noe lavere enn det som er vanlig i bedriftsundersøkelser, og det skyldes i hovedsak at det i denne undersøkelsen var et stort antall små bedrifter.
Hva betyr så dette for eventuelle skjevheter i datamaterialet? Som vist over, ble det gjort noe færre intervjuer blant de aller minste bedriftene (1–4 ansatte) enn det som var siktemålet, og vi har dermed allerede der en kjent skjevhet med hensyn til antall ansatte.
I tabell 1.1 vises den totale skjevheten i materialet ut fra fordelingen i populasjonen
slik den så ut i 2011, i henhold til tall fra Statistisk sentralbyrå.4 Som vist over, var kvoteringen som ble foretatt ganske grov. For bedrifter med ti eller flere ansatte var det kun satt en overordnet kvote, og fordelingen innenfor denne var tilfeldig. I tabell 1.1 er det derfor gjort en sammenlikning av utvalget i undersøkelsen og populasjonen med en mer fininndelt ansattvariabel.
Tabell 1.1 Antall ansatte i bygg og anlegg i populasjonen (SSB) og i utvalget. Prosent.
Populasjon (SSB) Utvalg
1-4 ansatte 58 40
5-9 ansatte 20 23
10-19 ansatte 13 20
20-49 ansatte 7 11
50 eller flere ansatte 2 5
Totalt (%) 100 100
Totalt (N ) 21009 1842
Som vi ser av tabell 1.1, har vi som forventet en underrepresentasjon av de aller minste bedriftene (40 prosent) sammenliknet med populasjonen (58 prosent). For de nest minste (5–9 ansatte) er skjevheten marginal. For de øvrige kategoriene er det en viss overrepresentasjon i undersøkelsen sammenliknet med populasjonen.
Hva kan vi så lese ut av dette? Det er grunn til å anta at vi i en undersøkelse om HMS i begrenset grad fanger opp bedrifter med lite aktivt HMS-arbeid, eller med lav interesse for HMS. Disse vil etter all sannsynlighet ha større vegring mot å delta i denne typen undersøkelse. Vi vet også fra tidligere undersøkelser at jo mindre bedriftene er, desto større er sannsynligheten for at HMS-systemer og -aktiviteter er mangelfulle (se f.eks. Bråten et al. 2008; Andersen et al. 2009). Med en skjevhet når det gjelder de aller minste og mest sannsynlig en viss overrepresentasjon av bedrifter med en viss interesse for HMS, kan vi anta at analysene viser en noe bedre HMS-tilstand enn det som fak-tisk er tilfellet. Hvor mye bedre, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Vi har på grunn av skjevheten når det gjelder antall ansatte valgt å vekte totaltallene som presenteres i rapporten, men det må likevel tas høyde for at disse tallene viser en situasjon som er noe bedre enn den faktisk er.
Et viktig tema i rapporten er forskjellene mellom små, store og mellomstore bedrif-ter. Vi har grunn til å anta at det blant de minste bedriftene i denne i spørreundersø-kelsen er en noe sterkere overrepresentasjon av de som faktisk har HMS i fokus enn de som ikke har det. Denne skjevheten er trolig større for de minste bedriftene enn for de som er større. Det betyr at vi i mindre grad står i fare for å overestimere forskjeller
4 Se http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
mellom de aller minste og de store bedriftene. Det vil si at de forskjellene vi finner på HMS-området mellom de aller minste og de store, trolig er reelle, eller at forskjellene til og med er større enn dem vi finner. Sagt på en annen måte: Det er mindre sannsynlig at forskjellene blir overvurdert.
Resultatene i figurene og tabellene presenteres i hovedsak etter antall ansatte og med totaltall. Antall ansatte har følgende inndeling 1–5 ansatte, 6–24 ansatte, 25–44 ansatte, 45 ansatte eller flere. Den nedre grensen for de store bedriftene er med andre ord satt på 45 ansatte. Denne grensen er satt pragmatisk, for at det skal bli nok bedrifter totalt i denne kategorien. I analysene vil vi også se på om det er forskjeller mellom ulike bakgrunnskjennetegn; om bedriften er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, om den har tariffavtale,5 om bedriftens hovedvirksomhet er innenfor bygg, innenfor anlegg eller om den er noenlunde likt fordelt mellom bygg og anlegg, og om leder har gjennomgått HMS-opplæring. Alle forskjeller som kommenteres i rapporten, er statistisk signifikante med en sikkerhet på 95 prosent.
Kvalitative intervjuer
Det er gjennomført kvalitative intervjuer med flere aktører tilknyttet bygg- og anleggs-næringen.
Regionale verneombud
Vi ønsket informasjon om hvilke erfaringer de regionale verneombudene har når det gjelder spørsmålene om læringseffekt i HMS-arbeidet og bruk av østeuropeisk arbeids-kraft, og vi fikk anledning til å diskutere dette i to heldagsseminarer. Det ble arrangert ett seminar for de regionale verneombudene innenfor Fellesforbundet (bygg), og ett for de regionale verneombudene innenfor Norsk Arbeidsmandsforbund (anlegg). Det ga oss muligheten til å diskutere spørsmålene i grupper, og hvor likheter og forskjeller i erfaringer fra ulike deler av landet ble viktig. Vi hadde på forhånd formulert spørsmål, som diskusjonene kom til å dreie seg omkring. I tillegg ble de regionale verneombudene mot slutten av seminaret bedt om å fylle ut et enkelt spørreskjema om erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft. Resultatene fra dette enkle spørreskjemaet er presentert i kapittel 6.
Case-bedrifter
Vi har intervjuet HMS-ansvarlige, verneombud og tillitsvalgte i totalt sju bedrifter, som vi har kalt case-bedrifter. To av bedriftene drev bare innenfor anlegg, tre drev hoved sakelig innenfor bygg, mens to var store landsomfattende konserner som drev
5 Vi har også spurt om det er tillitsvalgte i bedriften, men siden dette er sterkt korrelert med om det er tariffavtale eller ikke, har vi valgt å se om det er forskjeller mellom dem med og dem uten tariffavtale. 83 prosent av de bedriftene som oppgir at de er omfattet av en tariffavtale, har også tillitsvalgte.
både innenfor bygg og anlegg. I de to landsomfattende konsernene har vi konsentrert oss mest om entreprenør- og byggeaktivitetene, fordi dette var hovedområdene. En av bedriftene ble også intervjuet i forbindelse med et tidligere prosjekt (Andersen et al.
2009). Her ble det gjort oppfølgingsintervjuer, hvor vi særlig la vekt på å få fram even-tuelle endringer når det gjelder HMS-arbeidet og erfaringer med bruk av østeuropeisk arbeidskraft fra 2009 til 2012. Totalt har vi gjennomført intervjuer med 18 personer tilknyttet de sju case-bedriftene. Intervjuene ble gjennomført etter et halvstandardisert opplegg, hvor vi hadde formulert spørsmål på forhånd, men hvor det var gode mulig-heter til å følge opp og utdype ulike tema underveis.
Bedriftenes størrelse har vært sentralt for å belyse problemstillingene i dette pro-sjektet. Vi ønsket derfor å gjøre intervjuer i små bedrifter i tillegg til de store. Til tross for gjentatte forsøk på å rekruttere noen små case-bedrifter, blant annet gjennom arbeidsgiverforeningen, har vi dessverre ikke lyktes i å få med noen av de aller minste bedriftene i det kvalitative materialet. Den ene anleggsbedriften har 23 ansatte og er den minste blant våre case-bedrifter, mens de øvrige har fra 200 ansatte og oppover. Flere av case-bedriftene er imidlertid organisert på en slik måte at distriktsavdelingene kan være relativt små enheter med stor grad av autonomi når det gjelder gjennomføringen av lokale prosjekter. Lokalt kan man derfor stå overfor noen av de samme utfordrin-gene som mindre bedrifter møter i sin hverdag, men en vesentlig forskjell er likevel at disse distriktsavdelingene er omfattet av bedriftens overordnede HMS-systemer og arbeidsbetingelser.
Andre informanter
I tillegg har vi gjennomført både formelle intervjuer og mer uformelle samtaler med representanter for organisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Disse inter vjuene har først og fremst gitt nyttig bakgrunnsinformasjon og vært viktige innspill til spørsmålene i den kvantitative spørreundersøkelsen og til intervjuene i case-bedriftene.
Fafo har i den senere tid gjennomført en rekke prosjekter hvor problemstillingene har vært tilgrensende og til dels overlappende med de som belyses i dette prosjektet. I forbindelse med disse andre prosjektene er det samlet inn både kvalitative og kvanti-tative data som vi har dratt veksler på og har hatt stor nytte av også i dette prosjektet.