Sykefraværet har gått ned, og skadene går ned. Pluss at alt går mye lettere. Jeg tror tømrerne tjener mer penger, vi tjener mer, for alt sikkerhetsarbeidet, når du har utført det, så jobber du så mye lettere, mer effektivt. Men det finner du ikke ut av før du har prøvd det (HMS-direktør).
Sitatet er hentet fra HMS-direktøren i en av bedriftene som har jobbet svært konkret og målrettet med HMS og sikkerhetsarbeid de siste åtte–ti årene. HMS-direktøren var ikke i tvil om at dette arbeidet var lønnsomt for alle – både bedriften og ansatte tjente penger på å jobbe sikrere og mer effektivt.
Bedriftenes HMS-arbeid omfatter mer enn de formelle regelverkskravene. Det handler i stor grad også om holdninger og tro på at det har en effekt. Vi ba respon-dentene – som i dette tilfellet er daglig ledere i bygg- og anleggsbedrifter – om å ta stilling til noen utsagn for å kartlegge slike holdninger og effekter. I figur 3.5 og 3.6 viser vi andelen som er helt enig i disse påstandene.
Figur 3.5 Holdninger til HMS – omfang av dokumentasjon og lovverk, andel helt enig. Prosent.
Tallene i figur 3.5 viser at en stor andel, særlig blant de minste bedriftene, mener at HMS innebærer for mye papirarbeid og at kravet om skriftlig dokumentasjon er for omfattende. Regelverkskravene er i prinsippet de samme for bedriftene, uavhengig av størrelse. Store virksomheter har gjerne egne ansatte som jobber med HMS-relaterte spørsmål, mens det i små virksomheter som regel er daglig leder selv som gjør denne jobben, i tillegg til andre oppgaver. Nærmere halvparten av lederne i de minste bedrif-tene er helt enig i at HMS-kravene innebærer for mye papirarbeid og at kravet om skriftlig dokumentasjon er for omfattende. I bedrifter med 45 ansatte eller flere er det til sammenlikning bare 12 prosent som sier seg helt enig i denne påstanden.
De minste bedriftene synes også oftere at det er vanskelig å finne ut hvilke lover og forskrifter som gjelder for egen virksomhet. Her sier 28 prosent seg helt enig i denne påstanden, mens det tilsvarende tallet i de største bedriftene er 8 prosent.
Vi finner ingen forskjeller i vurderingene av disse to påstandene når vi skiller mellom de som i hovedsak jobber innenfor bygg, de som i hovedsak jobber innenfor anlegg eller de bedriftene som har en noenlunde lik fordeling mellom bygg og anlegg.
Derimot finner vi den samme effekten vi har sett tidligere i dette kapitlet; de som er medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon, har tariffavtale og der øverste ledere har HMS-opplæring, mener i mindre grad at HMS innebærer for mye papirarbeid med krav til skriftlig dokumentasjon og at det er vanskelig å finne ut av hvilke lover og regler som gjelder. Dette har, som nevnt tidligere, også sammenheng med størrelsen på bedriftene.
Figur 3.6 Holdninger til HMS – effekter av bedriftenes HMS-arbeid, andel helt enig. Prosent.
Oppfatninger om effekter av HMS-arbeid – med svarene fordelt på de ulike størrelses-kategoriene – ser vi framstilt i figur 3.6 (foregående side). Lederne i de minste bedriftene er i mindre grad enn lederne i de største bedriftene enig i at et systematisk HMS-arbeid gir positive effekter når det gjelder ulykker, sykefravær og økonomisk gevinst.
Hovedinntrykket er likevel at både små og store bedrifter vurderer det systematiske HMS-arbeidet som positivt for bedriftene.
Heller ikke for disse påstandene er det noen effekt av om bedriftene i hovedsak jobber innenfor bygg eller anlegg. Når det gjelder HMS-arbeidets effekt på ulykker, finner vi ingen forskjeller mellom de ulike bakgrunnsvariablene overhodet. Dette skyldes nok i hovedsak at det er en ganske unison tilslutning til at HMS-arbeid faktisk fører til færre ulykker. Når det gjelder HMS-arbeidets påvirkning på sykefraværet, er det en liten tendens til at de som er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon og de som har tariffavtale, i noe større grad mener at HMS-arbeid reduserer sykefraværet. Når det gjelder HMS-arbeidets betydning for økonomisk gevinst, finner vi igjen at de som er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, har tariffavtale og der øverste leder har HMS-opplæring, i noe større grad mener at det faktisk også gir en økonomisk gevinst.
I en av de store bedriftene ble det fra ledelsens side lagt vekt på at et godt HMS-arbeid legger grunnlaget for høy regularitet i produksjonen. HMS-direktøren la i dette tilfellet vekt på at økt produktivitet gjennom bedre planlegging er den viktigste effekten av det systematiske HMS-arbeidet:
Det mest positive med det systematiske HMS-arbeidet er at man begynner å se at godt HMS-arbeid og god drift henger sammen. Den utviklingen er den viktigste.
HMS-utfordringer knyttet til underentreprenør/-leverandør
De fleste av våre informanter er tilknyttet store bedrifter innenfor bygge bransjen, og de var samstemte i vurderingene av at de største HMS-utfordringene gjelder enkelte underentreprenører/-leverandører. Selv om det også hos mange av under-entreprenørene/-leverandørene har vært en positiv utvikling i rutiner og holdninger, var det fortsatt blant underentreprenørene det ble registrert flest avvik og manglende HMS-dokumentasjon.
I én av bedriftene har man gjort et forsøk med å registrere skader hos under-entreprenører ved måling av H-verdi13, for å få en dokumentasjon på forskjeller i skadenivået i egen bedrift og hos underentreprenører. Resultatet ble som følger:
13 H-verdi (antall skader per én million arbeidede timer) er et mål på sikkerhetstilstanden i en bedrift.
Målsettingen er at H-verdien skal være så lav som mulig.
H1 (skade med fravær): Egne uten innleide 3,2
Egne med innleide 3,9
Innleide 6,9
Underentreprenører 12,2
Oversikten viser at det er en vesentlig forskjell i H1-verdien blant virksomhetens egne ansatte (både med og uten innleide arbeidstakere) og blant underentreprenørene som har jobbet på oppdrag for dem i den aktuelle perioden. Informanten legger også til at det har skjedd en stor forbedring i H-verdi for innleid arbeidskraft over de siste to–tre årene, og forklarer dette med at de har blitt flinkere til å inkludere dem i HMS-arbeidet.
Informanten framholdt videre at det var nyttig å lage en oversikt over H-verdien i eget selskap og hos underentreprenørene når de jobbet på oppdrag for dem. Mange av underentreprenørene er med på flere prosjekter gjennom rammeavtaler, og hoved-entreprenøren har en interesse i å følge opp HMS-arbeidet for å få ned H-verdien.
HMS-direktøren begrunner interessen for å følge opp HMS-arbeidet hos underen-treprenørene på følgende måte:
Vi blir tettere på dem og vil vite mer og mer, også om HMS-arbeidet (HMS-direktør, hovedentreprenør).
I kapittel 4 skal vi se nærmere på samarbeidet mellom små og store aktører i bransjen.
Spørsmålet vi diskuterer er om det blir en «smitteeffekt» når det gjelder HMS-arbeidet og holdninger til HMS mellom store og små aktører i bransjen.