En organisasjon med god sikkerhetskultur er kjennetegnet av at sikkerhet er høyt verd-satt og fokusert på alle nivåer – at det er en del av «kulturen» (Bjørnskau & Longva 2009). En organisasjons «sikkerhetskultur» er tett koblet til den mer generelle orga-nisasjonskulturen og henger sammen med arbeidsmiljø. Sikkerhetskulturen vil også påvirkes av rammebetingelser og av tilstedeværelsen av formelle sikkerhetssystemer og HMS-prosedyrer. I de følgende avsnittene ser vi nærmere på bedriftenes prosedyrer og rutiner når det gjelder ulike HMS-aktiviteter.
Rutiner for registrering av hendelser og avvik
Bedriftenes rutiner for registrering av viktige hendelser og avvik på HMS-området, er dermed et sentralt element i vurderingen av virksomhetenes sikkerhetskultur (Bjørnskau & Longva 2009). I denne undersøkelsen har vi muligheter til å vurdere ulike sider ved sikkerhetskulturen på bransjenivå, og om det er noen forskjeller mellom virksomheter av ulik størrelse.
Figur 3.2 Bedriftenes rutiner for HMS-registrering. Prosent.
Figur 3.2 viser at en stor andel av bedriftene totalt sett har etablert faste rutiner for registrering av nesten-ulykker, farlige forhold og handlinger (68 prosent), registrerings-rutiner for avvik (76 prosent) og registrerings-rutiner for å avdekke brudd på HMS-lovgivningen (58 prosent). Samtidig ser vi at det er klare forskjeller mellom bedriftene etter størrelse på dette området. De minste bedriftene har i mindre grad enn de større bedriftene etablert slike rutiner. Men samtidig ser vi at en vesentlig andel blant de aller minste bedriftene også har rutiner for dette.
Vi finner også noen tydelige sammenhenger mellom disse tre ulike rutinene for HMS-registrering og de øvrige bakgrunnsvariablene. For det første ser vi at om bedrif-ten er medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, har tillitsvalgte og at leder har HMS-opplæring, har positiv effekt for at registreringsrutiner er på plass. For det andre har det betydning om bedriftene i hovedsak driver med bygg, anlegg eller om de er omtrent likt fordelt mellom bygg og anlegg. Her er imidlertid sammenhengene noe mindre systematiske. For registreringsrutiner av nesten-ulykker og brudd på HMS-lovgivningen er andelen lavest blant de som i hovedsak driver innenfor bygg, sammenliknet med de som i hovedsak driver anleggsvirksomhet. De som driver omtrent like mye i både bygg og anlegg, er best på å registrere nesten-ulykker og avvik.
Gjennomføring av ulike HMS-aktiviteter
Bedriftenes gjennomføring av HMS-aktiviteter teller med i en vurdering av sikkerhets-kulturen (Bjørnskau & Longva 2009). I figur 3.3 kommer det fram hvor ofte bedriftene gjennomfører et utvalgt sett av HMS-tiltak.
Figur 3.3 Bedriftenes gjennomføring av ulike HMS-aktiviteter. Prosent.
Det er en del variasjon mellom de ulike HMS-tiltakene, noe som også avspeiler at disse har ulik karakter. Om vi tar utgangspunkt i de to tiltakene som sjeldnest utføres, er det oppdatering av stoffkartotek og kontroll for oppstilling og sertifisering av teknisk utstyr.
I overkant av 40 prosent svarer at dette skjer sjeldnere enn hvert halvår, og en stor andel er usikker på hvor ofte det skjer. Dette er aktiviteter som mange bedrifter gjør svært sjelden eller aldri, uten at det nødvendigvis representerer en vesentlig sikkerhetsrisiko.
Dersom bedriften har lite teknisk utstyr som krever sertifisering eller i liten grad bruker farlige stoffer, vil det heller ikke være påkrevd å gjøre dette ofte. Mange av de mindre bedriftene vil nok være i en slik situasjon. Når det gjelder sikker jobbanalyse (SJA), er variasjonen stor. 21 prosent utfører dette ukentlig, mens 31 prosent gjør dette sjeld-nere enn hvert halvår. Også for føring av mannskapslister er spriket mellom bedriftene stort. 31 prosent gjør dette ukentlig, og 38 prosent fører mannskapslister sjeldnere enn halvårlig. Det er en stor andel – 32 prosent av bedriftene – som har vernerunder sjeldnere enn halvårlig, mens en av tre gjør dette nærmest løpende, det vil si innenfor en 14-dagersperiode.
Det er verdt å legge merke til at det er vesentlige andeler av lederne som svarer «ikke sikker» på disse spørsmålene. Om dette skyldes at de faktisk ikke gjør noe, eller om de reelt sett ikke vet om det blir gjort, så er begge deler lite tilfredsstillende. Som øverste leder er man ansvarlig for at bedriften har et forsvarlig sikkerhetsregime, og man skal vite hva det inneholder og følge opp at det faktisk gjennomføres.
Det er igjen en klar sammenheng mellom antall ansatte og gjennomføringen av de ulike tiltakene. Hyppigheten av tiltakene øker markant med stigende antall ansatte.
Ser vi på bakgrunnsvariablene, følger de mye av det samme mønsteret vi så for ruti-nene i figur 3.2. De som er medlem av en arbeidsgiverforening, har tillitsvalgte og der øverste leder har HMS-opplæring, har økt sannsynlighet for å gjennomføre samtlige tiltak halvårlig eller oftere. Når det gjelder om bedriftene i hovedsak driver innenfor bygg, anlegg eller er noenlunde likt fordelt mellom de to, er det ingen effekt å spore for gjennomføring av vernerunder og stoffkartotek. SJA-analyser gjennomføres noe hyppigere i de som i hovedsak driver i anlegg eller er likt fordelt mellom bygg og anlegg, enn det vi finner for de som i hovedsak driver i bygg. Bedrifter som driver både med bygg og anlegg, er best på å føre mannskapslister. Sertifisering drives i størst grad av rene anleggsbedrifter, og det skyldes trolig at disse oftere har en maskin- og utstyrspark som krever sertifisering.
I de påfølgende avsnittene ser vi nærmere på erfaringer med ulike HMS-tiltak som case-bedriftene gjennomfører, og som er sentrale elementer for å beskrive sikkerhets-kulturen i den enkelte virksomhet. Erfaringene fra de store aktørene når det gjelder HMS-tiltak og samarbeidet med de mindre aktørene, vil også gi gode indikasjoner på hva som kjennetegner sikkerhetskulturen i bransjen mer generelt.
Sikker jobbanalyse (SJA)
Metoden sikker jobbanalyse (SJA) er et kartleggingsverktøy for å risikovurdere kon-krete oppgaver og aktiviteter. I et byggeprosjekt er det arbeidsgiverne som har ansvaret for å påse at de ulike arbeidsoperasjonene er tilstrekkelig sikkerhetsvurdert. SJA skal gjennomføres før den risikofylte arbeidsoperasjonen finner sted, og rapporten bør være tilgjengelig på byggeplassen både før og etter arbeidsoperasjonen den gjelder for.
HMS-direktørene i de store selskapene mente dette var et nyttig verktøy, som ofte ble brukt. Det blir lagt vekt på at analysen skal være unik for det enkelte byggeprosjekt.
Blåkopi-løsninger er ikke noe man ønsker, fordi de ville bidra til å utvanne ordningen samt gi økt risiko for ulykker. Samtlige av de store bedriftene hvor vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, hadde egne skjemaer til bruk i SJA. Selv om det var bred enighet om at SJA var et nyttig verktøy i sikkerhetsarbeidet, var det også et par informanter som var opptatt av at disse rutinene lett kunne bli en sovepute, spesielt når det gjaldt oppmerksomhet på sikkerhet. En av informantene la vekt på at målet ikke var flest mulig analyser i et byggeprosjekt, men at det måtte lages instrukser for gjentakende farlige arbeidsoperasjoner. SJA skulle, ifølge informanten, brukes når en operasjon dukket opp uforutsett i et prosjekt. Følgelig var hans oppfatning at «jo mer gjennomtenkt prosjektet er, jo mindre behov for sikker jobbanalyse er det.»
Informanten fortalte videre at man hadde altfor mange tilfeller hvor underentreprenør ikke gjennomfører denne typen analyse, men at man må be om dette. Erfaringsvis var det for mange tilfeller av kopier av SJA fra prosjekt til prosjekt og fra bedrift til bedrift hos underentreprenør. Da har dette verktøyet, ifølge informanten, mistet sin funksjon.
Men vi fikk også flere eksempler på hvordan underentreprenører kom med sin egen SJA, og hvordan de var svært opptatt av tiltak som kunne forbedre sikkerheten knyttet til de arbeidsoperasjonene som skulle utføres.
HMS-opplæring for underentreprenører
Flere av de store bedriftene har i løpet av de siste to–tre årene innført ordninger med HMS-opplæring for underentreprenører som skal jobbe på deres bygge- og anleggs-plasser. En av bedriftene brukte StartBANK12 og et eget prekvalifiseringsopplegg for underentreprenører/-leverandører. To av bedriftene har tatt enda mer ansvar, og sørger for at samtlige arbeidstakere som skal gjøre en jobb på deres bygge- og anleggsplasser får opplæring. I den ene bedriften må alle som skal jobbe for dem, gjennomgå et 60 minutters interaktivt HMS-kurs. Denne bedriften har fra 2011 også innført en ordning
12 StartBANK er et leverandørregister for bygg- og anleggsnæringen. Ordningen er nærmere beskrevet i kapittel 4.
med faste morgenmøter, hvor sikkerhetsutfordringer blir gjennomgått (les mer om dette i kapittel 4).
I en tredje bedrift ble vi fortalt at bedriften har en ordning med personlig sikkerhets-informasjon for hvert enkelt prosjekt før oppstart. Denne sikkerhets-informasjonen gis på flere språk, deriblant polsk og litauisk. Arbeidstakere som har deltatt på disse møtene og fått informasjon om sikkerhet, får et stempel på hjelmen som gir vedkommende tillatelse til å være ute på byggeplassen. Personer uten dette stempelet har ikke lov til å oppholde seg ute på byggeplassen.
System for oppfølging av HMS-arbeidet
Flere av bedriftene har systemer for å følge opp HMS-arbeidet. I én bedrift ble vi fortalt hvordan man har tatt i bruk smarttelefoner for å håndtere rapporteringskrav i HMS/
IK-systemet. Prosjektlederne logger seg på via et eget telefonnummer og rapporterer inn hendelser og avvik. Slik samles HMS-data på prosjektledernivå inn elektronisk, ved hjelp at et egenutviklet system, og går direkte til administrasjonen. Avvikshånd-teringen og status i avvikene logges også i telefonen, og slik får man informasjon om hvor lang tid det tar å lukke et avvik. Informanten, som selv er prosjektleder, erfarte at dette elektroniske systemet var raskt og effektivt. Det samme systemet brukes også for sjekklister. Prosjektlederne har alltid telefonen med seg, og dermed er også HMS-systemet med rutiner for avviksrapportering alltid tilgjengelig på byggeplassen. Det jobbes for at både systemet og bruken av det skal bli bedre. Det ble framholdt som positivt at konserndirektøren har stor interesse for elektroniske løsninger, og at han personlig har vært en pådriver for utviklingen av dette systemet. Prosjektlederen som vi intervjuet, la vekt på at det er god økonomi å jobbe for å tette avvik, og at det er viktig at det legges til rette for en god arbeidshverdag.
Systemer for oppfølging av HMS var noe som opptok alle de vi intervjuet i de store bedriftene. På neste side har vi valgt å gi en utfyllende presentasjon av hvordan en av be-driftene har brukt tid og ressurser for å komme fram til et system som fungerer for dem.
HMS-sjefen forteller: «For en del år tilbake så var vi som ellers i byggebransjen, vi var ikke særlig flinke når det gjaldt HMS. Jeg tror faktisk at det var noe i kulturen i byggebransjen».
Bedriften hadde tidligere basert seg på innleide tømrere, og disse arbeidslagene – som besto av to til tre mann – var ikke særlig opptatt av HMS. Dette var en kultur som hang igjen i bedriften, selv om de gikk over til å ansette tømrere selv.
Vendepunktet i HMS-arbeidet kom for åtte til ti år siden, da bedriften fikk besøk av Arbeidstilsynet i forbindelse med en nasjonal kampanje rettet mot store byggevirksomheter.
Alle fikk tilsyn samme dag, og bedriften fikk flere varsler om pålegg på grunn av manglende HMS-arbeid og rutiner for sikkerhet. Dette ble starten på et langsiktig arbeid for bedre HMS-rutiner og standard for sikkerhetsarbeidet i bedriften. I samarbeid med BNL og med bistand fra Arbeidstilsynet ble det utarbeidet ei HMS-håndbok. Og det ble investert flere millioner i nye stillaser i aluminium. Men den største nyvinningen er kanskje at bedriften selv, etter modell fra Arbeidstilsynet og med utgangspunkt i deres sjekklister for tilsynsbesøk, gjennomfører uanmeldte tilsyn på samtlige 200 byggeplasser som bedriften til enhver tid har spredt rundt i hele landet.
HMS-sjefen forteller om opplegget, som fungerer slik: «Vi har leid inn eksterne konsulenter som uanmeldt reiser rundt på våre byggeplasser og tar tilsyn, og stenger byggeplasser hvis det er nødvendig, og kjører full pakke. Konsulentene gir også veiledning eller opplæring i HMS på byggeplassen dersom det er et behov for det. Det er ingen som på forhånd vet når disse konsulentene kommer, men distriktssjefen varsles ved ankomst. Det er et ønske om at distriktssjefen, byggeledelsen og verneombudet er med på disse tilsynene.»
Nytt av året er en bonus knyttet til ordningen, som fungerer slik at alle distriktskontorer får en bonus tilsvarende 2000 kroner per tømrer ved inngangen av året. Dersom tilsynene som gjennomføres i regi av bedriften avdekker avvik, så trekkes det 15 prosent av bonusen per avvik. HMS-sjefen forklarer at ordningen med bonus har vært god, både for bedriften og for de ansatte: «Det høres kanskje ut som at det er bare penger som teller, men jeg tror at det er med på å ha fått opp den standarden som vi har i dag og som vi synes er veldig god. De pen-gene som distriktene får i bonus, kan de bruke til hva de vil for de ansatte. Noen har reist til Budapest, andre har vært i England – de bruker dem mye til reise og hyggelig sosialt samvær.»
Alle distriktene får minst ett tilsyn i året. Fratrekk i bonus har variert fra null til at hele bonusen har blitt trukket tilbake som følge av at tilsynene har avdekket mange feil og mangler i HMS-tilstanden. Ordningen koster bedriften en god del når det gjelder bonus og lønn til de innleide konsulentene (som er ansatt hos bedriftshelsetjenesten), men HMS-sjefen mener at dette er godt anvendte penger for at bedriften skal greie å holde HMS-standarden på det nivået de ønsker. Distriktskontorene kan velge om de vil overføre bonusen fra ett år til det neste for å spare seg opp en større pott til bruk på et sosialt arrangement for de ansatte.
Bedriften har dessuten brukt mye penger på å utvikle en egen HMS-mappe – eller tavle – som finnes på alle byggeplasser og som gjør det enklere å holde orden i dokumentasjon som er påkrevd, slik som SJA og mannskapslister. En leder som kommer inn på byggeplassen – eller Arbeidstilsynet for den sakens skyld – kan nå enkelt sjekke om all dokumentasjon som skal være på den aktuelle byggeplassen er til stede, for alt skal finnes i denne HMS-mappa.