Master in Plant Science
Undervisningsspråk:
Norsk.Omfang i studiepoeng:
120Kontakt:
Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), www.umb.no/ipm, studieveileder-ipm@umb.noOpptakskrav:
Bachelorgrad i plantevitenskap, biologi, bioteknologi eller tilsvarende utdanning (minimum 180 sp) som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget. Studenter kan også søke plantevitenskapsstudiet med andre kombinasjoner som bakgrunn, dette kan kreve et kortere innpassingsstudium.
For studieretning Grøntmiljø forutsettes kunnskap om norske forhold.
Samfunnsrelevans:
Studiet gir kompetanse som er viktig i samfunnet på mange områder, som produksjon av planter til mat, fôr og pryd, plantehelse, produktkvalitet og andre helseaspekter, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder. Grunnleggende plantebiologisk kompetanse er viktig innen forskning rettet mot praktisk plantedyrking.
Fører til graden:
MasterVidere utdanning og arbeid som studieprogrammet kvalifiserer til:
Mastergraden kvalifiserer til ledende stillinger knyttet til miljø, landbruk, landskapsforvaltning (som park,
idrettsanlegg og hager). Jobb i statlig, kommunal og privat sektor som leder, rådgiver/konsulent, markedsdirektør, produktsjef, ringleder, lektor (må ta pedagogikk). Du kan også arbeide internasjonalt (FAO eller NORAD).
Mastergraden vil også gi et godt grunnlag for å bli selvstendig næringsdrivende. Mastergraden kvalifiserer for opptak til PhD-programmer innenfor fagområdet og kvalifiserer for rekrutteringsstillinger innen forskning.
Samarbeid:
Emner på 300-nivå og masteroppgaver er det samarbeid med forskjellige institusjoner bl.a. NOFIMA og BIOFORSK. Masteroppgaver kan gis i samarbeid med statlige, kommunale eller private firmaer.
Internasjonalisering:
Masterstudiet i plantevitenskap bygger på fagområder som i seg selv er internasjonale. De mer anvendte deler av studiet retter seg primært mot norske forhold og kompetanseoppbygging for Norge og Norden. Flere emner blir gitt på engelsk ved forespørsel. Flere av studieretningene i masterstudiet er nå tilrettelagt for engelskspråklige studenter (Plantepatologi, jord- og hagebruk og plantebioteknologi). Vi anbefaler et utenlandsopphold for IPM studentene og har flere avtaler for studentutveksling. Ca 20 % av studentene tar et semester eller to i utlandet enten i bachelor - eller i masterperioden. Gjestestudenter tar enkelte emner som gis på engelsk eller som tilrettelegges som fritt emne.
Utvekslingsmuligheter:
Inntil 60 sp kan gjennomføres i utlandet, fortrinnsvis i 1. og/eller 2. semester. UMB og IPM har utvekslingsavtaler med mange relevante universiteter, eksempler er University of Aberystwyth, Wales, University of Viterbo, Italia, University of Bordeaux, Frankrike, University of Nebraska, Lincoln, USA, Lincoln University, New Zealand m.fl.
Institutt for plante- og miljøvitenskap har kontakter med utenlandske forskningsmiljøer som kan være aktuelle vertsinstitusjoner. Plan for utenlandsoppholdet avtales i samråd med studieveileder .
Programmet er fleksibelt med hensyn til studenter fra andre studiesteder. Det settes opp individuell studieplan for masterstudiet så fort studenten er tatt opp og har kontaktet oss. Flere emner, både på 200 og 300 nivå kan bli undervist på engelsk dersom en student ønsker det. I tillegg er det mulig å ta frie emner knyttet til programmet på engelsk og norsk. IPM har intensjon om at alle emner på 300-nivå skal tilbys på engelsk ved etterspørsel. Det er mulig å ta masterstudiet i plantevitenskap, studieretning Jord- og hagebruk, Plantebioteknologi og Plant Patohology for engelskspråklige studenter, men med noe begrenset emneportefølje på 200-nivå.
Beslektede studier:
Studieretning grøntmiljø har berøringspunkter mot landskapsingeniøren, landskapsarkitektur, naturforvaltning og skogfag. Studiet er tverrfaglig og har et stort innslag av emner fra andre institutter. Programmet utnytter forsøksanleggene, UMBs Senter for klimaregulert planteforskning og parken. Undervisere fra andre institutter og eksterne institusjoner benyttes som gjesteforelesere i en rekke emner.
Læringsutbytte:
Etter avsluttet studium skal kandidatene (avhengig av profil) ha inngående kunnskaper om planter,
planteproduksjon, plantehelse, produktkvalitet, forsøksmetodikk, bruk av planter og miljøkonsekvenser knyttet til planteproduksjon og -anvendelse. De skal kunne koble teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å møte utfordringer i næring og samfunn. Gjennom masteroppgaven skal de kunne dokumentere selvstendighet, forståelse, refleksjon, modenhet og analytisk evne som er tilegnet gjennom studiet.
Lærings- og undervisningsmetoder:
Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Teori og praksis kombineres for å skape gode problemløsere. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i laboratorium og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. I enkelte emner presenterer studentene selv egne og/eller gruppearbeider i plenum.
Evaluering av studentens læring:
Studiet benytter seg av både langsgående vurdering og avsluttende eksamen. Evaluering baserer seg på individuelle prestasjoner i hovedsak. Det legges vekt på studentenes evne til å arbeide selvstendig, men også gruppeprestasjoner er gjenstand for evaluering. Emner med stor andel av praktiske felt og laboratorieøvelser vil i stor grad ha en langsgående vurdering (feltrapporter, laboratoriejournaler m.m.) både i grupper og individuelt. Semesteroppgaver (med langsgående vurdering) utgjør enten hele eller deler av flere emner som inngår i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå vil imidlertid ha en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig) i tillegg til selvstendig arbeid.
Etter sensurering diskuteres masteroppgaven med student og sensorer, og en endelig karakter fastsettes. .
Innhold:
Master i plantevitenskap tilbyr fire studieretninger: Grøntmiljø, Jord- og hagebruk, Plantebioteknologi og Plant Pathology (de tre siste tilbys på engelsk). Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Masteroppgave på 30 stp: Velger du en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng (sp), må du i tillegg velge 30 sp emner på 300-nivå (hovedemner): � For studieretning Jord og hagebruk skal 20 sp av de 30 sp velges blant følgende emner: BIO323, BIO350/351, JORD340, PAE301/302/303, PHA320/1/2, PHA330/1/2, PHG310/14/15/16, PLV300/320, PPK300, PØL300 De øvrige 10 sp kan velges fritt. � For studieretningen Grøntmiljø er PHG310/316 og LAA316 obligatoriske. De øvrige 10 stp kan velges fritt, for eksempel suppleres med PHG314, PHG315, LAA317 eller LAØ370 Landscape Ecology. De øvrige 60 stp disponerer du for så vidt fritt så lenge du oppfyller kravene som er gitt i punktene nedenfor. � Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta hovedemnene. � Alle som tar en Master i Plantevitenskap med studieretning Jord- og hagebruk må ha dokumentert STAT100 Statistikk og plantevernfag tilsvarende PLV220, PLV230 og PLV240 i sin emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som del av mastergradstudiet. Alle som tar en Master i Plantevitenskap med studieretning Jord- og hagebruk må ha minimum 30 stp som velges blant: BIO221/BIO222, BIO240/41/42, PHA/PHG/PJH/PØL/JORD
-emner eller tilsvarende fra annen utdanningsinstitusjon på 200 nivå, enten fra bachelorgraden eller som en del av masterstudiet. � Studenter som ønsker studieretning Grøntmiljø må ha emnene PHG213 Landskapsplaner
� identifikasjon og egenskaper, PHG214/215 Landskapsplanter � etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel, STAT100 Statistikk og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi i sin emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet. Masteroppgave på 60 sp:
Velger du en mastergradsoppgave på 60 studiepoeng (sp), studieretning Jord og hagebruk må du i tillegg velge minimum 5 sp spesialpensum og 10 sp emner på 300-nivå av følgende emner: BIO323, BIO350/351, JORD340, PAE301/302/303, PHA320/1/2, PHA330/1/2, PHG310/14/15/16, PLV300/320, PPK300, PØL300. De øvrige 45 studiepoengene disponeres fritt så lenge kriteriene som er gitt i punktene nedenfor oppfylles: � Studenten må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta hovedemnene. � Alle som tar en Master i Plantevitenskap med studieretning mot Jord- og hagebruk må ha dokumentert STAT100 Statistikk og plantevernfag tilsvarende PLV220, PLV230 og PLV240 i sin emneportefølje, enten fra bachelorgraden eller tatt som del av masterstudiet.
Alle som tar en Master i Plantevitenskap med studieretning Jord- og hagebruk må ha minimum 30 stp som velges blant: BIO221/BIO222, BIO240/41/42, PHA/PHG/PJH/PØL/JORD -emner eller tilsvarende fra annen utdanningsinstitusjon på 200 nivå, enten fra bachelorgraden eller som en del av masterstudiet. Studenter som velger studieretning Grøntmiljø må ha emnene PHG213 Landskapsplanter � identifikasjon, egenskaper og bruk, PHG214/215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, STAT100 Statistikk og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi i sin emne portefølje fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet. I tillegg skal de ha hovedemnene PHG310 Landskapsplanter - fysiologi, etablering og skjøtsel/PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og LAA316 Grøntanleggsforvaltning. Studenter som ønsker studieretning Plantebioteknogi i må ha emnet BOT200 i sin emneportefølje fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet. Minimum 20 av 30 sp på 300 nivå velges blant BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO323 Evolution in Host-Pathogen Systems, BIO340 bioetikk, BIO350 In situ RNA hybridisation techniques, BIO351 Genetisk modifiserte planter -case study (listen er ikke endelig). Studieretningen er lagt opp til 60stp mastergradsoppgave og minimum 5 stp spesialpensum. STAT100 Statistikk må tas enten i bachelor eller master. Studenter som ønsker studieretning Plant Pathology velger emnene PLV320 Plant Pathology in a Changing World , PLV220 Plant Pathology, PLV300 Plantehelse og plantevern. Listen av emner er under utarbeidelse i samarbeid med NOVA. For studieprogrammet kan det inngå inntil 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner er STAT100, JORD101, BOT130 og GEO100.
Fordypningskrav:
Se pkt. 18
Andre faglige krav:
Se pkt. 18.
Dimensjonering av studieprogrammet:
Det tas opp 10-30 studenter hvert år.
Studieveiledning:
Studentene får veiledning fra studieveileder, leder av undervisningsutvalget, kontaktpersonen for undervisningsutvalgene, samt vitenskapelige ansatte innen sine respektive fagfelt.
Kvalitetssikring:
Studieprogrammets innhold og kvalitet evalueres regelmessig av instituttets undervisningsutvalg. Studieprogrammet ble eksternt evaluert i 2006. Det er opprettet en referansegruppe med fagpersoner fra virksomheter utenfor UMB for å hjelpe til med kvalitetsikring av PV-studiet med hensyn til innhold, studieprofiler og sikre utdanning av
rutiner på aktivt å følge opp UMBs web-baserte emneevalueringer.
Samarbeid:
Studieprogrammet samarbeider med andre institutter ved UMB og fagenheter ved Bioforsk og NOFIMA (Matforsk) om undervisning.