Master in Physics
Undervisningsspråk:
Norsk.Omfang i studiepoeng:
120Kontakt:
Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), www.umb.no/imtOpptakskrav:
Bachelorgrad i realfag med fordypning i fysikk (80 stp.) eller en bachelorgrad som inneholder en emnegruppe i fysikk (60 stp.) og en emnegruppe i matematikk (60 stp.). Inntil 10 stp. matematikk kan erstattes av
programmeringsemner i informatikk.
Samfunnsrelevans:
Fysikkstudier gir den naturvitenskapelige innsikt og kompetanse som er nødvendig for å forstå den fysiske naturen mennesket lever i og som samfunnet trenger for drift og nyskapning innen teknologi, næringsvirksomhet og forskning. Programmet har tilknytning til temaområder som er sentrale for opprettholdelse og utvikling av et bærekraftig samfunn. Fysikkstudiet ved UMB er inndelt i fire hovedområder (studieretninger). Det er 1) biologisk fysikk, 2) energifysikk, 3) mikroklima og 4) kontinuumsfysikk. Biologisk fysikk vil si at en bruker fysiske lover for å forstå oppførselen til biologiske systemer. Under studieretning energifysikk jobber vi med fornybare energikilder, og du kan fordype deg innen bioenergi, solenergi eller vindkraft. Mikroklima er studiet av det lokale klimaet, som bestemmer livsvilkårene for planter og dyr. Kontinuumsfysikk fokuserer på hvordan man kan sette opp modeller for bølger, strømninger, varmeoverføringer og andre prosesser i naturen.
Fører til graden:
MasterVidere utdanning og arbeid som studieprogrammet kvalifiserer til:
Kandidater er etter fullført studium kvalifiserte til å gå inn i det private næringslivet, i mellomstore og store produksjonsbedrifter, ingeniørselskaper, entreprenørvirksomhet, konsulentselskaper, IT-bedrifter og forskningsrelaterte bedrifter. Kandidaten kan også arbeide innen offentlige bedrifter eller institusjoner, som sykehus, skoleverket, universiteter og høgskoler. Utdanningen gir relevant kompetanse for stillinger innen offentlige forvaltning, statlige tilsyn, kommunal og fylkeskommunal forvaltning, statlige forvaltningsbedrifter og embetsverket (departementene og fylkesmannsembetene). Graden kvalifiserer kandidater til å søke opptak til videre PhD-studier i fysikk ved universiteter og høgskoler, også i utlandet.
Samarbeid:
I mange masteroppgaver ved UMB inngår samarbeid med andre læresteder og forskningsinstitusjoner, for eksempel Universitetet i Oslo (solenergi og biofysikk), Institutt for energiteknikk, Kjeller (hydrogenteknologi og vindenergi), NTNU og SINTEF, Trondheim (biofysikk og bioenergi).
Internasjonalisering:
Internasjonalisering skjer bl.a. ved: - å stimulere og legge til rette for utenlandsopphold for egne studenter, - at lærerkreftene stimuleres til å delta aktivt i internasjonale fora, - at det søkes forskningssamarbeid med kolleger internasjonalt i form av publisering, studiereiser og gjesteforskere/lærere.
Utvekslingsmuligheter:
Studiet egner seg godt for at ett av de første to semestrene gjennomføres ved et utenlandsk lærested. Fagmiljøet har gode forbindelser til flere fagmiljøer som regelmessig tar imot UMB-studenter for utenlandsopphold, for eksempel Danmarks Tekniske Universitet, København, Universitetet i Freiburg, Tyskland og Montana State University, USA .
Masterprogrammet er beslektet med siste del av det 5-årige masterstudiet i teknologi, studieretning miljøfysikk og fornybar energi som til dels har sammenfallende emneportefølje. I miljøfysikk-programmet vektlegges anvendte problemstillinger og tverrfaglighet, mens masterprogrammet fysikk har et noe tydeligere forskningspreg på grunn av at masteroppgaven er større. Masterprogrammet er utviklet i samarbeid med de matematiske, teknologiske og biologiske miljøene på UMB. Det er stort potensial for samarbeid med en rekke UMB-miljøer innen bioteknologi, biologi, plantefag, skogfag og miljøfag.
Læringsutbytte:
Etter fullført studium skal kandidaten ha tilegnet seg den faglige kompetanse som er nødvendig for å kunne være sentrale fagpersoner i virksomheter der naturvitenskap eller anvendelse av naturvitenskap spiller en sentral rolle.
Kandidatene skal ha tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å kunne tilegne seg ny kunnskap på egen hånd og de skal ha praktiske ferdigheter innen modellering og problemløsing. Kandidatene skal også ha tilvendt seg evnen til å arbeide selvstendig og til å arbeide tett sammen med andre. Kandidaten skal ha gode kunnskaper i fysikk på høyere nivå og inngående kunnskaper innen det fagområdet i fysikk som kandidaten har spesialisert seg i under arbeidet med masteroppgaven. Videre skal kandidatene forstå det fysiske grunnlaget for teoretisk modellering av et problem, eller grunnlaget for sensorer/datainnhenting, og det matematiske og informatikk-faglige grunnlaget for, analyse, tolkning, modellering og presentasjon av datamengder. Kandidatens kunnskaper og forståelse skal være på et nivå slik at kandidaten evner å formidle kunnskapen og egne resultater strukturert, kortfattet og godt både skriftlig og muntlig. Kandidaten skal kunne planlegge og gjennomføre en datainnsamling og dataanalyse:
innhenting, vurdering, behandling, og tolkning av data. Kandidatene skal videre ha fått trening i å stille opp og å analysere matematiske modeller for prosesser f. eks. i fysikk, biologi, teknikk og andre problemstillinger med utgangspunkt i en anvendt vitenskap som er representert ved UMB. Dersom oppgaven er av en ren teoretisk natur, skal kandidaten kunne bygge opp avanserte teoretiske modeller av prosesser i naturen og kunne teste dem.
I begge tilfeller skal det på alle trinn utføres ved hjelp av moderne dataverktøy slik at kandidaten får utstrakte ferdigheter i anvendelsen av slike. Kandidaten må kunne bedømme, verdsette og argumentere omkring temaer i faglige spørsmål. Kandidaten skal lære hvordan naturvitenskap og grunnleggende kunnskaper i fysikk brukes for å forstå og beskrive naturen og for å kunne forstå, bruke og utvikle teknologi. Kandidaten vil få en faglig plattform i sentrale miljø- og energipolitiske spørsmål, men skal også forstå at fysikk er et menneskeskapt redskap vi bruker for å utforske naturen. Det er alltid naturen selv som er fasit.
Lærings- og undervisningsmetoder:
I undervisningsopplegget kan følgende undervisningsformer inngå: 1) forelesninger - presentasjon av sentralt lærestoff og drøfting av særlig interessante temaer, 2) demonstrasjoner av sentrale temaer og metoder,
3) øvingsoppgaver - innarbeide begreper, metoder og ferdigheter, 4) gruppearbeid på temaer, metoder,
prosjektoppgaver, 5) å undervise selv i forbindelse med presentasjon av prosjektoppgaver og semesteroppgaver -i løpet av stud-iet skal studentene også presentere s-itt arbe-id for andre -i ul-ike fora, 6) problembasert lær-ing (PBL), 7) analyser på et laboratorium, 8) deltakelse på seminarer tverrfaglige og/eller hvor inviterte eksperter innleder/
orienterer, 9) utferder og studiereiser gir innblikk i hvordan ulike fagmiljøer, forvaltningsorganer og firmaer arbeider. IT inngår som en del av studiet og vil bli tatt i bruk som hjelpemiddel i alle undervisningsformene.
Evaluering av studentens læring:
De fleste emner har muntlig eller skriftlig eksamen. Mange emner har semesteroppgaver hvor det gis karakter, eller annen langsgående vurdering. Som avslutning på studiet inngår det et selvstendig arbeid som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Dette arbeidet vurderes underveis av veileder. I vurderingen underveis inngår blant annet en presentasjon av arbeidet med masteroppgaven som studenten holder for veileder, medstudenter og andre interesserte. Til slutt vurderes en skriftlig avhandling med en avsluttende muntlig diskusjon.
Innhold:
Alle studenter skal som del av graden ta 60 sp. fysikkemner eller beslektede emner på 200- eller 300-nivå. Minst 30 sp. av disse skal være på 300-nivå og minst 15 av disse skal være innen fysikk. I tillegg skal alle studenter
utføre en masteroppgave på 60 sp. Det første studieåret (60 sp.) arbeides det delvis med 300-nivåsemner i fysikk, delvis med supplerende emner på 200-nivå i fysikk eller emner i beslektede fagområder. Det andre studieåret arbeides det med masteroppgaven, 60 sp. Ofte vil arbeidet med masteroppgaven starte i andre semester mens enkelte masteremner tas i tredje semester. I mastergraden kan studenten velge mellom flere spesialiseringer innen miljøfysikk: eksperimentell biofysikk, nevrofysikk, fornybar energi, biometeorologi og teoretisk hydrodynamikk. I samarbeid mellom UMB og andre læresteder kan studentene også velge andre spesialiseringer innen miljøfysikk.
Det er også mulig å gjennomføre mastergraden i fysikk med en sterk integrering mot UMBs fagområder innen matematikk og informatikk.
Dimensjonering av studieprogrammet:
Det tas opp inntil ti studenter pr. år.
Studieveiledning:
Studieveileder kan gi nærmere informasjon om studiet: studieveileder-fysikk@umb.no. Kontakt også gjerne fysikerne ved instituttet direkte.
Kvalitetssikring:
Lærerne og instituttet bearbeider studenttilbakemeldinger fra UMBs system for nettbaserte emneevalueringer. I tillegg holder man samtaler med studenter enkeltvis og det organiseres møter med masterstudentene i fysikk hvert semester. Evaluering av programmet skjer også gjennom diskusjoner av erfaringer og resultater på lærermøter og seksjonsmøter og ved kontakt med kolleger ved andre institusjoner, bl.a. i forbindelse med sensurarbeid.