Bachelor in Landscape Construction and Management
Undervisningsspråk:
Norsk.Omfang i studiepoeng:
180Kontakt:
Institutt for landskapsplanlegging (ILP), www.umb.no/ilpOpptakskrav:
Generell studiekompetanse.
Samfunnsrelevans:
Landskapsingeniøren spiller en viktig rolle i forbindelse med langsiktig og bærekraftig anlegg, skjøtsel og
forvaltning av alle bygde grøntanlegg (boligområder, byrom, større offentlige anlegg, spesialanlegg, idrettsanlegg og parker) og friluftslivsområder.
Fører til graden:
BachelorVidere utdanning og arbeid som studieprogrammet kvalifiserer til:
Studiet er profesjonsorientert og legger vekt på et nært samarbeide med anleggsgartnerprofesjonen og tilsvarende fagkompetanse i offentlig virksomhet. Studentene skal derfor tilegne seg kompetanse slik at de kan arbeide med problemstillinger innen landskapsingeniørfag både i offentlig og privat virksomhet. Arbeidsoppgavene er mangfoldige og spenner fra anleggs- og forvaltningsoppgaver av grøntområder tilknyttet boligområder, byrom og parker til større natur- og kulturlandskapsområder nær byer og tettsteder.
Samarbeid:
Vi samarbeider med Institutt for plante- og miljøvitenskap og Institutt for matematiske realfag og teknologi om landskapsingeniørutdannelsen.
Internasjonalisering:
Studiet er åpent for internasjonale studenter, men sentrale tema er på norsk. Studenter ved programmet oppfordres til å ta delstudier i utlandet.
Utvekslingsmuligheter:
Siste studieår er det er avsatt 15 valgfrie poeng som også kan tas i andre land. UMB har samarbeid om utveksling av studenter med SLU, Alnarp og med LIFE, København som begge har landskapsingeniørutdannelser.
Instituttet har samarbeidsavtale med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og diverse avtaler med
landskapsarkitektutdannelser i andre land: Landbouwuniversiteit Wageningen (Nederland), Technische Universität Dresden (Tyskland), Technische Universität München TUM (Tyskland), Universität Hannover (Tyskland),
Universität für Bodenkultur (Østerrike), Universita degli Studi di Genova (Italia), Western University of Australia, Perth, (Australia), California Polytechnic (U.S.A.)
Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter:
Landskapsingeniørstudiet er spesielt godt tilrettelagt for studenter som tar tilsvarende utdanning ved SLU i Alnarp eller ved LIFE i København.
Beslektede studier:
Landskapsingeniørstudiet har visse fellestrekk med studieretningen forvaltning i landskapsarkitekturprogrammet, men med den forskjellen at landskapsingeniørene ikke har prosjekterings- og designfag. Landskapsarkitekturstudiet er dessuten et femårig masterprogram.
Landskapsingeniøren skal ha grunnleggende kunnskaper i naturfag, tekniske fag inkludert materialer og konstruksjoner, og samfunnsfag. Med dette som basis skal studenten kunne utarbeide og vurdere
anbudsdokumenter inkludert utarbeiding/ vurdering av tegningsmateriale for lette konstruksjoner og anlegg innenfor grøntsektoren i tråd med gjeldende standarder. Studentene skal også ha grunnleggende stedforståelse og kunne vurdere estetiske, funksjonelle, økonomiske, miljømessige og gjennomføringsmessige konsekvenser av anleggs- og forvaltningsoppgaver. De skal kunne lede strategisk og praktisk arbeid knyttet til bygging, drift og vedlikehold/skjøtsel av grøntanlegg og naturområder i privat eller offentlig tjeneste.
Lærings- og undervisningsmetoder:
Målet med studiet er at studentene tilegner seg mest mulig forståelse, kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for landskapsingeniørprofesjonen. Studiet legger derfor stor vekt på prosjekt- og problembasert arbeid så nær opp til virkeligheten som mulig. Studenten skal kunne løse konkrete oppgaver knyttet til anbudsdokumenter, konstruksjoner av grøntanlegg, skjøtsel og forvaltning. Som landskapsingeniør må man både arbeide sammen med andre i tverrfaglige grupper og kunne foreta selvstendige valg. I studiet legges det derfor vekt på både gruppearbeid og individuelle oppgaveløsing. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper. Forelesningene er knyttet opp mot prosjektene, men det legges også vekt på forelesningsemner som gir en bredere teoretisk, samfunnsmessig og historisk forståelse. For å trene opp material- og konstruksjonskunnskapen er det lagt opp til konkrete praktiske oppgaver ute i anlegg, befaringer til anlegg og øvingsoppgaver. Studentene vil i denne sammenheng arbeide både i modellverksted og datalab. IKT er et sentralt verktøy for landskapsingeniøren og oppgaver vil bli gitt i forbindelse med konstruksjon av anlegg, anbudsbeskrivelser og forvaltningsplaner.
Evaluering av studentens læring:
Eksamen er enten basert på avsluttende prøver (selvstendige arbeider eller skriftlige prøver) eller langsgående vurderinger (prosjektoppgaver eller lokal skriftlig prøver). Sensorene brukes på to måter: 1. for å vurdere hver enkelt students eksamensarbeider og 2. for å vurdere eksamensopplegget. Det legges opp til at studentene ved oppstart av et emne får oversikt over vurderingskriteriene som er skreddersydd for det enkelte emnet i henhold til karakterskalaen A-F eller bestått/ ikke bestått. I emner med prosjektoppgaver arrangeres såkalte midtveis- og sluttgjennomganger der studentene i plenum får tilbakemelding på arbeidene sine. I de tilfellene der det er aktuelt, er sensor til stede på gjennomgangene.
Innhold:
De to første årene i studiet, til sammen 120 studiepoeng, gir en basisinnføring i naturfag, teknikk, landskapsfag, planlegging og forvaltning. I det siste året, 60 studiepoeng, får studentene muligheter til å fordype seg innenfor systemer for driftsplanlegging, økonomi, etablering og skjøtsel. Det er også i dette året satt av 15 studiepoeng til valgfrie emner. I løpet av studietiden er det gitt rom for poenggivende praksis.
Fordypningskrav:
I det første studieåret introduseres landskapsingeniørfaget. Parallelt gis basiskunnskap innen geologi og norske naturforhold/vegetasjonstyper og i bedriftsøkonomi. I det andre studieåret gis en introduksjon til kommunalteknikk, grøntanleggsforvaltning og en innføring i norsk rettssystem. Andre teknisk orienterte fag i andre studieår er konstruksjonsteknikk og park- og grøntanleggsteknikk. Parallellt går undervisning i bruk av digitalt tegneverktøy. Vegetasjonen er et vesentlig byggemateriale i den grønne sektoren. I det andre studieåret videreføres derfor undervisningen i plantematerialet som brukes i grøntanlegg. I det tredje studieåret er det lagt opp til at studenten skal anvende basiskunnskapen i ulike sammenhenger. Et viktig felt for landskapsingeniøren er etablering og skjøtsel av vegetasjon samt å identifisere årsaker til sykdom og mistrivsel hos planter. Andre tema i tredje studieår er videreføring av grøntanleggsforvaltningsfaget, blant annet med vekt på modeller for kommunal forvaltning og kommunikasjon og markedsføring av den grønne sektoren, Prosjektstyring, prosjektøkonomi,
prosjektledelse og personalforvaltning er også viktige fag som inngår i tredje studieår. Examen philosophicum er obligatorisk i alle UMBs bachelorutdanninger, og det er lagt opp til at studenten skal ta dette faget i andre studieår.
Dimensjonering av studieprogrammet:
Minimum 5 studenter, maksimum 30 studenter.
Studieveiledning:
I tillegg til vitenskapelige ansattes veiledningsansvar i relasjon til emner, prosjektoppgaver og studieveileders
veiledningsrolle, er også følgende veiledningskanaler etablert: Det avholdes flere informasjonsmøter for studentene i løpet av året: informasjonsmøter ved oppstart av nytt studieår, informasjonsmøte om delstudier i utlandet,
informasjonsmøte ved oppstart av vårsemesteret, informasjonsmøte for masterstudenter, informasjonsmøte om valg av tema for masteroppgave, informasjonsmøte om valg av studieretning, og andre informasjonsmøter etter behov.
Kvalitetssikring:
Bachelorprogrammet styres av et programråd bestående av lærere og en landskapsingeniørstudent. Det avholdes månedlige møter i rådet der programmets profil og innhold drøftes. Rådet har ikke vedtaksmyndighet, men rapporterer og kommer med forslag til undervisningsutvalget. Hver termin arrangeres også heldags lærermøter der spesifikke emner tilknyttet masterprogrammet drøftes. Det arrangeres også egne lærermøter ved slutten av hver termin der studiekritikker samt erfaringer med nylig avholdte emner drøftes og evalueres av lærekollegiet i felleskap. Det settes av tid til midtveisevalueringer for studentene. Disse brukes for å korrigere kursen underveis.
Eksterne sensorer fra profesjonen er et av våre viktigste korrektiver til undervisningen. Det avholdes møter en gang i året med styret i Norske Anleggsgartermesteres forening (NAML) for å drøfte programmet.
Samarbeid:
Bachelorprogrammet styres av et programråd bestående av lærere og en student. Det avholdes månedlige møter der programmets innhold og profil drøftes. Programrådet har ikke vedtaksmyndighet, men rapporterer og kommer med forslag til undervisningsutvalget. Hver termin arrangeres også heldags lærermøter der
spesifikke emner tilknyttet bachelorprogrammet drøftes. Det avholdes møter en gang per år med styret i Norske Anleggsgartermesteres forening (NAML) for å drøfte programmet.