Videre utdanning og arbeid som studieprogrammet kvalifiserer til:
Masterprogrammet gir kompetanse til profesjonell deltagelse i prosesser knyttet til utvikling av arealbruk (fra privat, kollektiv eller offentlig side). Innenfor programmet kan man velge retningen �fysisk planlegging�, som sikter mot prosesser knyttet til planlegging av arealer og arealbruken, både i offentlig og privat sektor, først og fremst gjennom forståelse for og innsikt i det bygde og menneskepåvirkede miljøet og bruk av ulike planverktøy i planarbeidet, eller retningen �strategisk planlegging�, som sikter mot prosesser knyttet til strategisk styring og implementering av arealbruksutviklingen i skjæringen mellom offentlig arealbruksstyring og privat finansiering og initiativ (særlig i urbane eller semi-urbane områder). Masterprogrammet gir et utgangspunkt for videre studier som innebærer tematiske utvidelser (naturfag, tekniske fag, kartfag, andre spesialiteter innenfor programmet), geografiske utvidelser (internasjonale perspektiver, utviklingsstudier) eller utdyping av deler av kompetansen (jus, økonomi, kartfag). Utdanningen er akseptert som utgangspunkt for å søke opptak til PhD-programmer innenfor fagområdet ved norske og utenlandske universiteter.
Internasjonalisering:
Det internasjonale læringsstoffet øker kontinuerlig. Studiet er åpent for internasjonale studenter, men sentrale tema vil måtte være på norsk. Studenter oppfordres til å ta delstudier i utlandet.
Utvekslingsmuligheter:
Studenter oppfordres til å ta delstudier i utlandet. 4. studieår er tilrettelagt slik at obligatoriske emner skal være mulig å erstatte med emner ved andre læresteder.
Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter:
Instituttet har samarbeidsavtale med Arkitekthøgskolen i Oslo og diverse avtaler andre land: Landbouwuniversiteit Wageningen (Nederland), Technische Universität Dresden (Tyskland), Technische Universität München TUM (Tyskland), Universität Hannover (Tyskland), Universität für Bodenkultur (Østerrike), Universidade de Santiago de Compostela (Spania), Ecole Nationale Superieure du paysage (ENSP) (Versailles, Frankrike), Universita degli studi di Genova (Italia), University of Western Australia (Perth, Australia). I tillegg har UMB en rekke sentrale avtaler om utveksling av studenter.
Masterprogram i arealplanlegging er beslektet med masterprogram i eiendomsfag. Overgang mellom disse og kombinasjoner er mulig. Masterprogrammet har også sammenfallende emner med masterprogram i
landskapsarkitektur, studieretning planlegging. Det er også noe slektskap med varianter av naturforvaltningsstudier.
Læringsutbytte:
Studiet skal gi kompetanse til profesjonell deltagelse i prosesser knyttet til utvikling av arealbruk og konfliktløsning.
Innføringsemner på 100-nivå og til dels 200-nivå skal gi studenten en faktisk kunnskapsbakgrunn om teknikker og omgivelser som den øvrige kompetansen forholder seg til (kommunalteknikk, digitale kartdata, historie, generell rettslære m.v.). Flere av disse emnene gir også ferdigheter i sentrale verktøy innenfor profesjonene. Emnene på 200-nivå og oppover tar sikte på at studenten videreutvikler sine evner til kvalifisert analyse og forståelse. Ved siden av planleggingsfag inngår relevante fag innen (landskaps)arkitektur, eiendomsfag og juridiske fag i denne delen av studiet. De samfunnsoppgaver studiet utdanner for, særkjennes ved stor faglig og problemmessig kompleksitet, sterke meningsbrytninger og følelser. Via studiets profesjonsrettede flerfaglighet søker en å utvikle nødvendige holdninger hos den som skal kommunisere bredt i slike situasjoner; viktigheten av solide kunnskaper, kritisk evne og respekt overfor andre fag og aktører. Etiske problemstillinger tas opp gjennom hele studiet - konkret som deler av emner på 300-nivå.
Lærings- og undervisningsmetoder:
I første del er studiet preget av emner der undervisningen skjer ved forelesninger og øvinger innenfor avgrensede fag. Selvstendig studium er i denne fasen preget av lesing og forståelse av pensum. Fra og med emner på 200-nivå er studiet preget av gruppearbeider, prosjektarbeider og øvinger, samt seminarer, kollokvier og selvstendige arbeider, såkalt problembasert læring (PBL). Det forutsettes her at studenten ved selvstendig studium søker egne kilder og aktivt oppsøker gjesteforelesninger, diskusjonsmøter og andre faglige tilbud i eller omkring universitetsmiljøet på Ås utenom det ordinære emnetilbudet.
Evaluering av studentens læring:
På 100-nivå evalueres studentene i relativt stor grad ut fra rapporterte ervervede kunnskaper - for det meste ved avsluttende skriftlige prøver. "Modningsemnene" på 200- og 300-nivå evalueres i større grad ut fra
studentens evne til å håndtere komplekse problemstillinger på en kvalifisert måte. Dette gjelder ved evaluering av innleveringsoppgaver og prosjektoppgaver, men også ved vurdering av skriftlige og muntlige prøver. Fra 200-serien og videre dominerer derfor langsgående vurderinger. Sensorene brukes på to måter: 1. for å vurdere hver enkelt students eksamensarbeider og 2. for å vurdere eksamensopplegget. Studentene skal ved oppstart av et emne få oversikt over de vurderingskriteriene som er skreddersydd for det enkelte emnet i henhold til karakterskalaen A-F eller bestått/ikke bestått.
Innhold:
De to første årene av studiet (120 p.) gir en felles basisinnføring i arealplanleggingsfaget, deretter velger man mellom retning �fysisk planlegging� og �strategisk planlegging�. I de tre siste årene av studiet (180 p.) gir disse to retningene en fordypningsprofil i studiet. �Fysisk planlegging� gir en spesialisering mot planleggingen av arealer og arealbruken, særlig knyttet til de bygde omgivelsene. I dette inngår bl.a. forståelse for og innsikt i det bygde og menneskepåvirkede miljøet og bruk av ulike redskaper for planlegging av arealbruken, både i offentlig og privat sektor. �Strategisk planlegging� gir en spesialisering innen strategisk styring og gjennomføring av arealbruksutviklingen, i skjæringen mellom offentlig arealbruksstyring og privat finansiering og initiativ, særlig i urbane eller semi-urbane områder.
Fordypningskrav:
De to første studieårene (120 p.) er felles for alle som studerer arealplanlegging. Deretter velger man fordypning (studieretning): �Fysisk planlegging� eller �strategisk planlegging�. De to retningene skille seg fra hverandre gjennom at �fysisk planlegging� legger større vekt på kunnskap om fysisk formgivning av arealbruken, mens �strategisk planlegging� legger vekt på kunnskap om styring og gjennomføring av planer. �Strategisk
planlegging� inneholder derfor i større grad emner innen eiendomsfag og fast eiendoms rett enn �fysisk planlegging�, som i stedet legger mer vekt på formgivning av de bygde omgivelsene og arealbruken på et overordnet nivå. Det er relativt stor grad av valgfrihet i arealplanleggingsprogrammet (gjennom såkalte valgfrie studiepoeng). Dette innebærer at det, om ønskelig, langt på vei er mulig å kombinere de to studieretningene innen programmet. I tillegg anbefales det at man bruker denne valgfriheten til en fordypning innen områder man har særlig interesse, enten gjennom å ta emner ved Institutt for landskapsplanlegging, ved andre institutter på UMB eller gjennom studier ved andre læresteder.
Andre faglige krav:
Valgfrie studiepoeng utover disse må velges blant relevante emner og godkjennes i forbindelse med utdanningsplan. Det gjelder emner så vel ved UMB som ved andre læresteder i inn- og utland.
Dimensjonering av studieprogrammet:
25 studenter tas opp hvert år.
Studieveiledning:
Instituttet har fast studieveileder. I tillegg har en kontoransatt og en lærer fast veiledningsansvar overfor studenter på programmet. For spørsmål knyttet til enkeltemner har emneansvarlig lærer ansvaret. I tillegg er følgende
veiledningskanaler etablert: det avholdes flere informasjonsmøter for studentene i løpet av året: informasjonsmøter ved oppstart av nytt studieår, informasjonsmøte om delstudier i utlandet, informasjonsmøte ved oppstart av vårsemesteret, informasjonsmøte for masterstudenter, informasjonsmøte om valg av tema for masteroppgave, informasjonsmøte om valg av studieretning, og andre informasjonsmøter etter behov.
Kvalitetssikring:
Lærerne og instituttet følger opp studentenes tilbakemeldinger fra UMBs web-baserte system for emneevaluering.
Masterprogrammet i sin helhet evalueres ved årlige revisjonsarbeider. Emneansvarlige, undervisningsutvalget, profesjonsforening og aktuelle institusjoner trekkes da inn.
Samarbeid:
Studieprogrammet er sammensatt av emner fra forskjellige institutt. Det er åpenbart potensiale for mer intimt samarbeid om dette.