Master i Master i teknologi (sivilingeniør) - kjemi og bioteknologi

Master in Master in Technology - Chemistry and Biotechnology

Undervisningsspråk:

^Norsk.

Omfang i studiepoeng:

³⁰⁰

Kontakt:

Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, www.umb.no/ikbm

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + FYS1 (tidligere 2FY) + R2 (tidligere 3MX). Opptak til høyere årstrinn er mulig for søkere med treårig relevant utdanning av minst 180 studiepoengs omfang. Det stilles krav om minimum 27 sp.

matematikk og statistikk som skal dekke Matematiske metoder I, II og III samt statistikk i ingeniørutdanningen.

Søkere med relevant fagspesifikk bakgrunn for studieretningen vil normalt kunne gjennomføre studiet på to år. For søkere med bare delvis relevant utdanning i forhold til ønsket studieretning vil studietiden normalt gå utover to år.

Samfunnsrelevans:

Sivilingeniørstudiet i kjemi og bioteknologi vil gi studentene en solid kompetanse som kan benyttes bl.a. til å løse miljø- og forurensingsproblemer og til utvikling av sunnere mat og tryggere medisiner. Bioteknologi, som er et sterkt ekspanderende felt, bygger også på solid kjemisk kunnskap og ekspertise.

Fører til graden:

^Master

Videre utdanning og arbeid som studieprogrammet kvalifiserer til:

Etter avsluttende studier er studentene kvalifisert for en rekke ulike stillinger som stiller krav til kompetanse i kjemi og bioteknologi. Eksempler er arbeid innen industri, forskning og rådgivning. De kan også søke opptak til internasjonale PhD-programmer i kjemi og beslektede fagområder.

Samarbeid:

Instituttet anbefaler studentene å ta et utenlandsopphold og legger til rette for det. Et utenlandsopphold som er tilpasset studentenes interesser kan enkelt legges inn i studiet. Instituttet har inngått en rekke bilaterale avtaler og ERASMUS avtaler. Mange forskere er aktive deltakere i internasjonale fora og dette bidrar til kvalitetssikring og utvikling av deres fagområde.

Internasjonalisering:

Studieprogrammet har et internasjonalt innhold og nivå. En stor del av emnelitteraturen er engelskspråklig.

Utvekslingsmuligheter:

Det er gode muligheter til å ta enkelte obligatoriske og valgfrie emner i utlandet, på utvalgte universiteter, og innenfor normert studietid. Disse emnene kan innpasses etter avtale med studieveileder.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter:

Studenter fra partneruniversitet vil kunne ta deler av dette studiet. Noen emner gis på engelsk og andre gis på engelsk ved behov. Hovedtyngden av emnene gis på norsk.

Beslektede studier:

Studiet er beslektet med tilsvarende teknologistudier ved NTNU og fører frem til samme grad, Master i teknologi (sivilingeniør). Det er også beslektet med Bachelor- og Masterstudiene i kjemi og i bioteknologi ved UMB.

Etter fullført studium skal kandidatene ha tilegnet seg de faglige kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne være sentrale fagpersoner i virksomheter der kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi spiller en sentral rolle. De skal ha tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å kunne løse oppgaver og tilegne seg ny kunnskap på egen hånd. De skal ha praktiske ferdigheter i aktuell teknologi og metodikk, slik at de kan gå rett inn i produktivt arbeid. Kandidatene skal etter avsluttende studier ha god kompetanse innen kjemi og bioteknologi. Kandidatene skal kjenne kjemifagets terminologi, grunnleggende teorier og modeller og kunne bruke disse på problemstillinger fra natur, hverdag og kjemisk produksjon. I tillegg skal de være i stand til å bruke sin bioteknologiske kompetanse til beste for utvikling av bioteknologisk industri, tryggere mat og miljøvennlige produksjonsformer. Etter fullført studium skal kandidatene kunne utforme egne undersøkelser, bearbeide vitenskapelige data samt presentere og vurdere metoder, mulige feilkilder og resultater. Aktuelle samfunnsmessige og etiske spørsmål, knyttet til bruk av kjemi og bioteknologi, vil bli tatt opp i studiet.

Lærings- og undervisningsmetoder:

I undervisningen kan følgende former inngå: 1. forelesninger, 2. prosjektoppgaver, f.eks. semesteroppgaven som presenteres i plenum, 3. underveis i masteroppgavearbeidet arrangeres plenumsmøter for studentene hvor de presenterer sitt arbeid, 4. demonstrasjoner, 5. gruppearbeid på temaer, metoder, datamodeller, 6. øvingsoppgaver i tidligere gitte eksamensoppgaver eller andre relevante oppgaver, 7. laboratorieanalyser, 8. deltagelse på seminarer, 9.

utferder og studiereiser.

Evaluering av studentens læring:

Noen emner har skriftlig eksamen og noen har muntlig eksamen. Andre emner har langsgående evaluering hvor flere elementer inngår i grunnlaget for karakterfastsettingen. I stor grad nyttes bokstavkarakterer, men i enkelte emner nyttes bestått/ikke bestått. Som avslutning på studiet inngår det et selvstendig arbeid, masteroppgaven, som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Studenten vil bli stilt spørsmål fra sin oppgave av sensor.

Innhold:

Det foreligger fire eksempelplaner for Master i teknologi - kjemi og bioteknologi: - naturstoffkjemi - uorganisk analyse - bioteknologi - bioinformatikk Alle profileringer innbærer full fordypning i kjemi og bioteknologi i tillegg til de faste sivilingeniørfagene. Kjemiretningene er nært knyttet opp mot naturstoffkjemi og miljøkjemi, mens bioteknologiretningen gir breddekunnskap innen molekylærbiologi, genetikk, mikrobiologi og biokjemi. De første tre til fire årene er felles for alle studentene på dette studieprogrammet, mens man i siste studieår spesialiserer seg i en av retningene. Første studieår: Introduksjon i bioteknologi, ex. phil., matematikk, generell kjemi og fysikk. Andre studieår: Organisk kjemi, genetikk, generell mikrobiologi, biokjemi og informatikk. Tredje studieår:

Molekylærbiologi, fysikk, matematikk, grunnleggende juridiske fag, fysikalsk kjemi og uorganisk kjemi. Fjerde studieår: Statistikk, analytisk kjemi, økonomi, bioinformatikk, prosessteknikk og et spesialiseringsemne i kjemi.

Femte studieår: Organisasjonsteori, spesialisering i kjemi/bioteknologi/bioinformatikk.

Dimensjonering av studieprogrammet:

Det skal være minimum 5 studenter og maksimum 20 pr. årstrinn.

Studieveiledning:

Studieveiledning gis av studieveileder knyttet til studieprogrammet, e-post: studieveileder-ikbm@umb.no. Hver student skal sammen med studieveileder sette opp en utdanningsplan. I tillegg er faglærere i de ulike emnene tilgjengelige for veiledning i forbindelse med emner, prosjektoppgaver og masteroppgave. Studentene oppfordres til å ta kontakt med lærerne ved behov.

Kvalitetssikring:

Lærerne og instituttet bearbeider resultatene av midtsemesterevaluering og nettbasert emneevaluering ved semesteravslutning. Forøvrig evalueres emnetilbud, innhold og relevans m.m. gjennom samtaler med studenter enkeltvis eller i grupper, diskusjoner av erfaringer og resultater på lærermøter og seksjonsmøter. Kontakt og erfaringsutveksling med kolleger ved andre institusjoner og næringsliv, bl.a. i forbindelse med sensurarbeid, er også

et viktig ledd i kvalitetsarbeidet. Programmet og enkeltemner vil jevnlig bli revidert på grunnlag av resultatene fra evalueringene.

Samarbeid:

Undervisningen gis ved flere institutter ved UMB. IKBM og IMT har hovedtyngden av emnene, men studentene tar også emner ved IØR, IHA og IPM.

Universell tilrettelegging:

Mye av undervisningen foregår i UMBs nyeste bygg, Bioteknologibygningen, som er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede. UMB er imidlertid spredt på mange eldre bygninger, så noe av undervisningen foregår i lite tilrettelagte lokaler. Personer med lese/skrivevansker kan bruke PC og får forlenget tid på eksamen. Det er teleslynge på flere av auditoriene.

In document Augustblokk: Oppmeldingsfrist 14. augustHøstparallell: Oppmeldingsfrist 15. septemberJanuarblokk: Oppmeldingsfrist 8. januarVårparallell og juniblokk: Oppmeldingsfrist 15. februarStudieveiledning: http://www.umb.no/sit (sider 82-85)