12.2.1 Første intervjurunde
For å få grundigere kjennskap til bakgrunnen for variasjonene beskrevet oven-for, valgte vi ut ti kommuner som representerte ulike erfaringer med forsøket, men som også sto for en bredde med hensyn til variablene: Størrelse, økonomi og sentrum/periferi.
Den første intervjurunden ble gjennomført vår og høst 2001. Vi telefonin-tervjuet fra en til to personer i hver av disse kommunene, og som regel var det ordføreren, rådmannen og/eller økonomikonsulenten som ble kontaktet. De fleste intervjuene varte fra en time til halvannen. Vi benyttet en felles intervju-guide på alle disse intervjuene (se vedlegg 1 i Vike og Haukelien (2004)), men fordi erfaringene og kunnskapen om forsøket – og det våre informanter ønsket å formidle – varierte fra det ene intervjuet til det andre, ble de ulike aspektene vektlagt forskjellig i hvert intervju. På grunnlag av disse intervjuene har vi laget en enkel inndeling og trukket frem noen uttalelser som antyder hovedlinjene i vurderinger og erfaringer lokalt:
Positive til rammefinansiering, men negative erfaringer
Stor kommune (1) Eldreplanen var lagt og vedtatt, så den måtte gjennomføres uan-sett. Det eneste positive med forsøket var at gjennomføringen kunne utsettes litt.
Økonomisjefen forteller at kommunen har opplevd press fra flere kanter, blant annet fra fylkesmann, som hadde vanskelig for å forstå forsøket. Det har også vært proble-mer med barnehageplasser til de som bor i andre kommuner pga. tilskuddsordningen.
Det har ført til konflikt med andre kommuner. Det har vært vanskelig å få informa-sjon når man ringer inn til departementet. Vi blir henvist fra departement til depar-tement. Kommuneadministrasjonen er premissleverandør. Forsøket har ikke endret på det.
Stor kommune (2) Politikerne (og rådmannen) planla å holde tilbake noen av barne-hagemidlene. Det ble en intens debatt i media. Politikerne ga etter. Det politiske mil-jøet var ikke modent nok. Med hensyn til integreringstilskuddet: Vi ble ført bak lyset!
Vi har to års etterslep på dette tilskuddet. Kommunen har økt aktiviteten ut fra tidli-gere utbetaling, nå har vi fått 12 mill. mindre enn tidlitidli-gere, samtidig som vi må opp-rettholde utgiftene ved økt aktivitet. Det er ingen realitet i dette forsøket – vi har ikke frihet til å disponere. Det politiske miljøet trenger tid på seg for å snu.
Positive til rammefinansiering, men erfart lite endringer
Liten kommune (3). Forsøket hadde kanskje litt betydning for engasjementet i be-gynnelsen, men etter hvert er det ikke så mange penger å flytte på. Forsøket har ikke betydd forenkling i rutiner. Vi må rapportere som om vi ikke var med i ordningen.
Det er helt klart negativt. På den ene siden vil de gi frislepp, på den andre siden vil de kontrollere hvordan det her slår ut.
Liten kommune (4) Vi hadde forventninger om vitalisering av det politiske miljøet.
Det har skjedd til en viss grad, men det må vesentlig mer penger til for å synliggjøre at her er det penger å drive politikk for. Den daglige driften er for tung. Kommunens største uforutsigbarhet er knyttet til KLP-regninga og statlige reformer (skolepakke, barnehagepakke m.m.).
Liten kommune (5) Ordføreren er ny, også som politiker. Han har ikke sterke me-ninger eller erfaringer å sammenlikne med. Men mener at dette er en rett vei å gå, selv om det trengs noen retningslinjer å forholde seg til. Budsjettsituasjonene blir ofte: Hvordan skal vi få endene til å møtes? Det setter den lokale diskusjonen bort fra omfordeling, for her er det om å gjøre å beholde barnehager, pleietilbud og kul-turtilbud. Det har skjedd noen omprioriteringer, og de forsøker å opprettholde et godt kulturtilbud. Administrasjonen er premissleverandør.
Stor kommune (6) Forsøket har ikke frigjort penger eller handlefrihet. Alt ligger sementert. Økonomisjefen sier han har en følelse av at det her har kokt bort i kålen.
Våre lokalpolitikere har mistet engasjement på grunn av den sentrale styringa, folk i lokalsamfunnet har mistet tilliten til lokalpolitikerne. Han mener at politikerne burde få ha sin egen pott i budsjettet som de kunne sjonglere med for å ha noe å bidra med ovenfor befolkningen. Mannen i gata leser aviser, og dersom vi prioriterte på tvers av sentrale føringer, for eksempel hvis vi lot være å redusere kommunale barnehage-kostnader, ville vi fått administrativ og politisk juling av folk. Det sies så mye pent om rammefinansiering, men styringa er på detaljnivå likevel
Positive erfaringer med forsøket
12.2.2 Andre intervjurunde
Den andre intervjurunden ble gjennomført vår og høst 2003 (Intervjuguide, se vedlegg 2 og 3 i Vike og Haukelien (2004)). På grunnlag av det materialet vi samlet inn gjennom den første intervjurunden, valgte vi ut to kommuner vi anså
Liten kommune (7) Forsøket har hatt spesielt stor betydning for diskusjonene innad i administrasjonen. Det har ført til mindre strategisk tilpasning og mindre pukking på at dette er mine penger. Man må ha reelle argumenter dersom man ønsker å tilrive seg en større del av ressursene. Ordføreren mener at friheten likevel ikke er så stor på grunn av krav, forordninger og kvalitetsstandarder som de uansett må forholde seg til. Han er dog forundret over at (...) administrasjonen leser rundskriv som om de skulle vært Norges lover. Jeg prøver å oppmuntre dem til å kutte hjørner(..). Han mener videre at politikernes prioriteringer og ønsker lokalt er i samsvar med de sent-rale prioriteringene, men (...) en av våre største hodepiner er at rikspolitikerne lover befolkningen ting som vi må ta hånd om. Vi blir skjelt ut fordi vi ikke stiller opp til alle som vil ha barnehage.
Liten kommune (8) Rådmannen forteller at politikerne i større grad er premissleve-randører nå enn før forsøket. Kommunen har brukt forsøket aktivt og foretatt bedre lokal styring både med hensyn til eldreomsorg, barnehager og næringsfond: Her er det et økt politisk engasjement. Tidligere tok politikerne avgjørelser på handlings-plannivå, nå tar kommunestyret avgjørelser på overordnet nivå. Han tror politikerne er villige til å ta vanskelige politiske prioriteringer til høsten. Likevel opplever han handlingsrommet som lite: Når det blir lite handlingsrom, blir det veldig tydelig i en liten kommune. Det er hovedproblemet til politikerne, og det overskygger totalt forde-len ved å være med i forsøket..
Mellomstor kommune (9) Forsøket har gitt kommunen økt handlefrihet, men det har likevel ikke stor betydning. 32% av det totale budsjettet er involvert. Den kan dispo-nere beløpet slik politikerne vil, og har prioritert skolesatsing. De har positive erfa-ringer så langt. Forsøket har ikke endret forholdet mellom politikk og administrasjon.
Politikerne er premissleverandører. Ordningen med integreringstilskuddet og barne-hagetilskuddet har hatt negativ betydning for erfaringene med forsøket.
Liten kommune (10) Vi har prioritert på en riktigere måte. Det er blitt bedre for administrasjonen og enklere for politikerne. Vi har sluppet unna masse rapportering-er. Vi har fått mindre byråkrati og større mulighet til å velge. Politikere og administ-rasjonen argumenterer på en annen måte. Nå diskuterer vi ut fra erfaringstall, og ikke ut fra øremerkede midler. Vi har effektivisert i pleie- og omsorg, beslutninger blir lagt lengst mulig ned, også i skolesektor. Vi har nedprioritert idrettshall og stort kulturhus. Er det noe som er effektivisert, så er det offentlig sektor. Vi ønsker større tillit til lokaldemokratiet.
for å representere noen ytterpunkter med hensyn til de samme faktorene som i forrige runde. I utgangspunktet valgte vi en kommune som ut fra de foreløpige tilbakemeldingene hadde benyttet seg av de mulighetene som lå i forsøket til å revitalisere det politiske miljøet og benytte ressursene på en ny måte. Dette var en liten kommune med middels god økonomi. Den andre kommunen vi valgte å undersøke videre, var en stor kommune med relativt god økonomi, og som vi på det tidspunktet anså for å ha fått lite ut av forsøket. Dermed kunne disse to kommunene danne grunnlag for å sammenlikne langs flere variabler.
Intervjuene var av en time til halvannen times varighet. Informantene som ble valgt ut, var gruppelederne for de største posisjonspartiene og opposi-sjonspartiene, samt etatsledere.
Det viste seg at opplevelsen av handlingsrom ikke bare varierer mellom kommunene, men også internt i kommunen. Dette ser i noen grad ut til å henge sammen med politiske skillelinjer, noe vi kommer tilbake til. Intervjuguiden som er lagt ved, har dannet utgangspunkt for alle intervjuene, selv om ulike deler er blitt vektlagt ettersom hvilke posisjon informantene har hatt, hvor godt de har kjent til de ulike sidene av forsøket, hvor godt de har kjent andre deler av kommunen enn den de selv representerer, og i tillegg hva de har ønsket å for-midle utover dette.
Det utfyllende materialet fra de to kommunene har gitt oss materiale som gjør at vi blant annet ønsker å drøfte sammenhengen mellom finansieringsfor-mer, statlig styring og lokalpolitisk handlefrihet, eller sagt med andre ord: om sammenhenger mellom autonomi, ansvar og legitimitet. Framstillingen neden-for gjør imidlertid bruk av det samlede materialet, dvs. fra både den første og den andre intervjurunden.