Innbyggerundersøkelsen

Ved designet av spørreundersøkelsene rettet mot innbyggere, ønsket vi for det første å oppnå en tilstrekkelig representativitet i alle involverte forsøks- og sammenligningskommuner, og for det andre å holde totalantallet nede på et nivå som var forenlig med kostnadsrammene for evalueringsprosjektet. Vi endte da opp med et totalutvalg på drøyt 12600 personer. Dersom den innbyrdes forde-lingen mellom de til sammen 40 kommunene ble basert på ren proporsjonalitet, ville de store byene (særlig Trondheim og Stavanger) få et svært høyt antall personer i utvalget, mens de minste kommunene (som Mosvik og Moskenes) ville få svært få. Vi har derfor fraveket ren proporsjonalitet med innbyggertallet, og i stedet fulgt en formel for beregning av antall spørreskjema tilsendt til hver kommune; Xi = a + bIi, der a har vært et konstantledd (såkalt ”cutoff”) som ble satt til 150 og b en proporsjonalitetsfaktor med antall innbyggere (Ii) i hver kommune, der vi brukte tallverdien 0,0126. Basert på denne framgangsmåten har vi kommet fram til en fordeling av antall respondenter i hver kommune som framgår av de to tabellene nedenfor. Antall respondenter i Trondheim ble ma-nuelt nedjustert til 1500, da dette ble ansett som et tilstrekkelig stort tall (etter den oppgitte formelen ville antall respondenter fra Trondheim blitt 2025).

Trekkingen av utvalget foregikk tilfeldig etter følgende kriterier: Innbyg-gerne måtte være i alderen 18 til 79 år, ha bostedsadresse i den aktuelle kom-munen, og bostedsadressen skulle ikke være den samme for to eller flere res-pondenter fra hver enkelt kommune. Etter tilfeldig trekking, fikk vi (etter å ha søkt konsesjon) også tilgang til hver respondents personnummer, slik at vi har kunnet koble resultater fra spørreskjemaene til registerdata for hver enkelt res-pondent. Dette foregikk etter at ferdig registrerte data fra begge rundene med spørreskjemautsendelser forelå våren 2004.

Da den andre runden med spørreundersøkelser skulle foregå (i begynnel-sen av 2004), fikk vi trukket et nytt utvalg fra hver kommune på følgende måte:

i) Totalt antall respondenter fra hver kommune ble beholdt på samme nivå som i 2001. ii) Alle som svarte på 2001-undersøkelsen og som fortsatt bodde i den samme kommunen, ble med i utvalget også i andre runde. iii) Restantallet (dif-feransen mellom totalantall og antall som tilfredsstilte kriterium ii) ble trukket

tilfeldig blant innbyggerne i kommunen etter samme kriterier som i den første trekkingen, bortsett fra at alle som ikke svarte i den første undersøkelsen ble ekskludert. Dette fordi det var lite interessant å forsøke en ny henvendelse til de personene som allerede hadde demonstrert manglende tilbøyelighet til å svare i 2001. Tabellene nedenfor gir en oversikt over totalt antall mottakere av skjema og svarprosenter for innbyggerne i hhv. forsøks- og sammenligningskommune-ne.

Tabell 6.1. Svarprosenter for innbyggere i forsøkskommunene

Kommune Antall utsendte skjema Svarprosent 2001 Svarprosent 2004

Råde 237 44,7 53,2

Frogn 313 47,0 53,0

Hurdal 183 40,4 55,2

Nord-Odal 213 39,4 44,1

Lillehammer 462 44,6 55,4

Nord-Aurdal 232 47,4 43,5

Nore og Uvdal 185 37,8 42,2

Tønsberg 585 42,4 50,6

Søgne 263 49,0 54,0

Stavanger 1519 41,8 46,9

Randaberg 261 43,7 57,1

Etne 199 43,2 50,8

Norddal 189 47,1 52,1

Nesset 190 42,1 51,6

Meldal 200 42,5 55,0

Orkdal 279 44,8 47,0

Namdalseid 172 45,9 59,9

Flakstad 170 38,2 52,9

Nordreisa 225 40,4 55,8

Alta 361 42,4 40,7

Sum forsøkskommuner 6438 43,1 50,1

Tabell 6.2. Svarprosenter for innbyggere i sammenligningskommunene

Kommune Antall utsendte skjema Svarprosent 2001 Svarprosent 2004

Trøgstad 210 44,8 48,6

Ås 321 49,5 57,9

Hamar 484 51,2 54,9

Eidskog 230 43,5 48,3

Trysil 239 49,4 48,7

Vågå 198 48,5 53,0

Borre 449 48,6 48,8

Sande 243 44,4 54,7

Hjartdal 171 44,4 49,7

Lillesand 261 48,3 55,6

Klepp 324 42,3 52,2

Ølen 191 41,9 43,5

Luster 212 46,2 56,9

Smøla 181 45,9 48,6

Trondheim 1499 42,6 47,7

Skaun 224 43,8 56,3

Mosvik 162 43,2 45,1

Moskenes 167 24,6 34,7

Lyngen 191 36,1 41,4

Hammerfest 266 34,6 43,6

Sum sammenlign.kommuner 6223 44,2 49,7

Totalt ble det dermed sendt ut 12661 skjemaer i hver av rundene, og den samle-de svarprosenten ble 43,6 og 49,9 i hhv. 2001 og 2004. Den viktigste årsaken til høyere svarprosent i 2004 er – som nevnt ovenfor – at alle personer som besvar-te skjemaet i 2001 og som fortsatt bodde i den samme kommunen i 2004, fikk tilsendt nytt skjema også i 2004. Disse personene hadde i 2001 vist en tilbøye-lighet til å svare som gjør at de kunne forventes å ha høyere svarprosent enn en tilfeldig trukket person. I tillegg fikk disse personene et eget følgebrev der vi påpekte at det var av spesielt stor viktighet for våre undersøkelser at de besvarte skjemaet også denne gang med tanke på å bygge opp et paneldatasett der vi får målinger på to ulike tidspunkt for de samme personene. Svarprosenten blant personer som hadde besvart skjemaet i 2001 var på 69,8 prosent, og dette er derfor med på å dra opp snittet i 2004. I tillegg til disse personene, ble det truk-ket et tilleggsutvalg i hver kommune som forklart ovenfor. Blant de ”nye” per-sonene i 2004 var svarprosenten på 37,1 prosent, dvs. en del lavere enn i total-utvalget fra 2001.

Vi har gjennomført en frafallsanalyse av materialet som modellerer sann-synligheten for å svare på undersøkelsen gitt variabler for kjønn, alder,

person-inntekt, utdanning, en dummy for om man har vært med på en tidligere runde og en dummy for om man bor i en forsøkskommune for å se etter eventuelle skjevheter i utvalget. I tillegg er det inkludert et interaksjonsledd mellom for-søksdummyen og de øvrige forklaringsvariablene, og mellom tidsdummyen og de øvrige forklaringsvariablene for å se om skjevhetene er forskjellige i forsøks- og sammenligningskommuner eller i tidsdimensjonen.¹⁸

Vi fant i frafallsanalysen visse utvalgsskjevheter, men disse var i all ho-vedsak nøytrale i fordeling mellom kommunegruppene (forsøk og sammenlig-ning) og i tidsdimensjonen. Skjevhetene er dermed mest alvorlige når det gjel-der selve nivået på svarvariabelen. For eksempel kan gjennomsnittlig tilfredshet med kommunale tjenester (uttrykt som et tall) bli 3,4 istedenfor 3,2 eller 3,6 om dette er det faktiske snittet i befolkningen. Utvalgsproblemet er imidlertid mind-re alvorlig når vi fokusemind-rer på forskjeller mellom grupper av kommuner, eller endringer over tid. Så lenge skjevhetene ikke er forskjellige i de to

kommunegruppene, eller endrer seg fra første til andre spørrerunde, vil analyser av disse være uforstyrret. For øvrig viser vi til Håkonsen m.fl. (2004) for en nærmere beskrivelse når det gjelder resultater fra frafallsanalysen.