Ut over de innsamlede spørreskjemadataene samt settet av dummyvariabler beskrevet i kapittel 4, har vi – på samme måte som i de KOSTRA-baserte ana-lysene – inkludert et sett av individspesifikke og kommunespesifikke variabler som vi på forhånd antok hadde relevans for de problemstillingene vi skulle stu-dere. Motivasjonen for å inkludere disse, var at bruttoeffektene mellom dum-myvariablene og respondentenes oppfatninger kan skyldes variasjon i variabler som ikke er inkludert i modellen. Ved å kontrollere for individspesifikke for-hold som respondentens inntekt, formue, alder, kjønn osv, reduseres muligheten for at forsøksvariablene fanger opp effekter som skyldes utelatte variabler. Vi-dere vil de kommunespesifikke variablene kontrollere for hvorvidt det er for-skjeller i respondentenes preferanser avhengig av om de bor i kommuner med bestemte kjennetegn som bl.a. kommunestørrelse, kommunal ressursbruk osv.
Det kan være noe komplisert å vite hvordan en skal tolke eventuelle effekter av disse kommunespesifikke kjennetegnene, siden dette er variabler som kun varie-rer mellom kommuner og ikke mellom personer i utvalget. Dersom det er for-hold på kommunenivå som ikke er fanget opp av modellen, men som burde vært tatt med (uobservert heterogenitet), kan dette føre til at restleddene til per-soner innen hver kommune er innbyrdes korrelerte. Ved innføring av kommu-nenivåvariable vil effekten av den uobserverte heterogeniteten kunne fanges opp i de effekter vi finner for disse variable, uten at det nødvendigvis er det forhold variabelen beskriver som er årsaken til den effekten vi observerer. Dette bør vi selvsagt ta med i vurderingen når vi vurderer effekter av de kommune-spesifikke variablene. En nærmere beskrivelse av de individ- og kommunespes-fikke kjennetegnene gis ved hjelp av to tabeller som presenteres i det følgende.
Tabell 6.5. Beskrivelse av individspesifikke kjennetegn Kvinne 0 for mann, 1 for kvinne
Alder respondentens alder
Utdanning respondentens utdanningsnivå i 2002 (antall utdanningsår 6-21) Innvandrer 1 hvis person har to utenlandskfødte foreldre, 0 ellers
Ugift 1 hvis ugift i 2000, 0 ellers
Skilt/sep. 1 hvis skilt eller separert i 2000, 0 ellers Antall pers. i hush. Antall personer i husholdningen (år 2000)
Inntekt Respondentens inntektsnivå (gjennomsnitt for 1998-2001) Formue Respondentens nettoformue (gjennomsnitt 1998-2001)
Andel næringsinnt. Netto næringsinntekt som andel av samlet inntekt (gjennomsnitt 1998-2001)
Andel overføringer Overføringer som andel av samlet inntekt (gjennomsnitt 1998-2001) Sosialstønad Mottatt økonomisk sosialhjelp i kr (gjennomsnitt 1999-2002)
Barn i barnehagealder 1 for ’ja’ på spørsmål om brukererfaring for barnehager i spørreskjema, 0 ellers
Barn i grunnskolealder 1 for ’ja’ på spørsmål om brukererfaring for grunnskolen i spørreskje-ma, 0 ellers
Synspunkt på
skatte-nivå Oppgitt ønsket skatteprosent (kommunalt skattøre) i spørreskjema
Ved hjelp av disse variablene fanger vi opp en del sentrale forhold ved indivi-denes livssituasjon og behovsprofil som vi på forhånd kan forvente påvirker deres synspunkter omkring kommunale tjenester. De første 12 variablene er hentet fra SSBs FD-trygd-register. De ulike variablene i dette registret oppdate-res på ulike tidspunkt, og med varierende tidsetterslep. I en del tilfeller er de nyeste dataene som har vært tilgjengelige for vår 2004-undersøkelse fra 2000 eller 2001. Dersom vi skulle hatt symmetrisk tidsetterslep på de to undersøkel-sestidspunktene, ville vi dermed måtte bruke registerdata fra 1997 eller 1998 til 2001-undersøkelsen. Vi har i stedet enten valgt å bruke registerdata fra et felles år for begge undersøkelsene (eks. utdanningsnivå i 2002, skilt eller separert per år 2000, antall personer i husholdningen per år 2000), eller gjennomsnittsverdier fra 1998 til 2001 eller 2002 (avhengig av tilgjengelighet). For variabler som inntekt, formue og sosialhjelp har vi antatt at et gjennomsnittstall for de tre eller fire siste tilgjengelige år gir et bedre bilde av respondentenes inntekts- og for-muesposisjon m.v. enn et enkeltstående år med betydelig tidsetterslep.19
De siste tre variablene i tabellen ovenfor er hentet fra spørreskjema-svarene til den enkelte respondent. Disse variablene blir ikke benyttet i analyse-ne av innbyggeranalyse-nes tilfredshetsnivå (kap. 7.2), men er inkludert i spørsmålet om prioritering mellom ulike tjenestesektorer (kap. 8.4).20 De to første av disse
19 Alternativene er også blitt testet, men disse ga en modell med dårligere forklaringskraft.
20 I analysene om tilfredshetsnivået inkluderes de samme variablene direkte ved at ”brukererfaring” inngår på høyresiden. Spørsmålet om ønsket nivå på kommunalt skattøre er utelatt fra analysene om tilfredshet pga at vi
måler hvorvidt respondenten har barn i hhv. barnehage- og grunnskolealder.
Dette er opplysninger som også finnes i FD-trygd registeret. På grunn av tidset-terslepet har vi imidlertid antatt at spørsmålet om personlig brukererfaring med barnehager eller grunnskolen gir en bedre indikasjon på hvorvidt respondenten har barn i den aktuelle aldersgruppen enn det vi ville få ved bruk av registerdata som skriver seg fra andre år enn de årene vår måling finner sted. Den siste va-riablen, ”skatt”, benyttes som høyresidevariabel i analysene av respondentenes ønskede omprioriteringer. Dette for å kontrollere for om ønsket nivå på kom-munalt skattøre påvirker tilbøyeligheten til å ville bruke mer på noen sektorer uten å bruke tilsvarende mindre på andre sektorer. For en nærmere beskrivelse av dette, vises det til avsnitt 6.5 i Håkonsen m.fl. (2004).
Tabell 6.6. Beskrivelse av kommunespesifikke kjennetegn Antall innbygg. innbyggertall
Sum driftsutgifter pr
innb (log) kommunens ressursnivå målt ved totale brutto driftsutgifter pr innb i logaritmer
Ledighet Arbeidsledige som andel av befolkning mellom 16 og 67 år Innvandrer Andel innvandrerbefolkning (1. generasjonsinnvandre uten norsk
bakgrunn pluss 2. generasjons innvandrere) Reisetid Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenter Andel skilt/sep. Andel skilte og separerte
Bef. andel 1-5 år Andel innbyggere i alderen 1-5 år Bef. andel 6-15 år Andel innbyggere i alderen 6-15 år Bef. andel > 67 år Andel innbyggere over 67 år PU-klienter per 10000
innb. Antall psykisk utviklingshemmede pr 10000 innbyggere Andel AP+SV i
komm.styre Andel representanter fra (SV og AP i kommunestyret Partifragment. i
komm.styre
Herfindahls indeks for partikonsentrasjon i kommunestyret
De to politikkvariablene er konstruert fra valgstatistikk hentet fra SSB. Andel psykisk utviklingshemmede er hentet fra kriteriedataene til kommunenes inn-tektssystem. De øvrige variablene i Tabell 6.6 er hentet fra KOSTRA. Vi har benyttet 2001-data for den første spørreundersøkelsen og 2003-data for den siste. Disse variablene beskriver en del av de mest sentrale kjennetegnene ved de ulike kommunene. Dette gjelder bl.a. størrelse, brutto inntektsnivå og gjen-nomsnittlig reisetid.22 Videre har vi inkludert en del demografiske data som vil
ikke har antatt at denne dimensjonen er like sentral som i spørsmålet om ønskede omprioriteringer mellom tjenester.
22 Totale brutto driftsutgifter per innbygger er valgt som indikator på kommunens samlede inntektsnivå. Vi antar dermed at nivået på kommunens totale budsjettramme like gjerne kan måles ved hjelp av totale bruttout-gifter som totale bruttoinntekter, siden avviket mellom disse størrelsene per definisjon er meget lite.
påvirke kommunens behovsprofil for de ulike tjenestene. Endelig finnes det to politikkvariabler, nemlig andelen AP-SV-representanter i kommunestyret, samt en indeks som måler graden av konsentrasjon eller fragmentering i kommune-styret.