Som antydet ovenfor, har det vært en generell nedgang i valgdeltakelsen i flere år. Selv om vi ikke finner effekt av forsøkene på valgdeltakelsen, kan det like-vel tenkes at forsøket har utløst politisk engasjement på andre måter. Nedenfor har vi derfor tatt utgangspunkt i innbyggerundersøkelsen og sett hvorvidt søksvirksomheten har bidratt til økt politisk engasjement i forhold til andre for-mer for politisk deltakelse.
Tabell 9.2. Innbyggernes politiske deltakelse, alternative aksjonsformer
Forsøk Sammenligning
2001 2004 Totalt 2001 2004 Totalt a) Diskutert lokalpolitiske saker på
jobben eller blant venner
86,4 88,1 87,3 86,0 86,4 86,2 b) Diskutert lokalpolitiske saker i
familien 86,1 87,1 86,7 85,8 85,8 85,8
c) Deltatt i en underskriftskampan-je om en lokalpolitisk sak
26,9 25,5 26,2 31,6 30,4 30,9 f) Forsøkt å påvirke en bestemt
avgjørelse i kommunestyret 13,4 13,6 13,5 14,6 11,9 13,2 g) Fremmet en politisk sak i en
organisasjon, en forening, et styre e.lign.
11,6 11,8 11,7 13,5 12,2 12,8
h) Kontaktet kommuneadministr.
for å fremme en politisk sak
8,4 8,4 8,4 8,5 7,8 8,1 i) Deltatt i en aksjon/demonstrasjon
om en lokalpolitisk sak 6,3 6,3 6,3 9,5 7,6 8,5
j) Skrevet avisinnlegg om en lokal-politisk sak
6,5 6,4 6,4 7,0 7,0 7,0 k) Fremmet en politisk sak i et
politisk parti 4,1 4,8 4,5 4,2 4,4 4,3
Vi ser i Tabell 9.2 at den politiske aksjonsformen naturlig nok varierer mye avhengig av hva slags aksjoner det er snakke om. De aller fleste diskuterer poli-tiske saker på jobben eller blant venner (a) eller i familien (b). Av tabellen går det imidlertid frem at det verken i 2001 eller i 2004 var vesentlige forskjeller mellom forsøks- og sammenligningskommunene. Vi ser likevel en anelse øk-ning i aktiviteten i forsøkskommunene fra 2001 til 2004, noe vi ikke finner i
sammenligningskommunene. Økningen er imidlertid ikke signifikant (hvilket framgår av Tabell 9.3 nedenfor).
Det er i overkant av 1/4 av respondentene som svarer at de har deltatt i en underskriftskampanje (c) eller på offentlig møter/forsamlinger vedrørende bo-stedskommunen (d). Selv om vi kan se at aktivitetsnivået i 2001 var noe høyere i sammenligningskommunene enn i forsøkskommunene, er nedgangen i 2004 omtrent den samme for begge kommunegruppene (i begge kommunegruppene er det en signifikant nedgang).
I underkant av 15% har kontaktet en kommunepolitiker (e) eller forsøkt å påvirke en avgjørelse i kommunestyret (f). Når det gjelder kontakt med kom-munepolitikere, finner vi ingen vesentlige forskjeller i aktivitetsnivået verken mellom kommunegruppene eller mellom de to undersøkelsestidspunktene. Der-imot finner vi at andelen som har forsøkt å påvirke en bestemt avgjørelse i kommunestyret har gått ned i sammenligningskommunene, men ikke i for-søkskommunene. Siden ”forskjeller i forskjeller” tilnærmingen nettopp viser den relative forskjellen i tidsutvikling mellom forsøks- og sammenlignings-kommunene, får vi relativt sett en positiv utvikling i aktiviteten i forsøkskom-munene under punkt f) i tabellen.
Når det gjelder deltakelse i aksjoner/demonstrasjoner (i) ser vi at aktivi-tetsnivået både i 2001 og 2004 er høyere i sammenligningskommunen enn i forsøkskommunen. I sammenligningskommunene finner vi imidlertid en ned-gang i denne aktiviteten. På samme måte som i forhold til aktiviteten ”påvirke en avgjørelse i kommunestyret” kan vi dermed også for kategori i) si at for-søkskommunene relativt sett har en positiv utvikling.
Vi ser dermed tendenser til et visst mønster i resultatene. Mens man i sammenligningskommunene har hatt et relativt høyt aktivitetsnivå på flere av indikatorene, finner vi samtidig en generell nedgang i aktiviteten i disse kom-munene. I forsøkskommunene derimot ser vi at aktiviteten i utgangspunktet er lavere, men samtidig mer stabil over tid. Effektene vi finner er med andre ord et resultat av en svekket politisk deltakelse i sammenligningskommunene, ikke en økning i den politiske deltakelsen i forsøkskommunene. Det kan derfor være vanskelig å konkludere sikkert i forhold til om denne forskjellen skyldes for-søksvirksomheten eller andre forhold. En alternativ forklaring kan være at det av spesielle grunner har vært særlig høy politisk deltakelse i sammenlignings-kommunene som har stabilisert eller normalisert seg i den andre perioden. Al-ternativt kan resultatene tolkes dithen at redusert øremerking har bidratt til å begrense en nedgang i den politiske deltakelsen i forsøkskommunene.
En måte å eliminere eventuelle forskjeller mellom forsøks- og sammen-ligningskommunene vil være å kontrollere for andre bakenforliggende variabler.
I tabellen under har vi gjennomført lineære regresjonsmodeller for 9 av
indika-torene. Vi har her kontrollert for følgende individ- og kommunespesifikke vari-abler, hentet fra samme datakilder som tidligere beskrevet i tilknytning til tabell 6.5 og 6.6.
For å teste effekten av forsøket har vi lagt inn variabelen tid (dvs. hvor-vidt svaret er i 2001 eller 2004), en dummyvariabel for hvorhvor-vidt respondenten er bosatt i en forsøkskommune, samt et interaksjonsledd mellom år og for-søkskommune, dvs. den samme dummyvariabelstrukturen som beskrevet i til-knytning til ligning (1) i kapittel 4. Av plasshensyn har vi ikke vist og kommen-tert resultatene for de individ- og kommunespesifikke variablene. De er derimot med i regresjonene som ligger til grunn for resultatene vist nedenfor.
Tabell 9.3. Effekter av forsøket på innbyggernes politiske deltakelse
Konstant Tid (δ1) Forsøk (δ2) Interaksjons-ledd (δ3).
Fremmet en politisk sak i
en org./forening/styre 0,506 -0,035* -0,034* 0,023 Fremmet en politisk sak i et politisk
parti 0,518 -0,004 0,004 0,007 Kontaktet en kommunepolitiker 1,024 -0,013 -0,010 0,020 Kontaktet kommuneadministrasjonen 0,130 -0,008 -0,004 0,005 Forsøkt å påvirke en bestemt
avgjørelse i kommunestyret 0,718 -0,059*** -0,027* 0,037* Vært tilstede på en offentlig
møte/forsamling 0,278 -0,058*** -0,031 0,005 Deltatt i underskriftskampanje 0,206 -0,017 -0,084*** -0,003 Deltatt i aksjon/ demonstrasjon 0,020 -0,034*** -0,051*** 0,035***
Skrevet avisinnlegg 0,310 -0,002 -0,005 -0,008
Tabellen viser at forsøket kan ha hatt positiv betydning (signifikant positivt interaksjonsledd δ3) i forhold til to deltakelsesformer: i) forsøk på å påvirke avgjørelser i kommunestyret og ii) deltakelse i aksjoner/demonstrasjoner. Vi ser at i begge tilfeller er det en nedgang i de to deltakelsesformene fra 2001 til 2004 i sammenligningskommunene (målt ved δ1). Videre ser vi at når det gjelder deltakelse i aksjoner/demonstrasjoner så var forsøkskommunene mindre aktive enn sammenligningskommunene i 2001 (målt ved nivådummyen δ2). Interak-sjonsleddet forteller oss imidlertid at den observerte nedgangen i aktiviteten over tid ikke gjelder (eller gjelder i redusert grad) for forsøkskommunene. Dette ser vi ved å summere tids- og interaksjonseffekten. Tidsutviklingen i for-søkskommunene er nemlig gitt ved (δ1+ δ3). Vi finner da at tidsutviklingen for
”forsøkt å påvirke en bestemt avgjørelse i kommunestyret” er -0,059+0,037 = -0,022. Tilsvarende får vi for ”Deltatt i aksjon/demonstrasjon” -0,034+0,035 = +0,001.
Vi presiserer igjen at interaksjonsleddet er signifikant positivt i disse to aksjons-formene selv om vi har kontrollert for de individ- og kommunespesifikke vari-ablene, noe som styrker antagelsen om at disse funnene kan skyldes en forsøk-seffekt. Som kommentert i tilknytning til Tabell 9.2, er vi imidlertid noe forsik-tige med å trekke klare konklusjoner, siden det kan være andre bakenforliggen-de eller situasjonsbestemte forskjeller mellom bakenforliggen-de to kommunegruppene som vi ikke fanger opp i analysemodellen.