L1 og L3 Kreativ bruksform i tre (Sløyd)

I undervisningsperioden Sløyd har elevene arbeidet med oppgaven Kreativ bruksform i tre. Det er B-L1 som har skrevet oppgaveteksten. B-L3 bruker den samme i sin undervisning. B-L1 har undervist Gruppe 1 og 2, mens B-L3 har hatt ansvaret for undervisningen i Gruppe 3.

Oppgaveteksten Kreativ bruksform i tre innledes med en målformulering:

Mål: Elevene skal vise at de på en gjennomtenkt måte kan vurdere form, farge og dekor i forhold til funksjon og personlig uttrykk De skal ha kunnskap om ulike materialers, redskapers og teknikkers muligheter og begrensninger, kunne begrunne sine materialtekniske valg og gjøre vurderinger ut fra miljømessig sammenheng (utdrag fra B-L1s oppgavetekst) Teksten tilsvarer halvparten av målformuleringen fra ”Skulptur og bruksform” for ungdomstrinnet i forrige læreplan (Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 1996:201). B-L1 viser til målformuleringen som

”sitatet som står i rammen over” og signaliserer med at teksten er et adaptert repertoar – ikke en egenutviklet målformulering. I oppgaveteksten

spesifiseres det hvilke bruksformer elevene kan velge å lage: ”Du skal lage en speilramme eller et spill i tre”.

Indikatorer på kvalitet ved elevarbeidene

I oppgaveteksten gjengis to eksempler på tidligere elevarbeider som viser mulige sluttresultater dersom elevene velger å lage speilrammer. De kan sees som visuelle indikatorer på hva B-L1 anser som forventede kvaliteter ved 10.trinnselevers speilrammer. Det gjengis også bilder av fire fabrikkprodu-serte spill i tre. Jeg ser disse mer som inspirasjon til hva slags type spill elevene kan lage, enn som indikatorer på forventet nivå ved elevenes selv-produserte spill. Oppgaveteksten har ingen vurderingskriterier, men elevene oppfordres til å lage en liste over krav til eget arbeid og produkt med utgang-punkt i målformuleringen som siteres over. Dersom jeg skulle sette meg i elevenes sted og tolke målformuleringen, forventes det at jeg lager et produkt som viser at jeg:

 behersker muligheter og begrensninger som ligger i arbeid med tre som materiale

 kan bruke formale virkemidler i samsvar med produktets funksjon og til å gi produktet et personlig uttrykk

133 I tillegg til produktet kreves det muntlig eller skriftlig refleksjon som viser at jeg kan:

 begrunne mine materialtekniske valg med utgangspunkt i kunnskap om trearbeid og sette dette i en miljømessig sammenheng

 bruke den kunnskapen jeg har om formale virkemiddel til å vurdere produktets visuelle uttrykk

Delkarakterer fra undervisningsperioden Sløyd

KH-lærerne ved Skole B har dokumentert delkarakterer fra alle de seks undervisningsperiodene på 10. trinn i et delkarakterskjema per elevgruppe.

For elevene i Gruppe 1 og 2 har B-L1 ført en karakter for ”Sløydprodukter”

og en for ”perm fra sløyd”. B-L3 har tilsvarende dokumentert perm- og produktkarakter separat for elevene i Gruppe 3. I oppgaveteksten Kreativ bruksform i tre er ikke arbeid med perm nevnt. Grunnen til dette kan være at lærerne ved Skole B opererer med en fast mal for elevenes permarbeid på tvers av undervisningsperioder og klassetrinn. På 10. trinn er trolig lærernes forventninger til permarbeidet en så selvfølgelig og innarbeidet del av faget at de er unødvendig å nevne i oppgaveteksten til elevene. Malen har fire punkter. Elevene bes om å beskrive hva de har gjort, hva de har lært, samt vurdere eget produkt og undervisningsperioden. Den dokumentasjonen jeg har av elevenes permarbeid fra Skole B viser at de har brukt den faste malen i undervisningsperioden Sløyd.

B-L1 og B-L3s vekting av ulike aspekt ved oppgaven⁶⁴

B-L1 og B-L3 har ført delkarakterer i undervisningsperioden Sløyd for produkt og perm, så hvordan vekter KH-lærerne de to delkarakterene i forhold til hverandre? I det individuelle intervjuet beskriver B-L1 vektingen mellom produkt og perm slik: ”Vi legger vekt på de produktene elevene har laget. Permen brukes til å vippe karakteren på produktet opp eller ned ved tvilstilfeller” (SPM 2b). B-L3 viser i det individuelle intervjuet til eksempler på elever som har fått karakter 5 på produktene, men har gjort et permarbeid som har vært så bra at standpunktkarakteren har blitt vippet opp til 6.

Jeg har jo hatt elever i standpunkt som har egentlig vært 5`er elever, solide, flinke – gjerne jenter, som da har vanvittig flotte begrunnelser og refleksjonsnivå som du da nesten kan gi 6`er.

Og da har vi vippa, vi har vært veldig usikre, men noen av dem har fått 6 nettopp på grunn av det (SPM 2.3b)

64 Spørsmålene som stilles i de individuelle intervjuene er knyttet til B-L1 og B-L3s standpunktvurdering som helhet og ikke spesifikt til undervisningsperioden Sløyd.

134

Eksempelet tar utgangspunkt i noen av B-L3s elever, men B-L3 viser med betegnelsen ”vi” til at forhandlingen av elevenes standpunktkarakter har involvert flere lærere. B-L3 synliggjør lærernes usikkerhet rundt hva slags vekt elevenes permarbeid bør tillegges – bør det kunne vippe standpunkt-karakteren i faget KH et helt karaktertrinn opp? Dette peker mot at B-L3 i hovedsak følger samme praksis som B-L1 tilkjennegir. Permen gjør at karak-teren vipper opp eller ned når KH-lærerne er i tvil mellom to karakterer på produktet. Elevene må følgelig vise noe helt ekstraordinært gjennom permen dersom standpunktkarakteren skal kunne vippes et helt karaktertrinn opp.

B-L2 og B-L4 Tekstiloppgave

B-L2 og B-L4 har laget oppgaveteksten Tekstiloppgave sammen. B-L2 har undervist Gruppe 1 og 2. B-L4 har undervist Gruppe 3. B-L2 og B-L4 innleder oppgaveteksten med et utdrag fra innledningen til kapittel 8, Tekstil, i læreboken Akantus – Kunst og håndverk for 8.-10. klasse (Dahl og Johansen 2006:161). I utdraget sees tekstilarbeid som det å sette sammen en kollasj eller å male et bilde. Etter utdraget gjengis to kompetansemål fra hoved-området design, D 1 og D 6 (se vedlegg 1). I oppgaveteksten har L2 og B-L4 formulert fem mål for undervisningsperioden:

 Les side 161-168 i Akantus

 Velg blant oppgavene på side 168 og design ditt eget tekstile produkt

 Bruk symaskin i tillegg til ulike former for håndsøm

 Eksperimenter med former og farger og skap et produkt med særpreg – et produkt som er preget av din tanke, ditt blikk og din tid

 Skriv kunst- og håndverksperm. Bruk datamaskinen. Ta bilder underveis i prosessen og flett disse inn i teksten. Lever på Fronter.

Målene beskriver hva eleven skal gjøre, ikke hva elevene skal lære.

Oppgavene elevene skal velge blant på side 168 er knyttet til design av ulike vesker. Dokumentasjonen jeg har av elevenes kunst- og håndverksperm viser at elevene har brukt den faste malen med fire punkter i undervisningsperio-den Tekstil som i undervisningsperioundervisningsperio-den Sløyd. I oppgaveteksten har KH-lærerne utformet en liste med fem vurderingskriterier.

135 I vurderingen av det ferdige produktet legges det vekt på i hvor stor grad du har mestret å kunne:

 Designe et tekstilt produkt (arbeidet målbevisst med de ulike deler av prosessen)

 Bruke symaskin og andre tekstile redskaper som hjelp i arbeidsprosessen

 Bruke minst to tekstile teknikker som dekor på produktet

 Være kreativ

 Skrive kunst- og håndverksperm Indikatorer på kvalitet ved elevarbeidene

Flere oppgavetekstens fem vurderingskriterier speiler målformuleringene, som for eksempel ”bruk symaskin” – ”bruke symaskin”. Den felles overbyg-ningen ”i hvor stor grad har du mestret å kunne” gjør at vurderingskriteriene ikke bare er en liste med arbeidskrav. Elevene får ikke karakter 6 ved å bruke symaskin eller designe et tekstilt produkt, de må også ha mestret dette i ”stor grad”. Noen ganger får elevene mer informasjon om lærernes faglige forvent-ninger i målformuleringene, mens andre ganger er det vurderingskriteriene som gir tilleggsinformasjon. Det gjør det vanskelig å orientere seg i kravene som stilles til elevenes arbeid gjennom oppgaveteksten. Vurderingskriteriet

”være kreativ” er det som er minst retningsgivende. Gjelder forventningen om kreativitet alle sider av elevens besvarelse, eller er det spesielt viktig i enkelte deler av prosessen? Hvor og hvordan skal elevene vise sin kreativitet?

Gjennom valg og kombinasjon av dekorteknikker, bruk av symaskin, fargevalg, hvordan de lar egen samtid gjenspeiles i produktets uttrykk, eller i kunst- og håndverkspermen?

Delkarakterer fra undervisningsperioden Tekstil

KH-lærerne ved Skole B har dokumentert delkarakterer fra alle de seks undervisningsperiodene på 10. trinn i et delkarakterskjema per elevgruppe.

B-L2 har ført to delkarakterer for elevene i Gruppe 1, en for ”TEKSTIL” og en for ”perm”. For elevene i Gruppe 2 har B-L2 kun ført en karakter for

”Tekstil”. Tilsvarende har B-L4 ført en karakter for undervisningsperioden som helhet i Gruppe 3 med overskriften ”TEKSTIL VESKE”. Det er bare i Gruppe 1 KH-lærerne har dokumentert en egen delkarakter for elevenes permarbeid.

136