Kjønn og seksuell trakassering

Det første diskrimineringsgrunnlaget som behand-les, er kjønn. Dette handler om krenkelser som har sitt utspring i kjønn, for eksempel seksuell tra-kassering. Det er gjort få studier i de siste årene om krenkelser basert på kjønn. I en del av tilfel-lene er studiene både en studie av seksuell trakas-sering på grunn av kjønn eller trakastrakas-sering knyt-tet til en persons seksuelle orientering. Eksem-pler på dette er både Helseths kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing og Bendixen og Kennairs undersøkelse, som det redegjøres for nedenfor.

Omfanget og hvordan det arter seg

I Elevundersøkelsen 2012 finner vi tydelige for-skjeller mellom gutter og jenter knyttet hvilke krenkelser de oppgir at de har opplevd, se avsnitt 7.2. Et funn er at når det gjelder kommentarer på utseendet, svarer en relativt høy andel av både jentene og guttene at de har blitt utsatt for denne typen krenkelse, men det er jentene som i størst grad rapporter om dette, og da særlig jenter på ungdomstrinnet.²⁷ Vi har ikke kjennskap til hva slags type kommentarer om utseendet elevene har blitt utsatt for, og om det er koblet til et eller flere av diskrimineringsgrunnlagene som kjønn eller seksuell identitet. Det er ikke mulig å utlede dette av de spørsmålene som stilles i Elevunder-søkelsen slik den er fra 2013.²⁸ I Elevundersøkel-sene som ble gjennomført før 2013, finner vi disse resultatene, men da koblet til urettferdig behand-ling og diskriminering. Det er et kunnskapshull her i de obligatoriske spørsmålene i Elevunder-søkelsen 2013.

Helseth utarbeidet en kunnskapsstatus for tid-ligere forskning om kjønnsrelatert mobbing i 2007 på vegne av Utdanningsdirektoratet. Her deles seksuell trakassering inn i tre former med verbale, ikke-verbale og fysiske elementer. Verbale uttrykk omfatter direkte bruk av kjønnede ord som «hore» og «homse», kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag til/krav om seksuelle tjenester. Ikke-verbale former omfatter

21 Lødding og Vibe 2010 22 Wendelborg mfl. 2013 23 Wendelborg mfl. 2013 24 Wendelborg mfl. 2013 25 Wendelborg mfl. 2013

26 Skolverket 2009a 27 Wendelborg mfl. 2013 28 Wendelborg mfl. 2014

NOU 2015: 2 95

Å høre til Kapittel 7

seksuelt ladet stirring og visning av pornografiske bilder, og mer indirekte former som omfatter mot-tak av telefoner, SMS, Chat etc. med seksuelt inn-hold, ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon. Fysiske former for trakassering omfatter ufrivillig seksuell kon-takt som klemming, beføling av bryster eller å bli tatt i skrittet, samt kyssing. Disse formene for tra-kassering grenser opp mot seksuelle overgrep og krenkelser.²⁹ I flere etterfølgende norske stu-dier³⁰ om seksuell trakassering og mobbing på grunn av seksualitet er Helseths begrepsavklar-ing av seksuell trakasserbegrepsavklar-ing lagt til grunn. Dette gjelder særlig innenfor skoleområdet.

Kunnskapsstatusen påpeker at flere, både kva-litative og kvantitative, undersøkelser av negativt ladet språkbruk blant unge viser at mobbing og skjellsord ofte er kjønnsspesifikke. Det verste en gutt kan bli kalt, er homofil, og det verste ordet for en jente er hore.³¹ Disse ordene brukes som gren-semarkører for hva som er akseptert oppførsel innenfor kjønnsrollene.³² Når tenåringsgutter utsetter jenter for krenkelser, får det mer seksu-elle antydninger og ligner på seksuell trakasse-ring.³³ Bendixen og Kennair peker på at det etter 2007 er kommet flere undersøkelser om seksuell trakassering, men at det fortsatt er et behov for mer forskning.³⁴

Bendixen og Kennair gjennomførte i 2008 en studie om seksuell trakassering blant 1524 elever i videregående skoler i Sør-Trøndelag. De fant at én av tre gutter og én av 20 jenter var blitt utsatt for nedsettende bemerkninger som «homo»,

«lesbe» og lignende i de siste månedene.³⁵ Bendi-xen og Kennair fant at verbale former for seksuell trakassering var blant de mest vanlige sammen med seksuelt ladet stirring.³⁶ De konkluderte ut fra rapportens funn med at det virket rimelig å anta at seksuell trakassering er et omfattende pro-blem blant elever i videregående opplæring. De mente at søkelyset derfor bør rettes mot hva som kan gjøres for å redusere omfanget.

Resultatene i studien viste at det å bli utsatt for seksuell trakassering var vanlig både blant gutter

og jenter, men at trakasseringen er ulik.³⁷ Jentene var mer utsatt for kommentarer om kropp og utse-ende, samt beføling, krav om seksuelle tjenester og tvang til samleie/munnsex (overgrep). Gut-tene var spesielt utsatt for homonegative utsagn.

Jenter på yrkesfaglige studieprogrammer var mer utsatt for alvorligere former for trakassering enn jenter på studieforberedende programmer. Homo-file og biseksuelle elever og elever med fremmed-kulturell bakgrunn rapporterte noe høyere fore-komst av å bli utsatt for seksuell trakassering og tvang til sex. Elever i disse gruppene var også noe mer involvert i seksuell trakassering av andre.

Gutter var med få unntak mer involvert i seksuell trakassering av andre enn det jenter var.³⁸ Totalt rapporterte 47,6 pst. av jentene og 47 pst. av gut-tene at de hadde blitt utsatt for nedsettende bemerkninger som «hore», «bitch» og lignende på og/eller utenfor skolen av jevnaldrende og/eller voksne. For jentenes del var det færre som rap-porterte om at slike kommentarer falt på skolen (27 pst.) enn utenfor skolen (38 pst.). Guttene opplevde at slike kommentarer falt like mye i begge kontekster.³⁹ Det var noe flere gutter som rapporterte at nedsettende ord og uttrykk med seksuelt innhold benyttes om jenter i vennegjen-gen, enn det som ble rapportert av jentene. Totalt rapporterte 15 pst. av jentene og 21 pst. av guttene at ord som «bitch» eller «hore» eller «lesbe»

benyttes ofte eller svært ofte i vennegjengen.

Det ble gjennomført en ny undersøkelse i 2013–2014. I sin siste undersøkelse fant Bendixen og Kennair at det samlede nivået av å ha blitt utsatt for seksuell trakassering lå ti pst. under nivået gjengitt i 2008-rapporten på tilsvarende mål.⁴⁰ Det var likevel en stor andel elever (63 pst.

jenter og 62 pst. gutter) som rapporterte minst en form for seksuell trakassering siste år. De fant også at en lavere andel gutter og jenter rappor-terte å ha trakassert andre elever siste år sam-menlignet med forrige undersøkelse. Selv om 46 pst. av gutter og 34 pst. av jenter seksuelt trakas-serte andre lå disse tallene rundt 15 pst. lavere enn for tilsvarende handlinger rapportert i stu-dien fra 2008. For seksuell tvang (fysisk) lå nivået omtrent fem pst. under nivået gjengitt i 2008-rap-porten. De fire handlingene som omfattet det å bruke fysisk makt og tvang mot andre jevnal-drende viser at syv pst. av guttene og fire pst. av jentene rapporterte å ha gjort dette mot

jevnal-29 Helseth 2007

30 Bendixen og Kennair 2008, Helseth 2007, Roland og Aue-stad 2009

31 Helseth 2007 32 Helseth 2007 33 Frånberg 2013

34 Bendixen og Kennair 2014 35 Bendixen og Kennair 2009 36 Bendixen og Kennair 2008

37 Bendixen og Kennair 2009 38 Bendixen og Kennair 2008 39 Bendixen og Kennair 2008 40 Bendixen og Kennair 2014

96 NOU 2015: 2

Kapittel 7 Å høre til

drende gutt minst en gang siste år. Tilsvarende rapporterte syv pst. av guttene og tre pst. av jen-tene fysisk makt og tvang mot jevnaldrende jente.

Seksuell makt- eller tvangsbruk mot minst en av gruppene ble oppgitt av 13 pst. av guttene og seks pst. av jentene i studien. Benxixen og Kennair viser at ser man samlet på de 9 ulike handlingene som omfatter det å ha trakassert andre viser tal-lene at 42 pst. av guttene og 28 pst. av jentene rap-porterte minst en gang å ha trakassert jevnal-drende gutt. Tilsvarende oppga like mange gutter (25 pst.) som jenter (24 pst.) å ha trakassert jevn-aldrende jente minst en gang. Trakassering av jevnaldrende (gutt og/eller jente) ble rapportert av 46 pst. av guttene og 34 pst. av jentene i stu-dien. Gutter er altså i større grad enn jenter invol-vert i seksuell fysisk maktbruk overfor andre.

Dette mønsteret stemmer godt overens med fun-nene fra de som har blitt trakassert (de oppgir oftere at det er gutt som har gjort det).⁴¹

Bendixen og Kennair fant i 2014 kartleggingen at et flertall av de ansatte rapporterer at de sank-sjonerer den som krenker og støtter de som blir krenket. Samtidig var det kun litt under halv-parten som besvarte spørsmål omkring inngri-pen/reaksjon. Det betyr at andelen som reagerer av hele lærergruppen kan være betydelig lavere.⁴²

7.4.3 Etnisitet

Norge har i de siste 40 årene blitt et mer multikul-turelt samfunn. Innvandrere og deres barn utgjør i dag mer enn 13 pst. av befolkningen. Det bor mennesker med bakgrunn fra over 220 land i Norge, og disse er spredt på alle landets kommu-ner.⁴³ Halvparten av innvandrerne og personene med innvandrerbakgrunn er fra et land i Europa.⁴⁴ Om lag elleve pst. av elevene har inn-vandrerbakgrunn.⁴⁵ I grunnskolen er om lag halv-parten av elevene med innvandrerbakgrunn født i Norge. Andelen elever med innvandrerbakgrunn varierer mellom skolene. Noen skoler har høy

andel elever med innvandrerbakgrunn – dette gjelder særlig for de større byene – mens andre skoler har få elever med slik bakgrunn.

Det er gjort noen undersøkelser om krenkel-ser, trakassering og diskriminering av elever med innvandrerbakgrunn, men det er en utfordring i denne sammenhengen at forskningen har brukt ulike kategoriseringer for å identifisere elevene, og at disse kategoriene ikke helt overlapper hver-andre. Eksempler på kategorisering er minoritets-elever, minoritetsspråklige minoritets-elever, elever med norsk som andrespråk og innvandrere.

Det er videre en utfordring at Elevundersøkel-sen ikke gir svar på individnivå. Man vet ikke hvem som rapporterer om krenkelser, mobbing og diskriminering, og derfor kan man ikke si noe om hva elever med innvandrerbakgrunn rapporte-rer i Elevundersøkelsen sammenlignet med andre elever.

Omfanget og hvordan det arter seg

Det er som nevnt, begrenset med forskning knyt-tet til krenkelser av elever på grunn av etnisiknyt-tet.

Seeberg utarbeidet i 2011 en kunnskapsstatus om etnisk diskriminering blant barn og unge for peri-oden 1999–2010.⁴⁶ Hun har her gått gjennom 46 studier om situasjonen i Norge og sett på både den direkte diskrimineringen, forstått som mob-bing og trakassering, og den indirekte, forstått som for eksempel at en institusjon har rutiner, som i sin konsekvens gir ulike muligheter.

Seeberg mener å finne at diskriminering innenfor skolen er relativt godt dokumentert. Forskningen viser ikke hvor mange dette gjelder, og om noen grupper er mer utsatt enn andre. Det kan synes som om det er kunnskapshull knyttet til omfanget av krenkelser i skolen som er knyttet til etnisitet.

Nedenfor gjennomgås funn i noen studier. Den eneste bakgrunnsvariabelen i Elevundersøkelsen er kjønn, slik at eventuelle forskjeller basert på etnisitet eller religiøs bakgrunn ikke er med i undersøkelsen.

Frøyland og Gjerustad har sett på ungdom med innvandrerbakgrunn og skolegang, deriblant

41 Bendixen og Kennair 2014 42 Bendixen og Kennair 2014 43 Meld. St. 6 (2012–2013) 44 Meld. St. 6 (2012–2013) 45 Meld. St. 6 (2012–2013)

Figur 7.4

46 Seeberg 2011

NOU 2015: 2 97

Å høre til Kapittel 7

trivsel og mobbing, og om det er forskjeller på skoler når det gjelder ungdommenes opplevelse på skoler med høy og lav andel elever med inn-vandrerbakgrunn.⁴⁷ De peker på at Elevunder-søkelsen 2012 viser at de aller fleste elevene trives i skolen. Det er få eller ingen forskjell mellom sko-ler med høy og lav andel elever med innvandrer-bakgrunn når det gjelder trivsel. Frøyland og Gje-rustad viser også i sin undersøkelse til at elever med innvandrerbakgrunn i Oslo har en mer posi-tiv opplevelse av læringsmiljøet i ungdomsskolen enn øvrige elever.⁴⁸ I videregående opplæring er tendensen at elever med innvandrerbakgrunn her har en mindre positiv opplevelse enn øvrige elever. Denne tendensen er tydelig blant annet når det gjelder mobbing, der de ser at for elever med norsk bakgrunn faller andelen som blir mob-bet, når elevene blir eldre. Noe tilsvarende skjer ikke blant elever med innvandrerbakgrunn. Dette kan forklares blant annet med diskriminering fra jevnaldrende.

Bakken fant i en studie at minoritetsspråklige elever gruet seg noe oftere enn majoritetsspråk-lige elever til å gå på skolen (29 mot 16 pst.).⁴⁹ Samtidig var andelen nokså lik når en så på ande-len elever som sier at de trives på skoande-len (hen-holdsvis 83 og 85 pst.). En høyere andel minori-tetsspråklige elever (tolv pst.) enn majoritetse-lever (sju pst.) rapporterte om erfaringer med mobbing fra medelever på skolen. Disse ulikhe-tene var større blant elever i videregående opplæ-ring (henholdsvis ti og fire pst.). Bakken fant ikke noen signifikant sammenheng mellom minoritets-språklige elevers tendens til å grue seg til å gå på skolen og erfaringer med faglige nederlag. Resul-tatene antyder at det å bli ekskludert fra det sosi-ale fellesskapet elevene imellom er langt viktigere for elevers mistrivsel enn faglige problemer.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) gjennomførte i 2006 også en liten under-søkelse der de intervjuet ni ungdommer i fem nor-ske byer.⁵⁰ Åtte av de ni ungdommene fortalte at de hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet i skolen på grunn av sin etniske bakgrunn. Ungdommene fortalte om «rasistisk erting» og mobbing, samt mer skjulte krenkelser. Det påpekes at et felles-trekk er at lærernes og andre voksenpersoners måte å håndtere dette på ved enten passiv legiti-mering eller aktiv interaksjon, er sentral. Elevene beskriver diskrimineringsopplevelsen som en

kumulativ prosess der enkelthendelsene kan være små, men summen av hendelser blir stor.

NIFU fant i en utvalgsundersøkelse at skoler med høy andel elever med særskilt norskopplæ-ring rapporterer om mer mobbing på skolen.⁵¹ Det er en tendens til at elever med minoritets-språklig bakgrunn legger til grunn en annen og mindre streng definisjon av mobbing. Det er sær-lig kravet om gjentakelse som forstås mindre strengt. Ut fra dette tolker NIFU at minoritets-språklige elever har en forståelse av mobbebegre-pet som i stor grad minner om hvordan begremobbebegre-pet brukes i dagligtalen, i motsetning til hvordan begrepet brukes i en del forskning. I Elevunder-søkelsen 2012 kommenteres funnene til NIFU.

Det vises til at NIFU mener å ha funnet en viktig forklaring på forskjellen i hvordan elevene avgren-ser mobbing som fenomen.⁵² De fant at elevene ved skoler med minst mobbing har levert tekster som neste uten unntak poengterer at mobbing er erting eller plaging over tid, ikke en engangshen-delse. På skolene med mest mobbing finner de at elevene forteller om mange ulike former for fysisk og psykisk plaging fra andre som eksempler på mobbing, men at nesten ingen av tekstene under-streker at mobbing kjennetegnes ved gjentakelse.

De kan ikke si sikkert hvorvidt dette er typisk for elever som får særskilt norskopplæring, men de kan ikke utelukke at disse elevene overser denne presiseringen i den definisjonen som er gitt i Elev-undersøkelsen. NIFU skriver videre at dette kan være et viktig bidrag til å forklare hvorfor det er flere elever som rapporterer om mobbing ved sko-ler der mange av elevene får særskilt tilrettelagt norskopplæring.⁵³

Årsaker til krenkelser

Når det gjelder forklaringer på hvorfor elever krenkes på grunn av etnisitet og sin innvandrer-bakgrunn, er forklaringene i stor grad knyttet til oppfatninger og samfunnets normer. Et eksempel på dette er Rogstad og Nybøen, som trekker frem hvordan rasisme og diskriminering er knyttet til grunnleggende forestillinger om normalitet. De uttaler følgende:

«Rasisme og diskriminering aktualiserer impli-sitte eller ekspliimpli-sitte fortolkninger om hvem ‘vi’

er i motsetning til ‘de andre’. Man kan starte med å spørre ut om det finnes noen norske

47 Frøyland og Gjerustad 2012 48 Frøyland og Gjerustad 2012 49 Bakken 2003

50 OMOD 2006

51 Lødding og Vibe 2010 52 Wendelborg mfl. 2013 53 Lødding og Vibe 2010

98 NOU 2015: 2

Kapittel 7 Å høre til

kjerneverdier som er med på å skille i inngrup-per og utgrupinngrup-per. I tilfeller, hvilke verdier er dette, og hvem har makten til å definere dem som avgjørende, og følgelig stemple borgere med andre verdier som annerledes og avvi-kende?»⁵⁴

Videre uttaler de at hva som til enhver tid regnes som normalt, har betydning fordi det er den måle-stokken alle andre ses og vektes i forhold til.⁵⁵ Forståelsen av hva som er normalt, kan virke dis-kriminerende eller rasistisk. De mener at i Norge er forholdene slik at

«På den ene siden en majoritetsbefolkning som gjennomgående ikke ser seg selv som rasis-tisk, men som samtidig har klare forestillinger om noen norske verdier som samfunnet er tuf-tet på. På den andre siden en minorituf-tetsbefolk- minoritetsbefolk-ning som i begrenset grad ser seg selv som utsatt for rasisme, men hvis personlige livshis-torier tyder på at erfaringer med rasisme er utbredt.»⁵⁶

Seeberg peker i kunnskapsstatusen, som det er referert til over, også på at skolen selv er en aktiv utøver av diskriminering både gjennom praksisen til enkelte ansatte, og ved en systematisk for-skjellsbehandling av elever ut fra deres gruppetil-hørighet.⁵⁷ Hun peker på at når forskjell i seg selv blir problematisk, fører dette til at enkeltelever som ikke kan eller vil fremstå som «norske», ste-reotypiseres. Hun mener at dette fører til en assi-milerende skolepolitikk som fører til at det blir vanskelig å forholde seg til etnisk diskriminering og de problematiske holdningene og praksisene som dette uttrykker.⁵⁸ «Gode intensjoner blir gjennom slik ‘fargeblindhet’ til dårligere, ‘rasisme-blinde’ praksiser.»⁵⁹ Dette er også et funn hos Svendsen.⁶⁰ Seeberg peker også på at mange lærere overser etnisk diskriminering mellom elev-ene. Faren ved at voksne autoriteter unngår å gripe inn, er, slik hun ser det, at elevene kan opp-leve diskrimineringen som legitim. Veien fra unn-vikelse til legitimering kan være kort. Seeberg viser til sin egen studie fra 2003 og hevder at denne passiviteten kan være en følge av at

lærerne opererer med en overordnet likhetsideo-logi som gjør det vanskelig å håndtere diskrimine-ring.⁶¹

Mobbing knyttet til etnisitet som diskrimineringsgrunnlag

Det er gjennomført få undersøkelser i Norge som tar for seg mobbing i skolen blant ungdom med innvandrerbakgrunn særskilt. Den som har gjort mest på dette feltet, er Hildegunn Fandrem. Fan-drem undersøkte i sin doktoravhandling mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn.⁶² I en studie som ble gjennomført av Fandrem mfl. i 2009, basert på et stort landsdekkende utvalg ungdom-skoleelever, fant de ikke noen forskjeller i grad av utsatthet mellom elever med etnisk norsk bak-grunn og elever med innvandrerbakbak-grunn.⁶³ Fan-drem mfl. undersøkte videre i 2012, i et mindre utvalg, om elever med innvandrerbakgrunn var mer utsatt for mobbing enn elever med etnisk norsk bakgrunn. De fant da at elever med innvan-drerbakgrunn rapporterte om høyere nivå av utsatthet. Bakken og Nordahl fant også i en studie i 2003 at unge innvandrere hadde en høyere risiko for å bli mobbet sammenlignet med elever med etnisk norsk bakgrunn.⁶⁴ I forskningen er det altså inkonsistens i funn knyttet til om elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for mobbing.

Også i andre land spriker funnene. Fandrem mfl.

viser til studier i USA, der forskerne fant at inn-vandrerbakgrunnen til unge var en risikofaktor for å bli mobbet. I andre europeiske land, som for eksempel Nederland, fant man ikke slike forskjel-ler.⁶⁵

Fandrem mfl. undersøkte også det å utføre mobbing.⁶⁶ Her er det konsistens i funnene. De fant her at både i data fra skolemiljøundersøkel-sen fra 2001 og i data fra den lokale undersøkelskolemiljøundersøkel-sen deres, der 38 pst. av elevene på skolen var innvan-drere, var mobbing mer utbredt blant innvandrer-gutter. Mer konkret fant de at innvandrergutter mobber andre mer, samtidig som de fant at inn-vandrergutter var overrepresentert når det gjaldt å bli identifisert som mobbere. Videre fant de at innvandrergutter sjeldnere enn forventet ble iden-tifisert som ikke-mobbere sammenlignet med nor-ske gutter, innvandrerjenter og nornor-ske jenter.

54 Rogstad og Midtbøen 2009 55 Rogstad og Midtbøen 2009 56 Rogstad og Midtbøen 2009 57 Seeberg 2011

58 Seeberg 2011 59 Seeberg 2011 60 Svendsen 2013

61 Seeberg 2011 62 Fandrem 2011 63 Fandrem mfl. 2009 64 Bakken og Nordahl 2003 65 Fandrem mfl. 2012 66 Fandrem mfl. 2009 og 2012

NOU 2015: 2 99

Å høre til Kapittel 7

Resultatene viste også at innvandrerjenter oftere enn forventet ble identifisert som ikke-mobbere, og sjeldnere enn forventet ble identifisert som

Resultatene viste også at innvandrerjenter oftere enn forventet ble identifisert som ikke-mobbere, og sjeldnere enn forventet ble identifisert som

In document Å høre til NOU (sider 94-99)