Digital mobbing og krenkelser
Boks 6.1 Et eksempel på hvordan nettet bidrar til positiv støtte
Et eksempel på hvordan Internett og sosiale medier skaper nye forutsetninger for støtte hos de som utsettes for krenkelser og mob-bing, er den svenske Stiftelsen Friends’ Face-book-side med over 34 000 følgere. Siden fyl-les ofte med historier fra unge og voksne som deler sine erfaringer med mobbing og hvor-dan det har påvirket dem. Det handler ikke bare om å dele historier for å finne styrke i at andre har lignende opplevelser, men skaper også muligheter til diskusjoner i kommentar-feltene der følgerne kan gi hverandre støtte og råd i hva de kan gjøre. Mange unge som utset-tes for mobbing følger siden og kontakter Fri-ends via Facebook for råd og støtte.
Figur 6.1
10 Staksrud 2013 11 Friends 2015
82 NOU 2015: 2
Kapittel 6 Å høre til
mobbing på sosiale medier. Omvendt er det hele 87 pst. av de som utsettes for digital mobbing, som også utsettes for mobbing på skolen.12
I det følgende skisserer vi hva som kan være viktige aspekter ved digital mobbing og som der-med skiller denne typen mobbing fra tradisjonell mobbing. Hensikten er å skape en forståelse av kompleksiteten i den digitale mobbingen blant barn og unge i norske skoler. Mange av de nye aspektene som vi her beskriver ved digital mob-bing, vil også gjelde for krenkelser, trakassering og diskriminering som skjer digitalt.
6.3.1 Forskning på digital mobbing
I det følgende gjennomgår vi først hva den inter-nasjonale forskningen er enig om at særskilt kjen-netegner digital mobbing. Deretter tilføyer vi en rekke aspekter som er typiske for digital mob-bing, som blant annet er basert på den nyeste skandinaviske forskningen. Når vi her trekker frem hva den internasjonale forskningen er enig om, for deretter å tilføye funn basert på spesifikk skandinavisk forskning, er det fordi det også er forskjeller på amerikanske og norske/nordiske barn. Dette gjelder for eksempel den historiske tilgangen på nye medier slik som Internett, mobil, dataspill, tilgang på bredbånd, teknisk kompe-tanse og så videre.13 Dette er forskjeller som kan påvirke dynamikken i digital mobbing.
Nordiske land er på mange områder spesielle når det gjelder barn og unges tidlige tilgang til og bruk av nye medier og atferd. Norske barns selv-stendighet og vekten på deres rett til deltaking er for eksempel viktig for å forstå både digital mob-bing, og mangelen på oversikt fra foreldre og lærere. Dette påvirker også hvilke tiltak som kan være mest effektivt for å bekjempe den digitale mobbingen. Tiltak for å bekjempe digital mobbing må ta utgangspunkt i de barna vi har, og den sosi-ale virkeligheten de lever i. Norske barn lever i en virkelighet der en stor del av den sosiale interak-sjonen mellom jevnaldrende skjer gjennom sosi-ale medier på Internett og via mobiltelefon. Dette er arenaer som er privatiserte og oppleves som svært personlige. For eksempel viser forskning hvordan foreldre i Europa i mindre grad kontrolle-rer og gir regler for barnas bruk av håndholdt tek-nologi fordi de oppfatter dette som mer privat.14 I Norge er tilgangen på mobiltelefon og nettbrett svært høy, også blant de yngre aldersgruppene.15
Dette kan føre til at tiltakene vil se litt annerledes ut i Norge enn for eksempel i andre regioner i Europa og i USA. En studie basert på EU Kids datasett har sett på hvilke tiltak som har positiv effekt på atferdsendring hos barn og unge som på ulike områder har brukt Internett på en negativ måte. Kort oppsummert er det nesten bare forel-dres involvering som har en positiv effekt på bar-nas atferdsendring i Norge.16 Foreldremediering står sterkt i nordisk kultur, og dette betyr at forel-drene må ha en sentral rolle i tiltaksutformingen.
Videre er det viktig å huske at medieformene generelt endrer seg raskt, og at det som karakteri-serte barn og unges mediebruk i år 2000, ser annerledes ut i dag, da media er langt mer inte-grert i barn og unges liv.
6.3.2 Tre viktige aspekter som kan være tilstede ved digital mobbing
Det er tre aspekter som ofte er til stede ved digital mobbing: Det er ofte vanskelig å slippe unna, ano-nymitet og den uendelige offentligheten.
Det vanskelige i å slippe unna
Det første aspektet som nær sagt alltid er til stede ved digital mobbing dreier seg om det vanskelige i å slippe unna. Kravet om alltid å være tilgjengelig og at det ikke finnes gjemmesteder fra digital mobbing, er trekk som går igjen i forskningsbe-skrivelsene av digital mobbing. Bilder og tekst kan tas frem om og om igjen. Slik følger digital mobbing med hjem17, og det eksisterer nærmest ikke noe fristed.18 De negative konsekvensene av å trekke seg ut av fellesskapet og vekk fra de digi-tale plattformene kan være større enn å velge å bli der.
Kowalski og Limber peker på hvordan digital mobbing kan forekomme når som helst. Dette kan øke opplevelsen av sårbarhet og hvordan tek-nologien tillater individer å nå hverandre ikke bare på alle steder, men også til alle tider.19 Når teknologien involveres vedvarer den digitale mob-bingen selv om man har kommet hjem. Til dette tilføyer Hinduja og Patchin, at det lettere også kan forekomme angrep fra mange forskjellige perso-ner, ettersom teknologien ikke lenger gjør det nødvendig å befinne seg på samme fysiske sted.20
12 Flygare og Johansson 2013 13 Helsper mfl. 2013, Staksrud 2011 14 Stald mfl. 2014
15 Medietilsynet 2014a 16 Staksrud og Ólafsson 2013 17 Slonje og Smith 2008 18 Kowalski mfl. 2008 19 Kowalski og Limber 2010
NOU 2015: 2 83
Å høre til Kapittel 6
Teknologien gjør det lettere å være flere som for-følger én bestemt person.
Den digitale arenaen som krenkelsen skjer på, gjør at den som mobbes har opplevelsen av ikke å kunne slippe unna. Muligheten til å sende og motta ondskapsfulle meldinger hele døgnet, over uendelige avstander, og at tekst og bilder kan tas frem igjen gjør det vanskelig å flykte fra mobbin-gen.21 Barn og unge som blir utsatt for digital mobbing, beskriver en opplevelse av forfølgelse, noe de ikke blir kvitt. I tillegg uttrykker disse barn og unge en opplevelse av å være utestengt fra en felles arena. Det vanskelige i å slippe unna aktualiseres og forsterkes også av at det som leg-ges ut på nettet, kan være vanskeligere å fjerne.
Anonymitet
Anonymitet fremheves av mange forskere som et aspekt ved digital mobbing. Bruken av digitale medier gjør det mulig å være anonym. Muligheten for anonymitet endrer seg imidlertid med de kon-krete mediens format og dermed hvorvidt og hvordan anonymiteten blir en mulighet, for eksempel om det er krav til et brukernavn eller ikke på en sosial nettside. Anonymitet viser der-med til de forskjellige mulighetene for usynlighet som åpnes både for de som skriver, og for de som ser og mottar meldingen. Dette fører til at det blir mulig å mobbe på andre måter digitalt enn ansikt til ansikt.22
Når det er mulig å skjule avsenderens identi-tet, skaper det uvisshet hos mottakeren, noe som igjen kan føre til utrygghet. Anonymiteten gjør også mottakeren usynlig for avsenderen. Dermed kan avsenderen ikke se offerets reaksjon og der-for heller ikke justere sine egne handlinger. Slonje og Smith peker på at fraværet av direkte tilbake-melding på den digitale mobbingen gir færre muligheter for følelsesmessig justering. I tillegg er det færre muligheter for at tilskuerne kan gripe inn.23 Kowalski mfl. sine studier av digital mob-bing viser at nesten halvparten av de spurte i deres undersøkelser sier at de ikke visste hvem som mobbet dem og peker på at anonymiteten kan bety at de som mobber ikke får øye på effekten av sine handlinger.24
Samtidig er det mange som vet hvem som utfø-rer den digitale mobbingen. En rapport utgitt av Stiftelsen Friends viser at av de som har blitt kren-ket, mobbet eller utsatt for seksuelle trakasserin-ger, svarte fire av ti i den yngre aldersgruppen og tre av ti i den eldre aldersgruppen at de som utsatte dem for digital mobbing, også utsatte dem for mobbing utenfor nettet. Det er flere jenter (40 pst.) enn gutter (30 pst.) som blir utsatt for både tradisjonell mobbing og digital mobbing av samme person.25 Årsaken kan være at den digitale mob-bingen har sammenheng med kjente relasjoner som eksisterer utenfor den digitale arenaen. Dette viser at anonymitet ikke er et gjennomgående trekk ved den digitale mobbingen.
I en del tilfeller oppfatter de som utfører digital mobbing seg selv som anonyme.26 Dooley viser til at anonymitet kan være et trekk ved digital mob-bing, og de som velger å være anonyme, rapporte-rer at de ikke ville gjort det «offline».27 Ved tekno-logisk kommunikasjon finnes det mange mulighe-ter til å være anonym. Avsenderen kan for eksem-pel ringe og sende meldinger uten å tilkjennegi hvem han eller hun er, såkalt «caller ID».28 Tilsva-rende muligheter finnes i sosiale medier, som å lage falske e-postadresser under pseudonymer og bruke falske navn på ulike meldings- og chatte-tjenester. Utøveren i digitale mobbesituasjoner kan ta i bruk falsk identitet eller fantasifigurer.29 En ofte brukt digital mobbestrategi er også å opp-rette en falsk profil på et sosialt nettverk, som man så benytter for å plage andre.30 Flere forskere trekker også frem at anonymiteten gjør at de som mobber og trakasserer, gjør dette enda verre enn de ellers ville ha gjort, og at individer som vanlig-vis ikke ville mobbet tradisjonelt, kan velge å gjøre dette anonymt på nettet.31 Ut fra dette kan det antas at anonymitet bidrar til å svekke de naturlige grensene for hva som er akseptabel opp-førsel.32
Menesini mfl. peker på at det er motstridende syn på om anonymitet er et særegent trekk ved digital mobbing eller ikke. Menesini mfl. har i sine studier funnet at anonymitet ikke utgjør en nød-vendig betingelse for å kategorisere en handling som digital mobbing. Det er imidlertid fortsatt et
20 Hinduja og Patchin 2009 21 Kowalski mfl. 2014
22 Spears 2009, Slonje og Smith 2008, Kowalski mfl. 2008, Shariff 2008
23 Slonje og Smith 2008 24 Kowalski mfl. 2008
25 Friends 2015
26 Kowalski og Limber 2010 27 Dooley mfl. 2009 28 Staksrud 2013 29 Nærbøe 2011 30 Staksrud 2013 31 Lüders mfl. 2009
32 Staksrud 2013, Roland 2014
84 NOU 2015: 2
Kapittel 6 Å høre til
viktig aspekt fordi det påvirker alvoret i handlin-gen, formen for mobbing og reaksjonen til den som utsettes for denne typen mobbing. Anonymi-tet bør i tillegg ses i sammenheng med andre vil-kår, for eksempel ujevnt styrkeforhold, for å bli fullt ut forstått.33 Det er ingen tvil om at å utføre negative handlinger anonymt gjør at den som blir utsatt kommer i en avmaktsposisjon. Det er dess-uten viktig å skille mellom anonymitet og dis-tanse. Distanse er for eksempel ikke å kunne se den andres reaksjon på en melding eller e-post.
Dette er imidlertid ikke det samme som anonymi-tet.34
Den uendelige offentlighet
Det tredje aspektet fremhever det potensielt uen-delige antall tilskuere, eller den uenuen-delige offentlig-het, som noe som skiller digital mobbing fra ansikt til ansikt-mobbing.35 Et bilde kan bli mer pinlig og fornærmende dersom det sendes til et uendelig antall kjente og ukjente mennesker.36 Spears mfl.
beskriver hvordan en melding kan bli tilgjengelig for millioner snarere enn for noen få utvalgte per-soner.37 I den tradisjonelle mobbingen forblir til-skuerne innenfor den velkjente sosiale gruppen, mens den digitale mobbingen utvider det potensi-elle publikummet enormt. Digital mobbing hand-ler om at et langt større antall mennesker kan involveres. Som Spears mfl. utrykker det, er det tale om et større, oftest ukjent grenseløst publikum.
Når dette kombineres med anonymitet som tekno-logien muliggjør, kan dette få store konsekven-ser.38 Beskjeder kan altså sendes til et ubegrenset antall mottakere på få sekunder. Like mye som det faktisk skjer, er frykten for at det kan skje når som helst, kanskje like viktig. Uvissheten om og fryk-ten for at det kan skje, fører til en mangel på kon-troll som gjør at digital mobbing skiller seg fra den tradisjonelle mobbingen.
I tradisjonell mobbing har tilskuereffekt og sosiale ekskluderingsmekanismer betydning. Når det gjelder digital mobbing er det noen likhets-trekk. Den digitale mobbingen blir annerledes når det er flere mottakere og mange for eksempel kan se et pinlig bilde. Fordi et bilde kan spres så fort til mange ved bruk av en mobiltelefon eller Inter-nett, er det ikke overraskende at effekten av en
slik handling vil oppleves å være mer ødeleg-gende for den som blir utsatt for digital mobbing.
Poenget er at den effekten som gruppen med per-soner som mobber eller tilskuere får digitalt, over-stiger gruppen i skolegården fordi den ikke er begrenset av skolegården. Det mulige publikum-met er uendelig.39 Innenfor digital mobbing gjør den økte publisiteten at tilskuerrollen innebærer en forsterkning eller ignorering av den handlin-gen som er skjedd på nettet.40 Dette kan gjøres på ulike måter, gjerne gjennom publisering av kom-mentarer eller «likes», eller gjennom å ikke «like»
noe. Den økte publisiteten gjør også at det skjer en ansvarspulverisering av den negative handlin-gen, og det kan også være vanskeligere og identi-fisere hvem som er hovedaktørene bak mobbin-gen.
6.3.3 Flere aspekter ved digital mobbing De tre aspektene over er det enighet om interna-sjonalt når det gjelder hva som karakteriserer digital mobbing. I tillegg omtales det i nordisk forskning og i britisk forskning en del andre karakteristika som en mener er typiske for denne typen mobbing.
Tilstedeværelsen av «bevis» på at mobbing har funnet sted. Når mobbing skjer på nettet, på mobiltelefoner eller annet kommunikasjonsut-styr, gjør dette det mulig å fremskaffe bevis på at mobbing og krenkelser faktisk har funnet sted.
Internetts natur gjør at alt som legges ut på eller formidles gjennom nettet, i prinsippet også kan lagres og dermed dokumenteres. Dette gjelder også selv om avsenderen og mottakeren senere har slettet kommunikasjonen, kommentarene eller bildene. Dette betyr at man i situasjoner med digital mobbing kan fremskaffe dokumentasjon på den kommunikasjonen som har foregått, og hvem som har vært involvert. Slik blir det lettere å kon-frontere de som har vært med på de negative handlingene. Det er også mulig for offeret å lagre meldinger og bilder, for senere å kunne vise fre-kvensen og alvorlighetsgraden i den digitale mob-bingen.41 Imidlertid er det viktig å huske på at mulighetene for anonymitet kan gjøre det vanske-lig å avdekke hendelsesforløpet og bruke bevi-sene.
Posisjonene til de som blir mobbet og de som utfører mobbingen, er ikke alltid stabilt knyttet til enkeltindivider.42 Posisjonene og rollene
forsky-33 Menesini mfl. 2012 34 Dunkels 2011
35 Shariff 2008, Slonje og Smith 2008 36 Dooley mfl. 2009
37 Spears mfl. 2009 38 Katzer mfl. 2009
39 Dooley mfl. 2009 40 Salmivalli 2013
41 Staksrud 2013, Kofoed 2013
NOU 2015: 2 85
Å høre til Kapittel 6
ver seg mellom mennesker, slik at den som gjen-kjennes som offer den ene dagen, kan være den som utfører mobbingen den andre dagen. Disse prosessene og rolleskiftene kan være utydelige.
Dette gjør seg særlig gjeldende ved digital mob-bing der rollene kan skifte veldig hurtig på ulike digitale arenaer.43
Når teknologien formidler kommunikasjonen vil de menneskene som er involvert ikke alltid være involvert samtidig. Dette innebærer at den følelsesmessige involveringen vil være forskjøvet, noe som igjen kan føre til en intensivering av kon-flikten. Dette trekket gjelder teknologisk formid-let kommunikasjon generelt, men er også viktig når kommunikasjonen får krenkende eller eksklu-derende effekter.44
Digital mobbing rommer et sterkt spektaku-lært aspekt, i form av for eksempel hatgrupper, fal-ske profiler, utveksling av grove tekstmeldinger, status oppdateringer og sterkt seksualiserte inn-holdselementer som gjør det flaut eller vanskelig å formidle det videre til voksne.45 Det spektaku-lære aspektet ved digital mobbing får mye opp-merksomhet, og en kan bli forledet til å tro at dette er det viktigste kjennetegnet. Den digitale mobbingen og konsekvensene av den må imidler-tid også forstås sammen med det hverdagslige som opprettholder og vedlikeholder det spektaku-lære og utstøtelsen. Det subtile må forstås som alle de små hverdagslige ytringer, handlinger og hen-delser som tilsynelatende ikke ser grove ut, men som likevel bidrar til ytterligere utstøting av noen individer, og som forsterker en negativ klassekul-tur. Et eksempel kan være holdninger som bærer preg av at «hun passer bare ikke inn her».46
Uvissheten er den følelsen som ser ut til å dominere i tilfeller som handler om digital mob-bing. Uvissheten om hvem avsenderen er, omfan-get, hvor lenge den vil vare, om den rammer andre neste gang, uvissheten om hvordan den skal kunne stoppes, og hvor man kan søke hjelp
er et helt sentralt kjennetegn ved den digitale mobbingen.47
De voksne er som regel ikke til stede på de samme digitale arenaene som barna. Barn og unge har på mange måter funnet et frirom der de voksne ikke kan slippe inn. Konsekvensene blir at de voksne føler seg maktesløse og bekymret fordi de ikke helt forstår hva barna driver med, og har en følelse av at de «raser forbi» med en kompe-tanse voksne ikke har. Denne følelsen er imidler-tid ikke kommet med Internett, men har til alle tider vært en del av en generasjonsrelatert panikk for det nye og fremmede.48
Staksrud omtaler de som blir oversett og ute-stengt i de digtale media som digitale spøkelser.49 Denne formen for digital mobbing består i å bli utelukket fra ‘likes’, ‘tags’ og generell involvering i den sosiale utvekslingen på nettet mellom men-nesker som man i utgangspunktet ønsker å være en naturlig del av. De digitale spøkelsene er til-stede der hvor andre jevnaldrende er, men ingen ser dem.50
6.3.4 Omfanget av digital mobbing
Fra internasjonale kvantitative undersøkelser vet vi at digital mobbing finnes alle steder, men at tal-lene varierer. Tidlige tall fra England viser at 4 pst.
rapporterer at de har mottatt ubehagelige SMS-beskjeder.51 I USA svinger tallene fra ni pst. som har vært utsatt for digital mobbing52, til 40 pst.53 De store forskjellene forklares med forskjellige kriterier i undersøkelsene, respondentenes ulike alder, forskjellige definisjoner og undersøkelses-metoder.54 Men som Hinduja og Patchin påpeker, er tallet ikke null i noen undersøkelser.55 Digital mobbing forekommer altså blant skolebarn i mange land, også i Norge.
42 Søndergaard 2009
43 Kofoed 2009, 2013, Kofoed og Ringrose 2011 44 Kofoed 2009, 2014
45 Staksrud 2013 46 Kofoed 2013
Figur 6.2
47 Kofoed 2013, Spears 2009 48 Staksrud 2013
49 Staksrud 2014 50 Staksrud 2013
51 Oliver og Candappa 2003 52 Ybarra mfl. 2006
53 Raskauskas og Stoltz 2007
54 Smith mfl. 2008, Hinduja og Patchin 2009 55 Hinduja og Patchin 2009
86 NOU 2015: 2
Kapittel 6 Å høre til
I Norge er også tallene ulike, og det er derfor usikkerhet knyttet til omfanget av digitale kren-kelser og mobbing. Ulike studier gir imidlertid et godt bilde av at digital mobbing foregår. Olweus har i sine studier funnet at om lag 2,9 pst. av elev-ene rapporterer at de har blitt mobbet via nettet.56 Videre viser Elevundersøkelsen 2013 at om lag fem pst. av elevene har opplevd digitale krenkel-ser fra elever i klassen to til tre ganger i måneden eller mer.57 Dette dreier seg gjerne om å bli gjort narr av (4,4 pst.), holdt utenfor (2,3 pst.), spredt løgner om (11,5 pst.), truet (6,8 pst.) og få nega-tive kommentarer om utseendet sitt (4,8 pst.).58
I Elevundersøkelsen 2012 fant man at andelen tilfeller av digital mobbing økte i takt med alderen, for deretter å flate ut ved 10. trinn, og fenomenet ble deretter redusert på videregående skole.59 Samtidig er det flere studier som ikke har funnet noen klar sammenheng mellom alder og digital mobbing.60
En kunnskapsoversikt om digital mobbing anslår at om lag tre til fem pst. av barn og unge i Norge har opplevd å bli digital mobbet i løpet av den siste måneden.61 Dette funnet stemmer med tall fra Medietilsynet som viser at fire pst. av barn og unge (9–16 år) har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem via Internett eller mobil mer enn én gang i måneden. I
En kunnskapsoversikt om digital mobbing anslår at om lag tre til fem pst. av barn og unge i Norge har opplevd å bli digital mobbet i løpet av den siste måneden.61 Dette funnet stemmer med tall fra Medietilsynet som viser at fire pst. av barn og unge (9–16 år) har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem via Internett eller mobil mer enn én gang i måneden. I