Eksempel fra Skottland: Well-being i læreplanverket I Skottland er well-being langt på vei forankret

som fagovergripende mål i læreplanverket deres – Curriculum for Excellence. «Mental, emotional, social and physical wellbeing» er definert som et område for «across learning experiences and outcomes». Det vil si at well-being er et tema som det skal jobbes med på tvers av fagene. I tillegg er det fastsatt kriterier for hvordan skolen skal arbeide med well-being, og hva eleven skal oppnå. I læreplanen beskrives dette området på følgende måte:

«Social, emotional and behavioural skills are key skills for learning, life and work. Readi-ness to learn, and ongoing positive relations-hips and behaviour depend upon social and emotional wellbeing. Health and wellbeing across learning is responsibility for all. Chil-dren and young people should feel happy,

safe, respected and included in the learning environment and all staff should be proactive in promoting positive behaviour in the class-room, playground, and wider learning community.»

I læreplanen gis det konkrete beskrivelser av hvilken forståelse elevene skal utvikle:

– «I understand that my feelings and reactions can change depending upon what is hap-pening within and around me. This helps me to understand my own behaviour and the way others behave.»

– «I know that friendship, caring, sharing, fair-ness, equality and love are important in buil-ding positive relationships. As I develop and value relationships, I care and show respect for myself and others.»

172 NOU 2015: 2

Kapittel 13 Å høre til

få den hjelpen de trenger. Noen ganger vil dette kunne skje på skolen og andre ganger med hjelp fra andre tjenester. Dette forutsetter imidlertid at skolens personale har kompetanse i å avdekke så vel elever som sliter med psykiske plager, som elever som lever under risiko, for eksempel fordi foreldre har psykiske lidelser eller rusproblemer.

Barn med ADHD/hyperaktivitet har langt større sjanse for å bli oppdaget og få hjelp av spesialist-helsetjenesten enn barn med emosjonelle lidel-ser.⁹¹ I tillegg må skolen jobbe for å skape et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer god psykisk helse hos alle elever, også de med psykiske plager eller de som lever i risikofylte omsorgssituasjoner.

For elever som sliter med psykiske vansker, eller som er sårbare av andre grunner, kan en god rela-sjon til lærere og medelever spille en avgjørende beskyttende rolle.

Utvalget vil også peke på at temaet psykisk helse har for liten plass i lærerutdanningene. Det er nødvendig at lærere har overordnet kunnskap om kjennetegn ved psykiske lidelser, hvordan de kommer til uttrykk, hvordan de kan forebygges, og hvordan man kan veilede og henvise elever til rett hjelpeinstans når det er behov for det. Det er også viktig at lærere har kunnskap om mildere psykiske vansker og hva som fremmer god psy-kisk helse og forebygger plager hos alle elever.

Det er viktig at lærerne får god kjennskap til og innsikt i eksternt støtteapparat, både i kommune-helsetjenesten og i spesialistkommune-helsetjenesten, som kan hjelpe barn og unge som har store og sam-mensatte vansker. Utvalget anbefaler at temaet psykisk helse blir innarbeidet som et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdannin-gene. I tillegg er det viktig at det finnes tilgjenge-lige kunnskapsbaserte tiltak både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten, slik at barn og unge med psykiske plager og mer alvorlige lidel-ser kan få hjelp. Dette omtales nærmere i kapittel 18.

Utvalget er opptatt av at det i dag ikke er kapa-sitet til at alle barn med psykiske vansker kan få behandling i barne- og ungdomspsykiatrien og spesialisthelsetjenesten. Barn og unge med mil-dere plager må derfor gis et tilbud kommunalt og på skolen, eventuelt med veiledning fra andre tje-nester. Noen barn og unge, for eksempel de som er engstelige og redde, vil kunne ha nytte av et gruppebasert tiltak som for eksempel Mestrende barn. Tilbudet gis på skolen, men kun til barn som har symptomer på angst eller depresjon. Sko-len må være tilrettelagt for alle barn – også de

med ulike helseplager (både psykiske og fysiske).

Utvalget anbefaler at det finnes tilgjengelige kunn-skapsbaserte tiltak (behandling og forebygging) både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetje-nesten, og at det etableres et godt samarbeid mel-lom tjenestene som leverer disse, og skolen. Dette behandles nærmere i kapittel 18.

13.5.5 Elevenes mulighet til å delta i demokratiske prosesser på skolen Det er lettere å få slutt på mobbing og krenkelser dersom elevene inkluderes i arbeidet.⁹² Det er derfor helt avgjørende at skolen tar seg tid til å lytte til barna og involverer dem. Skolen bør ha et godt rammeverk for involvering av råd og utvalg.

Barns rett til medvirkning følger av barnekonven-sjonen artikkel 12. Her går det frem at barn skal høres, og at hans eller hennes mening skal tilleg-ges vekt. Det at eleven skal gis mulighet til med-virkning og har medansvar, er også fastsatt i opp-læringsloven § 1-1. Elevens medvirkning er også utdypet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i prinsipper for opplæring.

For at elevene skal kunne medvirke på en god måte er det, som vist i kapittel 10, en styrke at de har forståelse av demokratiske prosesser. Utvik-ling av elevens kompetanse på dette området er også skolens ansvar, se for eksempel læreplanen i samfunnsfag. Dessuten er det i prinsipper for opp-læringen understreket at skolen skal forberede elevene på å delta i demokratiske beslutnings-prosesser og stimulere til samfunnsengasjement.

Elevene skal få erfaring med deltakelse og med-virkning i demokratiske prosesser både i det dag-lige arbeidet og ved deltakelse i representative organer. Slike prosesser handler ikke om at fler-tallet bestemmer, eller at hver elev skal bestemme over seg selv. De handler om at elevene skal opp-leve følelsesmessig tilknytning til andre, og om å samarbeide og dele, og om å oppleve at det er lov å gjøre feil og å skifte mening. I en demokratisk prosess blir eleven møtt med respekt for sine uttrykk og ytringer.⁹³ Skolens forpliktelse til å gi opplæring i menneskerettigheter følger av barne-konvensjonen og læreplanverket. Norge er pålagt å gi elevene opplæring i deres grunnleggende ret-tigheter etter barnekonvensjonen, deriblant retten til å bli hørt, respekt for deres menneskeverd og deltakelse i samfunnet.

Utvalget mener at barnekonvensjonen er helt tydelig på at elever har rett til å si sin mening og å

91 Heiervang mfl. 2007

92 Pipping og Arrhenius 2013 93 Bae 2009

NOU 2015: 2 173

Å høre til Kapittel 13

bli hørt i saker som angår dem i skolen, og gjen-nom dette må de få innflytelse på skolens organi-sering. Utvalget mener at elevens rett til å bli hørt er en grunnleggende menneskerettighet, og at det er nødvendig med økt oppmerksomhet på dette. Utvalget ser elevers muligheter for å med-virke som en del av skolekulturen. Det handler om i hvilken grad elevene gis rom til å komme med sine meninger, og om de ansatte på skolen er lydhøre for elevens synspunkt. Men det handler også om de verdiene som skolen bygger på, blant annet om det er en kultur for å vise respekt for andres meninger, om lærerne ser elevene som verdige deltakere i beslutningsprosesser, og hvor-dan uenigheter håndteres. Utvalget er opptatt av at skolen må være inkluderende og ha en skole-omfattende tilnærming til arbeidet med det psyko-sosiale miljøet, der hele skolen involveres. Dette forutsetter at elevene får medvirke i skolens virk-somhet. Utvalget mener at medvirkning i skolen handler om elevers og elevgruppers rett til å bli sett, hørt og respektert i saker som angår dem.

Elevenes medvirkning omfatter retten til med-bestemmelse i saker der elevenes synspunkter skal bli hørt og vektlagt. Det handler ikke om at elevene skal bestemme på egen hånd, men det handler om at elevene skal bli informert, involvert og hørt i saker som er viktige for dem. For å få dette til i skolen mener utvalget at det er avgjø-rende at elevene får informasjon om hvilke rettig-heter de har, og hvordan de kan gå frem for å få innflytelse. Utvalget mener at det er lærerens ansvar å gi elevene denne informasjonen, og at dette er informasjon som bør gis i starten av hvert skoleår, slik at elevene vet hvordan de skal gå frem for å påvirke gjennom hele skoleåret.

Utvalget mener at opplæringen i menneske-rettigheter og demokrati må styrkes i norsk skole.

Dette vil være et nødvendig tiltak også for å redu-sere krenkelser og mobbing i norsk skole. Tilta-ket er utdypet i avsnitt 13.2.2 om skolekultur fordi det også er et viktig tiltak for å fremme en skole-kultur der elevene blir hørt. Elevene er viktige for at skolen blir formet av de verdiene og normene som følger av for eksempel barnekonvensjonen.

13.6 Foreldresamarbeid

I kapittel 10 er godt samarbeid med foreldrene en av faktorene som ble trukket frem som en sentral faktor for å utvikle et trygt psykososialt skole-miljø. Et godt foreldresamarbeid er viktig både for å fremme et trygt skolemiljø og for å forebygge krenkelser og mobbing.

Utvalget vil understreke at foreldrene må ses som en viktig ressurs. Foreldrene må gjøres bevisst på hvor viktige de er, og trygge på at det de har å bidra med, er viktig. Likeledes må forel-drene være klar over hvilke plikter de har overfor skolen. Det er foranket i dagens regelverk at sko-len har ansvaret for å etablere et samarbeid med hjemmet. Utvalget mener likevel at dette gjøres i varierende grad ved de ulike skolene. Utvalget er særlig opptatt av at det skal avholdes individuelle foreldresamtaler der elevens faglige og sosiale utvikling er et tema, sammen med hva henholds-vis skole og hjem kan gjøre for å hjelpe eleven, jf.

forskrift til opplæringsloven §§ 20-3 og 20-4. Utval-get mener at det skal inngå i de lokale planene til skolene at foreldresamtaler skal gjennomføres og at skoleledelsen tar et hovedansvar for å følge opp at disse samtalene faktisk gjennomføres.

Utvalget mener at skolen i foreldremøter og foreldresamtaler bør understreke viktigheten av foreldresamarbeidet, og oppfordre foreldrene til å engasjere seg i barnas skole. Utvalget er også opptatt av at foreldrene må bli hørt når de legger frem sine synspunkter overfor skolen, enten det gjelder skolen som organisasjon eller enkeltsaker.

Skolen må følge opp de innspillene foreldrene har, og inkludere foreldrene i problemløsningen. For at foreldre i større grad enn i dag skal kunne si sin mening om skolen, ønsker utvalget å oppfordre skoleeierne og skolene til å gjennomføre Foreldre-undersøkelsen, som i dag skjer frivillig én gang per skoleår. Foreldre kan da anonymt gi sin vurder-ing av skolens virke.

Utvalget ser at foreldresamarbeidet er avgjø-rende for både å forebygge og håndtere digitale krenkelser. I kapittel 6 fremheves det at et kjenne-tegn ved digital mobbing er kravet om alltid å være tilgjengelig, og at det ikke finnes gjemmeste-der. Digital mobbing skjer ofte utenfor skolen eller utenom skoletiden. Utvalget legger til grunn at det er foreldrene som i utgangspunktet har ansvaret for barna sine på fritiden. Videre foreslår utvalget i avnitt 15.13 at det presiseres i opplæ-ringsloven at skolen skal ha et ansvar for å gripe inn overfor krenkelser som skjer på fritiden, og som har sammenheng med skolens virksomhet.

Utvalget mener at dersom en elev sender en tru-ende SMS til en klassekamerat om kvelden om hva som skal skje på skolen dagen etter, har sko-len et ansvar for å gripe inn. Utvalget mener at selv om skolen har en aktivitetsplikt i disse tilfel-lene, er det foreldrene som har hovedansvaret for hvordan barna deres oppfører seg mot andre.

Utvalget mener at foreldrene gjennom foreldrean-svaret har en plikt til å «logge seg på» og holde

174 NOU 2015: 2

Kapittel 13 Å høre til

seg oppdatert om hva barna gjør og hva de utset-tes for gjennom digitale medier. Foreldrene må ha digital kompetanse og involvere seg i barnas nett-bruk. Elever som mobber andre via Internett eller mobiltelefon, har ofte foreldre som er mindre involvert i deres bruk av for eksempel datamaski-nen og Internett.⁹⁴ Utvalget mener derfor at det er behov for å oppmuntre foreldre til å engasjere seg og kommunisere med barna sine om mob-bing, spesielt digital mobbing. Skolen bør sørge for at det blir arrangert møter om hva digital mob-bing er, og bør informere om hvordan skolen håndterer mistanker om og kjennskap til digital mobbing. Videre mener utvalget at foreldrene også selv må sørge for å øke sin kunnskap om hvordan man kan bruke nettet på en trygg måte, og hvordan de selv kan være rollemodeller som demonstrerer passende og positiv atferd på nettet.

Utvalget vil understreke at det finnes flere nettste-der med informasjon om hva foreldre kan gjøre for å forebygge at deres barn tar del i digital mob-bing, for eksempel barnevakten.no og dubestem-mer.no.

13.6.1 Samiske skoler

Utvalget har blitt gjort kjent med at foreldresam-arbeid kan være særlig utfordrende i den samiske skolen. Utvalget er kjent med at samiske foreldre i selv, kan ha negative erfaringer fra sin skoletid.

Mye er historisk betinget. Fornorskingen har satt sitt preg på det samiske samfunnet, og i noen til-feller videreføres foreldrenes egne negative opp-levelser til neste generasjon, se kapittel 7.4.4.

Mange samer føler at de ikke styrer sitt eget liv fordi staten har styrt det samiske samfunnet på detaljnivå. Foreldrene stoler ikke på skolen og mener også at det er det offentlige som skal ordne opp i problemer som det offentlige selv har vært med på å skape. Dette har ført til at i mange tilfel-ler kan uavklarte roltilfel-ler og uklar rolleforståelse hindre et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Utvalget ser at samisk kultur har noen ekstra utfordringer når det gjelder betydningen av eleve-nes slektskap og historiske bakgrunn. Med

bak-grunn i dette ønsker utvalget at samarbeidet mel-lom hjem og skole styrkes i den samiske skolen, med særlig vekt på konflikthåndtering og rela-sjonsbygging. Utvalget mener at det er behov for statlige tiltak for å forebygge mobbing som er spe-sielt tilpasset samiske forhold. Utvalget foreslår derfor at det bevilges økonomiske ressurser for tilpassing av antimobbeprogrammer til samiske forhold og samisk virkelighet.

13.7 Brukerorganer

Foreldresamarbeid handler ikke bare om samar-beid med enkeltforeldre. Det handler også om samarbeid med foreldre som gruppe, og om å eta-blere et samarbeid mellom foreldrene. I opplæ-ringsloven kapittel 11 er det pålagt at skolene skal ha ulike brukerorganer der elever og foreldre skal være representert. Vi avgrenser oss her til forel-drenes arbeidsutvalg, elevrådet og skolemiljøut-valget.

13.7.1 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) I dag er det lovfestet i opplæringsloven § 11-4 at alle skoler skal etablere et foreldreråd der alle for-eldrene er representert, og et forfor-eldrenes arbeids-utvalg (FAU). FAU skal blant annet sikre reell medvirkning fra foreldrene og ha medansvar for elevenes skolemiljø. FAU skal representere alle foreldre ved skolen og bidra til at samarbeidet mellom hjem og skole er godt. I en utvalgsstudie blir det hevdet at FAU ofte har hatt et ensidig fokus på for eksempel dugnad og utemiljøet, og skolen har ønsket å involvere FAU i andre spørs-mål knyttet til skolens utvikling. En annen studie viser at foreldre er lite involverte når resultater fra blant annet Elevundersøkelsen skal følges opp.⁹⁵ Utvalget mener at skoleledelsen må ta et hoved-ansvar for at skolens brukerorganer nyttes slik som det er fastsatt i opplæringsloven. Skoleledel-sen må motivere lærere til å få brukerorganene etablert, og sørge for at alle aktører har tilstrekke-lige forutsetninger til å kunne delta aktivt.

Utval-94 Vandebosch mfl. 2009

Figur 13.5

95 Vibe og Sandberg 2010

NOU 2015: 2 175

Å høre til Kapittel 13

get mener at FAU må involveres mer i skolens utvikling enn det som skjer i dag. FAU bør invite-res til å diskutere skolens arbeid med det psyko-sosiale miljøet, for eksempel oppfølging av resul-tater fra Elevundersøkelsen. Utvalget mener at Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) bør gis i oppdrag å samle inn eksempler på god praksis, som så spres til skoleeiere, skoler og FAU. Dette kan gjerne gjøres digitalt.

13.7.2 Elevråd

Elevenes rett til medvirkning gjennom elevråds-arbeid er fastsatt i opplæringsloven §§ 2 og 11-6. Elevrådene er ikke gitt beslutningsmyndighet i skolesamfunnet, men kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Det er fastsatt i § 11-2 for grunnskolen at det skal være et elevråd ved alle skoler med representanter for elevene fra og med 5. trinn. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene ved skolen og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. For videregående opplæring følger det av § 11-6 at alle skoler skal ha et elevråd. Det er fastsatt i § 11-6 at elevrådet blant annet skal jobbe for læringsmiljøet, arbeidsforhol-dene og velferdsinteressene til elevene. I videre-gående opplæring er også allmøte for elevene lov-festet. I tillegg er det lovfestet at elevrepresentan-ter i videregående opplæring har møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder i drøftingen av alle pedagogiske og administrative saker som gjelder interessene til elevene, jf. § 11-8. Tilsvarende gjel-der for de ansatte, jf. kommuneloven § 26. Utval-get merket seg i kapittel 10 at det i for liten grad legges til rette for at elever skal kunne delta i elev-rådsarbeid. Utvalget mener at elevers medvirk-ning må styrkes. Utvalget anbefaler at det lages en kompetansepakke for elever og elevråd som er lett tilgjengelig for skoleeieren, skolen og elevene selv. Denne pakken må inneholde informasjon om elevers rettigheter, elevdemokrati, tilpasset opp-læring, rådenes og utvalgenes rolle og hvordan man kan realisere elevmedvirkningen. Utvalget mener at Elevorganisasjonen og Utdanningsdirek-toratet må få i oppdrag å utvikle denne kompetan-sepakken.

13.7.3 Skolemiljøutvalg

I opplæringsloven §§ 11-1a og 11-5a er det lovfes-tet at det skal opprettes et skolemiljøutvalg ved alle skoler. Skolemiljøutvalget skal bestå av elever, foreldre, lærere, skoleledelsen og kommunere-presentanter. Skolemiljøutvalget tilsvarer arbeids-miljøutvalget for de ansatte. Skolearbeids-miljøutvalget

skal jobbe for å øke deltakelsen til elever, foreldre, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet.

Felles nasjonalt tilsyn for 2010–2013 viste at mange skoler ikke hadde etablert et skolemiljøut-valg med den sammensetningen som loven kre-ver, og at viktige saker heller ikke ble lagt frem for representantene i dette utvalget slik gjeldende

§ 9a-6 fastsetter.⁹⁶ Utvalget mener at det er tydelig i opplæringsloven at skolene skal ha et skolemiljø-utvalg, og at dette er et viktig organ. Utvalget mener at skolen må bedre sin praksis når det gjel-der skolemiljøutvalget, og bruke dette på den måten som er angitt i loven. Utvalget mener at det må være obligatorisk at resultater fra Elevunder-søkelsen legges frem og diskuteres i skolemiljøut-valget. Utvalget vil i avsnitt 15.10 om regelverket vurdere om det er behov for å tydeliggjøre skole-miljøutvalgets oppgaver i loven.

Skolemiljøutvalget må også gis bedre mulig-heter til å uttale seg om de sakene som det blir forelagt. For at elever og foreldre i skolemiljøut-valgene skal kunne få informasjon om arbeidet med skolemiljøutvalget, mener utvalget at Utdan-ningsdirektoratets brosjyre om skolemiljøutvalg bør revideres i samarbeid med FUG og Elevorga-nisasjonen, slik at den også inneholder gode eksempler. Dette bør være en digital veileder som også inneholder ressurser til bruk for skolemiljø-utvalget. Utvalget mener at det er skoleeierens og skolelederens ansvar at brukerorganene har den kompetansen de trenger for å utføre sine opp-gaver. Dette omtales nærmere i avsnitt 15.10.

13.7.4 Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen (EO) er en partipolitisk uav-hengig og frivillig organisasjon som driftes av, med og for elever og lærlinger. Brukerorganisa-sjonen organiserer elever og lærlinger fra ung-doms- og videregående skoler fra hele landet.

Hovedoppgaven er å fremme og sette elevers og lærlingers meninger på den politiske dagsorde-nen, både på lokalt og nasjonalt plan. Politikken i organisasjonen er demokratisk forankret i Elevtin-get, der hver medlemsskole har mulighet til å være representert. I tillegg til å være et talerør i politikken er mye av organisasjonens arbeid rettet mot opplæring av elever i elevdemokrati og elev-medvirkning. Her bidrar EO med diverse skole-ringer, seminarer og kampanjer for skoler og elev-råd. Ofte er det skolene og elevene selv som tar

Hovedoppgaven er å fremme og sette elevers og lærlingers meninger på den politiske dagsorde-nen, både på lokalt og nasjonalt plan. Politikken i organisasjonen er demokratisk forankret i Elevtin-get, der hver medlemsskole har mulighet til å være representert. I tillegg til å være et talerør i politikken er mye av organisasjonens arbeid rettet mot opplæring av elever i elevdemokrati og elev-medvirkning. Her bidrar EO med diverse skole-ringer, seminarer og kampanjer for skoler og elev-råd. Ofte er det skolene og elevene selv som tar

In document Å høre til NOU (sider 171-176)