I rollen som profesjonell er det læreren som har mest makt i klassen, noe som innebærer at det skal stilles særlige krav til lærerens væremåte overfor elevene. Læreren er videre en svært viktig rollemo-dell når det gjelder sosial samhandling i skolen.
Elevene merker seg hvordan læreren forholder seg til ulike elever, og vil bruke dette som en referanse for hvordan de selv kan tillate seg å oppføre seg
1 Colnerud 2007
Boks 8.1 Jonas – et eksempel på en elev som mobbes av læreren I boken Jonas1 beskriver Jens Bjørneboe
hvor-dan mobbing fra voksne kan arte seg, og hvilke konsekvenser det kan få. Boken er skrevet i 1955, flere tiår før mobbebegrepet ble brukt for første gang, og omtales på bokomslaget som «et intenst oppgjør med lærerens ignoranse og maktmisbruk». Lærerinne Bøe oppdager etter første klasse at Jonas ikke kan lese, men har pugget tekstene slik at han har fremstått som lesekyndig. I en skjebnesvanger skoletime tvin-ger lærerinne Bøe til medelevens fortvilelse Jonas til å lese i leseboken i 35 lange minutter:
De stønnet og jamret lavt over alle ordene han viklet seg inn i, over småordene han leste baklengs, og over alle bokstavene han byttet om. Av og til lo de, særlig når det var lette ting han ikke klarte – eller leste «og» som «god».
Frøken Bøe, som ellers tok det svært nøye når det gjaldt ytringer i timen, lot dem bare holde på. For det første fordi et eller annet
instinkt fortalte henne at i denne uhyrlige, drepende, kjedelige timen, dette monstrum av et undervisningsforsøk, måtte barna få luft for sin innesperrede virketrang, og dernest også fordi hun mente at klassens hån kunne virke som en spore på ham.
Og da klassen oppdaget at den fikk lov til å stønne og le over ham, da grep den til med begge hender. En var lykkelig over å ha fun-net en gjenstand som all den forpinte, under-kuede trang til bevegelse og hendelser kunne hevne seg på. De stillestående, begi-venhetsløse timer hadde avlet et dypt og ube-visst hat i dem, en organisk hevntrang fra hender, føtter og hjerte, – og med ett slag hadde dette funnet et avløp. Fra denne timen var Jonas sin stilling i klassen blitt en helt annen enn før. Frøken, Gud og alle høyere makter hadde utvalgt ham til den som skulle være jordens avskum og paria.
1 Bjørneboe 1976
108 NOU 2015: 2
Kapittel 8 Å høre til
overfor hverandre. Det er for eksempel funnet at hvis en lærer har en negativ, avvisende eller ignore-rende væremåte overfor en elev, kan det bidra til at de andre elevene avviser den samme eleven.2
8.3 Omfanget av elever som krenkes og mobbes av ansatte
Vi vet lite om omfanget av ansatte på skolen som krenker, mobber, trakasserer og diskriminerer elever, og hvordan dette arter seg. Det finnes kun noen få undersøkelser som inneholder tall for hvor mange elever som selv opplever at de blir krenket eller mobbet av ansatte ved skolen, og da særlig lærere. Ansatte på skolen skal ha nulltole-ranse for denne formen for atferd, og det er et alvorlig brudd på tilliten mellom lærer og elev der-som lærer krenker eleven. Dette feltet trengs det mer kunnskap om for at man skal kunne iverk-sette gode tiltak.
I Norge viser Elevundersøkelsen 2014 at elever rapporterer at de opplever både mobbing og krenkelser fra lærere og ansatte. I Elevunder-søkelsen for 2014 er andelen som rapporterer at de har blitt mobbet av lærere og andre ansatte, henholdsvis 1,8 pst. (av lærere) og en pst. (andre voksne på skolen).3 En kunnskapsoversikt viser at rundt fire pst. av elevene har opplevd digital mob-bing fra én eller flere lærere.4 I en annen studie er
det estimert at ca. ti pst. av lærerne på et tids-punkt har mobbet én eller flere elever. 5
NIFU fant i en undersøkelse fra 2010 at 4,9 pst.
av elevene på 10. trinn rapporterte at de har opp-levd å bli utsatt for urettferdig behandling eller diskriminering av én eller flere lærere én gang i uken eller oftere.6 Rapporten viser at flere elever rapporterer om at ansatte ved skolen diskrimine-rer eller behandler elevene urettferdig, oftere enn at de mobber elevene. I Elevundersøkelsen fra 2013 ble det også funnet at elevene opplever at de oftere blir krenket enn mobbet av voksne på sko-len.7
Elevundersøkelsen 2015 spurte også elevene om de hadde opplevd krenkelser fra noen voksen, se tabell 8.1. Disse tallene baserer seg på hva elev-ene selv rapporterer, og hvilke opplevelser de har.
Vi ser her at det særlig er trusler og at noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd, samt at noen gjorde narr av meg eller ertet meg så jeg ble lei meg, som elevene oppgir at den voksne på skolen har utsatt dem for.
Tall fra Sverige og Norge er relativt like. I en utvalgsundersøkelse fra Sverige fant man at 1,3 pst. av elevene hadde blitt direkte mobbet av voksne ved skolen, og flere gutter enn jenter blir mobbet av voksne. I undersøkelsen rapporteres det også at om lag 20 pst. av elevene opplever at de mer eller mindre ofte utsettes for stygge eller utrivelige kommentarer fra voksne på skolen. I til-legg viser undersøkelsen at eldre elever er mer
2 Hughes mfl. 2006 3 Wendelborg 2015
4 Hellesvik og Øverlien 2013
Figur 8.1
5 Colnerud 2007 6 Lødding og Vibe 2010 7 Wendelberg mfl. 2014
Kilde: Wendelborg 2015
Tabell 8.1 Andel elever som har blitt krenket av «noen voksne på skolen», fordelt på seks ulike typer kren-kelser
Noen gjorde narr av meg eller ertet meg slik at jeg ble lei meg
Jeg ble holdt utenfor
Noen spredte løgner om meg
Noen truet meg
Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd
Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte
5,3 3,1 3,0 10,8 9,6 7,9
NOU 2015: 2 109
Å høre til Kapittel 8
utsatt enn yngre for mobbing og krenkelser fra voksne på skolen.8 Flygare og Johanson fant i sin undersøkelse at over 60 pst. av elevene som mob-bes av lærere, har blitt utsatt for dette i klasserom-met samtidig som andre elever er til stede.9 Med tanke på at lærernes behandling av en elev påvir-ker hvordan de andre elevene oppfatter eleven, er det stor risiko for at krenkende handlinger fra lærere kan skape grobunn for at også medelever begynner å mobbe.
En britisk studie viser at en relativt stor andel lærere selv var klar over at deres oppførsel kunne oppfattes som mobbing av elevene. Hele 36,7 pst.
av lærerne rapporterte at elevene kunne ha opp-levd deres handlinger som mobbing minst én gang dette semesteret. Én av fem mente at dette var tilfellet av og til eller flere ganger.10 I den samme studien ble det undersøkt hvor mange lærere som mente at de hadde blitt mobbet av elever. Blant lærerne som hadde opplevd selv å bli mobbet av elever, rapporterte 51 pst. at deres egne handlinger kunne oppleves som mobbing.
8.4 Årsaker til at lærere mobber eller krenker elever
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor en person som har valgt å utdanne seg til lærer, noe som innebærer å undervise unge mennesker, viser seg å krenke, mobbe, trakassere eller diskriminere elevene sine. Dette er også et område som har fått lite oppmerksomhet.11 Men det er mulig å komme med noen antakelser om hvorfor slike hendelser oppstår. Som et utgangspunkt kan det skilles mel-lom lærere som er klar over at de krenker, mob-ber, trakasserer eller diskriminerer elevene, og de som ikke er klar over det. Det finnes sannsynlig-vis lærere som har en sårende oppførsel overfor elevene sine som kan oppfattes som krenkende, men de er ikke klar over det selv. Disse lærerne mangler ofte perspektiv på sine egne handlinger og hvilke konsekvenser det kan føre til. Andre lærere kan mene at en autoritær og disiplinerende lærerstil er den beste metoden for å gjennomføre undervisningen. Når lærere er klar over at de krenker, mobber, diskriminerer og trakasserer
elevene sine, kan det handle om maktmisbruk.
Læreren bruker da sin maktposisjon overfor elev-ene til å håne dem, for eksempel ved å snakke nedsettende om elevens faglige ferdigheter eller familien til den eleven det gjelder.12
8.5 Lærerkollegiets ansvar for lærere som mobber
Sammenlignet med de fleste andre land bruker lærere i Norge relativt mye av sin arbeidstid på samtaler og samarbeid med andre lærere.13 Like-vel oppleves det for mange lærere som vanskelig å ta opp med en kollega at han eller hun går for langt og krenker elevene sine.14 Forskning har vist at lærere ofte kjenner til kolleger som krenker elever, men de rapporterer ikke nødvendigvis dette videre til sine overordnede.15 En britisk stu-die viste at 75 pst. av lærerne mente at de hadde mellom en og tre kolleger som oppfører seg på en måte mot elevene som kan oppfattes som mob-bing.16
Colnerud har i studier funnet at det er forbun-det med store vansker å påpeke overfor en kol-lega at hun eller han oppfører seg uetisk mot elev-ene. Årsaken til dette kan være kravet om kolle-gial lojalitet. Lærere har beskrevet at de tier for å unngå kritikk selv, men også fordi de er redde for sin kollega. En lærer som skremmer elever, kan også skremme kolleger. Lærere som ikke mob-ber, blir dermed ofte tvunget inn i en unnvikende tilskuerrolle.17 En annen årsak til at lærere tier om mobbing, er at det krever et stort moralsk mot for å gripe inn overfor atferd som man mener er feil. Den som varsler, kan selv risikere å bli eks-kludert fra gruppen.18 For å forebygge og hånd-tere at lærere mobber elever, er derfor kollega-fellesskapet viktig. De bør ha en kultur for å gi hverandre hjelp når en lærer mister kontroll over konfliktene i en klasse. Likeledes er det avgjø-rende at kollegafellesskapet kan stoppe ansatte som plager og mobber elevene.19
8 Flygare og Johansson 2013a 9 Flygare og Johansson 2013a 10 Terry 1998
11 Flygare og Johansson 2013a, Hareide 2004
12 Colnerud 2007 13 Carlsten mfl. 2014 14 Colnerud 1995 15 Twemlow mfl. 2006 16 Terry 1998 17 Twemlow mfl. 2006 18 Colnerud 2007 19 Hareide 2004
110 NOU 2015: 2
Kapittel 9 Å høre til