Utviklingstrekk ved barn og unge og deres oppvekstmiljø
Boks 3.1 Beregning av fattigdomsgrense
3.3 Barn og unge i dag
I denne delen av kapitlet vil vi belyse noen utfor-dringer som dagens unge opplever i dag og hvor-dan dagens unge ser for seg fremtiden sin. Et hovedtrekk er at mange er optimistiske med tanke på fremtiden. De har tro på at de skal få seg en utdannelse og jobb i fremtiden, og de har gode
48 Meld. St. 6 (2012–2013) 49 Riksrevisjonen 2014 50 SSB 2011b
51 SSB 2011b 52 SSB 2011b
53 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013 54 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013 55 Bradley og Corwyn, 2002, Poulton mfl. 2002 56 Bøe mfl. 2012
57 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013, SSB 2011a 58 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013
59 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013 60 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013 61 Kristofersen og Sverdrup 2013
NOU 2015: 2 63
Å høre til Kapittel 3
sosiale nettverk og familierelasjoner. Samtidig er det en gruppe unge som er mer utsatt og sårbar av ulike grunner. Noen sliter med psykiske plager, andre trives ikke på skolen, og noen har vanske-lige familieforhold. Noen barn opplever livet som vanskeligere på grunn av barnefattigdom og uten-forskap. Et sentralt trekk er deres bruk av sosiale medier. Dette er omtalt i kapittel 6.
3.3.1 Utdannelse og fremtidig yrkesdeltakelse
Utdanning er grunnleggende for den enkeltes integrasjon i yrkeslivet.62 Dagens unge er optimis-tiske når det gjelder tro på egen utdannelse og fremtidig yrkeskarriere. Over halvparten tror at de kommer til å ta en utdannelse på høgskole-eller universitetsnivå, mens 15 pst. av ungdom-mene tror at de kommer til å bli arbeidsledige i fremtiden.63 Andelen som har planer om høyere utdanning, er omtrent lik blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn.64 Ungdom uten inn-vandrerbakgrunn defineres her som unge med én eller to norskfødte foreldre, mens betegnelsen ungdom med innvandrerbakgrunn brukes om de som har to utenlandsfødte foreldre. Selv om unge med innvandrerbakgrunn i samme grad som andre planlegger å ta høyere utdannelse, har de mindre tro på fremtidig yrkesdeltakelse. Lave sko-lekarakterer, misnøye med utdanningsprogram-met de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmulighe-ter.65
3.3.2 Frafall fra videregående opplæring Det at samfunnet har blitt et kunnskapssamfunn, samtidig som noen ungdommer ikke fullfører videregående opplæring, kan ha store samfunns-messige og personlige konsekvenser. Til sammen 72 pst. av elevene som begynte i videregående opplæring i 2006 (2006-kullet), fullførte og besto
innen fem–seks år.66 Denne andelen har ligget stabilt på mellom 71 og 74 pst. siden 1994-kullet.
Frønes peker på at i kunnskapssamfunnets pro-duksjonsmåte er kunnskap og kompetanse de sentrale produksjonsfaktorene.67 Færre arbeids-givere etterspør personer med opplæring kun fra grunnskolen. Unges kompetanse er dermed kjer-nen i fremtidens produksjonsmidler, og grunnleg-gende for den enkeltes fremtidige integrasjon i yrkeslivet.
Frafall fra videregående opplæring kan skyl-des flere ulike faktorer, knyttet til både egenska-per og erfaringer hos elevene selv, inkludert helse, atferd og prestasjoner, samt egenskaper ved deres omgivelser, for eksempel familie og venner, skole og lokalsamfunn.68 I en studie av unge i 20-årene som ikke hadde begynt på eller fullført videregående opplæring, ble dårlig psy-kisk helse (69 pst.), dårlig trivsel på skolen (38 pst.), å bli mobbet av medelever (elleve pst.) og å bli mobbet av lærere (to pst.) oppgitt som viktige årsaker til dette.69
3.3.3 Fritid og samvær med jevnaldrende Hjemmet har blitt et viktigere oppholdssted for unge på fritiden. Generasjonskløften mellom for-eldre og barn har blitt mindre. De fleste tenårin-ger har sitt eget rom, og mange disponerer en kjellerstue eller loftsstue der de kan samle ven-ner.70 Mye av tiden brukes foran en skjerm – nett-brett, datamaskin og TV. Internett og ulike typer medier gjør dessuten at det er mulig å være hjemme og samtidig ha kontakt med venner. For unge har den nye kommunikasjonsteknologien dermed gjort behovet for å møtes «ute» mindre.
Unge er i mindre grad enn tidligere medlem i fri-villige organisasjoner som speideren, korps, kor og religiøse foreninger. Andelen unge som er medlem i idrettslag, er omtrent som tidligere.
Men etter hvert som ungdommene blir eldre, blir det mer vanlig å drive med uorganisert trening.
62 Frønes 2010 63 NOVA 2014
64 Frøyland og Gjerustad 2012 65 Frøyland og Gjerustad 2012
Figur 3.2
66 Utdanningsdirektoratet 2014e 67 Frønes 2010
68 Sagatun mfl. 2014 69 Anvik og Gustavsen 2012 70 NOVA 2014
64 NOU 2015: 2
Kapittel 3 Å høre til
Unge som opplever at familien deres har god råd, er oftere med i ulike organisasjoner sammenlignet med de som opplever at familien har dårlig råd.71
Flertallet av elevene omgås jevnaldrende, og opplever at de har gode venner å støtte seg til.72 Det er likevel ikke alle elever som opplever gode vennskap i skolen. Elever som opplever å bli mob-bet og krenket i perioder av skolegangen, trives dårligere på skolen,73 og de har dårligere psykisk helse.74 Å ikke ha noen venner å støtte seg til og tilbringe tid sammen med er blant annet en risiko-faktor for å utvikle psykiske plager blant unge.
Det er ikke antallet venner som er viktig, men kva-liteten på vennskapet.75
3.3.4 Forholdet til foreldrene
Foreldre er viktige rollemodeller for barn og fun-gerer som en kilde til praktisk og emosjonell støtte i hverdagen. I dag er det en tendens til at unge og voksne har en mer positiv relasjon enn tidligere, da opprør og konflikt var mer fremtre-dende.76 Flertallet av de unge i dag opplever at deres familie er preget av samhold og lite krang-ling.77 Å ha et nært forhold til foreldrene sine er av stor betydning for en god psykisk helse hos de unge, og et konfliktfylt forhold til foreldrene gir økt risiko for psykisk uhelse.78 Ungdata viser at 65 pst. av ungdomsskoleelevene opplever at de er svært fornøyd med foreldrene sine.79 I dag vet for-eldrene også mye om barnas fritid. De vet mer om hvor de oppholder seg, og hvem de er sammen med, enn det som gjelder for tidligere generasjo-ner.80 En utvalgsundersøkelse viser også at mange føler at de kunne ha snakket med forel-drene sine dersom de opplevde vanskeligheter.81 En gruppe på sju pst. opplever at de ikke er for-nøyde med foreldrene sine, og en tilsvarende gruppe ville ikke ha snakket med foreldrene sine dersom de hadde problemer.82 Det er funnet en sterk sammenheng mellom foreldretillit og psy-kisk helse hos unge. Unge som opplever at
forel-drene ikke pleier å vite hvor de er, eller hvem de er sammen med på fritiden, har også markant dår-ligere psykisk helse.83
3.3.5 Psykiske lidelser blant barn og unge Psykiske lidelser og vansker er et av de største fol-kehelseproblemene i vår tid, og dårlig psykisk helse kan ha negativ innvirkning på livskvalitet, mellommenneskelige forhold, skolegang og delta-kelse i arbeidslivet.84 En psykisk lidelse kjenneteg-nes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som for eksempel angst, depresjon, anoreksi, atferdsvansker eller ADHD.
En betydelig andel av barna som blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), vil også ha flere diagnoser, eksempelvis både atferdsvansker og emosjonelle vansker.85 Basert på tall fra ulike studier kan det anslås at ca. åtte pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har en psykisk lidelse.86
Psykiske vansker kan beskrives som sympto-mer som i betydelig grad går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre uten at plagene er så alvorlige at det er en diag-nostiserbar lidelse. Det kan anslås at mellom 15 og 20 pst. av barn og unge i Norge har psykiske vansker.87
Det er små kjønnsforskjeller i forekomsten av psykiske lidelser frem til seksårsalderen.88 I aldersgruppen seks til tolv år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter. Etter puberteten er to av tre med psykiske lidelser jen-ter.89 Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, atferdsforstyrrelser og ADHD er de vanligste hen-visningsgruppene til psykisk helsevern for gutter.
For jentene er de vanligste henvisningsgrunnene tristhet, depresjon og emosjonelle symptomer.
Sett under ett er angstlidelser den vanligste typen psykiske lidelser blant barn og unge.90
De aller fleste som utvikler psykiske lidelser, vokser opp i helt vanlige familier. Det er imidlertid noen forhold som gjør at risikoen for en negativ utvikling øker. Dette er blant annet som forel-drene selv sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon,91 forholdet mellom foreldrene er
71 NOVA 2014 72 NOVA 2014
73 Wendelborg mfl. 2014 74 Hartberg og Hegna 2014 75 Holsen 2009
76 Øia og Vestel 2014
77 Frøyland og Gjerustad 2012 78 Socialdepartementet 2006 79 NOVA 2014
80 Øia og Vestel 2014 81 Hartberg og Hegna 2014 82 NOVA 2014
83 Frøyland og Gjerustad 2012 84 Mykletun mfl. 2009 85 Brøndbo 2012 86 Mykletun mfl. 2009 87 Mykletun mfl. 2009 88 Mathiesen mfl. 2009 89 Wichstrøm 1999 90 Anderson 2009
NOU 2015: 2 65
Å høre til Kapittel 3
konfliktfylt,92 familien har mange belastninger og lite sosial støtte.93 Barn med temperamentstrekk som høy grad av skyhet eller negativ emosjonali-tet har også en økt risiko for å utvikle psykiske lidelser.94
3.3.6 Opplevelse av stress og utilstrekkelighet
Til sammen 30 pst. av ungdomsskoleelevene opp-gir at de i den siste uken har opplevd å være gan-ske eller veldig mye plaget av tanker om at «alt er et slit», eller at de «bekymrer seg for mye om ting».95 En annen studie viser at over halvparten av jentene og om lag en fjerdedel av guttene i samme alder har opplevd å bekymre seg mye for ting i løpet av den siste uken.96 Fire av ti barn opp-lever at de har for mye å gjøre i løpet av dagen.
Det er også en del unge som ønsker seg mer tid til samvær med venner, men føler at de ikke har tid til det.97 Det ser ut til at særlig jenter i økende grad føler seg utilstrekkelige. I 2010 var 25 pst. av jentene misfornøyd med måten de levde livet sitt på, mot 36 pst. i 2013. I tillegg har det vært en markant økning i tallet på jenter som rapporterer om at de ofte er skuffet over seg selv. I 2010 svarte 30 pst. av jentene at de syntes denne påstanden passet ganske godt eller svært godt, mot 39 pst. i 2013.98
3.3.7 Selvskading og selvmordsforsøk Selvskading handler ofte om å få utløp for psykisk smerte gjennom en konkret handling. Skadene som påføres ved selvskading kan variere, og de har ulik alvorlighetsgrad.99 En undersøkelse blant norske ungdomsskoleelever viser at 25 pst. av ungdommene har utført selvskading minst én gang i løpet av det siste året.100 En utvalgsunder-søkelse viser at det er betydelig flere jenter enn gutter som har skadet seg selv, og andelen som har gjort dette, stiger i løpet av ungdomsskoleti-den.101 Tall fra SSB viser at i 2012 begikk 45 menn
i alderen 15–24 år selvmord. Det tilsvarende tallet for kvinner var 21.102 En studie har vist at omkring halvparten av ungdom i alderen 15–19 år som tok sitt liv, hadde en depressiv lidelse.103 I kapittel 5 viser vi til at selvmordstanker og selv-mord er en av konsekvensene som mobbing kan føre til.
3.3.8 Kroppsbilde
Kroppsbildet handler om en persons forestilling om og oppfatning av sin egen kropp, og er nær knyttet til selvbildet. Et negativt selvbilde kan føre til at man tolker alt ved utseendet sitt negativt, hvilket kan gi et negativt kroppsbilde.104 En stu-die blant 1000 ungdommer viser at kravene til å skulle ha en perfekt kropp og et perfekt utseende starter tidlig. Et livsvarig negativt kroppsbilde kan etableres allerede i 10-årsalderen.105 Det er flere jenter enn gutter som er misfornøyd med kroppen sin. Ved 10-årsalderen mener 20 pst. av jentene og 15 pst. av guttene at de er for tykke. Når de har blitt 16 år, er hele 43 pst. av jentene og 16 pst. av guttene misfornøyd med at de er for tykke. Det er betydelig flere jenter som opplever at de har et dårlig selvbilde, i 2013 sammenlignet med i 2010.106 På samfunnsnivå ser vi en utvikling mot at unge blir mer sjenerte og ubekvemme med å vise frem sin egen kropp. Det er blant annet ikke uvanlig at unge i skolesammenheng velger å dusje med klær på. Dette kan kanskje ses i sammen-heng med de siste tiårenes teknologiske utvikling.
Når et bilde fra dusjen kan deles på Internett etter bare noen sekunder, er kanskje motstanden mot å dusje uten klær forståelig.107
3.3.9 Bruk av rusmidler
UNGDATA viser at det har blitt mindre populært blant unge å bruke tobakk, og på ungdomstrinnet er det uvanlig å røyke daglig. I alt 87 pst. av elev-ene har aldri prøvd å røyke. Det er også en stor andel på 84 pst. av elevene på ungdomstrinnet som aldri har brukt snus. Om lag seks pst. snuser daglig eller ukentlig108. En nylig publisert artikkel viser at om lag en fjerdedel av 13 åringer i Oslo og
91 Mathiesen mfl. 2009, Mathiesen og Prior 2006, Owens og Shaw 2003
92 Asarnow mfl. 1993, Conger mfl. 1994
93 Karevold mfl 2009, Cummings og Davies 1994
94 Sanson mfl 2004, Keenan og Shaw 1997, Janson og Mathie-sen 2008
95 NOVA 2014
96 Hartberg og Hegna 2014 97 Vaage 2013
98 Hegertun og Hegna 2014 99 Fjelldal-Soelberg 2012 100Fikke mfl 2009
101Hartberg og Hegna 2014 102SSB 2014b
103Groholt mfl. 1998
104Kvalem og Wichstrøm 2007 105Frisén mfl. 2014
106Hartberg og Hegna 2014 107Øia og Vestel 2014 108NOVA 2014
66 NOU 2015: 2
Kapittel 3 Å høre til
Akershus området hadde drukket alkohol.109 Totalt er det 85 pst. av elevene på ungdomstrinnet som har drukket seg beruset i det siste året.
Andelen stiger markant i løpet av ungdomsskolen.
Det er en gruppe på fire pst. som skiller seg ut ved at de har drukket seg beruset minst seks ganger i løpet av det siste året.110 I Ungdatarapporten kon-kluderes det med at en del av disse ungdommene trolig står i fare for å utvikle et mer alvorlig mis-bruksmønster senere i livet. Det er ikke vanlig at
ungdom i dag røyker hasj eller marihuana. Det er kun tre pst. av ungdomsskoleelevene som har brukt disse rusmidlene i løpet av det siste året.
Det er flere gutter enn jenter som prøver hasj og marihuana, og også her er det unge i familier med dårlig råd som bruker dette oftest.111 Det er en lav andel av unge som bruker andre rusmidler som amfetamin, kokain, ecstasy og GHB i løpet av det siste året.112
109Adolfsen mfl 2014 110NOVA 2014
111NOVA 2014
112Vedøy og Skretting 2009
NOU 2015: 2 67
Å høre til Kapittel 4