Elevens kompetanse og elev–elev- elev–elev-relasjonerelev–elev-relasjoner

I kapittel 10 kom det frem at elevene er en viktig aktør i skolens arbeid med å fremme et trygt psyko-sosialt skolemiljø og i arbeidet mot krenkelser, mob-bing, trakassering og diskriminering. Elevene tren-ger å få utviklet sin kompetanse på ulike områder, og de trenger muligheten til å medvirke i skolens hver-dag.

13.5.1 De jevnaldrendes betydning for mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering

I kapittel 4 ble det vist at jevnaldrende som er til-skuere til krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, har betydning for hvordan

situa-78 Senter for IKT i utdanningen 2014 79 Hatlevik mfl. 2014

Figur 13.4

80 Hatlevik mfl. 2014 81 Utdanningsforbundet 2012

168 NOU 2015: 2

Kapittel 13 Å høre til

sjonen utvikler seg. Utvalget mener at det er vik-tig å se nærmere på elevens forståelse av og kom-petanse i hvordan de kan forebygge og håndtere mobbing i situasjoner der de er tilskuere.⁸²

13.5.2 Elevens digitale kompetanse

Som vist i kapittel 6 har dagens barn og unge sine relasjoner ikke bare «i virkeligheten». For dem er relasjoner og sosial aktivitet på sosiale medier like viktig, og ofte flyter den «virtuelle» og den «virke-lige» verden sammen.⁸³ Sammenlignet med for noen tiår siden stilles det blant annet av den grunn større krav til digital kompetanse og digital dømmekraft i dag.

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er digi-tale ferdigheter en av de fem grunnleggende fer-dighetene. De grunnleggende ferdighetene utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvik-ling i skole, arbeid og samfunnsliv og skal gjen-nomsyre opplæringen i alle fag.⁸⁴ Med digitale ferdigheter menes følgende:

«å kunne bruke digitale verktøy, medier og res-surser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kom-munisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nett-bruk.»⁸⁵

Skolen har lokal frihet til å utforme opplæringen i digitale ferdigheter selv, men den skal bakes inn i opplæringen i andre fag. I noen tilfeller finnes det kompetansemål i læreplanene for fag hvor det er tydelig på hvilke klassetrinn elevene skal oppnå en gitt kompetanse. Utvalget ser at gjeldende praksis kan skaper store lokale forskjeller når det gjelder hvordan skolene legger til rette denne opplæringen. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet nasjonale veiledninger om hvordan digitale ferdigheter kan arbeides med i alle fag.

Utvalget mener at skolene i større grad må ta i bruk disse rådene i skolens arbeid med digitale ferdigheter. Videre mener utvalget at Utdannings-direktoratet bør gis i oppdrag å tydeliggjøre krav-ene i læreplanverket for å styrke elevkrav-enes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.

Opplæring i digital dømmekraft som et forebyggende tiltak

Utvalget mener det er viktig at elevene får kunn-skap om digital dømmekraft, også kalt «nettvett».

Elevene må ha kjennskap til hvordan de skal bruke digitale verktøy på en forsvarlig måte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Det kan være en utfordring at elevene ofte begynner å bruke nettet uten å ha kjennskap til det komplekse settet med rettsregler som må følges ved inntreden i den digitale verden.

Elevens rett til personvern er en menneske-rettighet som er godt forankret i norsk rett gjen-nom bestemmelser i Grunnloven, menneskeret-tighetskonvensjoner og barnekonvensjonen. Elev-ene må ha kunnskap om at personvernet handler om retten til et privatliv, og at det finnes regler for hvordan vi kan bruke opplysninger og bilder av andre. Elevene må for eksempel ha kjennskap til at personopplysningsloven krever at det må fore-ligge et samtykke før bilder av venner og med-elever blir lagt ut på Internett. Den som blir tatt bilde av, har også krav på å få slettet bildet når som helst.

Et bevisst forhold til grensen for eller en man-glende kontroll ved delingen av personlig og intim informasjon er en kompetanse barn og unge sliter med. Uvettig deling av uheldig informasjon kan få alvorlige konsekvenser.⁸⁶ En annen utfordring er at digitale medier i noen tilfeller har muligheter for anonymitet og falsk identitet. Dette medfører nye utfordringer i vår interaksjon med hverandre.

Det er også et problem at barn og unge (og voksne) har en annen terskel for hvor grensen går for hva som kan sies til andre mennesker, når de er på Internett. Krenkende ord som de fleste av oss aldri ville sagt til noen ansikt til ansikt, uttryk-kes ofte digitalt, der mottakerens reaksjon er min-dre synlig. Utvalget mener at det er behov for en bevisstgjøring om hva det er uakseptabelt å si til andre mennesker, i og utenfor digitale medier.

Her har skolen et ansvar for at elever blir bevisste på hvor grensen går. Elevene må også ha kjenn-skap til at Internett ikke er en rettslig frisone der samfunnets lover og regler ikke gjelder. Straffelo-ven gjelder også for handlinger og ytringer på Internett. Det er ingen forskjell på om handlingen er fremsatt fysisk eller digitalt. Spørsmålet er om handlingen omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. Selv om handlingen ikke kvalifiserer som mobbing, kan den være straffbar. Det inne-bærer at også enkeltkrenkelser, uaktsomme

over-82 COST 2014 83 Kofoed 2009

84 Utdanningsdirektoratet 2012b

85 Utdanningsdirektoratet 2012b ⁸⁶ Casas mfl. 2013

NOU 2015: 2 169

Å høre til Kapittel 13

tredelser og straffbar atferd mellom jevnbyrdige parter rammes. Straffebudene det er aktuelt å anvende mot digital mobbing/krenkelse, er forbu-dene mot krenkende ytringer (straffeloven

§ 135a), datainnbrudd (straffeloven § 145), spred-ning av porno (straffeloven § 204), spredspred-ning av barneporno (straffeloven § 204a), trusler (straffe-loven § 227), ærekrenkelse (straffe(straffe-loven § 246), Boks 13.4 Forebygging av digital mobbing – et eksempel fra Australia

Per dags dato finnes det lite forskning som sier noe om hvilke innsatser som virker for å fore-bygge digital mobbing. Derfor vet vi lite evi-densbasert om hva som virker mot digital mob-bing. Sammenhengen mellom tradisjonell og digital mobbing tilsier at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i de samme strategiene som forebygger tradisjonell mobbing og krenkelser.¹ Samtidig peker forskningen på særskilte kjenne-tegn ved digital mobbing som gir økt kunnskap om atferdsmessige og miljømessige faktorer som kan bidra til å redusere digital mobbing og dens skadevirkninger.² Et av de stedene i ver-den hvor strategier for å forebygge digital mob-bing er studert er hos Donna Cross i Australia, som har vært med på å utvikle «The Cyber Fri-endly School Project», (CFSP). Basert på hen-nes forskning mener utvalget at det kan trekkes frem fem forhold som skolene kan ta fatt i for å forebygge digital mobbing og krenkelser:

1. Å engasjere elevene som katalysator for end-ring på skole- og elevnivå.³ Innsats for å fore-bygge digital mobbing må involvere elevene.

I prosjektet CFSP ble det utpekt elever som kunne være digitale ledere (cyber leaders) i digital sikkerhet. På denne måten kunne elever med kunnskap om temaet bidra med å lære opp jevnaldrende. Prosjektet hadde en dobbel effekt. For det første bidro det til at de digitale lederne fikk en opplevelse av mest-ring, støtte fra de ansatte på skolen og økt kompetanse om temaet. For det andre bidro prosjektet til samarbeid mellom de digitale lederne og de ansatte på skolen.

2. Skolene må sørge for at arbeidet for å forebygge digital mobbing inngår i en skoleomfattende innsats som fremmer et trygt psykososialt skole-miljø som inkluderer strategier for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser.⁴ Innsatser som utelukkende er rettet mot enkelt

fakto-rer, som opplæring av elevene, er ikke til-strekkelig for å forebygge digital mobbing.

Disse vil heller ikke være bærekraftige.

Arbeidet må være en del av skolens samlede arbeid for å fremme helse og trivsel.

3. Sørge for at lærere, andre på skolen og forel-drene har kompetanse om digital mobbing.⁵ Dette innebærer at de ansatte på skolen og foreldre bør ha teknisk kunnskap for å forstå den dynamiske bruken av teknologi. De må videre ha kunnskap om effektive måter å håndtere digital mobbing på for å øke sann-synligheten for at elevene vil søke hjelp.

Videre er det viktig at de voksne har kunn-skap og forståelse om hvordan en kan ha en positiv interaksjon med andre ved bruk av digitale verktøy, og at de er i stand til å gi emosjonell støtte og teknisk hjelp.

4. De ansatte må konsentrere læringsaktivitetene omkring de såkalte fem C’ene på et nivå som er utviklingsmessig tilpasset elevene.⁶ The online context (hvilke sider på nettet elevene bruker f.eks Facebook, chatterom etc), content (hvil-ket innhold disse sidene har), contacts (hvilke kontakter elevene etablerer), confi-dentiality (hvordan elevene ivaretar sitt pri-vatliv) og conduct (hvordan elevene oppfører seg på nettet). Formålet med tiltakene er å forbedre elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.

5. Elevene bør læres opp i å være proaktive slik at de kan reagere effektivt i de tilfeller de selv blir utsatt for digital mobbing eller hvor de er tilskuere til at noen blir dårlig behandlet på nettet. Elevene må gjøres i stand til selv å gi mental førstehjelp for å ta vare på seg selv eller andre som har blitt utsatt for digital mobning til de kan kontakte en voksen de stoler på.⁷

1 Cross mfl. in submission a, Cross mfl. in submission b, Cross mfl. 2013 2 Cross mfl. 2012

3 Cross mfl. 2013

4 Cross mfl. in submission a, Cross mfl. in press a 5 Cross mfl. in press b

6 Cross mfl. in submission b , Cross og Walker 2012 7 Cross mfl. in submission a og Cross in submission mfl. b

170 NOU 2015: 2

Kapittel 13 Å høre til

identitetstyveri (straffeloven § 372), krenkelse av privatlivets fred (straffeloven § 390), trakassering (straffeloven § 390a) og misbruk av bilde (ånds-verkloven § 45c).⁸⁷ Utvalget ser at elever som mobber eller krenker hverandre, ofte har en rela-sjon til hverandre. Kommunikarela-sjonen via digitale medier er i høy grad tekstbasert, noe som gjør at misforståelser ofte blir et problem. For voksne blir det gjerne vanskelig å rydde opp i disse tekst-baserte meldingene. Barn og unge forklarer ofte krenkelsene slik: «Jeg mente det ikke sånn», eller:

«Jeg bare tulla».⁸⁸ Elevene trenger trygge voksne som viser forståelse og kan hjelpe og rettlede dem ut av de vanskelige situasjonene.

Utvalget mener at det bør ses nærmere på hvordan elevers dømmekraft kan styrkes, og på hvilken måte dette bør gjøres i skolens læreplan-verk. Utvalget foreslår at Senter for IKT i utdan-ningen gis i oppdrag å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016–

2018. Programmet skal etablere og koordinere arbeidet med digital dømmekraft, i samarbeid med nasjonale offentlige myndigheter og fagmil-jøer. Programmet skal styrke kompetansen hos lærerutdannere, studenter, skoleeiere, skolele-dere, lærere, barn og elever på området. Hovedfo-kuset i programmet skal være å holde tematikken høyt på den offentlige dagsordenen og bidra til å etablere gode verktøy for målgruppene med utgangspunkt i tjenestene dubestemmer.no og IKTplan.no. Målet for programmet er at alle nor-ske skole- og barnehageeiere samt lærerutdan-ningene har tilgang og kompetanse til å ta i bruk disse faglige ressursene. Programmet skal også etablere e-læringssystemer for kompetanseutvik-ling rettet mot målgruppene.

13.5.3 Elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Det at det store flertallet av elevene trives godt på skolen, har venner der og ikke er involvert i kren-kelser, mobbing, trakassering og diskriminering, er et tegn på at mange elever har god sosial kom-petanse. Det som imidlertid er en utfordring er at noen elever ikke trives, opplever å være involvert i mobbing og krenkelser og i verste fall velger å slutte på skolen. Ettersom denne formen for kom-petanse er et viktig grunnlag både for å fremme et godt psykososialt miljø og for å forebygge kren-kelser, bør det vurderes hvordan skolene kan

styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompe-tanse.

I dag ligger det i skolens mandat at de har et ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse. I generell del i Læreplanverket for Kunnskapsløftet heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndig-het og moden«kyndig-het til å møte livet sosialt, praktisk og personlig». Dette innebærer at skolen skal arbeide med å utvikle elevenes sosiale ferdig-heter. Skolen skal ikke bare se til at elevene får skolefaglige kunnskaper, men også bidra til at elevene utvikler seg sosialt og personlig. Elevene skal utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati med andre. Høy grad av sosial kompetanse har vist å virke fore-byggende mot å involveres i mobbing.⁸⁹

Utvalget legger til grunn at sosial og emosjonell kompetanse både handler om hvilke sosiale ferdig-heter en person har i samspill med andre, og om hvilke emosjonelle ferdigheter personen har for å håndtere sine egne følelser. Utvalget vil derfor anbefale at begrepet sosial og emosjonell kompe-tanse brukes i skolens arbeid med det psykososi-ale skolemiljøet. Mer spesifikt mener utvalget at dette handler om utholdenhet, selvkontroll, selv-regulering, selvtillit, nysgjerrighet, kreativitet, evne til å stole på omverdenen og til å bidra i sam-funnet, evne til å takle motgang, evne til å hånd-tere følelser, empati og samarbeidsevner.

Økt vekt på sosial og emosjonell kompetanse på lengre sikt kan føre til et bedre psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelse, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at måten sosial kompetanse er beskrevet på i dagens læreplanverk, er overordnet og lite konkret. Sko-lens arbeid med sosial og emosjonell kompetanse bør få en tydeligere forankring i læreplanverket enn det har i dag. Dette vil gi skolene bedre mulig-heter til å jobbe helhetlig og målrettet med denne kompetansen, noe som igjen vil kunne bedre det psykososiale skolemiljøet. Utvalget mener at den beste måten å styrke sosial og emosjonell kompe-tanse på i læreplanverket, er å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse som en fagovergrip-ende kompetanse som også innarbeides i kompe-tansemål i læreplanene for relevante fag.

En fagovergripende kompetanse i læreplanver-ket er ikke knyttet direkte til et fag, men det stilles likevel krav til hvilken kompetanse eleven på len-gre sikt skal utvikle (for et eksempel på dette, se boks 13.5). Fagovergripende kompetanser er del-vis uavhengige av fagene, men samtidig utvikles de gjennom arbeid som er knyttet direkte til noen

87 Nordrum 2012

88 Nærbøe 2011 ⁸⁹ Smith 2011

NOU 2015: 2 171

Å høre til Kapittel 13

fag- eller kunnskapsområder. En fagovergripende kompetanse krever helhetlig arbeid fra skolens side, og det kreves at den aktuelle kompetansen innarbeides i alle fag. Utvalget ser at en utfordring med fagovergripende kompetanser uten kon-krete mål kan være at det ikke settes av nok tid, eller at arbeidet ikke blir målrettet nok.

Utvalget ønsker at det skal komme tydelig frem i læreplanverket hva som er formålet med arbeidet, og hvilken kompetanse/hvilke mål som skal nås. Utvalget mener at Utdanningsdirektora-tet må få i oppgave å utarbeide en mer detaljert beskrivelse av sosial og emosjonell kompetanse.

Utvalget ønsker å komme med noen føringer. De ferdighetene som er beskrevet i Utdanningsdirek-toratets veiledning til skolene fra 2005, bør danne utgangspunkt for elevenes kompetanse og mål for sosial og emosjonell kompetanse. Utvalget vil understreke at dette er kompetanse som elevene også må lære å bruke på digitale arenaer.

Utvalget er også opptatt av at elevens helse skal ivaretas innenfor dette kompetanseområdet.

Helsefremmende skoler har stor betydning for barn og unges psykiske helse⁹⁰, og i Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – fel-les ansvar er et av hovedmålene at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og redusere sosiale helseforskjeller. Skolen nev-nes særskilt som en viktig arena for

helsefrem-mende arbeid og skolen skal bidra til læring og til god fysisk og psykisk helse. Skolenes arbeid med å utvikle læringsmiljøet, bekjempe mobbing og fremme vennskap og gode relasjoner er viktig.

Utvalget støtter at vennskap er viktig for skolens miljø. Vennskap er en faktor som har sammen-heng med elevens trivsel og mobbing, og utvalget ønsker at å utvikle vennskap også tas med som en ferdighet elevene skal utvikle. I beskrivelsen av denne ferdigheten må det inngå at eleven skal utvikle evnen til å etablere og opprettholde venn-skap med andre, og til å føle sosial tilhørighet til medelever.

Utvalget mener at relasjonene mellom elevene er et viktig mål på hvordan elevene trives i skolen, noe som igjen avhenger av det psykososiale skole-miljøet. Sosial og emosjonell kompetanse er en forutsetning for at elevene skal kunne utvikle gode relasjoner til hverandre.

13.5.4 Elevenes psykiske helse

I kapittel 3 kom det frem at mange av dagens barn og unge sliter med psykiske vansker og lidelser.

Omtrent fem til sju pst. har diagnostiserbare kiske lidelser, og 15–20 pst. rapporterer om psy-kiske vansker eller plager som i større eller min-dre grad hemmer livsutfoldelsen og trivselen. De vanligste psykiske plagene er atferdsproblemer og angst/depresjon. Skolen har et ansvar for å se elever som ikke har det bra, og å hjelpe dem til å

90 Major 2011

Boks 13.5 Eksempel fra Skottland: Well-being i læreplanverket

In document Å høre til NOU (sider 167-171)