Fire faser i håndteringen – et eksempel Skolen skal alltid gjøre det som er nødvendig for

å stoppe krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Skolens plikt til å gripe inn er beskrevet i opplæringsloven kapittel 9a og tyde-liggjøres i forslaget til en ny aktivitetsplikt. Ulike skoler, kommuner og fylkeskommuner bruker

ulike verktøy i arbeidet med håndtering av kren-kelser. Erfaring fra arbeid med mobbesaker i Trondheim kommune er at det er nyttig å jobbe systematisk i slike saker.¹ I Trondheim kom-mune jobber skolene etter denne handlingsløy-pen:

Figur 14.2 Handlingsfasen i håndtering av krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering Mistanke skal fanges opp raskt, og skolen må gå

raskt over til å avdekke hva som har skjedd.

Skolen kan bruke ulike avdekkingsverktøy for å fange opp mekanismene. Dersom det etter avdekking viser seg at det har skjedd mobbing, må skolen planlegge og gjennomføre tiltak for å stoppe mobbingen. Hvis avdekkingen viser at det er andre problemer, må disse også

håndte-res. Etter at det er satt i verk tiltak, må tiltakene alltid følges opp. Hvis ikke er det stor fare for at problemene gjentar seg, og at konsekvensene av mobbingen vedvarer lenge for både den som utførte, miljøet og den som var utsatt for mob-bing. Skolene i Trondheim har selv ansvar for å gjennomføre handlingsløypen, men får hjelp i de mest kompliserte sakene.

1 Moen 2014

10 Moen 2014

NOU 2015: 2 183

Å høre til Kapittel 14

endrer atferd, eller en krenkende episode som ingen medelever griper inn i. Skoler bør alltid stille seg spørsmål om hvorfor slike episoder fore-kommer, og undersøke om det skjer mer som det kan være vanskeligere å få øye på. Slike episoder bør derfor alltid undersøkes nærmere.

Ofte kommer det meldinger om krenkelser og mobbing, og mange foreldre opplever ikke å bli tatt alvorlig av skolen. Slike meldinger skal alltid bli tatt på alvor som mistanke om at det foregår krenkelser, selv om skolen ikke umiddelbart er enig. Det bør gjøres kjent for elever, foreldre og andre at skolen ønsker slike meldinger velkom-men, da det gir mulighet for å ta tak i krenkelser før de utvikler seg til mer alvorlig mobbing.

Mistanke om krenkelser, mobbing, trakasse-ring og diskriminetrakasse-ring kan også komme på bak-grunn av undersøkelser. Elevundersøkelsen er en slik, der de fleste skoler har elever som oppgir at mobbing forekommer. Andre undersøkelser kan også antyde at noe er galt, eller en kan få melding direkte om at det foregår uønsket atferd eller uøn-skede handlinger. I alle slike tilfeller må skolen gå videre med nærmere undersøkelser.

Det kan også være mer utydelige observasjo-ner som fører til mistanke. Elevmiljøer med mye negativ språkbruk, bruk av kallenavn og knuffing bør i seg selv utløse en mistanke om at noen er mistilpasset i miljøet. Å ta mistanke på alvor betyr å undersøke om det ligger noe mer bak observa-sjoner, og se alvorlig på meldinger og resultater fra undersøkelser. Skoler som alltid tar mistanke på alvor, har størst sjanse for å gripe inn før et negativt samspill mellom elever utvikler seg til mobbing.

Forutsetningen for å ta mistanke om krenkel-ser, mobbing, trakassering og diskriminering på alvor er kompetanse til å skjønne hva som bør utløse mistanke. Som profesjonelle aktører må ansatte i skolen reagere på elever som går alene i friminuttene, og de må være bevisst på at det kan være bakenforliggende faktorer som gjør at en elev plutselig endrer sin atferd. Det må forventes at skolens ansatte stiller spørsmål ved hvorfor en krenkelse skjer, ikke bare at de stopper og reage-rer på krenkelsen der og da. Å fange opp mistanke om uønsket atferd eller uønskede handlinger kre-ver derfor kunnskap om hvordan krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering arter seg, at det kan være både skjulte og synlige handlinger, og at det kan være både verbale og fysiske handlinger. Det kreves også kunnskap om det sosiale samspillet som pågår mellom elevene, og de normer og regler som gjelder i elevkultu-ren. Ansatte i skolen må for eksempel vite at den

som blir utsatt for mobbing, ofte vegrer seg for å si ifra, og at mange gjør sitt beste for å skjule det de blir utsatt for. Derfor må skolen ha kompetanse og systemer som fanger opp mistanke, og kompe-tanse til å avdekke det som skjer. Alle eksemplene over vil utløse aktivitetsplikten etter ny § 9A-7.

Mistanke om digital mobbing

I kapittel 6 legges det til grunn at digital mobbing både har trekk til felles med tradisjonell mobbing og samtidig er et spesielt fenomen. Også digital mobbing må håndteres med en gang det misten-kes eller oppdages en krenkelse. Anonymitet og muligheten for å skjule seg fremheves av mange forskere som sentrale aspekter ved digital mob-bing. Bruken av sosiale medier gjør det i noen til-feller mulig å være anonym. I de tiltil-feller avsen-deren skjuler sin identitet, kan det være færre muligheter for at tilskuere kan gripe inn. Mis-tanke om digital mobbing kan likevel oppstå på flere måter. Den ansatte på skolen kan fatte mis-tanke ved at han eller hun observerer at eleven endrer atferd, blir fortalt av medelever at dette foregår, eller ved at foreldre melder fra. Dette kre-ver at de ansatte har kompetanse i digital mob-bing.

Skoleeieren har ingen hjemmel for å overvåke elevenes aktiviteter for å få bekreftet eller avkref-tet mistanke om digital mobbing. Skolen må der-for håndtere mistanken på samme måte som ved andre former for mobbing. I de mest alvorlige til-fellene der det er mistanke om at en elev klarer å skjule sin identitet ved for eksempel å bruke en annen persons brukernavn og passord, vil hand-lingen kunne være straffbar som datainnbrudd etter straffeloven § 145. I slike tilfeller bør mistan-ken, i tillegg til å følges opp på skolen, medføre en anmeldelse til politiet. Utvalget vil understreke at skolen ikke er en straffri sone.

14.3.2 Avdekking

Når en skole har fattet mistanke om at en elev blir utsatt for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, er det neste steget å avdekke hva det faktisk er som foregår. Ofte vil det være behov for å gjøre nærmere undersøkelser enn bare å basere seg på tilfeldig observasjon av og erfaring med elevgruppen. Å foreta en systematisk avdek-king har i tillegg til å fange opp mekanismene i det som skjer, til formål å sikre at voksne kommer tet-tere innpå elevgruppen. For å kartlegge om det for eksempel foregår mobbing eller ikke, vil det være nyttig å få bedre kjennskap til hvordan

elev-184 NOU 2015: 2

Kapittel 14 Å høre til

ene fungerer sammen, og hvordan elevmiljøet er.

Det finnes en rekke tilgjengelige undersøkelser og metoder som kan benyttes. Eksempler er sosi-ometriske undersøkelser, spørreundersøkelser og observasjonsmetoder. Skolene bør ha kompe-tanse i bruk av slike verktøy, og skolens hjelpe-apparat bør kunne bistå med ytterligere under-søkelser og bistand der det er nødvendig. Det må undersøkes om diskrimineringsgrunnlagene kan være bakenforliggende faktorer for krenkelsene.

Dette vil i så fall ha betydning for de tiltakene som bør iverksettes.

Avdekking av digital mobbing

I kapittel 6 blir det lagt til grunn at det er en del faktorer som skiller digital mobbing fra annen type mobbing. Blant annet er det i digital mobbing ofte tilgang på bevis for at mobbingen har funnet sted. Det som for eksempel legges ut på Internett, kan i prinsippet lagres og dokumenteres. Krenkel-ser som skjer via e-post, SMS eller for eksempel Instagram, kan videreformidles av den som får disse, til en voksenperson som har ansvar for å handle. Dette betyr at i saker der en ansatt på sko-len mistenker eller har kjennskap til digital mob-bing, er det teknisk mulig å fremskaffe dokumen-tasjon på den kommunikasjonen som har foregått, og hvem som har vært involvert. Skolens doku-mentasjon av digital mobbing vil ofte innebære en behandling av personopplysninger. Personopplys-ningsloven må derfor følges. Denne loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn.

Utredningen har pekt på at ansatte ofte er usi-kre på håndtering av digital mobbing. Noe av dette skyldes usikkerhet om hva som er lov å gjøre for å avdekke hva som skjer. Utvalget mener at i de tilfeller det foreligger dokumentasjon i form av e-poster, meldinger på Facebook og SMS-er, kan skolen alltid etter samtykke fra eleven dokumentere det som har skjedd. Skoleeieren har imidlertid et snevert juridisk handlingsrom i de tilfeller der elevene ikke ønsker å samarbeide for å avdekke det som har skjedd. Etter gjeldende rett har skoleeieren ingen generell hjemmel for å overvåke elevenes internettbruk for å avdekke digital mobbing. Skoleeieren har heller ikke hjem-mel for å få innsyn i elevenes private e-post eller private filer. Enkelte unntak kan imidlertid tenkes i de tilfeller der eleven har fått utdelt en e-post-konto av skolen.

Utvalget ser at personvernregelverket som skolene skal forholde seg til, kan være vanskelig å

forstå. Personvernloven har et høyt abstraksjons-nivå, og den avklarer i liten grad personvernet for mindreårige skoleelever. Datatilsynet har også gjennom sin tilsynsvirksomhet avdekket at skolen har utfordringer knyttet til bruk og lagring av opp-lysninger om enkeltelever.¹¹ Utvalget støtter der-for Datatilsynets ønske om at ulike aktører i sekto-ren går sammen og lager felles retningslinjer for bruk og lagring av personopplysninger.

14.3.3 Intervensjon

God håndtering av enkeltkrenkelser og generell problematferd er nødvendig for å skape et trygt skolemiljø. Rask inngripen virker forebyggende på mer alvorlige hendelser som mobbing. Skolens ansvar for å stoppe krenkelser er beskrevet i opp-læringsloven kapittel 9a og tydeliggjøres i forsla-get til en ny aktivitetsplikt som beskrives i kapittel 15 i denne utredningen. Krenkelser må håndteres med en gang.

I boken Elevenes læringsmiljø – lærernes mulig-heter, en praktisk håndbok i relasjonsorientert klas-seledelse beskrives prinsippet om minste mulige inngripen. Prinsippet om minste mulige inngripen handler om å skjerme læringsarbeidet samtidig som problematferden håndteres.¹² En reaksjons-trapp for uønsket oppførsel som ivaretar prinsip-pet, fremgår av figur 14.3.

Når man benytter en negativ konsekvens er målet å redusere sannsynligheten for at eleven gjentar den negative atferden. Bergkastet mfl.

viser til at det er forskningsmessig belegg for og allment akseptert at straff i seg selv ikke virker dempende på negativ atferd, snarere tvert imot.¹³ Prinsippene for bruk av negative konsekvenser er derfor ifølge Bergkastet mfl. følgende:

– De mulige negative konsekvensene må være kjent på forhånd av både elever og foreldre.

– Den negative konsekvensen bør så langt det er mulig ha en logisk sammenheng med regel-bruddet.

– Den negative konsekvensen skal først settes i verk når man har brukt redirigering og advar-– Den negative konsekvensen bør gjennomføressel.

nær i tid til regelbruddet.

– Den negative konsekvensen bør være mild.

– Når en konsekvens er bestemt, må den gjen-nomføres. Hvis ikke reduseres sjansen for at advarsler er effektive senere.

11 Datatilsynet 2014 12 Bergkastet mfl. 2009 13 Bergkastet mfl. 2009

NOU 2015: 2 185

Å høre til Kapittel 14

Hvis den avdekkingen som skolen har gjennom-ført, viser at det foregår krenkelser eller mobbing, må skolen sette inn tiltak som stopper dette.

Hvilke tiltak som skal settes i verk, må vurderes i hvert enkelt tilfelle og ta utgangspunkt i omfanget av det som har skjedd. Også her gjelder prinsippet om minste mulige inngripen.¹⁴ Noen ganger vil det være nødvendig å gripe inn mot noen enkelt-elever som avdekkingen viser har stått bak kren-kelsen eller mobbingen. Det kan i disse tilfellene være nødvendig å sette inn sanksjoner som er fastsatt i skolens ordensreglement. Andre ganger finner en ikke enkeltelever som står bak.

Utvalget vil understreke at det ved krenkelser og mobbesaker alltid er nødvendig å gjøre noe med hele elevgruppen for å gjenopprette trygghe-ten til den eller de som har vært utsatt. Det viktig-ste er at skolen har en bevisst strategi for hvordan intervensjonen skal gjennomføres, og den nød-vendige kompetansen til å nå målet, at krenkel-sene, mobbingen, trakasseringen og diskrimine-ringen skal ta slutt.

Intervensjon mot enkeltelever

Dersom det gjennom avdekkingen blir klart at det er bestemte personer som står bak krenkelsene

og mobbingen, må disse bli ansvarliggjort for sine handlinger og få hjelp til å endre atferd. Hvilke til-tak som skal settes inn, avgjøres blant annet av hvem elevene er, og hvilken rolle de har i elev-gruppen, i hvilken kontekst de har utført gene, handlingenes natur, og hvor lenge handlin-gene har pågått. Som hovedprinsipp skal alltid for-eldrene bli involvert i saken. Det er også viktig at elevene gis anledning til å gjøre opp for seg. I intervensjonen skal en alltid opptre respektfullt overfor de som har utført krenkelser og mobbing.

Skolen vil stoppe de negative handlingene, men må i intervensjonen sørge for å legge grunnlaget for et godt samarbeid med disse elevene og deres foreldre i fortsettelsen. Konsekvenser kan i noen tilfeller være nyttig for å stoppe mobbing og for-hindre at den gjentar seg, men de samme prinsip-pene for bruk av konsekvenser gjelder for mob-bing som for enkeltkrenkelser. Utvalget vil under-streke at bruk av straff er ineffektivt som virke-middel både for å stoppe mobbing og for å endre atferd på lengre sikt.

Intervensjonen omfatter en enesamtale med de som har utført mobbingen, og med deres for-eldre. Erling Roland kaller den samtalen som anbefales, en autoritativ samtale, og den inne-bærer at den ansatte bruker sin autoritet i møte med elevene.¹⁵ Utvalget er ikke kjent med at det er noen som anbefaler en autoritær lederstil i slike

14 Bergkastet mfl. 2009

Figur 14.3 Intervensjonstrappen

186 NOU 2015: 2

Kapittel 14 Å høre til

møter, da frykt ikke er et egnet virkemiddel til å endre atferd verken på kort eller lang sikt. Målet med intervensjonen er at alle krenkelser og all mobbing skal stoppe. Derfor må skolen dimensjo-nere intervensjonen etter alvorlighetsgraden av krenkelsene.

Intervensjon i gruppen

Det er ofte ikke nok å intervenere mot enkelt-elever når det avdekkes krenkelser og mobbing.

Både fordi det ofte er flere enn de som utfører handlingene, som bidrar til at krenkelser skjer, og fordi det er behov for noen generelle endringer i elevmiljøer der krenkelser eller mobbing har fore-gått. Ingen er upåvirket av at det foregår mobbing i et miljø, og alle elever har spilt en rolle, enten som passive tilskuere eller som aktive i det som har skjedd. I noen tilfeller er det nødvendig å sette inn tiltak også rettet mot foreldregruppen hvis det avdekkes at det foreligger holdninger som virker negativt inn på elevmiljøet. Foreldregruppen kan virke som en ressurs for å skape et bedre elev-miljø.

Målet med arbeidet mot krenkelser og mob-bing i gruppen er å skape et trygt psykososialt skolemiljø. For å lykkes med det må en ofte frata noen elever eller elevgrupper en negativ makt som har utviklet seg over tid. Hvilke tiltak som er effektive, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Ofte vil det være behov for en periode med noe økt kontroll fra ansatte for å trygge den som har vært utsatt, slik at det ikke skjer nye episoder. Deretter går en over til tiltak som er innrettet for å skape trivsel. Det anbefales vanligvis ikke å bruke fore-byggende og fremmende tiltak i den aller første tiden etter intervensjonen, da disse ofte medfører mindre voksenkontroll og dermed fare for at kren-kelsene gjenopptas.

Intervensjon ved digital mobbing

I kapittel 6 er det fremhevet at et aspekt ved digi-tal mobbing er at det er vanskelig å slippe unna.

Kravet om alltid å være tilgjengelig og at det ikke finnes gjemmesteder mot digital mobbing, er trekk som går igjen i forskningsbeskrivelsene av digital mobbing.

Utvalget legger til grunn at det er helt klart at skolen har ansvaret for å intervenere mot digital mobbing som skjer på skolen i skoletiden. Det er ingen forskjell på om krenkelsen skjer i skolegår-den eller på Internett, gjennom en SMS eller på

digitale læringsplattformer. En utfordring ved digital mobbing er imidlertid at ytringene og handlingene kan forekomme når som helst uten-for skolen og utenom skoletiden. Typisk starter krenkelsene på skolen og fortsetter på nettet etter skoletid. Utvalget foreslår at det i § 9A-7 presise-res at elever ikke skal bli krenket i sammenheng med virksomheten. Dette innebærer at skolen også må intervenere mot krenkelser som skjer i fritiden, og som kan sies å ha sammenheng med skolens psykososiale miljø. Utvalget mener at siden et kjennetegn ved digital mobbing er at krenkelsen er vedvarende, vil slike krenkelser ofte prege elevenes psykososiale miljø på skolen.

Dette betyr at skolen for eksempel skal interve-nere der en elev poster en krenkende melding til en medelev på Facebook, selv om dette blir gjort etter skoletid om det har sammenheng med sko-len. Utvalget mener at det er spesielt viktig i digi-tale mobbesaker at skoleledelsen og lærerne aktivt samarbeider med foreldrene. De involverte elevenes foreldre bør alltid kontaktes og brukes som en ressurs når skolen skal intervenere mot digital mobbing.

Den digitale arenaen som krenkelsen skjer på, gjør at den som blir rammet, ofte har en opple-velse av ikke å kunne slippe unna. I tillegg er det et kjennetegn ved digital mobbing at det kan ten-kes å være uendelig mange tilskuere, noe som skiller digital mobbing fra tradisjonell mobbing.

Et bilde kan for eksempel bli mer pinlig eller for-nærmende dersom det sendes til et uendelig antall kjente og ukjente mennesker. Skolen og for-eldrene bør derfor samarbeide om å bistå elever med å få fjernet bilder og ytringer på nettet slik at eleven kan oppleve et trygt psykososialt miljø på skolen. Utvalget viser til at nettsteder som slett-meg.no kan gi praktisk veiledning i hvordan elev-ene enkelt kan slette profiler, rapportere uønsket innhold og komme i kontakt med de ulike nettsi-dene. Eleven kan også få hjelp til å blokkere sen-deren, samle bevis og rapportere straffbare for-hold til politiet.

Hvilket tiltak som skal settes i verk, må også i digitale mobbesaker vurderes i hvert enkelt til-felle. Også her gjelder prinsippet om minst mulig inngripen. Et spørsmål som ofte oppstår i praksis, er om læreren har adgang til å inndra digitale hjelpemidler som smarttelefoner og nettbrett.

Mange unge indikerer at de ikke rapporterer digi-tal mobbing til voksne. Dette skyldes stort sett at de er redde for at datamaskinen og mobilen skal bli tatt fra dem, noe som vil føre til enda større iso-lasjon.¹⁶ I enkelte tilfeller vil læreren imidlertid ha behov for slik inndragning. Utvalget foreslår

der-15 Roland 2014

NOU 2015: 2 187

Å høre til Kapittel 14

for i ny § 9A-5 at skoleeieren kan fastsette at lære-ren kan inndra digitale hjelpemidler for inntil en dag om de forstyrrer undervisningen, eller det er grunn til å tro at de vil bli eller blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte.

I nordisk forskning er det fremhevet at digital mobbing rommer et sterkt spektakulært aspekt, i form av hatgrupper, falske profiler, utveksling av grove tekstmeldinger og sterkt seksualiserte inn-holdselementer.¹⁷ Utvalget vil peke på at mange av disse spektakulære handlingene og ytringene er straffbare. Mobbing er ikke et begrep i straffe-loven, men flere av de digitale handlingene og ytringene vil kunne oppfylle straffebudets gjer-ningsbeskrivelse. For eksempel vil trusler (straffeloven § 227) eller ærekrenkelser (straffe-loven § 246) være like straffbare enten de skjer ansikt til ansikt eller i det digitale rom. Utvalget mener at mistanke om eller kjennskap til straff-bare handlinger bør anmeldes til politiet.

14.3.4 Oppfølging

Krenkelser, mobbing, trakassering og diskrimine-ring og konsekvensene av disse må følges opp også etter at de tilsynelatende har tatt slutt. Ofte gjentas krenkelsene etter en tid, og de som har vært involvert, er ofte preget av situasjonen i lang tid etterpå. Forskning fra mange land viser at både de som har blitt mobbet, og de som har mobbet andre, er i faresonen i lang tid etter at selve mob-bingen opphører.¹⁸ Det er derfor nødvendig at

Krenkelser, mobbing, trakassering og diskrimine-ring og konsekvensene av disse må følges opp også etter at de tilsynelatende har tatt slutt. Ofte gjentas krenkelsene etter en tid, og de som har vært involvert, er ofte preget av situasjonen i lang tid etterpå. Forskning fra mange land viser at både de som har blitt mobbet, og de som har mobbet andre, er i faresonen i lang tid etter at selve mob-bingen opphører.¹⁸ Det er derfor nødvendig at

In document Å høre til NOU (sider 182-192)