6.4 Status for bruksmangfoldet
6.4.1 Generell mediebruk
Figur 6.12, som viser oppslutningen på ulike tradi-sjonelle og nyere plattformer, bekrefter tenden-sene det er vist til tidligere; papiraviskonsumet går ned, tv-konsumet flytter seg fra kringkasting til strømming, og Facebook har i løpet av få år inn-tatt en betydelig posisjon.
Mens bruken av tradisjonelle medier går til-bake eller stagnerer, er internett og særlig mobile plattformer, sammen med strømming og Face-book, i kraftig vekst. Fremgangen til mobil og in-ternett som plattformer for mediekonsum er også en klar indikasjon på at mediebruk i sterkere grad foregår mobilt og tidsforskjøvet. Samtidig har ra-Boks 6.4 Fabrikkerte nyheter mer
delt enn faktabaserte1
Fabrikkerte nyheter (fake news) har den se-nere tid blitt et økende problem i sosiale me-dier, og for enkelte aktører har slike nyheter blitt en forretningsmodell. En undersøkelse gjennomført av Buzzfeed, viste at i de tre siste månedene før det amerikanske presidentval-get ble de 20 mest delte fabrikkerte nyhetene på Facebook mer delt, kommentert og likt, enn de 20 tilsvarende nyhetene fra velrenno-merte, redigerte medier på Facebook (New York Times, Washington Post, Huffington Post, NBC News osv.). Spredningen av falske nyheter kan påvirke brukernes tillit til medi-ene i negativ forstand. Både Facebook og Google har iverksatt tiltak for å hindre spred-ningen av slike nyheter, og flere nettjenester har spesialisert seg på faktasjekk av nyheter (eks. Factcheck.org, Snopes.com og Viral-granskaren i Sverige).2
1 Undersøkelsen sammenlignet de 20 mest delte/likte/
kommenterte usanne nyhetene med nyheter fra redi-gerte medier om valget og fant at de førstnevnte ble delt/likt/kommentert 8,7 mill. ganger, mot 7,3 mill.
ganger for de redigerte mediene.
2 http://www.tv2.no/a/8752261/
diolyttingen holdt seg relativt stabil i perioden, mens tv-oppslutningen har hatt en mindre ned-gang de seneste årene.
EUs Digital Agenda Scoreboard96 viser at Norge i 2016 lå på syvende plass blant EU-, EØS-og kandidatlandene når det gjelder deltakelse på sosiale medier, med en andel på 78,3 prosent av in-ternettbrukerne. Blant internettbefolkningen i Norge er nordmenn gjennomsnitt med i 2,4 nett-samfunn.97
Figur 6.13 viser hvor stor betydning alder har som variabel for å forstå bruksmønstre. De yngre brukergruppene leser i liten grad papiraviser sam-tidig som nesten samtlige benytter internett en gjennomsnittsdag, mens mønsteret nesten er mot-satt jo eldre brukerne er.
Kantar TNS’ 24-timersundersøkelse foretas hvert tredje år, og den siste ble gjennomført i 2014. Her ble det gjort et estimat for tid brukt på medier som anslo gjennomsnittlig daglig medie-bruk til totalt 413 minutter. For gruppen 18–29 år var tilvarende brukstall/estimerte tall totalt 405 minutter.98 Tallene fordelte seg på følgende måte
for forskjellige medier, der gruppen 18–29 år an-gis i parentes:
– Lineær tv-seing 158 minutter (109 minutter) – Radio-lytting 101 minutter (62 minutter) – Nettaviser/medieinnhold på PC eller nettbrett
117 minutter (139 minutter)
– Nettaviser/medieinnhold på mobil 59 minutter (119 minutter)
– Papiraviser 27 minutter (7 minutter) – Strømming 25 minutter (64 minutter) – Magasiner på papir 5 minutter (3 minutter) Tabell 6.14 viser utviklingen i tidsbruk for ulike massemedier i løpet av en gjennomsnittsdag over de siste 25 årene. Tabellen viser at tidsbruken for papiraviser og radio går ned gjennom hele perio-den. Tidsbruken for fjernsyn økte frem til 2010, men går deretter betydelig ned. Samtidig øker in-ternett og videomedier (se forklaring i kildehen-visning til tabell 6.14), og det er grunn til å anta at utviklingen for sistnevnte i hovedsak skyldes bruk av strømmetjenester. Det er imidlertid viktig å merke seg at tallene til en viss grad overlapper med hverandre (eksempelvis avislesing på inter-nett). Det er likevel tydelig at den totale tiden som daglig brukes på medier har økt betydelig.
En annen tendens er at mediebruken i høyere grad er spredt på ulike plattformer. En studie av mediebruk i Danmark99 viser at de tradisjonelle
96 http://digital-agenda-data.eu/
97 Forbruker&Media, Interbuss og Social Media Tracker, alle 2. kvartal 2016.
98 Tid brukt på lineær tv-seing og radiolytting baserer seg på offisielle seertall, mens øvrige tall er basert på estimater.
Figur 6.12 Medieutviklingen 2005–2016
Tall for alle medier unntatt Facebook gjelder befolkning 12 år+. Tall for Facebook gjelder befolkning 15 år+ med tilgang til internett.
Data for lesing av nettavis omfatter nettutgaver av aviser i MBL og er estimert for 2006–2008.
Kilde: Kantar TNS Forbruker&Media og Interbuss/medienorge.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Papiravis Radio TV Internett Mobil Strømming Facebook Nettavis
plattformene – tv-apparatet, radioapparatet og pa-piravisene – fortsatt står for en vesentlig andel av mediebruken, både med hensyn til dekning og tidsbruk. En overveiende del av den danske be-folkningen bruker en meny av ulike medieformer som supplerer og komplementerer hverandre, og også unge kombinerer i høy grad nye og gamle plattformer i sin samlede mediebruk.
Moe og Kleiven100 har på vegne av Medie-mangfoldsutvalget undersøkt ulike sider ved
nordmenns mediebruk og nyhetskonsum. Gjen-nom analyser av respondentenes samlede medie-diett identifiserer de tre segmenter av mediebru-kere: 1) mediepluralistene (43 prosent), 2) de tv-orienterte (32 prosent) og 3) de marginale (24 prosent). Den første gruppen er relativt sett stor-konsumenter av alle mediekilder og betaler i større grad enn andre for avisinnhold. Den andre gruppen ser omtrent like mye på tv som den før-ste (noe mindre på NRK og noe mer på TV 2), men betaler sjeldnere for avis og lytter i langt min-dre grad på NRK radio og lokalradio. I denne gruppen er det en viss overrepresentasjon av lav-utdannede og kvinner. Den tredje gruppen skiller seg ut med lavt konsum av alle mediekilder, og
99 Kulturstyrelsen (2015) «Danskernes mediebrug 2014 -hverdag og demokrati»
100Moe, Arne og Kleiven, Hanne (2016) «Bruksmangfold. En analyse av nordmenns nyhetskonsum». TFoU-rapport 2016:7
Figur 6.13 Andel som har benyttet ulike medier en gjennomsnittsdag i 2015
Gjelder befolkning 9–79 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Norsk mediebarometer/medienorge.
5 9
27
19
26
42
53
71 71 67 67
61
47
56
68 71
76
86
21
38
50
44
57
66 70 72
65 78
100 100 98 96 94 92
80
52
0 20 40 60 80 100
9–12 år 13–15 år 16–19 år 20–24 år 25–34 år 35–44 år 45–54 år 55–66 år 67–79 år Papiravis TV Radio Internett
Videomedier omfatter VHS, DVD/Blu-ray, harddiskspilleres og videofiler, enten lastet ned fra Internett eller strømmet via Internett og betalt for. Gjelder befolkning 9–79 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Norsk mediebarometer 2015.
Tabell 6.14 Tid brukt til ulike massemedier en gjennomsnittsdag (minutter)
1991 1995 2000 2005 2010 2015
Papiravis 39 40 34 29 23 16
Fjernsyn 114 124 138 147 152 107
Radio 106 99 84 84 81 83
Videomedier 8 5 7 8 12 20
Internett .. .. 18 44 85 127
her er det en overrepresentasjon av unge, lavut-dannede og i noen grad kvinner.
Norsk mediebarometer har også tall som viser utviklingen i mediebruk for ulike aldersgrupper.
Figur 6.14 viser at lesing av papiravis går ned i alle aldersgrupper, men spesielt blant de yngre og unge voksne. På samme tid øker antallet som le-ser nettavile-ser i alle aldergrupper, men spesielt blant yngre brukere, slik det fremgår av figur 6.15. Tallene sier imidlertid ikke noe om tidsbru-ken for disse mediene, bare andelen som har lest avis.
Ifølge Kantar TNS Forbruker&Media101 leste vi daglig i snitt 2,0 papiraviser i 2005, mens vi i 2015 leste 0,8 papiraviser. Samtidig leste gjennom-snittsnordmannen 2 nettaviser i 2015, og blant net-tavisleserne er tallet 3,1. Dette betyr at vi leser flere aviser i dag enn for drøyt ti år siden.
I 1994 leste 90 prosent av befolkningen papir-avis daglig, og 89 prosent i aldersgruppene 12–19 og 20–29 år. I 2015 ser vi at 53 prosent av totalbe-folkningen leste papiravis. Generelt er avviket fra 1994-tallene større jo yngre brukergruppene er.
Unntaket er 12–19-åringene (32 prosent) og 20–
29-åringene (28 prosent). Det er grunn til å anta at
den yngste gruppen leser papiravis i noe høyere grad fordi de bor hjemme og har tilgang til papir-avis som foreldrene abonnerer på.
Tabell 6.15 viser utvikling for lyttertid på radio i forskjellige aldersgrupper og hele befolkningen.
For de fleste aldersgrupper har det vært en ned-gang i perioden, men her er bildet sammensatt og tallene svinger en del. De eldre gruppene lytter mest på radio, men reduksjonen i lytting i forhold til yngre grupper er også større. I 2016 var den totale daglige lyttetiden på radio 85 minutter,102 en nedgang på 15 minutter fra 2010.
Podcast har så langt ikke høy oppslutning i be-folkningen mens strømming av musikk er for-holdsvis utbredt. Ifølge Kantar TNS Interbuss oppgir 73 prosent av internettbefolkningen i 2016 at de kjenner til/har hørt om podcast, mens det bare er 5 prosent som sier de hører på podcast daglig, 10 prosent ukentlig og 7 prosent månedlig.
Videre har andelen blant internettbefolkningen som har tilgang til Spotify, økt fra 36 prosent i an-dre kvartal 2010 til 54 prosent i fjerde kvartal 2016. Andelen med tilgang til Wimp i 2016 er til sammenligning 14 prosent, og Apple Music 8 pro-sent.
De høyeste gjennomsnittlige seertidene for tv ble registrert så sent som i 2010, og tabell 6.16 vi-ser at antall minutter befolkningen som helhet
101Ingvar Sandvik: «Rikets medietilstand», Kantar TNS' semi-nar Medietrender 2017, 12. januar 2017
http://tns-gallup.no/globalassets/medier/seminarer-og- kundearr/medietrender-2017/1.-rikets-medietilstand-2017-ingvar-sandvik_final_1.pdf
Figur 6.14 Lesing av papiravis en gjennomsnittsdag 2000–2015, fordelt på alder (prosent)
Gjelder befolkning 9–79 år. Kategoriene papiravis og nettavis utelukker ikke hverandre, dvs. at lesere av papiravis også kan ha lest nettavis og omvendt.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Norsk mediebarometer.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 2015
9-15 år 16-24 år 25-44 år 45-66 år 67-79 år
102 Ibid.
brukte på tv-seing, bare har gått svakt ned siden toppårene. Samtidig viser tabellen at unge men-nesker bruker betydelig mindre tid på lineært tv nå enn i 2010, mens deler av den eldre befolknin-gen bruker mer tid enn før. Fremdeles er det slik at tre av fire nordmenn er innom fjernsynet i løpet av en gjennomsnittsdag, og den gjennomsnittlige nordmann ser på lineært tv i nesten tre timer hver dag.103
Det er neppe sannsynlig at unge mennesker etter hvert som de blir eldre, vil se betydelig mer lineært tv. Selv om man altså ikke til nå har sett en
voldsom nedgang i tid brukt på fjernsynsseing, er det grunn til å anta at man gradvis og over tid vil oppleve en markert nedgang.
Unge seere har ikke sluttet å konsumere au-diovisuelt innhold. I stedet for å konsumere line-ært tv på et fjernsynsapparat, har de flyttet mye av Figur 6.15 Lesing av nettavis en gjennomsnittsdag 2002–2015, fordelt på alder (prosent)
Gjelder befolkning 9–79 år. Nettavis omfatter her papiravisenes nettutgaver. Kategoriene papiravis og nettavis utelukker ikke hver-andre, dvs. at lesere av papiravis også kan ha lest nettavis og omvendt.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Norsk mediebarometer.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
2002 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 2015
9–15 år 16–24 år 25–44 år 45–66 år 67–79 år
Fra og med 2014 er de fleste av NRKs rene DAB-kanaler inkludert i undersøkelsen, samlet i kategorien ‘NRK andre’. De nye kana-lene bidrar til å øke den totale radiolyttingen i forhold til hva den ellers ville vært.
Kilde: Kantar TNS/medienorge.
Tabell 6.15 Gjennomsnittlig lyttetid pr døgn 2009 – 2015, fordelt etter alder (minutter)
Alder 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2009–15
12–19 år 48 51 42 37 39 40 40 -8
20–34 år 66 73 79 74 67 69 67 1
35–44 år 81 77 79 78 76 75 80 -1
45–54 år 112 108 100 97 100 92 88 -24
55–64 år 126 134 129 111 116 116 118 -8
65+ år 165 166 164 150 139 142 138 -27
Alle 12+ år 98 100 99 92 90 90 89 -9
103Kantar TNS tv-meterpanelet. Dekning, dvs. andelen som har sett fjernsyn, har ligget på 66–74 prosent fra 2000–
2015. Det er gjort visse endringer i målemetode (bl.a. ble seing utenfor hjemmet inkludert fra juli 2014), noe som gjør at tallene ikke er helt ut sammenlignbare.
sitt konsum over til strømmet innhold på portable enheter, og eldre er i ferd med å følge etter. I 2016 hadde lineært tv en daglig dekning i befolkningen på 73 prosent mens strømming hadde en daglig dekning på 28 prosent. Til sammenligning var tal-lene for gruppen 15–29 år 53 prosent for lineært tv og 48 prosent for strømming.104 I denne alders-gruppen ser man altså at konsum av lineært og ikke-lineært tv er i ferd med å utjevne seg.
Ifølge Kantar TNS Interbuss,105 oppgir 46 pro-sent av internettbefolkningen i 2016 at de daglig ser video/levende bilder på internett mens 35 pro-sent sier at de ser tv-programmer/serier/spille-film på internett. Videre sier halvparten at de har betalt for å se tv over internett. Mens 58 prosent oppgir at de månedlig eller oftere bruker NRK nett-tv, er tilsvarende tall for Netflix 43 prosent.
Imidlertid er det flere som oppgir at de bruker Netflix daglig (14 prosent) enn NRKs nett-tv (10 prosent). VGtv har også en relativt høy andel (34 prosent) som bruker tjenesten månedlig eller of-tere.
Det finnes per i dag ikke offisielle målinger av tidsbruk på strømming totalt. Som vist til over, es-timerte Kantar TNS i sin siste 24-timersundersø-kelse fra 2014 at aldersgruppen 18–29 år gjen-nomsnittlig brukte 64 minutter daglig på strøm-ming, altså mer enn én time. For totalbefolknin-gen var tilsvarende tall estimert til 25 minutter.
Det er grunn til å anta at tallene er høyere i dag.
Det er lite sannsynlig at nye generasjoner etter hvert som de blir eldre vil legge seg til en medie-bruk som inkluderer betydelig lesing av papiravi-ser eller lineær tv-seing. Etter hvert som årskul-lene blir eldre, vil dagens medievaner forskyves oppover i aldersgruppene og nedgangen i papir-aviskonsum og lineær tv-seing forsterkes.
104Kilde: NRK Analyse/Kantar TNS tv-meterpanalet og For-bruker&Media Q4.
105Ingvar Sandvik: «Rikets medietilstand», Kantar TNS' semi-nar Medietrender 2017, 12. januar 2017
Kilde: Kantar TNS/medienorge
Tabell 6.16 Gjennomsnittlig seertid pr døgn på lineært tv 2009–2015, fordelt etter alder (minutter)
Tid alle 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2009–15
02–06 år 107 101 94 91 77 73 76 -31
07–11 år 114 113 102 110 97 97 84 -30
12–19 år 108 111 102 92 82 76 67 -41
20–34 år 184 177 159 152 139 137 128 -56
35–44 år 168 175 170 165 154 160 157 -11
45–54 år 174 178 184 187 178 187 191 17
55–64 år 217 218 208 199 198 208 220 3
65+ år 240 232 240 246 247 254 252 12
Alle 12+ år 184 183 178 175 168 174 173 -11
Boks 6.5 Seriefråtsing
Strømmetjenester har skapt nye brukermøn-stre som «binge watching» eller «seriefråt-sing» – som betyr å konsumere flere episoder av en serie innenfor en kort tidsperiode, frem-for én per uke som kringkasternes sendeskje-maer tradisjonelt har lagt opp til. Ifølge journa-list Martin Bergesen (Dagbladet, 28. novem-ber 2015), har konkurransen om seerne skjer-pet komskjer-petansen på hva som er godt tv-drama, som igjen har ført til en eksplosjon av «må se»-serier. Men han skriver videre at «[n]år du fråtser i en serie, fråtser den samtidig i deg.
Én sesong kan spise et halvt døgn av livet. Det framtvinger et mer kritisk blikk på egne seer-vaner». Bergesen viser til at det var over 1 700 tv-serier i USA alene i 2014, og mener vi er inne i en platinaalder hvor en overflod av tv-se-rier truer med å kvele seg selv. Det er for få ti-mer i døgnet til å se alt kvalitetsinnholdet som produseres, noe som med nødvendighet betyr at produksjonen må ned.
Forskjellige medier kan også dekke ulike be-hov. Ifølge Kantar TNS’ Social Media Tracker vur-deres tv klart som det mest underholdende me-diet. Tv er også blant de medier som anses som best egnet til tidsfordriv. Det siste gjelder også i gruppen 15–29 år, men her står Facebook ster-kere, og Snapchat, Instagram og YouTube er klare konkurrenter.