6.5 Status for mediemangfoldet
6.5.2 Avsendermangfold
Det finnes mange kilder som beskriver utviklingstendenser i mediebransjen på nasjonalt nivå. Reuters Institute for the Study of Journalism har imidlertid hvert år siden 2012 publisert en rapport som sammenligner utviklingen i digitale nyhetsmedier internasjonalt – Digital News Re-port. Rapporten for 2016 omfatter 26 land, i hoved-sak europeiske.144 Samtlige av de nordiske lan-dene, med unntak for Island, er inkludert. Rappor-tens oppsummering av status i den tradisjonelle mediebransjen er dyster:
Across our 26 countries, we see a common picture of job losses, cost-cutting, and missed targets as falling print revenues combine with the brutal economics of digital in a perfect storm. Almost everywhere we see the further adoption of online platforms and devices for news – largely as a supplement to broadcast but often at the expense of print.145
Den økonomiske utviklingen i bransjen har med-ført en markert nedgang i antall sysselsatte jour-nalister, og i enkelte land er antall avsititler redu-sert.146 På den annen side har antallet digitale ny-hetspublikasjoner vokst. Det er følgelig vanskelig å vurdere hvorvidt svekket avisøkonomi har ført til netto redusert avsendermangfold.
6.5.2.1 Eiermangfold
Nordicom påpeker i en rapport om det nordiske mediemarkedet147 at eierkonsentrasjonen i avis-bransjen i Norden (med unntak for Island) er høy
141 http://www.statusytringsfrihet.no/
142https://freedomhouse.org/report/freedom-press-2015/
table-country-scores
143Jf. EBUs undersøkelser https://www.ebu.ch/news/2016/
08/ebu-research-shows-strong-public-service-media-contri-butes-to-a-healthy-democracy og Nordicom-publikasjonen The Nordic Media Market 2015 side 60, som regner opp nesten de samme punktene: http://www.nordicom.gu.se/
sites/default/files/publikationer-hela-pdf/the_nordic_
media_market_20_15.pdf
144Undersøkelsen baserer seg på en online spørreundersø-kelse blant befolkningen i USA, UK, Tyskland, Italia, Frankrike, Spania, Portugal, Irland, Norge, Sverige, Dan-mark, Finland, Belgia, Nederland, Sveits, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Polen, Hellas, Tyrkia, Sør-Korea, Japan, Australia, Canada og Brasil.
145http://www.digitalnewsreport.org/
146USA fra 53 600 i 2006 til 32 900 i 2015, ifølge ANSE (den amerikanske redaktørforeningen) http://www.niemanlab.
org/2015/07/newsonomics-the-halving-of-americas-daily-newsrooms/ I Storbritannia er nedgangen i samme periode 79 000 i 2005 til 64 000 i 2015, ifølge the Office of National Statistics. http://www.ons.gov.uk/employmentandlabour-market/peopleinwork/employmentandemployeetypes/
datasets/employmentbyoccupationemp04
og strukturelt bemerkelsesverdig lik, idet fire store konsern kontrollerer ca. to tredeler av mar-kedet. I alle landene er det dessuten liten grad av utenlandsk eierskap og nesten ingen innslag av ikke-nordiske eiere. Sverige utmerker seg ved å ha et betydelig innslag av familieeide foretak (fire av landets åtte største mediehus). I Sverige, som i Danmark, er dessuten en stor del av avisbransjen eid av stiftelser.
Det delvis EU-finansierte Centre for Media Pluralism and Media Freeedom har utviklet et verktøy, Media Pluralism Monitor (MPM),148 som gjennom å undersøke status på ulike indikatorer i medlemslandene samlet skal gi et uttrykk for mangfoldet på sektoren. I 2015-rapporten149 har man blant annet målt grad av transparens om me-dieeierskap, eierkonsentrasjon og krysseierskap i 19 av medlemsstatene i EU. Fem av landene plas-serer seg i høyrisikokategorien (Finland, Luxem-burg, Litauen, Polen og Spania), og fem av lan-dene i lavrisikokategorien (Kroatia, Kypros, Malta, Slovenia og Slovakia). De øvrige ni har middels risiko. Det er en svakhet at rapporterin-gen foreløpig ikke omfatter samtlige medlems-land og særlig at store medlemsmedlems-land som Storbri-tannia, Italia og Frankrike ikke er med. Det er vi-dere en svakhet at undersøkelsen vurvi-derer eier-skap nasjonalt og markedsandeler for medier et-ter en tradisjonell markedsinndeling.
Det europeiske audiovisuelle observatoriet pu-bliserte i 2016 en rapport som inneholder en ana-lyse av eierskapet i audiovisuelle medier i Eu-ropa.150 Det kanskje mest interessante i rapporten er analysen av aktører som har virksomhet i flere europeiske land, og som har vokst frem i kjølvan-net av den generelle liberaliseringen og deregule-ringen av tv-markedet fra før årtusenskiftet. Rap-porten viser for øvrig at graden av eierkonsentra-sjon varierer betydelig landene imellom. Over tid (2011–2014) har fragmenteringen av publikum
ført til lavere konsentrasjon (målt i markedsande-ler på kanalnivå), mens markedsandelene til de store kringkastingsgrupperingene har holdt seg relativt stabilt, blant annet som følge av oppret-telse av nisjekanaler. Rapporten viser at Sverige, Finland og Danmark alle har høy grad av konsen-trasjon i tv-markedet, basert på en HHI-analyse.151 Norge er ikke omfattet av studien.
6.5.2.2 Tilbydermangfold
Nordicom har med ujevne mellomrom siden 2003 publisert rapporter om utviklingen i det nordiske mediemarkedet,152 blant annet tall som sier noe om tilbydermangfoldet i Norden.
Avis
Figur 6.21 viser antall aviser i de nordiske landene i perioden 2004 til 2015. Norge befinner seg klart på topp i Norden, etterfulgt av Finland. Mens antal-let aviser i Norge er svært stabilt og kurven svakt stigende, slik utvalget også viste i kapittel 6.2.2.1, har antallet aviser i Sverige økt fra 2006, mens det i Finland har vært en markert nedgang siden 2009.
Dette kan ha sammenheng med at Finland avviklet den ordinære pressestøtten i 2008, mens den har vært videreført på et relativt stabilt nivå i de øvrige nordiske landene. Omlegging av pressestøtten i Norge og Sverige har dessuten bidratt til at bortfal-let av dagaviser er kompensert gjennom frem-veksten av lokale fådagersaviser.
Lave oppstartskostnader har videre bidratt til at en rekke nye profesjonelt redigerte digitale publikasjoner har sett dagens lys. Disse publika-sjonene retter seg typisk mot smalere målgrupper og har et mer nisjepreget innhold enn etablerte allmenne nyhetsmedier. Noen prøver også ut fi-nansieringsformer som donasjoner og medlem-skap i tillegg til annonser og abonnement.
Som i Norge faller papiravisenes opplag ellers i Norden. I Medieutredningens delutredning SOU 2015:94 vises det til at dagspressens samlede opp-lag i Sverige har sunket i rask takt,153 og at utviklin-gen med at nettbaserte medier overtar som hoved-kilde for nyheter akselererer. Utrederen offentlig-gjør fremskrivninger som tyder på at mange medie-hus ikke vil finne det lønnsomt å opprettholde en
147Ohlsson, Jonas (2015) «The Nordic Media Market 2015».
Nordicom: Gøteborg Rapporten er den siste i rekken som er utgitt, og dekker bare utviklingen til og med 2013.
http://www.nordicom.gu.se/sv/publikationer/
nordic-media-market-2015
148Det er så langt laget to ulike pilotversjoner av studien;
MPM2014 og MPM2015.
149http://monitor.cmpf.eui.eu/mpm2015/results/market/
omfatter Østerrike, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Finland, Tyskland, Irland, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Ned-erland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spa-nia og Sverige. Fra og med 2016 skal rapporten etter pla-nen omfatte alle medlemsstatene pluss de to kandidatlan-dene Tyrkia og Montenegro.
150http://www.obs.coe.int/documents/205595/264629/
Media+ownership+towards+pan-European+groups/
418385fa-cf0e-4c12-b233-29476177d863
151Herfindahl-Hirschman Indeksen (HHI) er en metode som særlig brukes av konkurransemyndigheter for å måle gra-den av konsentrasjon i ulike markeder.
152Ohlsson, Jonas (2015) «The Nordic Media Market 2015».
153Utrederen viser til at dagspressens totalopplag fra 2003 til 2014 har gått ned fra 4 055 000 til 2 833 000 eksemplarer, en nedgang på 30 prosent.
papirutgave 5–10 år frem i tid. Nedgang i salg av papirutgaver påvirker avisøkonomien, men det er foreløpig vanskelig å spå hvilke konsekvenser opp-lagsfallet vil ha for mediemangfoldet samlet sett.
Tv
I kapittel 6.2.2.2 så vi at antall tilgjengelige tv-kana-ler i Norge har økt som følge av digitaliseringen av tv-nettene. En tilsvarende utvikling har funnet sted i Europa. En rapport fra det europeiske au-diovisuelle observatoriet154 viser at antall lineære kanaler etablert i EU-landene økte med 46 prosent fra 2009 til utgangen av 2015, fra 3 615 til 5 274 ka-naler. Halvparten av veksten skyldes riktignok lansering av HD-versjoner av allerede eksis-terende kanaler. Veksten i antall tilgjengelige ka-naler skyldes både økt antall nasjonale kaka-naler og tilgang til nye utenlandske kanaler. I alle territo-rier er hovedmengden av tilgjengelige kanaler utenlandske. Den underliggende årsaken til vek-sten er i hovedsak at digitale tv-nett har betydelig større kapasitet enn analoge nett, og at utvikling innen komprimeringsteknologi utnytter kapasite-ten i netkapasite-tene bedre. Siden etablerte aktører på tv-markedet står bak opprettelsen av mange av de nye kanalene og en betydelig andel skyldes
HD-versjoner av eksisterende kanaler, innebærer øk-ningen av tilgjengelig kanaler ikke en tilsvarende økning i mangfoldet av tilbydere.
Totalt 2 563 ikke-lineære kanaler var tilgjengelig i EU ved utgangen av 2015. Av disse var nesten tre av fire bestillingstjenester og lineære kanalers nett-spillere. Den gjennomsnittlige EU-borger hadde til-gang til 127 slike tjenester. Snaue halvparten av alle kanaler (47 prosent av de ikke-lineære og 46 prosent av de lineære) var etablert i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Digitaliseringen har følgelig ført til et betydelig økt avsendermangfold i Europa.
I de nordiske landene har man tradisjonelt lagt vekt på å opprettholde sterke allmennkringkas-tere og å pålegge disse et betydelig ansvar for å fremme mangfoldshensyn.
Dansk TV2 og norsk TV 2 har opplevd det mest dramatiske fallet i oppslutning i perioden, jf.
tabell 6.23. Islandske RÚV viser på sin side en klar økning, til tross for at andelen har falt siden 2013.
DR er forholdsvis stabil med en liten økning totalt sett, mens øvrige allmennkringkastere har tapt andeler siden 2005. Samtidig står de fleste fortsatt relativt sterkt.
Radio
Egenskapene til FM-båndet medfører at det bare rommer en håndfull radiokanaler, noe som inne-bærer at det i de fleste modne markeder ikke har
154http://www.obs.coe.int/documents/205595/264629/
MAVISE+EXTRA_TV+and+ODAS+in+Europe+2015.pdf/
6f081c35-b205-4cb2-8214-366f7d5bc500
Figur 6.21 Antall betalte aviser i de nordiske landene 2004–2015
Kilder: Nordicom, Danske Mediers Oplagskontrol, Dansk Dagblades Forening, Statistics Iceland, Finnish Newspapers Association, MediaAuditFinland, Statistics Finland, «Avisåret» (årlig publikasjon av Høst, Høgskulen i Volda), Presstödsnämnden/medienorge.
0 50 100 150 200 250
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Norge Finland Sverige Island Danmark
vært rom for nyetableringer de senere årene. Vek-sten i antall tilgjengelige kanaler og tjenester in-ternasjonalt har følgelig skjedd på digitale radio-formater, primært strømmetjenester på internett og i DAB. Selv om utvalget ikke kjenner til noen samlet oversikt over nettbaserte talebaserte eller radioliknende strømmetjenester, er det trygt å anta at antallet tilgjengelige tjenester har økt bety-delig de senere årene. Organisasjonen World DAB oppgir at det per desember 2016 var 2000 DAB-tjenester globalt.155 Et flertall av disse er tro-lig etablert i Europa, der DAB-standarden har størst utbredelse. Selv om en rekke av disse mest sannsynlig er digitale versjoner av allerede eta-blerte FM-stasjoner, er det rimelig å anta at
etable-ringen av digitale radionett også har bidratt til økt avsendermangfold.
Som nevnt i foregående kapittel har de nor-diske landene en sterk allmennkringkastertradi-sjon, noe som innebærer at myndighetene påleg-ger allmennkringkastere et betydelig ansvar for mangfoldet på kringkastingssektoren. Allmenn-kringkasternes markedsandeler kan følgelig si noe om mangfoldet på sektoren. Ser man på figur 6.22, som viser markedsandeler for allmennkring-kasterne på radio i perioden 2005–2015, har Sveri-ges Radio (SR) passert Danmarks Radio (DR).
Det må imidlertid tas forbehold om at den mar-kante økningen til SR kan skyldes endringer i må-lemetoder. DR ligger stabilt på topp fram til 2012.
Totalt sett synes utviklingen å være relativt stabil i tiårsperioden som er dekket av figuren.
155http://www.worlddab.org/public_document/file/829/
Global_Summary_09.12.16.pdf?1481301287
TV 4s allmenkringkasterforpliktelser varte til 2007. Tallene for TV 2 Danmark gjelder kun hovedkanalen, ikke regionale kanaler som ikke har allmennkringkasterforpliktelser. For Island stammer tallene i perioden 2005–2007 fra brukerundersøkelser (oktober 2005–2006 og juni 2007). Elektronisk måling (PPM) gjelder fra og med 2008, med data fra oktober hvert år. Bare kanaler som beta-ler for undersøkelsen inkluderes i totale seertall. Noen islandske kanabeta-ler er ikke med, og utenlandske kanabeta-ler mangbeta-ler helt. Ande-lene for deltakende kanaler blir slik kunstig høye, siden totalen de regnes av er begrenset til noen få (men store) kanaler.
Kilder: Nordicom, Kantar Gallup Danmark, Slots- og Kulturstyrelsen, Finnpanel og YLE Audience Research, RÚV, Capacent (–2014, Island), Gallup Island (2015), Statistikk Island, Kantar TNS Norge, medienorge, MMS.
Tabell 6.23 Nordiske allmennkringkasteres markedsandeler 2005–2015 (prosent seertid)
Land Kanal 2005 2008 2010 2013 2015
Danmark DR 33 29 28 31 34
(Antall kanaler) (2) (3) (6) (6) (6)
TV2 36 31 28 23 24
(Antall kanaler) (1) (1) (1) (1) (1)
Finland Yle 44 45 45 42 43
(Antall kanaler) (5) (4) (4) (4) (4)
Island RÚV 44 50 48 57 49
(Antall kanaler) (1) (1) (1) (1) (1)
Norge NRK 44 38 41 41 40
(Antall kanaler) (2) (3) (3) (3) (3)
TV 2 29 25 21 19 18
(Antall kanaler) (1) (1) (1) (1) (1)
Sverige SVT 40 34 35 35 36
(Antall kanaler) (5) (5) (5) (5) (5)
TV 4 23
(Antall kanaler) (1) (1) (1) (1) (1)