sikre likebehandling av norske annonsefinans-ierte medier er det viktig at norske skattemyndig-heter sikrer at norske bedrifter betaler merver-diavgift for disse annonsekjøpene.25
Disse selskapene betaler også svært lite i sel-skapskatt til Norge. Multinasjonale selskaper kan lovlig spare skatt ved å føre inntekter som er opp-tjent i Norge til land med lavere selskapsskatt, og føre fradrag i Norge.26 Mer enn 100 jurisdiksjo-ner, herunder Norge, forhandlet i november 2016 fram en multilateral OECD-traktat som skal mot-virke globale selskapers skatteplanlegging og overskuddsflytting.27 Norske myndigheter tar sikte på å slutte seg til avtalen så snart den legges fram for undertegning i juni 2017. Det antas at av-talen vil kunne få virkning i Norge allerede fra og med 2018. Avtalen vil etablere bedre sammen-heng mellom hvor verdier skapes og hvor de be-skattes, slik at selskaper vil konkurrere på likere vilkår. Regjeringen har varslet at den tar sikte på å sende på høring et forslag om kildeskatt på roya-lty- og leiebetalinger.28 Det er for tidlig å si hvil-ken effekt senket selskapsskattesats og tiltak som skal motvirke overskuddsflytting vil få i praksis.
Selv om man lykkes med å redusere overskudds-flytting, vil det i første rekke innebære konkur-ranse på likere vilkår, men ikke isolert sett bidra til økt mediemangfold.
Utvalget viser til hvor viktig det er at norske myndigheter sørger for mest mulig like konkur-ransevilkår mellom norske medier og utenlandske sosiale plattformer, søkemotorer mv.
8.7 Stortingsmelding om medienes tilstand og fireårssyklus
Det er viktig å sikre at den offentlige støtten til mediesektoren til enhver tid er i samsvar med de rådende målene for mediepolitikken og at støtten rettes inn mot medier og journalistikk som bidrar til å oppfylle målene. Etter utvalgets syn er det
øn-skelig med en regelmessig gjennomgåelse av mål og virkemidler på området. Utvalget foreslår at re-gjeringen hvert fjerde år legger frem en bred stor-tingsmelding som i lys av medieutviklingen vurde-rer mediepolitiske mål og virkemidler.
Utvalget har tidligere påpekt at innretningen av produksjonstilskuddet og fastsettelsen av kringkastingsavgiften innebærer at mottakerne av støtten har lav grad av forutsigbarhet for størrel-sen på støtten. Etter utvalgets vurdering er det øn-skelig å øke mottakernes forutsigbarhet, slik at mediene kan legge mer langsiktige planer. Depar-tementet har i Meld. St. 15 (2016–2017) foreslått at regjeringen skal legge frem et forslag til fireårig styringssignal om NRKs økonomiske rammer i statsbudsjettet, første gang i budsjettproposisjo-nen for 2019. Utvalget foreslår at et tilsvarende styringssignal for de overordnede økonomiske rammene for de øvrige virkemidlene på medieom-rådet fastsettes for fire år av gangen.
Beslutninger om innretning av offentlige vir-kemidler bør i størst mulig utstrekning basere seg på empiri og være faktabaserte. Utvalget foreslår derfor i kapittel 8.6.2.3 å samordne regelmessige, empiriske undersøkelser av medieutviklingen med henblikk på å bidra til mer kunnskapsbaserte mediepolitiske beslutninger.
Kompensasjonsordninga vil bli innretta i tråd med gruppeunntaket for tenester av allmenn økonomisk verdi i EØS-regelverket. Kompen-sasjonen kan derfor ikkje overstige nettokost-nadane med oppdraget, inkludert ei rimeleg forteneste. Oppdraget vil bli tildelt etter ein skjønnheitskonkurranse som er open for alle interessentar.
Utvalget har ikke noe å tilføye til de EØS-rettslige vurderingene departementet gjør i meldingen.
8.8.2 Nye og endrede direkte og indirekte virkemidler for nyhetsmedier
Etter artikkel 61(3) har ESA en skjønnsmessig ad-gang til å tillate støtte som anses forenlig med av-talens funksjon. Dersom støttetiltaket ikke faller inn under de sektorspesifikke retningslinjene el-ler gruppeunntaket fastsatt i retningslinjene om statsstøtte, vil ESA gjøre en konkret vurdering av om støtten er forenlig med EØS-avtalen, jf. nær-mere redegjørelse i kapittel 4.8.3.2. ESAs tidligere avgjørelser om å godkjenne momsfritak for elek-troniske nyhetstjenester og omlegging til et platt-formnøytralt produksjonstilskudd er hjemlet i ar-tikkel 61(3)(c).
Utvalget legger til grunn at de foreslåtte virke-midlene som vil komme nyhetsmedier til gode, vil måtte notifiseres og vurderes av ESA på skjønns-messig grunnlag.
8.8.2.1 Produksjonstilskudd
Gjeldende produksjonstilskudd er notifisert og godkjent av ESA 15. juni 2016 i henhold til EØS-avtalens artikkel 61(3)(c).29 I vedtaket konklude-rer ESA med at tilskuddsordningen innebækonklude-rer statsstøtte, men at støtten er i samsvar med EØS-avtalen. ESA minner videre om at planer om endringer i tilskuddsordningen må notifiseres.
Utvalget antar at den foreslåtte økningen i til-skudd til lokalaviser bør være kurant, tatt i be-traktning de betydelige utfordringene denne delen av bransjen står overfor, og at forslaget ikke innebærer betydelige økninger av støttebeløp el-ler -intensitet.
De foreslåtte forenklingene av støtteordnin-gen, dvs. fjerning av satsen for nummertoaviser i storbyene og senkningen av det dynamiske til-skuddstaket, innebærer en reduksjon av
støttein-tensitet til titlene som berøres. Endringene antas derfor å være kurante.
8.8.2.2 Tilskudd til gratisaviser, innovasjon og samfunnsviktig journalistikk
De foreslåtte nye tilskuddsordningene vil måtte notifiseres og vurderes av ESA etter hjemmelen det har etter artikkel 61(3) til å gjøre en skjønns-messig vurdering av om støtten anses forenlig med EØS-avtalens funksjon.
8.8.2.3 Utvidelse av mva.-fritaket (nullsats for utgående mva.)
ESA slo i sitt vedtak av 25. januar 2016 fast at null-sats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstje-nester innebærer statsstøtte, men at støtten er i samsvar med EØS-avtalen, jf. artikkel 61(3)(c).30
Fritaket for merverdiavgift utgjør en eksis-terende støtteordning og ESAs vedtak fastsetter rammene for ordningen. Selv om notifikasjonen omfattet et utkast til ny lov og forskriftstekst, kan disse endres uten ny notifikasjon, så lenge ordnin-gen materielt sett er innenfor rammene av ESAs vedtak.
Den rettslige vurderingen i ESAs vedtak inne-holder ikke føringer når det gjelder bredden i ny-hets og aktualitetsstoffet. Utvalget antar derfor at hensynet til mediemangfold og opplyst samfunns-debatt også vil kunne anføres til støtte for en utvi-delse av nyhetsbegrepet til også å omfatte publika-sjoner som fokuserer på smalere nyhets- og aktua-litetsdekning enn publikasjonene som i dag er om-fattet av dagens fritak for merverdiavgift.
Smalere nyhets- og aktualitetspublikasjoner går mer i dybden og bidrar således på en annen, men like viktig måte til en opplyst samfunnsde-batt. I den grad slike publikasjoner faller utenfor beskrivelsen av bred nyhetsdekning i vedtaket, vil en endring kreve ny notifikasjon.
Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse lagt til grunn at det er omsetningen som utløser avgiftsplikt og som må oppfylle vilkårene for fritak etter dagens regler, dvs. at omsetning av enkeltar-tikler isolert sett ikke kan oppfylle et hovedsake-lighetskrav/breddekrav.31 Skattedirektoratet me-ner at ESAs vedtak ikke omfatter en vurdering av konsekvensene av et fritak for enkeltartikler.
29 http://www.eftasurv.int/media/esa-docs/physical/
126-16-COL.pdf
30 http://www.eftasurv.int/media/esa-docs/physical/
776581.pdf (s. 4).
31 http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/
Uttalelser/Prinsipputtalelser/meirverdiavgiftslova--6-2--- fritak-for-elektroniske-nyheitstenester--skattedirektoratets-fellesskriv-til-skattekontorene-av-26.-februar-2016/
Utvalget antar at det kan gjøres endringer i gjeldende mva-fritak uten ny notifikasjon til ESA, forutsatt at endringene materielt sett er innenfor rammene av ESAs vedtak.
8.8.2.4 Fritak for arbeidsgiveravgift
Differensiering av arbeidsgiveravgiften defineres som statsstøtte32 og er notifisert og godkjent av ESA.33 Gjeldende unntak og differensierte satser er begrunnet med distriktshensyn og tilpasset Kommisjonens retningslinjer for regionalstøtte.
Det foreslåtte tidsavgrensede fritaket for ar-beidsgiveravgift vil måtte notifiseres og vurderes av ESA etter hjemmelen det har etter artikkel 61(3)(c). Et eventuelt fritak for nyhetspublikasjo-ner vil måtte begrunnes ikke i regionalpolitiske hensyn eller på grunnlag av Kommisjonens ret-ningslinjer for regionalstøtte, men selvstendig, på
grunnlag av medienes demokratiske funksjon og prekære situasjon i dag.
8.8.2.5 Samiske aviser
Gjeldende tilskuddsordning er notifisert og god-kjent av ESA i henhold til EØS-avtalens artikkel 61(3)(c).34
Utvalget antar at en eventuell omlegging av til-skuddsordningen slik at den likestiller publisering på papir og elektroniske formater bør være ku-rant, jf. at ESA allerede har godkjent en slik ord-ning for det ordinære produksjonstilskuddet.
8.8.2.6 Tilskudd til nettbaserte aviser for språklige minoriteter
Tilskuddet vil ventelig fordeles på flere publikasjo-ner. Støtten vil trolig kunne falle inn under unnta-ket for såkalt bagatellmessig støtte i EØS-avtalen, og vil følgelig ikke måtte notifiseres.
Bagatellmessig støtte for tjenester av allmenn økonomisk verdi som ikke overstiger EUR 500 000 i løpet av en treårsperiode, blir ikke sett på som offentlig støtte. Tilskudd som tilfredsstil-ler kravene i forordning om bagatellmessig støtte, kan tildeles uten notifisering til ESA.
32 Fra regjeringen.no (FIN) «Spørsmål og svar - differensiert arbeidsgiveravgift»: «Ordningen med differensiert arbeids-giveravgift innebærer statsstøtte. Statsstøtte er i utgangs-punktet forbudt etter EØS-avtalen, men EU/ESA tillater likevel statsstøtte så lenge ordningene tilfredsstiller krite-rier gitt i ulike retningslinjer. For å kunne videreføre ord-ningen med differensiert arbeidsgiveravgift må derfor Norge følge opp endringer i retningslinjene for regional-støtte ved å endre de norske reglene.»
33 http://www.eftasurv.int/media/decisions/225-14-COL.pdf
34 http://www.eftasurv.int/media/esa-docs/physical/
126-16-COL.pdf