6.3 Status for innholdsmangfoldet
6.3.2 Allmennkringkastere
Frem til 1. januar 2017 har Norge hatt fire nasjo-nale allmennkringkastere med innholdsforpliktel-ser regulert enten i vedtekter eller avtale/konse-sjon gitt av staten. Disse forpliktelsene ble beskre-vet i kapittel 4. TV 2s avtale med staten utløp 31.
desember 2016, og uten en avtale har TV 2 heller ikke innholdsforpliktelser. Med digitalovergangen
59 http://www.aftenposten.no/panamapapers
60 Undersøkelsen ble gjennomført som ledd i det femårige prosjektet «Journalistiske nyorienteringer», se
http://www.uib.no/fg/journalist/37663/
journalistiske-nyorienteringer
61 Sjøvaag, Helle m.fl. (2016) «Networked Intermedia Agenda Setting: The Geography of a Hyperlinked Scandinavian News Ecology», International Journal of Press/Politics Conference, Oxford, 18–20 September
62 Gabrielsen, Tommy S. m.fl. (2015: 103): «Konkurransemes-sige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester» SNF-rap-port 02/15. https://www.regjeringen.no/contentassets/
edf33dfdbb1d425891ec37c2c8087bd7/nrk-rapport-mars2015.pdf
på radio i 2017, gjelder P4 og Radio Norges inn-holdsforpliktelser inntil FM-nettet er slukket.
NRK har en rekke innholdsforpliktelser knyttet til radio- og fjernsynsvirksomheten. Medietilsynet fører tilsyn med om vilkårene er oppfylt og rappor-terer hvert år til Kulturdepartementet i allmenn-kringkastingsrapporten.
6.3.2.1 Tv
I forbindelse med Allmennkringkastingsrappor-ten 2015, har Medietilsynet samlet inn tall som vi-ser innholdsmiksen i NRKs kanaler og i TV 2s ho-vedkanal. Tabell 6.10 og 6.11 viser innholdstilbu-det i henholdsvis TV 2 Hovedkanalen og NRK1.
Av tabellene går det frem at både TV 2 og NRK har en bred innholdsmiks i sine hovedkanaler.
Tallene er imidlertid ikke helt sammenlignbare, både fordi NRK fordeler allmennkringkas-tingsinnholdet på tre (fire) kanaler, og programka-tegoriene som benyttes bare dels er overlap-pende. I TV 2 var det kategoriene drama (26 pro-sent) og show (22 propro-sent) som hadde størst an-del av sendeflaten, mens nyheter opptok 6 prosent eller 393 timer. TV 2 sendte også 1094 timer inn-hold i kategorien mennesker/samfunn, og 111 timer dokumentar/natur-programmer.
NRK1 sendte i 2015 i alt 981 timer nyheter, noe som utgjorde 12 prosent av sendetiden. Informa-sjonsprogrammer utgjorde den største andelen av sendetiden, med 26,9 prosent eller 2204 timer, et-terfulgt av drama (21,1 prosent). Medietilsynets statistikk viser at også i NRK 2 opptok informa-sjonsprogrammer størstedelen av sendeskjemaet (39,9 prosent), etterfulgt av nyheter (17,3 pro-sent). NRK 3 sendte mest drama (39,9 prosent), etterfulgt av informasjonsprogrammer (32,4).
NRK Super er den eneste kanalen som rapporte-rer om sendinger av samisk tv, med 94 timer eller en andel på 2,0 prosent i 2015. Tallene viser at både TV 2 og NRK vier en stor andel av sende-tiden totalt sett til programmer om nyheter og samfunnsforhold.
Allmennkringkasternes innholdsforpliktelser skal sikre at det tilbys innhold som markedet ikke antas å kunne finansiere. Som vist i kapittel 4, har TV 2 hatt vesentlig færre innholdskrav i avtalen som løp fra 2011 til 2016 sammenlignet med kon-sesjonen i perioden 2003–2009. Ettersom de kom-mersielle kringkasterne i senere år har fått ve-sentlig færre forpliktelser, er det interessant å se hvordan programtilbudet har endret seg.
Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for 201563 viser en del variasjon i andelen nyheter i TV 2 de siste ti årene. I 2005 sendte TV 2 512 ti-mer nyheter (8,6 prosent av total sendetid) og i
Kilde: Medietilsynet
Tabell 6.10 TV 2 2015
Programkategorier Timer Prosent
Drama 1747 26
Nyheter 393 6
Menneske/samfunn 1094 16
Komedie 775 12
Show 1490 22
Sport 281 4
Krim/action/eventyr 654 10
Dokumentar/natur 111 2
Været 39 1
Musikk/kultur 12 0
Religion/livsfilosofi 12 0
Barn 82 1
Annet 5 0
Totalt 6695 100
Kilde: Medietilsynet
Tabell 6.11 NRK1 2015
Programkategorier Timer Prosent
Informasjonsprogram 2204 27
Drama 1728 21
Nyheter 981 12
Underholdning 1833 22
Sport 856 10
Naturprogram 256 3
Musikk 139 2
Kunst/kultur/medium 91 1
Vitenskap 41 1
Pauseprogram 5 0
Religion/livsfilososfi 37 0
Barneprogram 13 0
Totalt 8184 100
2014 468 timer/6,9 prosent. Ifølge Medietilsynet rapporterer TV 2 også på mer finmaskede pro-gramkategorier enn de som er gjengitt i tabellen over, som viser at programmer i kategorien «de-batt/aktualitet» falt fra 4,3 prosent i 2008 til 0,6 prosent i 2015. TV 2 sender debattprogrammer i forbindelse med valg, men det faste debattpro-grammet Holmgang hadde sin siste sending i mars 2008, og Tabloid ble nedlagt i 2010. Samlet kan dette tyde på at nyheter og debatt har fått en mindre sentral plass i TV 2s sendeskjema de se-nere år.
Et krav om daglige norskspråklige sendinger for barn under 12 år ble i TV 2s avtale fra 2010 jus-tert til krav om ukentlige norskspråklige program-mer for barn. Statistikk som Medietilsynet samler inn i forbindelse med allmennkringkastingsrap-portene viser at programmer for barn utgjorde bare 1,2 prosent av TV 2s programinnhold i 2015, mot 8,8 prosent i 2007, 7,5 prosent i 2009 og 5,6 prosent i 2011.
Fra 2011 falt også TV 2s krav til programmer som gjenspeiler mangfoldet i norsk og internasjo-nalt kulturliv bort, sammen med krav til program-innhold for den samiske befolkningen og etniske minoriteter, og livssynsprogrammer. Selv om ka-nalen fortsatt sendte enkelte programmer om mu-sikk/kultur og religion/livsfilosofi i 2015, er det tydelig at også disse programkategoriene har fått mindre plass etter at kravene bortfalt. Eget inn-hold på samisk og for etniske minoriteter blir ikke lenger tilbudt på TV 2s hovedkanal.64
Videre har Medietilsynet i Allmennkringkas-tingsrapporten for 2015 påpekt at antall program-mer på NRK for nasjonale og språklige minorite-ter er lavt.
Smalere programinnhold som kultur og livs-syn samt innhold rettet mot barn, unge, eldre og språklige og etniske minoriteter har således fått mindre plass i kringkasternes sendeskjemaer de senere år, blant annet som følge av bortfall av all-mennkringkastingsforpliktelser.
På den annen side viser Medietilsynet i All-mennkringkastingsrapporten til at TV 2 har økt sine dramainvesteringer vesentlig i perioden
2009–2015. Medietilsynet fremhever også TV 2s brede dekning av store nyhetshendelser i 2015, som Paris-terroren der kanalen hadde direktesen-dinger hele natten.
Forskjeller mellom NRKs kanaler og TV 2 kan si noe om hvordan disse utfyller hverandre og der-med bidrar til økt der-mediemangfold på innholdssi-den. Etter det utvalget kjenner til, finnes det få stu-dier av nyere dato som eksplisitt og systematisk har undersøkt innholdsmessige forskjeller mel-lom NRKs tv-kanaler og TV 2s hovedkanal. En metastudie av journalistiske blindsoner som er gjennomført på oppdrag fra Mediemangfoldsut-valget, viser til en mer generell studie av tv-nyhe-ter som avdekker enkelte forskjeller i hvilke kate-gorier av nyhetssaker som dekkes i de to kana-lene, men konkluderer med at NRK og TV 2s ny-hetstilbud overordnet sett er relativt likt.65 Samti-dig er det opplagt slik at eksempelvis lokalisering av en redaksjon nødvendigvis påvirker blant annet hvilke saker som settes på dagsordenen, hvilke kilder som benyttes og perspektivet sakene pre-senteres ut fra. Dette kan gi ulike vinklinger og meninger om en sak, uten at det enkelt vil doku-menteres i kvantitative studier som kategoriserer innhold som «krim», «politikk» osv.
Sjøvaag66 har foretatt en studie av TV 2 Ny-hetskanalens innholdsprofil. Hun finner at tema-ene som dekkes mest er sport (25,7 prosent) og politikk (22,2 prosent), altså de samme som man fant flest av i aviser og tekstbaserte medier, jf. ka-pittel 6.3.1. Norsk rikspolitikk utgjør 44,6 prosent av det politiske innholdet i Nyhetskanalen, etter-fulgt av internasjonale nyheter (22,8 prosent) og nyheter om krig, terrorisme og politisk vold (20,5 prosent). Regional og lokal politikk dekkes nesten ikke i kanalen.
En sammenlignende studie av allmennkring-kasterne og andre kommersielle kringkastere på fjernsyn tar for seg tv-kanalenes programlegging og sendeskjemaer før og etter digitaliseringen av bakkenettet. Analysen er basert på en toukerspe-riode høsten 2008, og funnene sammenlignes med to tilsvarende undersøkelser foretatt i 1988 og 1993.67 Selv om kanalstrukturen i dag fortsatt er
63 Medietilsynet (2016) «Allmennkringkastingsrapporten.
Kringkastingsåret 2015»
64 Imidlertid bør undervisningsopplegget som TV 2 tilbyr nevnes i denne sammenhengen. TV 2 Skole er et tilbud til grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring.
Læremidlene utvikles for å kunne tilpasses svært ulike behov hos brukerne og tilbys blant annet i versjoner på flere minoritetsspråk og i lettlestversjoner. Foruten rene læremidler, lager TV 2 skole også egne ukentlige nyhets-sendinger med tilhørende oppgaver for barnetrinnet og ungdomstrinnet.
65 Waldahl, Ragnar, Rønning, Helge og Andersen, Michael Bruun (2009) Tv-nyhetenes verden. Oslo: Universitetsforla-get, jf. Kvalheim, Nina og Sjøvaag, Helle (2016) «Journalis-tikkens blindsoner». Rapport skrevet på oppdrag for Mediemangfoldsutvalget. UiB
66 Sjøvaag, Helle (2012) «Revenue and Branding Strategy in the Norwegian News Market: The Case of TV 2 News Channel», i Nordicom Review, 33 (1), s. 53-66, referert i Kvalheim, Nina og Sjøvaag, Helle (2016): «Journalistikkens blindsoner. Rapport skrevet på oppdrag for Mediemang-foldsutvalget», Universitetet i Bergen
relativt lik som i 2008, må det tas høyde for at endringer i markedsmessige forhold trolig har ført til at kanalene også har endret sine strategier.
I analysen av sendeskjemaene finner forskerne klare forskjeller mellom ulike typer kanaler:
Mens de reine kommersielle tv-selskapene profilerer sine kanaler nesten utelukkende som underholdningskanaler, har både NRK og TV 2 et bredere sjangerspekter og et større innslag av fakta- og samfunnsprogram. Mens de andre kommersielle nedprioriterer nyheter, har TV 2 etablert Norges eneste nyhetskanal.
NRK2 bidrar med en type stoff vi knapt finner på andre kanaler.68
Som nevnt ovenfor, sender ikke lenger TV 2s ho-vedkanal ordinære debattprogrammer, noe som bekrefter behovet for en oppdatert analyse.
Et annet viktig funn i undersøkelsen er at for-skjellene mellom kanalene til dels blitt større:
«Det norske systemet likner etter hvert mer på det amerikanske, der ytterpunktene – TV3 med en underholdningsandel på 90 prosent på den ene si-den og NRK2 med en underholdningsandel på 19 prosent på den andre – illustrerer overgangen til en mer polarisert struktur».69 Ifølge forfatterne henger forskjellene sammen med strukturelle og organisatoriske forhold:
Forskjellene mellom NRK og TV 2 på den ene siden og TVNorge og TV3 på den andre illus-trerer hvordan den strukturelle og organisato-riske oppbyggingen av en tv-kanal har konse-kvenser for mangfoldet. […] Når alle program-mene bestilles fra eksterne produsenter, slik tilfellet er for TVNorge og TV3, bli en tv-kanal en mer foranderlig enhet, der profilen raskere kan endres. Betydelige programkategorier som nyheter, sport og faktaprogram kan redu-seres eller avvikles i løpet av få år. For allmenn-kringkasterne NRK og TV 2, som har betyde-lige «in-house» ressurser og mange faste ansatte, er slike endringer vanskeligere å gjen-nomføre.70
I hvilken grad eksistensen av integrerte mediehus fungerer som en faktor for å opprettholde varia-sjon og sjangermangfold, er ifølge forskerne imid-lertid en hypotese som eventuelt må undersøkes nærmere.
6.3.2.2 Radio
Fra og med kringkastingsåret 2014 er det bare NRK som rapporterer detaljert programstatistikk for sine radiokanaler til Medietilsynet. Som tabell 6.12 viser, hadde NRKs hovedkanal P1 en bred innholdsmiks i 2015.
I P1 var underholdning den programkatego-rien som fylte den største delen av sendeflaten (36,7 prosent), etterfulgt av musikkprogrammer (21,5 prosent) og regionale sendinger (14,7 sent). Kategoriene samfunnsspørsmål (9,8 pro-sent) og nyheter (8,2 propro-sent) var henholdsvis den fjerde og femte største programkategorien i NRKs største radiokanal. Medietilsynets statistikk viser at både i P2 og P3 utgjorde musikk den stør-ste andelen av sendeflaten (henholdsvis 37,6 og 67,0 prosent), mens nyheter og samfunnsspørs-mål til sammen utgjorde i overkant av 30 prosent av P2s sendeskjema. P2 sendte i tillegg 21 timer (0,2 prosent) samisk kultur og 79 timer (0,7 pro-sent) samiske nyheter.
I forbindelse med rapporteringen for 2014, skrev Medietilsynet at kommersielle kanaler de
67 Ihlebæk, Karoline Andrea, Syvertsen, Trine og Ytreberg, Espen (2011) «Farvel til mangfoldet? Endringer i norske tv-kanalers programlegging og sendeskjemaer etter digitali-seringen». Norsk medietidsskrift 18(3): 217-240. Oslo: Uni-versitetsforlaget
68 Ibid. s. 235.
69 Ibid. s. 236.
70 Ibid. s. 234. Kilde: Medietilsynet
Tabell 6.12 NRK P1 2015
Programkategorier Timer Prosent
Musikkprogram 1882 21
Underholdning 3216 37
Regionale sendinger 1286 15
Nyheter 715 8
Samfunnsspørsmål 860 10
Sport 246 3
Religion/livsfilosofi 223 3
Portrett 46 1
Vitenskap 96 1
Drama 76 1
Annet 114 1
Totalt 8760 100
siste årene har vist tendenser til at innhold som har begrenset publikumspotensial, ikke blir pro-gramsatt dersom det ikke stilles konkrete krav til dette.71 Både P4 og Radio Norge var frem til 2014 underlagt svært mange spesifikke innholdskrav.
Medietilsynets gjennomgåelse kan tyde på at Ra-dio Norge la om sin programleggingsstrategi da kravene ble mindre detaljert. Istedenfor å lage en-keltprogram om eksempelvis nyheter, kultur, sport og underholdning, valgte kanalen å tilby brede programmer som inkluderte samtlige te-maer. For P4 fant Medietilsynet at smalere temaer som religion/livsfilosofi og vitenskap/teknologi var noe lavt representert i programtilbudet.72
6.3.3 Kildemangfold