Arbeidsstokken

sene Ávvir og Ságat. I tillegg har Lokalavisa NordSalten fra 2005 og Snåsningen fra 2010 mot-tatt støtte til innstikk i avisene på henholdsvis lule-samisk og sørlule-samisk.³⁶

Det finnes ingen fullstendig oversikt over mi-noritetsspråklige publikasjoner i Norge. I 2014 var det tre aviser som mottok offentlig tilskudd via støtteordningen for minoritetsspråklige publika-sjoner som ble administrert av Medietilsynet.³⁷ Ordningen omfattet to bosniskspråklige aviser;

BH Glasnik og Bosnisk Post, og kinesiskspråklige Tong Xun. Til sammenligning var det fjorten mi-noritetsspråklige publikasjoner som søkte om of-fentlig tilskudd via ordningen i 1991, og åtte i 2003. Bosnisk Post ble nedlagt i 2015.

Klar Tale er en lettlest nyhetsavis med stor skrift og enkelt språk. Klar Tale kommer ut hver torsdag som papirutgave, som lydavis på CD og podcast, og som punktskriftutgave.

6.2.3.4 Kringkastingsvirksomheter med ulike oppdrag, formål eller ideologiske syn I det digitale bakkenettet for fjernsyn er det satt av plass til en åpen tv-kanal. Foreningen Frikanalen ble stiftet i 2007 og har hatt sendinger i det digi-tale bakkenettet siden 2008. Foreningen er en medlemsorganisasjon for frivillige organisasjoner i Norge, og kanalen er åpen for alle som ønsker å sende programmer. Foreningens formål fremgår av vedtektene § 1:

Foreningen skal tilrettelegge for ikke-kommer-siell, allmenn deltakelse i den åpne TV-kanalen i det digitale bakkenettet og på andre distribu-sjonsplattformer (heretter kalt Frikanalen).

Frikanalen er en TV-kanal der frivillige organi-sasjoner, livssynsorganisasjoner og andre ikke-kommersielle virksomheter kan få tildelt sen-detid på rimelige vilkår. Målet med Frikanalen er å styrke ytringsfriheten og det deltakende demokratiet gjennom å gi flere mulighet til å ytre seg gjennom TV-mediet. Foreningen skal koordinere arbeidet med kanalen, drive rådgiv-ning og kompetansehevende tiltak, stimulere organisasjoner og andre til å ta TV-mediet i bruk, samt drive interessepolitisk arbeid knyt-tet til kanalen. Foreningen skal ikke drive redaksjonell forhåndskontroll av innhold i del-takernes programmer.

Det finnes en rekke lokalradioer som retter seg mot forskjellige minoritetsgrupper, eller som har religiøse formål. TV Visjon Norge er et eksempel på en kristen tv-kanal som sender via satelitt.

NRK har et eget tilbud til barn i alderen 2 til 12 år både på fjernsyn, radio og internett, NRK Su-per. Tv-kanalen startet i 2007 og har sendinger fra kl. 06.30 til 19.30. Blant annet tilbys egne nyhets-sendinger i Supernytt.

TV 2 Skole lager digitale læremidler for grunn-skole, videregående skole og voksenopplæring, og har egne nyhetssendinger for alle målgrupper fra barneskole til voksenopplæring. TV 2 Skole til-byr også nyheter på fem ulike minoritetsspråk.

NRK Skole er et digitalt klipparkiv fra NRKs radio-og fjernsynsarkiv samt egne produksjoner, som er tilrettelagt for elever og lærere i grunnskolen og videregående skole.

NRK Sápmi sender radio- og fjernsynspro-grammer og tilbyr internettinnhold for den sa-miske befolkningen. I 2015 sendte NRK Sápmi 280 timer fjernsyn, 1 730 timer radio og 6 500 ti-mer på digitalradio (DAB) og nettradio, i tillegg til produksjon på nett og sosiale medier.³⁸ NRK bi-drar til å fremme samisk som bruksspråk gjen-nom en løpende dekning på flere plattformer og synliggjøring på større arenaer.

NRK har også en egen digital tegnspråkkanal – NRK Tegnspråk. Kanalen ble opprettet i 2001 og sender enkelte av NRKs programmer som Dags-revyen og Barne-TV tolket på tegnspråk. Kanalen sender mellom kl. 18.00 og 21.30.

Avslutningsvis bør det nevnes at både TV 2 og NRK bidrar til innhold på begge målformer, samt til en bred representasjon av dialekter fra hele lan-det.

på nærmere én milliard kroner og 382 årsverk bare i 2016. Aftenposten har kuttet 40 årsverk i re-daksjonen, i Dagsavisen har ti journalister måttet slutte, Dagens Næringsliv har kuttet 15 stillinger, VG har kuttet 40 årsverk og lagt ned avisas tre siste lokalkontor, og Bergens Tidende har gjen-nomført kutt på 50 millioner kroner som tilsvarer 30 årsverk i redaksjonen. Polaris har vedtatt et spareprogram på 300 millioner kroner frem mot 2020, og TV 2 skal kutte 350 millioner og hver femte medarbeider i samme periode. Kuttene be-tyr at det blir vesentlig færre redaksjonelle ressur-ser å fordele arbeidsoppgavene på.

Norsk Journalistlag (NJ) hadde 6 352 yrkesak-tive medlemmer ved utgangen av 2016, mot 6 705 ett år før, dvs. en nedgang på 353 yrkesaktive med-lemmer.⁴⁰ Året før var nedgangen på 283 yrkesak-tive medlemmer.⁴¹ Det totale medlemstallet ble redusert fra 8 981 ved utgangen av 2015 til 8 379 ved utløpet av 2016. Medlemstallene er ikke et presist mål på frafallet, blant annet fordi en del av de som forlater yrket ikke sier opp medlemskapet.

Trenden siden toppåret i 2010, da medlemstallet var 9 522, viser imidlertid at antallet journalister reduseres år for år.

En artikkel i publikasjonen Kommunikasjon⁴² viser at medlemstallet i Kommunikasjonsforenin-gen økte med 45 prosent fra 2008 til 2012, til 4 100 medlemmer hvorav 3 773 i arbeid. I 2013 var med-lemstallet i Kommunikasjonsforeningen 4 187, mens det i ettertid har vært en reduksjon i antall medlemmer til 4 047 ved utgangen av 2015.⁴³

Respons Analyse foretar hvert år en spørreun-dersøkelse blant journalister og redaktører på oppdrag for Nordiske Mediedager, der noen spørsmål gjentas årlig, mens andre temaer bely-ses særlig enkelte år. I undersøkelsen fra 2015⁴⁴ ble det stilt spørsmål knyttet til nedbemanningene i mediebransjen. Blant de spurte journalistene svarte 63 prosent at bedriften hadde redusert an-tall ansatte i redaksjonen i løpet av de siste to årene. Samtidig svarte 74 prosent at de forventet å jobbe i samme bedrift om to år, mens 85 prosent forventet å jobbe i samme bransje. Tallene kan tyde på relativt stor optimisme blant journalistene

til tross for økonomiske nedgangstider og nedbe-manninger.

6.2.4.1 Kjønn

Jeg tror kvinner fortsatt er litt reddere enn menn for å gjøre ting de ikke er overkvalifisert for. Og at de trenger mer oppfordring og opp-muntring enn menn for å ta spranget (kvinnelig redaktør).⁴⁵

Blant medlemmene i NJ i 2016 var det 43,5 pro-sent kvinner, mot 13,0 propro-sent i 1960, 20,2 i 1981, 31,4 i 1991 og 39,1 i 2001.⁴⁶ Kvinneandelen har altså steget jevnt i perioden. Det er også langt flere kvinner enn menn som studerer journalis-tikk. Høsten 2013 var det 68 prosent kvinner og 32 prosent menn blant studentene ved Institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA.⁴⁷

Norsk Redaktørforening (NR) hadde i 2016 727 medlemmer, hvorav 217 kvinner. Blant de som faktisk har sitt virke som ansvarlig redaktør, var 70 kvinner og 214 menn.⁴⁸ Det innebærer at nesten hvert tredje medlem av NR er kvinne,

39 http://www.klassekampen.no/article/20161206/

ARTICLE/161209886 40 Ibid.

41 http://journalisten.no/2017/01/journalistlaget-sa-medlemsnedgang-i-2016

42 Kommunikasjon nr. 1/2013 http://www.kommunikasjon.

no/bransjen/tall-og-fakta/et-demokratisk-problem 43 Kilde: Kommunikasjonsforeningen

44 http://kyber.blob.core.windows.net/nmd/1101/

medievaner-journalister.pdf

45 Jensen, Arne og Arnstad, Ellen (red.) (2016): «Redaktør-jakten. En veileder i rekruttering av kvinnelige ledere».

Norsk redaktørforening: Oslo

46 https://www.nj.no/no/Om_NJ/Medlemsstatistikk/

47 http://www.khrono.no/sites/khrono.no/files/

studentfordeling_kjonn.pdf

48 Jensen, A. og Arnstad, E. (red.) (2016).

Boks 6.2 Bra damer

Norsk Redaktørforening har i 2016 lansert prosjektet Bra damer og i den sammenheng utgitt en veileder i rekruttering av kvinnelige ledere. I forbindelse med prosjektet har VG samme år vedtatt en rekke tiltak for å forbedre kjønnsbalansen. Blant annet skal ledere og HR årlig identifisere kvinnelige lederkandidater, ledergruppen skal fastsette måltall for kvinne-andel på ulike ledernivåer, og det skal være kjønnsbalanse i samtlige avdelinger. I intervju-prosesser til stillinger skal begge kjønn delta, og det er en ambisjon om alltid å innstille minst én kvinne blant de tre toppkandidatene.

Videre skal det etableres en ressursgruppe som blant annet tilbyr karriererådgivning. I november 2016 lanserte VG en ny helgespalte,

«VG drar bra damer», hvor 31 profilerte kvin-ner skriver om det de er opptatt av.

mens andelen kvinner blant de ansvarlige redak-tørene bare er 25 prosent. Selv om andelene fort-satt kan sies å være lave har det vært en positiv ut-vikling – i 1985 hadde NR fire kvinnelige medlem-mer.

6.2.4.2 Etnisitet

NJs statistikk viser ikke andelen som har minori-tetsbakgrunn blant medlemmene. Anslag kan imidlertid antyde at andelen journalister med mi-noritetsbakgrunn er på rundt 2 prosent,⁴⁹ mot en andel innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre av totalbefolkningen i Norge på 16,3 pro-sent.⁵⁰ En utfordring har vært at få med flerkultu-rell bakgrunn søker seg til studiet. Journalistut-danning har tradisjonelt ikke hatt like høy status som for eksempel juss- og medisinstudiet, blant studenter med minoritetsbakgrunn som har høy poengsum fra videregående skole. De senere årene har det vært igangsatt tiltak for å øke re-krutteringen til journaliststudiet i denne gruppen.

HiOA har innført en minoritetskvote på inntil fem plasser ved opptak til utdanningen, og etablert en mentorordning for å avhjelpe språkutfordringer.

Både NRK og TV 2 har styrket rekrutteringen av journalister med flerkulturell bakgrunn de se-nere årene, og NRK innførte i 2008 et stipendiat-prosjekt for aktivt å rekruttere og profilere journa-lister med flerkulturell bakgrunn gjennom opplæ-ring og praksis.⁵¹ I 2015 hadde i overkant av fire prosent av de ansatte i NRK flerkulturell bak-grunn. NRK vedtok høsten 2015 en femårsplan som skal sikre større mangfold blant sine ansatte, blant annet gjennom et mål om at én av tre nyre-krutterte medarbeidere på alle organisasjonsnivå skal ha flerkulturell kompetanse innen 2021.⁵²

6.2.4.3 Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med funksjonsnedsettelser utgjør en he-terogen gruppe ettersom nedsatt funksjonsevne kan ta mange ulike former.⁵³ Utvalget kjenner ikke til statistikk for andelen ansatte med funk-sjonsnedsettelser i norske redaksjoner, men en-kelte studier kan belyse om rekrutteringen til

journalistutdanning og -stillinger er tilfredsstil-lende.

I en rapport om medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne som Eide m.fl. har skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet, bekrefter Baarøy⁵⁴ at det ikke finnes noen presis oversikt over hvor mange journalister som har funksjonsnedsettelse. Han hevder likevel at det kan slås fast at det ikke er et betydelig antall. Baarøy har gjennomført kvalita-tive intervjuer med representanter for utdan-ningsinstitusjoner og studenter med funksjons-nedsettelse. Funnene viser at journalistutdannin-gene rekrutterer få studenter med nedsatt funk-sjonsevne, og at funksjonsnedsettelser stort sett er lite tematisert i undervisningen.

I samme rapport viser Weisser⁵⁵ gjennom kva-litative intervjuer med nyhetssjefer og nyhetsre-daktører i forskjellige norske medier, at arbeids-mulighetene til personer med større fysiske funk-sjonsnedsettelser er begrenset i en nyhetsredak-sjon. Han finner at redaksjonene i utgangspunktet er «åpne» for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne, men at det er få søkere blant grup-pen og at redaksjonene ikke har noen spesielle til-tak for å rekruttere personer med funksjonsned-settelser. Undersøkelsene tyder dermed på en skjevhet i rekrutteringen og sammensetningen av arbeidsstokken også for denne gruppen.

6.2.4.4 Politisk tilhørighet

I en undersøkelse blant journalister og redaktører som gjennomføres i forbindelse med Nordiske Mediedager, blir respondentene spurt om hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortings-valg i morgen. Undersøkelsen er gjennomført hvert år siden 2005. Tabell 6.8 viser resultatet blant journalistene fra 2005 til 2016. Ser man på partiene Rødt, SV, MDG og Ap samlet i 2016, får disse 66,4 prosent av journalistenes stemmer, mens regjeringspartiene Høyre og Frp samlet sett

49 http://journalisten.no/2015/05/wang-naveen-lederne-ma-ta-ansvar

50 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/

2016-03-03

51 IMDIs årsrapport 2009; http://www.imdi.no/om-imdi/

rapporter/2015/innvandring-og-integrering-norske-medier/

52 http://www.nrk.no/informasjon/nrk-vil-ha-flere-flerkulturelle-1.12557048

53 Nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, psykiske lidelser og ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer, jf. NOU 2001: 22 Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshem-mende barrierer.

54 Baarøy, Fillip-André (2014) «Journaliststudenter «lenket» til gamle vaner? En undersøkelse av norske journalistutdan-ningers bidrag til en nyansert mediedekning av funksjons-hemmede», i Eide, E. m.fl. (2014): Stort felt – liten dekning Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjons-evne. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet (Bufdir) Høgskolen i Oslo ungdoms-og Akers-55 husWeisser, Markus (2014) «Nyhetsredaksjoner – mulighet for jobb eller bare offer- og helteroller?», i Eide, E. m.fl. (2014)

får 14,9 prosent. Legger man støttepartiene KrF og V til regjeringspartiene, er andelen 28,9 pro-sent. Tallene tyder dermed på at hovedvekten av norske journalister er orientert mot venstresiden i politikken. Samtidig viser tabellen et tydelig opp-sving for Høyre i årene 2011–2013, noe som indi-kerer at journalister til en viss grad følger stem-memønsteret i befolkningen ellers.

Den neste tabellen viser politisk ståsted for journalister og redaktører i forhold til befolknin-gen for øvrig.⁵⁶ Selv om det fremgår at det også er klare forskjeller mellom journalistene og rene, viser tallene at både journalister og redaktø-rer i større grad enn befolkningen ellers svaredaktø-rer at de ville stemme på rød-grønne partier fremfor par-tier på høyresiden.

For eksempel er denne tendensen tydelig for Frp. En andel på 1,4 prosent blant journalistene og 4,1 prosent blant redaktørene sier de ville stemt på partiet, mens i resten av befolkningen er den tilsvarende andelen 14,0 prosent. Videre er det 1,6 prosent av befolkningen som sier de ville stemt på Rødt, mens 5,1 prosent av redaktørene og 7,1

pro-sent av journalistene sier de ville stemt på dette partiet.