4.5.1 Eierskapsregulering av norske medier Oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet ble tidligere vurdert etter både konkurranseloven og medieeierskapsloven.78 Medieeierskapsloven var en særlov med formål å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietil-bud. Loven ga Medietilsynet (tidligere Eierskaps-tilsynet) hjemmel til å gripe inn mot erverv eller samarbeidsavtaler som ga erververen en betyde-lig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller
re-75 St.meld. nr. 57 (2000–2001) I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken, side 60.
76 NOU 2010: 14, kap 8.1.9.
77 Deler av bevilgningen til Forskningsrådets KULMEDIA-program går til prosjekter som undersøker kulturlivets samfunnsrolle
Tabell 4.7 Kulturdepartementets tilskudd til medieforskning og etterutdanning 2016
Formål (1000 kroner)
Forskningsprogrammet for kultur- og mediesektoren (KULMEDIA) 16 000
Rådet for anvendt medieforskning (RAM) 3 600
SSB – Norsk mediebarometer 1 850
medienorge statistikkbase 2 150
Etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk (IJ) 5 050
Landslaget for lokalaviser (LLA) 600
78 Lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, i kraft 1. januar 1999.
gionalt, dersom ervervet var i strid med lovens formål. Begrepet «betydelig eierstilling» var nær-mere definert i loven gjennom såkalte presump-sjonsgrenser, det vil si at erverv som ledet til en eierstilling som passerte disse grensene ble antatt å være i strid med lovens formål. På nasjonalt nivå var grensen satt til 1/3 av de definerte markedene (basert på oppslutningstall) for henholdsvis dags-presse, fjernsyn og radio. Loven hjemlet også en opplysningsplikt om eierforhold overfor Medietil-synet.
Med henvisning til Sundvolden-erklæringen, sendte Kulturdepartementet 25. juni 2015 på hø-ring et forslag om å oppheve medieeierskapsloven og samle tilsynet med oppkjøp og sammenslåin-ger på medieområdet i Konkurransetilsynet. De-partementet gikk samtidig inn for at Medietilsy-net skulle ha et mandat til å bidra til åpenhet og kunnskap om eierforhold i norske medier. I Kul-turdepartementets budsjettproposisjon for 2016 ble dette begrunnet slik:
I dag vurderer to tilsynsorganer, Konkurranse-tilsynet og MedieKonkurranse-tilsynet, saker om oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet. Dette er ressurskrevende både for myndighetene og bransjen. Gjeldende medieeierskapslov er også lite treffsikker i møte med et svært dyna-misk mediemarked. Nærings- og fiskeridepar-tementets forslag til endring av konkurranselo-vens bestemmelse om kontroll med foretaks-sammenslutninger, åpner for at mediepolitiske hensyn kan ivaretas innenfor rammene av kon-kurranserettslig metode, jf. høringssak av 12.
mars 2015. Regjeringen har derfor sendt på hø-ring forslag om at medieeierskapsloven opphe-ves slik at kontroll med fusjoner og oppkjøp i mediesektoren bare behandles av Konkurran-setilsynet. De mediepolitiske målsettingene om å ivareta mediemangfoldet og forhindre skadelig eierkonsentrasjon på medieområdet ved kontroll av foretakssammenslutninger, vil bli ivaretatt under den foreslåtte lovendringen.
I tillegg til kontroll med fusjoner og opp-kjøp, er kunnskap om eierforholdene i medi-ene viktig for at vi som mediebrukere skal være oppmerksomme på hvilke avsendere og interesser som står bak de budskapene vi mø-ter. Selv om medieeierskapsloven foreslås opp-hevet, mener Regjeringen at Medietilsynet fortsatt bør ha en rolle når det gjelder å bidra til åpenhet og kunnskap om eierforhold i norske medier.79
Kulturdepartementet fulgte opp forslaget i hørin-gen overfor Stortinget,80 som 17. juni 2016 vedtok en ny lov om åpenhet om eierskap i medier samti-dig som medieeierskapsloven ble opphevet.81
Foretakssammenslutninger på medieområdet reguleres etter dette av den alminnelige bestem-melsen i konkurranseloven § 16. I forbindelse med at denne bestemmelsen ble vedtatt endret 15.
april 2016 for å harmonisere inngrepskriterier og velferdsstandard med EØS-retten, ble konsekven-sene for kontrollen med eierskapskonsentrasjo-nen i mediene drøftet særskilt av Nærings- og fis-keridepartementet.82 Departementet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å ha noen materi-ell materi-eller prosessumateri-ell særbehandling av fusjonssa-ker i mediebransjen, og at formålet med Kulturde-partementets forslag om å oppheve medieeier-skapsloven nettopp var å oppnå likebehandling.
Mediemangfoldshensyn skal imidlertid ha en plass i vurderingen:
Departementet vil imidlertid understreke at hensynet til mediemangfold er et sentralt poli-tisk mål, som det er tverrpolipoli-tisk enighet om, og som er forankret i både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, jf.
punkt 3.2 i Kulturdepartementets høringsno-tat. Konkurransetilsynet vil derfor ved behand-ling av foretakssammenslutninger måtte vur-dere om tap av mediemangfold gir grunnlag for inngrep, i saker der dette er relevant.83
Den nye loven om åpenhet om eierskap i medier har, som navnet tilsier, som formål å skape åpen-het om medieeierskap i Norge. Loven gjelder for foretak som driver presse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier, samt selskap som har innfly-telse over slike foretak gjennom eierskap eller samarbeidsavtaler.
Lovens § 3 angir at Medietilsynet har gaven med å bidra til å skape større åpenhet, opp-merksomhet og kunnskap om eierforholdene. Til-synet skal innhente og systematisere informasjon som skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Opplysningsplikten som tidligere gjaldt etter me-dieeierskapsloven, er videreført i den nye loven, og det er også gitt hjemmel til å sanksjonere brudd på pålegg om opplysningsplikt ved
tvangs-79 Prop. 1 S (2015–2016) Kulturdepartementet.
80 Prop. 39 L (2015–2016) 81 Innst. 339 L (2015–2016)
82 Prop. 37 L (2015–2016) kapittel 7.4.2, jf. Innst. 192 L (2015–
2016) 83 Ibid.
mulkt. Det er Medieklagenemnda som er klagein-stans for vedtak etter loven.
Endringene i reglene om medieeierskap trådte i kraft 1. juli 2016, og foreløpig er ingen oppkjøp el-ler sammenslåinger vurdert etter de nye reglene.
4.5.2 Regulering av redaksjonell frihet i mediene
Lov om redaksjonell fridom i media84 ble vedtatt av Stortinget i 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009.
Loven har som formål å sikre redaksjonell frihet i mediene og fastslår blant annet at eieren eller an-dre som leder foretaket på vegne av eieren, ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redak-sjonelle spørsmål. Virkeområdet er dagsaviser og andre periodiske publikasjoner som driver journa-listisk produksjon og formidling av nyheter, aktua-litetsstoff og samfunnsdebatt, kringkastere, samt elektroniske massemedier som har tilsvarende formål og funksjon som øvrige medier som er om-fattet av virkeområdet.
4.5.3 Regulering av nettilgang
I april 2016 la regjeringen frem en stortingsmel-ding som presenterer hovedmål og hovedpriorite-ringer for IKT-politikken, herunder en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekompla-nen)85 som angir noen overordnede mål for bred-båndsdekning:
– Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s, basert på kom-mersiell utbygging i markedet.
– På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd.
– Det skal være mobildekning der folk bor, job-ber og ferdes.
Regjeringen legger til grunn at etterspørsel i mar-kedet i hovedsak skal sikre utbygging av bred-bånd, og gir primært økonomisk støtte til områ-der områ-der det er opplagt at markedet ikke strekker til. I 2016 var bevilgningen til tilskudd til bred-båndsutbygging på 126,5 millioner kroner. Støtte-ordningen er rettet mot kommuner som ønsker å bygge ut bredbånd i områder der det ikke er grunnlag for et kommersielt bredbåndstilbud. I 2016 kom det søknader på til sammen 465 millio-ner kromillio-ner til ordningen.
Samferdselsdepartementet har gjennomført en høring av et forslag fra Nasjonal kommunika-sjonsmyndighet (Nkom) om å endre leverings-plikten knyttet til tilgang til internett, til bred-båndsforbindelse med 4 Mbit/s nedstrøms hastig-het og 1 Mbit/s oppstrøms hastighastig-het. Dersom alle tilgjengelige teknologier regnes med, har Nkom kommet til at ca. 5 000 husstander ikke vil ha til-bud om grunnleggende bredbåndshastighet og konkludert med at det vil være nødvendig med of-fentlige subsidier for å dekke alle husstander.
Husstandene uten grunnleggende bredbåndshas-tighet ligger i spredtbygde strøk.
4.5.4 Regulering av nettnøytralitet
Målet med regulering av nettnøytralitet er å sikre internett som en åpen og ikke-diskriminerende kommunikasjonsplattform. Norge har siden 2009 hatt retningslinjer for nettnøytralitet som er utar-beidet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samarbeid med sentrale aktører innen norsk internettbransje, og som bygger på føl-gende prinsipper:
1. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning med spesifisert kapasitet og kvalitet.
2. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning som gir adgang til
– å hente og levere innhold etter eget ønske – å bruke tjenester og applikasjoner etter
eget ønske
– å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget øn-ske.
3. Internettbrukerne har rett til en internettil-knytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.
Det har vært frivillig for bransjeaktørene å slutte seg til retningslinjene, men i praksis har alle de sentrale aktørene på det norske markedet sluttet seg til dem.
EU vedtok i 2015 en egen forordning om nett-nøytralitet som er EØS-relevant, og som følgelig skal gjennomføres i norsk rett. Ifølge Samferd-selsdepartementet vil de foreslåtte endringene kun innebære en formalisering av gjeldende rett på området. Samferdselsdepartementet la i en merknad til et forslag om endring av ekomfor-skriften til grunn at det nye regelverket for nett-nøytralitet «vil gi sterkere regulatoriske verktøy for myndigheten, ved at man går bort fra en frivil-lig avtale med ekomaktørene til bestemmelser i lov og forskrift.» Mediebedriftenes
Landsfore-84 Lov 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media 85 Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge – IKT
for en enklere hverdag og økt produktivitet
ning (MBL) har i en høringsuttalelse til forslaget om gjennomføring av forordningen i norsk rett, bemerket at forordningen inneholder unntak som er uklare og potensielt kan undergrave nettnøytra-liteten dersom tolkning og håndheving ikke er i samsvar med de overordnede prinsippene som ligger til grunn for nettnøytraliteten.
I juni 2016 la EU-organet for europeiske regu-leringsmyndigheter på ekom-området (BEREC) ut på høring et utkast til retningslinjer for nasjo-nale reguleringsmyndigheter om implementering av nettnøytralitet. Flere av unntakene og uklarhe-tene som MBL reiste innvendinger mot, er tolket og forklart i BERECS retningslinjer. Regjeringen har i stortingsmeldingen om hovedmål og -priori-teringer i IKT-politikken forutsatt at ekommyndig-heten skal videreføre en aktiv dialog om nettnøy-tralitet med ekombransjen, forbrukere, inn-holdstilbydere og andre interessenter, og ved be-hov vurdere supplerende nasjonale tiltak innenfor rammene som den europeiske nettnøytralitetsre-guleringen gir.