å til enhver tid vokse og tilpasse seg organisasjonen, og prosjektlederen Mathias mener det vil være en pågående og evigvarende prosess i etterkant av prosjektet som handler om å gjøre tilpasninger og forbedringer. På denne måten kan man si at fundamentet i hele driftssenteret handler om å dyrke frem de delene som er de mest funksjonelle og å prøve å endre eller fjerne de delene som ikke er like vellykkete.
I løsningen i Prosjekt D blir det kontinuerlig jobbet med å forbedre den. Dette blant annet ved at den enda ikke har blitt heldigitalisert, men at dette forhåpentlig-vis vil skje i nærmeste fremtid. Digitaliseringen av løsningen har vært svært vel-lykket og forenklet bruken av løsningen for både kundene og brukerne. Dette viser at de har dyrket frem den de vellykkete delene av systemet, som er den digitale løsningen, og gradvis dysser ned og etter hvert fjerner den papirbaserte versjonen.
I integrasjonsarkitekturen i Prosjekt E foregikk denne dyrkingen av de vellyk-kete egenskapene på en litt annen måte enn i de andre prosjektenes resultater. Til tross for at brukerne ble motivert til å ta i bruk arkitekturen, var ikke dette et for-melt krav. Slik at det ble tilrettelagt for å kunne gjøre tilpasninger i de tilfellene hvor arkitekturen ikke ble benyttet. I hvor stor grad det ble lagt vekt på videreut-vikling av den nye arkitekturen er noe usikkert, da informanten var mest opptatt av at den var utarbeidet etter best practice.
I Prosjekt F var det også fokus på å videreutvikle og tilpasse den nye Lync-løsninger, men på grunn av begrensinger som allerede finnes i Microsofts produkter var det vanskelig å gjøre endringer utover det Microsoft tilbyr. På denne måten blir muligheten for å dyrke de vellykkete egenskapene og luke vekk de mindre vellykkete egenskapene, begrenset, fordi man selv ikke har råderett over dette.
6.5.3 Resultat
Jeg vil oppsummere dataene slik:
A B C D E F
Kontrollert oppfølging gir bidrar til et vellykket
prosjektresultat 3 3 2 3 3 3
Kontinuerlig oppfølging bidrar til effektiv kultivering av
IIen 3 2 3 3 1
-Tabell 6.4: Oppfølging oppsummert
6.6 Funn
Som et resultat av analysen har jeg kommet frem til funnene som er presentert i tabell 6.5
Prinsipper for koordinering
For å kunne identifisere i hvor stor grad et standardisert prosjektledelsesrammeverk
Prosjektledelse Informasjonsinfrastruktur Prinsipper for
koordinering
Standardisert metodikk
gir vellykket resultat JA Tekniske standarder støtter koordinering indirekte JA
Plan Detaljert plan bidrar til god styring av et prosjekt JA
En kompleks II utvikles organisk over tid og kan ikke planlegges i detalj
påvirker prosjektresultatet, viser analysen at informantene fra Prosjekt A, B og F var nøytrale til påstanden, mens informantene fra Prosjekt C og E var enige.
Informanten fra Prosjekt D var uenig i påstanden. Dersom man sammenligner de seks prosjektene basert på bruk av standardisert prosjektledelsesrammeverk, kan man se at Prosjekt D er det prosjektet som skiller seg mest ut og er derfor ikke representativt for det totale utvalget i denne studien. Basert på dette har jeg kommet frem til at påstanden om at et standardisert prosjektledelsesrammevek bidrar til et vellykket prosjektresultat, er gyldig.
Fra analysen om innføring av tekniske standarder, viser det svært sprikende resultater. Dette bunner hovedsakelig ut i at det i Prosjekt A, C og E ikke ble inn-ført noen tekniske standarder, noe som derfor gjorde at de ikke var kvalifisert til å kunne svare på påstanden. I prosjektene hvor det ble innført tekniske standarder, kunne man se at alle hadde en indirekte koordinerende effekt på de ansatte i orga-nisasjonene. Dette er derfor med på å gjøre påstanden om at tekniske standarder er indirekte koordinerende, gyldig.
Plan
Dataene fra kategorien om plan viser jevnt over at alle informantene er enige om at en detaljert prosjektplan gir god styring på prosjektet. Det var kun informanten fra Prosjekt E som sa seg noe uenig i dette, men ettersom resten av informantene var enige i påstanden, vil jeg anse den som gyldig.
Ved planlegging av IIer var resultatene noe mer sprikende, da tre av informan-tene stilte seg relativt nøytrale til påstanden. Derimot var både Prosjekt A og B enige om at strenge planer ikke ville forhindre organisk vekst, men derimot bidra til økt kontroll og struktur. Det var kun informanten fra Prosjekt C som sa seg helt enig i påstanden. Til tross for at resultatene er noe utydelige, vil jeg konkludere med at påstanden er ugyldig fordi resultatene viser at de fleste er uenig eller nøy-trale til utsagnet.
6.6. FUNN 65 Organisering
Ettersom dataene fra analysen viser at fire av seks caser viser at hierarkisk pro-sjektledelse bidrar til et vellykket prosjekt, tolker jeg dette som et gyldig svar for påstanden. Til tross for at Prosjekt C er uenig og Prosjekt D befinner seg et sted midt imellom, mener jeg at fire av seks caser er et representativt utvalg for denne studien.
I påstanden om sentralisert beslutning ved gjennomføring av prosjekter uten innovasjon, er det fullstendig enighet blant alle de undersøke casene og jeg vil der-for anse påstanden som gyldig. I påstanden om desentralisert beslutning er dataene både sprikende og vage. I tillegg til dette valgte jeg å gjøre noen modifikasjoner i henhold til påstanden, slik at dataene ikke lenger er direkte overførbare i henhold til Henfridsson og Bygstads funn om at beslutninger bør tas desentralisert om be-slutningen har som hensikt å føre til innovasjon (Henfridsson og Bygstad 2013). På bakgrunn av dette samt at gjennomsnittet av dataene er på omtrent 2, vil jeg anse funnene som ugyldige i henhold til påstanden.
Oppfølging
I påstanden om at styrt oppfølging bidrar til et vellykket prosjektresultat, er det fullstendig enighet blant alle de undersøkte casene og jeg vil derfor anse påstanden som gyldig.
I påstanden om at kontinuerlig oppfølging bidrar til effektiv kultivering av IIen, var flertallet av de undersøkte casene enige i påstanden. Selv om Prosjekt B fikk tildelt verdien to, er det åpenhet for kultivering av det nye journalsystemet, men terskelen for gjennomføring av endringer er noe høyere enn i de andre casene. Jeg vil ut ifra dette anse påstanden som gyldig.
Kapittel 7
Diskusjon
I dette kapittelet vil jeg starte med å kort presentere det forventede og observer-te mønsobserver-teret og deretobserver-ter bruke disse til å gjennomføre patobserver-tern matchingen. Patobserver-tern matchingen vil bli delt opp i henhold til de utarbeidede kategoriene fra forven-tet og observert mønster, slik at sammenligningen mellom litteratur og empiri vil foregå på en så oversiktlig måte som mulig. Innenfor hver kategori vil det også bli presentert et forskningsspørsmål som jeg vil prøve å svare på mot slutten av det tilhørende temaet. Avslutningsvis vil jeg prøve å svare på studiens overordnede problemstilling.
Tabell 7.1 oppsummerer resultatet etter endt pattern matching:
Hovedfunn Bidrag fra II-litteraturen
Prinsipper for koordinering
Et standardisert prosjektledelsesrammeverk vil ikke kunne bidra til et vellykket prosjektresultat med mindre prosjektlederen har nok prosjekterfaring til å kunne gjøre tilpasninger av rammeverket til det enkelte prosjektet.
Ved bruk av standarder i store komplekse prosjekter er det viktig å se omfanget av en den og hvordan den påvirker omgivelsene den innføres i.
Plan
Detaljerte planer i et stort komplekst prosjekt bidrar til et vellykket prosjektresultat.
Store komplekse prosjekter kan planlegges detaljert så lenge fleksibilitet i prosjektresultatet er en del av planverket.
Organisering
Hierarkisk ledelse av et stort komplekst prosjekt bidrar til et vellykket prosjekt-resultat
Oppfølging
Kontrollert oppfølging av et stort komplekst prosjekt bidrar til et vellykket prosjektresultat
Kontrollert oppfølging vil kunne være med på å dyrke frem de delene av prosjekt-resultatet som er spesielt vellykket og luke bort de mindre vellykkete.
Tabell 7.1: Oppsummering diskusjon