9 Noen sentrale erfaringer fra programmet
9.4 Få utfordringer i programmet, store utfordringer i samfunnet
Mentorene i utvalget har tro på at elevene lærer noe av å komme på mattetrening. Det er vanskelig å måle effekten av dette arbeidet, da programmet er relativt nytt og effektene vil kun synes frem i tid når elevene skal velge karrierevei. En mentor sier: Etter å ha vært med i Tenk en del år så får jeg mer og mer troen på at vi kan klare det”. Alle mentorene i utvalget fremhever følelse av mestring som grunnleggende for å velge karriere innenfor realfagene.
Gjennom mattetrening ønsker mentorene å gjøre elevene mer sikre på egen kompetanse. En mentor sier: ”hvis de føler de mestrer fagene blir det mye mer spennende”. En annen mentor mener de kan bidra til økt rekruttering: ”først og fremst ved å hjelpe til å motivere elever som føler de ikke mestrer realfag”.
Det er ifølge alle mentorene i utvalget knyttet noe usikkerhet ved oppmøte til elevene på programmet. En styrke, men også en utfordring er at det er frivillig å delta og alle elever som ønsker får være med (så lenge det er kapasitet på gruppene). Det vil si at mentorene ofte ikke vet hvor mange som møter hver uke. En mentor sier: ”Det vanskeligste er egentlig å få de til å møte opp jevnlig, men også det at det faktisk lønner seg å jobbe en del med matte”. Det som
87 alle mentorene har fremhevet er at det er utfordrende å tilpasse nivået på mattetreningen til elever med ulike interesser og ferdighetsnivå. Det er også tre mentorer som nevner faglige utfordringer, en vet aldri hva en kan bli spurt om og det kan være vanskelig å hele tiden finne på nye og spennende opplegg og kunne gi forklaringer som alle på gruppen forstår. En mentor uttrykker det slik: ”Det er utfordrende faglig, fordi en må jobbe med temaer som en selv ikke har hatt på lenge”. Dette er usikkerhet som mentorene ser ut til å knytte til faglige utfordringer og ikke negative hinder.
Seks av elleve mentorer i utvalget mener matematikk er et fag som alle kan klare, men mange gir opp for lett. Samtidig sier halvparten at norske elever i dag verken er interesserte nok og at den norske skole ikke holder mål. Tre mener realfagslærere har for dårlig kompetanse, men det er også flere som har svært positive erfaringer fra skolen. Alle mentorene er enige i at realfagene står overfor flere utfordringer i dag.
Mentorene ble spurt om hva som kan være årsaker til at det over lengre tid har vært for få søkere til realfag. Det er særlig tre forklaringer som går igjen. Det er realfagenes usynlige stilling i samfunnet, matematikk og realfagenes lave stilling i skolen og at norske elever gir opp altfor lett. En mentor sier:
”Det blir ikke opplyst om hvor viktig realfag er. Mange norske ungdommer er opptatt av å gjøre en forskjell for folk og miljø, men vet ikke at det er realistene som sitter med kompetansen til å faktisk kunne gjøre noe med situasjonen”.
Flere svarer at matematikk har fått et ufortjent dårlig rykte og ”nerdestempel”. Inntrykket er at matematikk ikke er forbeholdt de med ”medfødte” evner, det bør være et sterkere fokus på at alle kan klare det. På grunn av at det er lite fokus på realfag i samfunnet generelt er det derfor mange som ikke aner hva det er eller hva det kan brukes til. En mentor sier:
”Matematikk er et fag man må jobbe med og gruble litt på for å oppleve at man ser sammenhenger og dermed forstår det... Matematikk må bygges opp fra grunnen og jobbes med for at det skal sitte”.
Halvparten av mentorene anser matematikk som et av de vanskeligere fag i skolen og dermed mindre tilgjengelig for de fleste. Dette er en av årsakene til at elevene velger det bort. I lys av dette ser mentorene det som en utfordring at mange unge har la tillit til egne ferdigheter og at mange gir opp for tidlig. Matematikk må trenes jevnlig og det kreves motivasjon. Over halvparten av mentorene mener mange elever har for lav motivasjon på feil grunnlag og dermed eliminerer muligheten for en realfagskarriere på feil grunnlag.
88
Mentorene ble spurt hva de tror er årsaker til at det generelt er færre kvinner enn menn som velger realfaglig studieretning. En mentor sier:
”Kanskje litt tradisjon som henger igjen, men det kan jo være det faktisk er flere gutter som liker realfag. Vi er jo forskjellige, men vanskelig å si”.
Det som står sentralt i de fleste svar er at kvinner og menn har ulike interesser og at det kan forklares både ved biologiske og sosiale mekanismer. Biologiske mekanismer beskrives av mentorene som genetikk. Det vil si menn og kvinner er grunnleggende forskjellige og dermed har ulike preferanser i forhold til interesser og yrkesvalg. Sosiale mekanismer beskrives av mentorene som tradisjoner og mangel på kvinnelige forbilder i realfagene. Til tross for at likestilling mellom kjønnene står sterkt i Norge, er kvinner og menns yrkesvalg fremdeles relativt tradisjonelle. Menn vil i lys av et slikt perspektiv oftere velge tekniske, fysiske yrker, mens kvinner velger heller noe innenfor omsorg eller utdanning. Med tradisjoner som
begrunnelse for at kvinner oftere velger bort realfag, menes at det ikke forventes av kvinner å velge realfag i like høy grad som menn. En av mentorene uttrykker det slik:
”Realfagsyrkene har vanligvis vært et mannsdominert yrke, og det har ikke vært forventet at jenter skal studere realfag. Jeg tror noen jenter som har hatt lyst til å studere realfag ikke hadde gjort det, fordi det ikke har vært forventet av det sosiale miljøet rundt dem”.
Det fremheves i utvalget at det finnes mange kvinner som studerer realfag og at på noen studieområder, for eksempel meteorologi, er det en stor andel kvinner eller overvekt av kvinner. Det er interessant at flere mentorer sier at kvinner kanskje ikke våger å velge like vanskelige fag som menn. En av mentorene sier. ”Vi er altfor redde for å mislykkes, mens gutter oftere hopper i det og også går det jo som oftest greit!”
Mentorene i utvalget ser at realfagene har det en mentor kaller ”imageproblem”. Slik
realfagene fremstilles i dag og de muligheter som finnes for karriere korrelerer ikke det med kvinners interesseområder. En mentor sier:
”Dersom de (kvinner) ble gjort oppmerksomme på at man faktisk kan gjøre en like stor innsats for andre gjennom å være ingeniør som omsorgsarbeider ville kanskje flere jenter sett realfag som et reelt
alternativ”.
I lys av disse uttalelser fremgår det at realfagene blir fremstilt i et skjevt eller dårlig lys i samfunnet generelt.
89