Casestudie og datakilder

I utarbeidelsen av forskningsdesign er det nyttig å forholde seg til en overordnet strategi eller metodologisk fokus. Dette vil påvirke de metoder en senere velger. Med utgangspunkt i en studie av et avgrenset program, ENT3R UiO, var det nyttig å bruke en kvalitativ tilnærming som casestudie. Det vil si en studie av et avgrenset fenomen og kjennetegnes ved at det ofte brukes ulike metoder for å innhente informasjon slik at en får belyst fenomenet fra ulike sider (Silverman 2005:127). Mentorprogrammet studeres som et eksempel på mentorprogram i Norge og som et tiltak for økt rekruttering i likhet med evalueringsstudien til SINTEF.

En casestudie kan også være en sammenlignende studie av flere fenomener og i en slik sammenheng kunne jeg sammenlignet ulike mentorprogram i Norge, for eksempel på Universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen. En annen interessant vinkling kunne være å se på hvordan næringslivet, med NHO i spissen, vurderer verdien og nytten av denne type mentorprogram. Det kan derimot være svært nyttig å begrense oppgaven til et enkelt case. Det er begrenset med forskning på mentorprogram i Norge. I tillegg til SINTEF har ledergruppen initiert evaluering av driften årlig. Jørgen Sjaastad, fysiker og PhD student ved Universitetet i Oslo, Fysisk institutt, holder på med sin doktorgrad om bruk av mentorer som rollemodeller og forsker blant annet på ENT3R UiO. Arbeidsgruppen bak innføringen av

spredningsmodellen Enter har kartlagt de ulike mentormodellene. Det er derimot skrevet lite om selve mentorprogrammet og jeg ønsker med denne oppgaven å bidra til mer kunnskap om programmet. Denne casestudien er avgrenset til ENT3R UiO, men den tar også opp

overgangen til Enter, den nasjonale spredningsmodellen.

15 De begrensninger som lå i feltet åpnet opp for flere metoder. Dokumentanalyse, kvalitativt intervju, observasjon og standardisert intervju som spørreundersøkelse har vært nyttig i arbeidet med denne oppgaven. Det er en styrke ved denne oppgaven, at det er benyttet ulike kilder av informasjon. Å bruke ulike metoder for å belyse et fenomen kalles multiple metoder eller metodetriangulering (Silverman 2005:121). Flere innfallsvinkler kan gi viktig

informasjon om likheter eller variasjoner i materialet som ellers ikke ville vært så lett tilgjengelig. Det kan dessuten bekrefte eller avkrefte påstander som kommer frem gjennom prosessen. Metodetriangulering kan være tidkrevende og vanskeliggjøre en grundig analyse av fenomenet. I denne oppgaven mener jeg det har vært en positiv side ved prosessen.

Dokumentanalyse

Foreliggende materiale har vært et viktig utgangspunkt for oppgaven og jeg har benyttet både offentlige tilgjengelige dokumenter og dokumenter angående ENT3R gjennom Hanne Mari Sæther ved RENATEsenteret. RENATEsenteret er Kunnskapsdepartmentets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering og er lokalisert ved NTNU i Trondheim. De tilbyr informasjon, nettverksbygging, evaluering og rådgivning til blant annet elever, studenter, lærere og foreldre (Renatesenteret 2011a). Deres mål er å øke rekrutteringen til naturfag og teknologifag.

Det har vært nyttig å analysere SINTEFs evaluering av programmet for så å sammenligne med egne resultater. Det finnes flere likhetstrekk som har bidratt til å styrke reliabiliteten ved denne studien. Deres funn er basert på et større utvalg og er med større sikkerhet

representativt for populasjonene elever og mentorer som deltakere på mentorprogram.

Tendenser i mitt materiale korrelerer i stor grad med SINTEFs funn og det er med å bekrefte mine konklusjoner.

For å få et bilde av den situasjonen mentorprogrammet har kommet frem i, har det vært nyttig å innhente informasjon gjennom det perspektivet Kjeldstadli kaller ”å skrive historien

baklengs” (Kjeldstadli 1999:44). Det vil her si at fokuset har ikke kun vært på situasjonen i matematikkfaget i dag. Det har også vært nyttig å gi en fremstilling i grove trekk den historiske utvikling som kan bidra til å forklare dagens situasjon. Jeg har dessuten benyttet materiale som gir et komparativt perspektiv av matematikkelever i de nordiske land.

16

Det kvalitative forskningsintervju

Et sentralt kjennetegn ved et kvalitativt forskningsopplegg er at det tar utgangspunkt i fenomenets naturlige omgivelser (Creswell 2007:37). Det vil si å gå ut i feltet og utforske fenomenet der aktørene er. En fordel med kvalitative intervju er at en får inn en større variasjon i dataene gjennom ulike meningsdimensjoner enn ved statistiske instrumenter som spørreskjema. Målet er ikke å kvantifisere fenomener, men å få frem ulike perspektiver som gir innblikk i de fenomener som forskes på.

Den mest sentrale kvalitative metode er intervjuet. Kvale definerer forskningsintervju som

”et intervju som har som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene” (Kvale 2006:21). Intervju som metode gir bred innsikt i personers erfaringer, forståelse og følelser (Thagaard 2004:83). Erfaringer fra dette prosjektet er at kvalitativ datainnsamling gjennom semistrukturerte, det vil si

strukturerte, men likevel åpne og fleksible intervju gir god innsikt i sosiale fenomener en ikke er så godt kjent med fra før. Informasjon om innholdet i prosjektet og informert samtykke ble gitt på forhånd. Gjennom intervjuene fikk jeg et godt innblikk i driften til ENT3R UiO og det la grunnlaget for den påfølgende spørreundersøkelsen. Intervjuene ble, med informantenes samtykke tatt opp på bånd. Det åpnet for mer blikkontakt og det ble enklere (enn tidligere erfaringer) å fange opp situasjonen og stille oppfølgingsspørsmål. Kvaliteten på båndet ble testet på forhånd og var god nok til at transkriberingen foregikk uten store problemer.

Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelsene til mentorer og elever ble distribuert gjennom e-postlistene jeg hadde med da jeg gikk rundt på gruppene. I e-posten lå informasjonsskrivet og en lenke til

Questback. Ved å trykke på den kom en rett inn på undersøkelsen. Første side inneholdt også informasjonsskrivet. Det var frivillig for alle informantene om de ville delta eller ikke. En fordel med å sende ut spørreskjemaene per e-post var at jeg tok opp mindre tid for gruppene.

Det ga også informantene gode muligheter til å sette seg inn i vilkårene for studien.

Etter analyse av dybdeintervjuene og i samsvar med kriterier gitt av leder satte jeg sammen intervjuguidene for spørreundersøkelsene. Etter ønske om å gjøre det så kort som mulig, ble det en kombinasjon av noen få åpne spørsmål og de fleste lukkede. Det er utfordrende å finne

17 svaralternativer som gir mening mot hverandre og uten at en påvirker informantene i noen retning.

De fleste spørsmålene har gitt kvalitative data som er meget relevante for oppgaven. Noen av spørsmålene har gitt talldata som i oppgaven er presentert i søylediagrammer. I analysen har jeg satt svarene fra spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene sammen, men med så små utvalg er gir det ingen mening å utføre statistiske tester av materialet. Det er heller ikke hensikten med oppgaven.

Observasjon

Observasjon som metode kan gi et godt innblikk i relasjoner mellom mennesker (Thagaard 2004:63). I denne studien er det inkludert noe observasjon fra da jeg gikk rundt på gruppene og presenterte prosjektet. Det er tre spesifikke forhold jeg så etter; antall elever,

kjønnssammensetning og det en kan kalle det generelle klima på gruppene. Med generelt klima har jeg prøvd å få et eget inntrykk av hvordan mattetimene foregår. Informasjon om utvalget er viktig for å vite hvor stor populasjonen var i forhold til det endelige utvalget.

Observasjoner ble notert i feltnotatene først etter at jeg hadde forlatt rommet. Det har vært svært viktig at slik informasjon ikke skulle føre til belastning for noen parter.

Dette kan beskrives som en form for skjult observasjon. I utgangspunktet bør all forskning skje ved informert samtykke. Dette kravet kan fravikes dersom opplysninger som innhentes er lite sensitive (NESH 2006:14). Jeg har ikke observert enkeltpersoner eller nedskrevet

opplysninger som kan føre til identifisering. Med det mener jeg å ha overholdt etiske retningslinjer.

”I samsvar med den kvalitative forskningens fortolkende perspektiv skal analysen føre frem til en helhetsforståelse av dataenes meningsinnhold (Thagaard 2004:131). Målet for oppgaven er å innhente så mye informasjon som mulig om alle sider ved mentorprogrammet. Det vil si at jeg ønsket data fra mentorer og elever som skulle være sammenlignbare og kunne gi et videre perspektiv på programmet enn jeg ellers ville fått. Utgangspunktet for analysen har derfor vært det Tove Thaagard benevner ”temabaserte tilnærminger” (Thagaard 2004:153).

Det vil si at en samler informasjon om et tema fra ulike personer slik at en kan belyse temaet fra så mange ulike perspektiver som mulig. En fare med det er at en fjerner dataene fra sin opprinnelige kontekst og at en mister mye informasjon ved at en legger begrensninger ved

18

antall kategorier (Thagaard 2004:154). I denne oppgaven har det vært et nyttig utgangspunkt for å analysere særlig dataene fra spørreundersøkelsen. Det har likevel ikke utelukket

personsentrerte kategorier. Det kommer til uttrykk gjennom beskrivelser av de ulike gruppene og hvordan de ulike gruppene argumenterer for ulike problemstillinger.

Å benytte dataprogram tilpasset kvalitative kategorier, slik som Questback, har lettet arbeidet.

Det er et nyttig program for å formidle undersøkelsen og oppstilling av spørsmålene har gjort det enklere å se sammenhenger mellom svarene. Et godt argument for å inndele i tema snarere enn personer, er at det er enklere å anonymisere svarene slik at informantene ikke skal være lett gjenkjennelige (Thagaard 2004:168). Det gjelder også spesielt med tanke på at det kun er gjennomført to dybdeintervju.